Law of Attraction virker – 2

En ulykke kommer sjeldent alene, heter det. Noen har til og med svart at »det følger som oftest en svigermor med.» I dag tenkte jeg å presentere et gammelt dagbokinnlegg fra et nettsted jeg var med på før, som jeg syns viser Law of Attraction i full aksjon. Dette var før jeg visste at jeg simpelthen kunne ha valgt å tenke positivt, og dermed sannsynligvis fått en mye bedre dag. Og til sarte sjeler, må jeg advare: Dette innlegget er helt usensurert, og inneholder en frisk og sunn, god norsk språkbruk. Oh well, here goes:

13.03.06 kl. 16.16

Denne dagen har vært helt jævlig Det er merkelig hvordan enkelte folk (les: meg) skal være forfulgt av uflaks i så sinnsykt stor grad. Det begynte med at jeg våknet opp i dag morges og hadde dritvondt i magen. Så jeg måtte på do og syntes veldig synd i kloakkrørene igjen. Men til tross for at jeg ikke følte meg helt frisk, var jeg fast bestemt på å få gjort de tingene jeg skulle idag; nemlig å få ordnet med dagpenger en gang for alle, og ha matteundervisning etter det. Så jeg gikk hjemmefra litt før kl. 13.00, for å ta bussen. Og på lang avstand, på andre siden av veien, så jeg 20-bussen komme, og tenkte med meg selv «FAEN!! Jeg har ikke sjans til å nå den..» Men jeg kom meg raskt over veien, og ting så nesten lyst ut, kanskje jeg kom til å nå den.. Men så har det seg sånn at jeg tilhører den skjeldne rasen som ikke liker å løpe etter bussen. (Fins vel kanskje bare meg?) Så jeg slo IKKE følge med den lille gutten som kom i lynfart bakfra for å nå bussen. Det hadde sett dumt ut om jeg plutselig begynte å løpe, når jeg hadde sett bussen stå der så lenge. Og bakenfor nærmet det seg ytterligere 2 busser. Den lille gutten nådde 20-bussen, som blinket seg ut like før jeg kom bort. Bussen som kom bak, kjørte videre etter å ha sluppet av noen passasjerer. Og den siste bussen hadde ikke kommet frem til busstoppet enda, så den kunne jeg ha tatt. Men jeg lot den kjøre forbi. Dumt, ikke sant? Jeg hadde god sjans til å ta de 2 første, hvis jeg bare hadde villet. Jeg turde ikke stoppe den siste bussen fordi det hele bare ville vært dumt. Så jeg plystret for meg selv og latet som ingenting, og håpet at det kom en ny buss snart. Jeg ventet. Folk kom. Mange folk. Vi sto og ventet på en buss i minst 20 minutter. Det var kaldt og blåste surt.

Endelig kom det en buss og jeg gikk av ved Aetat.. Jeg så på klokken og så at jeg hadde ca. en time på meg til matten begynte. Trakk kølapp, og ventet i nærmere en halvtime på å komme til. Forklarer at jeg skal søke om dagpenger, og hva skjer? Hun trekker en ny kølapp til meg fra en maskin de hadde baki der, fordi da måtte jeg snakke med en saksbehandler! Og da måtte jeg vente i ytterligere 15-20 min, før jeg kom til… Omsider. Mitt nummer blinket på skjermen, og nå skulle dagpengene være i boks om noen minutter. Kjære dere som leser: Gjør aldri den feilen at du tror du kan få dagpenger «just like that.» Velkommen til Aetat, verdens mest firkantede system på alt! Man skulle tro det var deres egen lomme pengene gikk av. Jobben dems er å være kjip og jævlig, og du må kanskje ned 3-4 ganger før alt er i boks. Og sender du meldekortet for sent en gang, kan du se langt etter pengene dine. Så det er ikke bare fryd og gammen å være arbeidsledig, akkurat. De piner og terroriserer oss.

Første gang jeg var nede for å søke om dagpenger var 16. februar. Alle kritiserer meg for at jeg ikke gikk ned 1. januar, så jeg fikk det jeg hadde krav på med en gang. Jeg vet ikke hvorfor jeg er sånn, treig. That’s me, I guess. Den gangen manglet jeg arbeidsavtale og attest fra den første jobben min, så jeg fikk et skjema arbeidsgiveren måtte fylle ut. Det fikset jeg igår, ettersom jeg var hos min far, og han er naboen til min far… Så jeg trodde alt var i orden denne gangen. Men nei! Siden jeg tar opp igjen matte, måtte de ha kontrakten med skolen også, og detaljer om hvor mange timer i uken jeg har osv…! Og klokken var nå nesten 14:40, dvs at mattetimen min begynte hvert øyeblikk. Et kurs jeg har betalt over 8000,- for å DELTA i, og som jeg kom til å gå glipp av i dag, fordi de brukte så helvetes lang tid på Aetat, uten at jeg oppnådde en dritt på Aetat i dag heller, og det verste av alt: Nettopp pga. den matten, kan det hende jeg ikke får dagpenger i det hele tatt! Jeg gikk derfra, følte at en eller annen form for sammenbrudd var i ferd med å nærme seg stygt. Jeg gikk for å ta bussen hjem, og på veien gikk jeg forbi en Mix-kiosk, som fristet med baguett og brus for 35 kr. Det hadde jeg saktens fortjent, tenkte jeg, og gikk inn for å kjøpe. La alt sammen oppi sekken min, og gikk til bussen. Som jeg nok en gang akkurat gikk glipp av, noe som medførte ca. 10 minutters venting igjen….

Hjem kom jeg. Ikke blid. Drittsur, egentlig. «Hvorfor skal alt være så vanskelig?» var en tanke jeg virkelig brynte hjernecellene mine med. Fortsatt ikke helt frisk følte jeg meg, og begynte å få vondt i hodet. Tok av meg skoene, og hva ser jeg? En saftig klatt fuglebæsj hadde landet der, gudene vet hvordan, jeg hadde ikke merket noe. Jeg fikk det heldigvis vekk med litt papir og vann. Katten hadde hatt party her mens jeg var ute. En oppbrukt dassrull lå rett foran inngangen til rommet mitt. Når jeg gikk inn på rommet mitt, sparket jeg den inn, uten at jeg merket det. Jeg ble lettere irritert. Jeg prøvde å sparke den ut igjen, først en gang, så en gang til, så enda en gang, uten at jeg traff døråpningen; den spratt bare inn igjen på rommet mitt. Jeg slengte av meg sekken, snudde meg, og dengte den rett inn i den nye ovnen jeg kjøpte i forrige uke, for så å (*hvis jeg hadde fulgt planen min*) sparke den dassrullen til helvete ut derfra så hardt og brutalt jeg bare kunne. Men den delen av planen stoppet opp, da jeg så at ovnen fløy en meter bort, og landet sidelengs på sakkoen/gulvet.. «Ops».. Jeg var jo bare såvidt borti den. Jeg gikk for å rette opp ovnen igjen, og oppdaget at den hadde fått seg en skikkelig bulk i siden. Jeg erindret at det sto følgende i bruksanvisningen: «Benytt aldri ovnen dersom denne har veltet». Så jeg dro ut stikkontakten. Bulken hadde forårsaket to sprekker i ovnen, og jeg fryktet at det kunne renne olje ut. Jeg skjønte ikke hvordan den lette sekken kunne forårsake så mye skade, åpnet den, og der lå colaen jeg hadde kjøpt på Mix, inntil en flatklemt baguett, og jeg skjønte straks hva som hadde truffet. O lykke. En større rekke uheldige hendelser skal man lete lenge etter.

R.I.P. ovnen min. Du ble 6 dager gammel. Jeg beklager på det sterkeste. Sinnsyk i gjerningsøyeblikket. Glemte at colaen lå der. Tilgi meg. Drikker colaen nå, den var det ikke mye futt i.. Wonder why! Eneste som gjenstår nå, er at kyllingen i baguetten min var smittet av fugleinfluensa, og jeg dør om noen dager :/

Vel… som du skjønner, så døde jeg ikke. Det var altså ett lyspunkt i denne historien. Men sånn kan det altså gå, når man ikke vet bedre. Jeg kunne gjerne skrevet en dyp analyse om hvorfor det som skjedde skjedde og hvordan det hadde tilknytning til Law of Attraction. Føler imidlertid at jeg har mast ganske mye om dette i det siste, og velger derfor å spare deg. Regner med at hvis du leser dette så er du såpass oppegående og intelligent at du selv skjønner sammenhengen.

Skulle du ha lyst på mer informasjon, kan du jo lese det orginale innlegget mitt om Law of Attraction, samt Ofte stilte spørsmål.

Har du opplevd at Law of Attraction virker? Send inn din historie, og sjansen er stor for at den kommer på trykk i Glabladet i nær fremtid!

Del på Twitter | Del på Facebook |  Send til en venn |  Skriv ut

• Relativt relatert:
• Law of Attraction virker – 1
• Piller + trafikk = Crash, boom, bang!
• Lev som om du skulle dø
• En samtale om Law of Attraction
• Law of Attraction i praksis

Dette innlegget ble publisert av Sindre på søndag 24. februar 2008 klokken 11:39 i kategoriene: Humor, Law of Attraction,

www.Glabladet.no drives av Låstad Communications | Org. nr: 992 171 332 MVA
www.Glabladet.no 2008-2013 - Hostes av SolidHost | >> Personvern | >> Disclaimer |