Gjenforent etter 24 år!

skremmende likhet.

jeg er så enig med deg. dette burde vinkles til å bli en gladsak egentlig.
jada, saken er helt forferdelig den. det er stygt det som har skjedd. men likevel så er det positivt.

verden har kanskje blitt såpass skremt at kidnappere tenker seg om litt til før de bare kidnapper noen.
naboer har kanskje lært seg å bry seg når de hører barneskrik fra nabohuset.
koner har kanskje fått et lite støkk og kanskje lært at det er ikke sikkert man kjenner den man er sammen med.

og sist men ikke minst, josef fritzl og elisabeth bytter plass.
hun har store muligheter til å få et liv nå med alt det støttepersonellet hun har i ryggen, og han -han har nok en hel verden imot seg som gjerne vil han mest mulig vondt. la oss håpe han får et langt og «verdig» liv heretter

lille: Du har skjønt det! En annen ting som er viktig å fremheve her: Hva hvis Josef Fritzl hadde dødd før dette ble avdekket? Selv om de hadde et lager av mat i kjelleren, ville dette gått tomt en gang. Hvis ikke dette hadde blitt avdekket før Josef Fritzls dødsfall, ville Elisabeth og de 3 barna lidd en smertefull sult-død.

I dag skriver pressen at de innesperrede er så psykisk og fysisk nedbrutt at de neppe kan leve et normalt liv noensinne. Synd å lese. Men jeg har troen på at de vil få det mye bedre enn der de har vært til nå. Så lenge de blir tatt hånd om av profesjonelle, så skal dette ordne seg.

Moren og barna som har sittet inesperret i 24 år kommer aldri til å få ett normalt og fullverdig liv sier samtlige eksperter. Frykt traumer og fysiske smerter i tillegg kommer med all sansynligvis til å følge dem resten av livet. Gjenforeningen mellom all sansynlighet to ødelagte mennesker gikk bra er ikkje synonymt med lykke. At det gikk overaskende bra har også vakt en mistanke om at også gamlemor vet mer enn antatt om faenskapet. Nå kan det hende at eg har missforstått teksten din og ikkje klarer å se en eventuell ironi. Visst du med virkelig mener det er noe som helst gledelig med denne saken så føler eg at du ytrer deg mer fordi du liker å bli hørt enn at du er så engasjert. I en sak med så mange barnesinn som har blitt ødelagt hører ingen smilefjes til eller se og hør journalistiske som to dråper vann karaktistikk. Det er ikkje meininga å fremstå som sur og grinete men denne saken tror eg ryster innvollene hos dei fleste og fortjener å bli beskrevet slik faenskapet er og som eg skrev ikkje pimpet opp med litt humor og smilefjes.

Selvfølgelig kommer de til å ha traumer resten av livet, som du sier. Men Dagbladet skrev selv denne artikkelen, som nesten fremstår som en gladsak, noe jeg selv syns det er. Du kan jo ikke si at det hadde vært bedre å la de være i kjelleren resten av livet. Det er en gladsak at de har kommet seg ut derfra, og at de nå bytter plass med faren. Jeg undergraver ikke at det har skjedd mye fryktelig i denne saken, og at det ikke har vært mye positivt å si før nå. Men jeg syns det er viktig å se etter lyspunktene i en så mørk og dyster sak, for å innse at verden ikke er så jævlig som den fremstilles.

«Tenk å endelig kunne begynne å leve et normalt liv igjen.»:

Sukk. Kan man være så uvitende?

Sigrun: Du syns kanskje et liv i kjelleren er mer normalt?

man kan aldri leve normalt etter en sånn oppvekst. For dem så ER livet i kjellern normalen.. Og fordi det er så unormalt, klarer ikke du å se det, fordi du har aldri gjennomgått lignende traumer. Seksuelt misbrukte barn vet ofte ikke om annet enn «virkeligheten» DE lever i…
Så jeg forstår Sigruns utsagn.
Og en annen ting: menneskets sinn er en kompleks sak. For alt vi vet vil dattern aldri tilgi mor fordi hun ikke reddet henne. Selvom Mor ikke visste. Dette er også et vanlig reaksjonsmønster hos Seksuelt misbrukte. Hvorfor reddet du meg ikke? Hvorfor passet du ikke på meg.. osv osv..

MEN: jeg gleder meg over at det finnes mennesker som deg, som faktisk prøver å spre positive ting. Og som klarer å se positive ting i de grusomme. Og joda: det ER bra de er reddet. De kan få et bedre liv nå.. det vil jeg si meg enig i.. tilslutt:)

Huffja: Jeg er helt enig med deg. Den gode nyheten her er at marerittet er over. Jeg har da bred forståelse for at denne saken, som alle andre, har flere sider. Det jeg mente, siden enkelte (Sigrun*kremt*) må ha det inn med teskje, er jo at dette er starten på å kunne leve et relativt normalt liv igjen, i forhold til det å leve i en kjeller.

Jeg tror uansett at Natascha Kampusch, som selv ble holdt fanget av en pedofil i 8 år, har rett når hun sier at det kanskje ville vært bedre å la dem være i kjelleren en stund til, og gå veldig sakte og forsiktig frem derfra.

Hun er trolig den eneste som vet noenlunde hva hun snakker om i denne saken.

Jeg håper det blir arrangert et møte mellom Natascha og Elisabeth. Kanskje de sammen (og med det ypperste psykolog- team) vil kunne hjelpe de begge igjennom noe av dette… Alle «andre» vet jo ikke noe om dette.

Let’s face it: Barna vil vel aldri kunne… Nei, vet ike hva som er å si som ikke allerede er sagt her. Jeg heller nok dessverre sterkt mot å holde vederstyggeligheten i live intravenøst o.l., imens man peller av 1 cm hud pr dag med skalpell, ++++++. Faen, for en jævlig sak! Kom opp med noen flere gode forslag om hvordan disse menneskene skal få det bra i fremtiden, den som kan… Det er mange som ikke evner å se dette, men istedet blir oppspist av hevngjerrighet og raseri. Dette ER jo ingen hyggelig sak.

Ps. Han Tekken- fyren ser jo bra ut i forhold!

Glabladet høres nærmest ut som en som nettopp har avsluttet sju års terapi hos kognitiv psykolog.

Beklager men eg klarer ikkje å se det slik du ser det, men så er vi mennesker forskjellige heldigvis. I utgangspunktet skrev eg i irritasjon over det som eg såg på som eit flåsete innlegg om en sak som ikkje fortjener noen komiske sidesprang og vitser eller smilefjes. Men ser jo at har dine standpunkter og synspunkter og holder fast på det, og det skader jo ingen. Men prøv å se det sånn:
Overskrift :

MANNEN SOM VOLDTOK OG MISSHANDLET DATTER OG BARNEBARN I 24 ÅR
DØMT TIL LIVSTID

Det er ikkje akkuratt noe en positiv og lykkelig overskrift er det vel? Selvfølgelig er det bra at mannen er tatt, men dette blir ikkje av noen journalister eller lesere sett på som en gladnyhet.

En gladnyhet bør være feks Torbjørn 57 år fra Søndre skilte seg fra sin kone gjennom 27 år og har flyttet sammen med den mye yngre Katrin på 21 år

eller

Sylvester stallone lover å legge skuespiller karrieren på hylla for godt sammen med sin gode venn Steven Segal

God natt

Du blir litt for personlig i din definisjon av hva som er en gladnyhet. Du må huske på at andre kan like Sylvester Stallone og Steven Segal selv om ikke du gjør det.

Når det er sagt så er det jo min mening at den delen jeg har fokusert på av saken kan tolkes som en gladnyhet. Poenget mitt med Glabladet er å spre positiv energi, men folk skal selvsagt få ha sine egne meninger om hva som er bra og ikke bra. Overskriften din var f.eks. veldig negativt ladet, men du valgte jo også å fokusere på det negative. Det gjorde jeg også, i begynnelsen. Det var derfor det tok noen dager før jeg valgte å skrive om denne saken. Jeg så overhodet ingenting positivt her. Men, så slo det meg at det som nå har skjedd er positivt på alle måter. Dette er starten på en ny begynnelse for de involverte. Jeg håper bare de klarer seg bra og takler verden greit etterhvert. Noe som selvsagt gjenstår å se, og man kan så tvil om dersom man ønsker det, men jeg har en positiv innstilling, og håper og tror at i lengden skal dette gå bra.

Sigrun:

Jeg synes ikke noe om vinklingen til Sindre her, men bemerkningen din om terapi og psykolog over her, var usedvanlig flåsete.

Desverre tror ikke jeg heller at denne gjenforeningen av mor og den nå 42 år gamle datteren er så veldig vellykket.

Man kan ikke konkludere med det etter noen få døgn. Slikt tar tid.

Offrenes fysiske helse kan nok bringes tilbake til et normalnivå, men det psykiske……nei der er det ingen sjangs, vel, untatt for den minste på 5 år, kanskje…

Psykisk helse er ikke lett å helberede, psykiske traumer blir man ikke kvitt, de «klistrer seg fast», desverre.

I allefall psykiske traumer av dette kaliberet!

Ny identitet kan hjelpe og det å flytte bort fra landet denne grusomme handligen ble begått i.

Først og fremst for å få dem bort fra alt som minner om fortiden og for det andre, hvis de flytter til et annet land, må de lære et nytt språk og da er det ikke negativ, eller unormal reaksjon fra omverdenen på at de ikke kan prate skikkelig.

Jeg ønsker disse barna alt godt i fremtiden og håper de kan få et noenlunde normalt liv et sted på jorden.

Denne Josef bør bli sperret inne i samme kjeller hvor han «i sin tid hadde kontrollen». Han bør være der ALENE i minst 24 år og fratas all kommunikasjon med omverdenen (tv, aviser, radio). I tillegg bør han fratas hjelpemidler som kan føre til at han tar livet sitt, slik at han får riktig så god tid til å tenke over hva han har gjort, omringet av minnene…..

Vanlig fengsel og dødstraff er for mild straff for dette monsteret kalt Josef.

Maria Mytterist: Kognitiv terapi handler om å lære å formulere seg positivt om negative ting, uavhengig av hvordan den ikke-språklige virkeligheten faktisk er.

Sigrun: Den ikke-språklige virkeligheten oppfattes forskjellig av enhver. Noe som er positivt for deg kan være negativt for andre, og omvendt.

Sigrun:

Definisjonen din gjør ikke kommentaren din mindre flåsete.

Sindre:

Dette med virkelighetsoppfatning har du helt rett i.

Den ikke-språklige virkeligheten oppfattes forskjellig av enhver sier du, mener du at du oppfatter denne konkrete saken annerledes enn det eg har gitt inntrykk av? Det er riktig at den oppfattes forskjellig men store rystende tragedier virker ofte samlende pga delt oppfatting. Din vinkling i denne saken tror eg er ett avvik på hvordan folk flest oppfatter historien og hva følelser som vekkes i oss. Du har klart å fange min oppmerksomhet med bloggen og har lest litt om dette konseptet ditt, kreativt og artig. Klart vi trenger ei gladavis blandt all elendighet, men avisen mister funksjonen når du velger å legge saker av denne grove karakteren. Av din personbeskrivelse virker du som en klok og kreativ gutt med ett ikkje altfor lavt selvbilde. Visst du skal nå dine mål må man av og til stoppe opp og lytte til andre også. Kan hende eg tar fullstendig feil men velger å tro at de fleste står bak meg på min holdning om at denne historien ikkje trenger noe positiv vinkling. Til det er den for alvorlig. Men uansett lykke til videre med konseptet ditt. Men tankene mine går til desse stakkars barna og mora, håper det går så bra med dem som det går an etter forholdene.

RETTELSE: men store rystende tragedier virker ofte samlende pga delt oppfatting. skal altså bety at vi deler den samme oppfattinga

skrivefeila derimot får bli uretta, det er vel derfor eg er skiftarbeider i industrien og ikkje journalist

Pappi:

Kloke ord du kommer med, og jeg er fullstendig enig i at denne saken vekker tilnærmet like følelser blant folk flest. Tro du meg – de samme følelsene ble vekket, og er der enda, i meg. Måten jeg omtaler Josef Fritzl i denne artikkelen legger jo ikke akkurat skjul på at jeg har null og niks til overs for han. Jeg syns det er en avskyelig sak, men samtidig fascinerende. Jeg mener, det får meg virkelig til å tenke på hva det er som gjør at noen mennesker kan få seg til å gjøre noe så grusomt. Fritzl representerer liksom den totale motsetningen av de menneskene Glabladet er beregnet for. Det som har skjedd er aldeles forferdelig, og de gangene jeg virkelig tenker over hvordan ofrene må ha hatt det, får jeg vondt inni meg, nesten tårer i øynene.

Samtidig forstår jeg dermed selvsagt at noen overhodet ikke kan forstå min innfallsvinkel i denne saken. Men her må man altså skille kortene. Jeg er GLAD for at marerittet er over, og at dette ble oppdaget. Jeg er IKKE glad for det som har skjedd. Men nå er det på tide å legge fortiden bak seg, og heller fokusere på at det heretter bare kan gå oppover. De er ute av helvetet.

Tenk om det aldri hadde blitt oppdaget? Tenk om Josef Fritzl hadde omkommet før noen fikk vite om hans dystre, mørke hemmelighet? Jeg er glad på ofrenes vegne for at dette nå er over. Og nettopp derfor mener jeg det er viktig å sette et eksempel, og vise andre at det går an å skrive om denne saken på en annen måte. JA – det er lov å erkjenne at negative ting har skjedd her, men JA – det er også lov å glede seg over at dette er avslørt og at ofrene har sluppet ut.

Det at jeg drar en liten bildelikhetssak mellom Fritzl og en TV-spillfigur er ment for å ta tankene bort fra det alvorlige, om enn bare et lite sekund. Det er ment for å gjøre noe annet enn det pressen ville ha gjort. Dette er tross alt en personlig blogg; ikke en nettavis, selv om det ligner på en. Derfor forbeholder jeg meg retten til å skrive om saker som jeg vil.

Hvis noen tolker dette som arrogant eller at jeg er virkelighetsfjern etc. så tar de rett og slett feil. Dette med å høre på andre, som du sier, vet jeg alt om. Jeg har så og si latt livet mitt bli styrt av andre til nå. Og for å være ærlig, jeg kom ikke noe langt med det. Jeg endte f.eks. opp i 4 forskjellige «vanlige» jobber (deriblant skiftarbeid i industri, som deg), og fant ut at «dette liker jeg ikke». Det var rett og slett ikke sånn jeg så for meg resten av livet mitt, selv om begge mine foreldre alltid har jobbet i industrien. Men det var ikke noe for meg. For første gang i mitt liv føler jeg meg virkelig selvstendig, nå som jeg driver Glabladet, samt har flyttet fra Bergen, hvor jeg vokste opp, til Drammen, hvor jeg nå bor sammen med kjæresten. Jeg har valgt å følge hjertet mitt og gjøre noe jeg har lyst til.

Om ikke vinklingen av denne, og lignende saker faller i smak hos alle og enhver, så er det bare en virkelighet jeg må leve med. Man kan ikke gjøre alle fornøyde. Glabladet drives for å undervise folket om andre muligheter enn den tradisjonelle norske måten å tenke om livet på. Vi i Norge er f.eks. utrolig skeptiske til alt mulig, og tror gjerne at alt som høres ut som det er for godt til å være sant, er nettopp det. Det jeg oppnår med Glabladet skal etterhvert fremstå som et levende bevis på at den myten er feil. Jeg skal vise at ting i livet blir hva man selv gjør det til. Jeg skal forhåpentligvis være en inspirasjonskilde til andre som ønsker å gjøre noe lignende som meg.

Men før jeg kan oppnå den helt store suksessen, må jeg få et større publikum som stoler på meg. Som innser hvor utrolig sant det jeg skriver faktisk er. For noen er det vanskelig å svelge noe så enkelt som at denne saken kan vinkles på en positiv måte, og for å si det sånn: Da har de ikke bestått «opptaksprøven» enda. Men enhver er velkommen til å prøve på nytt, når de måtte ønske. Jeg sjokkerer og provoserer en del, men jeg gjør det ikke for å skape avsky. Jeg utfordrer rett og slett den alminnelige norske tankegangen.

Jeg går ikke like langt som Staff, men jeg ser at også han har et poeng i dagens provoserende gullkorn. For, selv om vi andre ser et monster når det kommer til Josef Fritzl, mente nok Fritzl dette «godt». Han har jo selv blitt mishandlet, noe som forklarer delvis hvorfor han trodde det han gjorde var riktig. Sånne mennesker (populært kalt psykopater) har mistet all bakkekontakt med den virkelige verden, og tror de står høyere enn andre. På sin egen, skrudde måte, tror de at det de gjør er i ofrenes beste interesse. Mulig det er dette Staff mener å si.

Du utfordrer ikke den alminnelige norske tankegangen her Sindre. Om du skal kalle det noe må det bli den alminnelige tankegangen (for denne måten å tenke på er ikke noe som relateres kun til norge – den er universell for alle land).

I alle tragedier er det ofre, men naturligvis også mennesker som slipper unna. Det er klart man skal kunne glede seg på sistnevntes vegne, men det er ikke disse som trenger støtten mest! Det er de som lider som en følge av tragedien som trenger oppfølging og omsorg.

Og jeg kan med stor sikkerhet garantere deg av en trivialisering av saken(e) slik du holder på ikke er rette måten og gjøre dette på. Du tror du har et poeng her, men jeg kan love deg at det har du ikke. Skal du produsere gladnyheter så gjør det! Ikke benytt de værst tenkelige sakene du kan finne og prøv å sko deg på det! Du står i fare ved å havne i samme kategori som Staff på denne måten, ref hans siste utspill om at:

«Dette er da ikke noe fengsel. Det er en koselig liten leilighet!»

-Dette er jo en artikkel som lett kunne vært skrevet på gladbladet skulle man fulgt dine «retningslnjer». Staff har jo helt rett han! Tenk, det kunne jo vært innredet som et torturkammer dette her! Barna kunne hatt spikermatter istedet for madrasser! Hvilken glede! Tenk så bra at de hadde det så «hjemmekosli» der nede og ikke måtte bo rett på betongen!

Nei, jeg håper du etterhvert får åpna øynene litt mer og ikke fortsetter ned det trange smuget du nå går. Du er enda ung leser jeg her, og sannsynligvis vil du med litt mer livserfaring få kasta av deg de skylappene du har på nå.

Skal du komme noen vei med dette – skriv om glade nyheter! Skriv om det som er hyggelig, morsomt og fint! Og så kan du la tragediene være til tabloidene. De er som regel flinke på å smi mens jernet er varmt.

Jeg forstår ikke hvorfor VG og Dagbladet og andre aviser skriver om hva Staff uttaler seg om- jeg ønsker ikke vite det- og jeg lar meg heller ikke provosere. Jeg begynner og lure på om Staff selv har gjort noe lignende siden han må forsvare slike handlinger ?

Herved etterlyses OPPSKRIFT på hvordan man skal best gå frem når man mistenker nabo, slekt, kompis eller kollega for misbruk. Vi behøver trygge fremgangsregler. Skulle ikke forundre meg om det i Østerrike finnes enda flere innstengte kjeller barn…Dette er tydeligvis en trend blant sinnsyke østerrike sexgale menn. For ikke å glemme Kampush -saken, hvor hun ble gjemt i 8 år.

Marerittet er IKKE over for disse stakkars menneskene. De er skada for livet, og kommer aldri til å få et normalt liv. Dette er ikke en glanyhet selv om dette ble oppdaga. Ja, jeg synes media vinkler ting for mye negativt, men hallo. I denne saken finner vi ikke noe positivt. Det er ikke en gla-sak selv om de ble gjenforent. Du vet alt for lite om menneskers psyke og psykologi til å snakke om slike ting.
Du må gjerne vinkle nyheter på en annen måte, men her er det ikke rom for smil og humor synes jeg.

Jeg vil bare minne enkelte om at det er lov å lese hele artiklene og kommentarene jeg skriver, før man uttaler seg. Så kan vi snakke sammen! …

Jeg synes også du er litt vel lettvint her, Sindre. Jeg har inntrykk av du er en god og glad gutt som ønsker å spre en positiv holdning, men dette blir litt som å fortelle grisevitser under en begravelsesseremoni. Det er rett og slett ikke alle steder det passer med moro og gladnyheter. Jeg skjønner at hensikten er god, men jeg synes du bør ha forståelse for at mange av leserne dine blir provosert. Av og til er det fint å være alvorlig.

Jeg har forståelse for at noen blir provosert. Mest sannsynlig lar de seg irritere over at jeg kan bruke ordet «gladnyhet» i denne sammenhengen, samt en og annen smiley…

Men se på disse to alternativene:

A) Jeg er glad for at Josef Fritzl har holdt familien fanget i 24 år i en koselig liten leilighet i en underetasje, og på denne måten vist omsorg for sin familie

eller

B) Jeg er glad for at Josef Fritzl nå er tatt og at rollene endelig er byttet. Jeg er glad for gjenforening av mor, datter og søsken.

Nå kan dere prøve å finne ut om det er A eller B som gjelder for meg (noe som burde være ganske innlysende hvis dere overhodet har lest noe jeg har skrevet her).

Hint: Det gjelder å se de positive sidene i en sak!

Lykke til…

men en ting lurer jeg på,hvem var det som oppdaget dem å fikk dem ut?

det var datteren på 19 år som ble brakt på sykehus.. fant ut..

Selv om eg ikkje har eller kommer til å bestå «prøven» din og står fast med det eg tidligere har skrevet…og ser vekk fra dine «holdninger/synspunkter») har eg uansett lyst til å avslutte med det du vil frelse oss med: å være positiv:
Selv om det er lett å få ett inntrykk av at du kan virke noe arrogant og en bedreviter med rimelig stor selvtillit så er det noe over måten du møter kritikk på og forholder deg saklig som eg synest det står respekt av. Om ikkje akkuratt i denne artikkelen men i andre der du også har gått ut i hundre har du evnen til å være ydmyk og tatt til deg gode mot-argumenter, altså så forsvinner arrogant inntrykket Og selv om eg nok ikkje kommer til å bruke tid på gladbladet mer så vil eg berømme deg for at du engasjerer deg. For meg er likegyldighet det farligste fenomenet blandt mennesker og du faller ikkje akkuratt under den kategorien
Eg skal titte innom gladbladet om 10 år når du har fått mer kjøtt på beinet og ikkje trår gassen helt ned

Jeg synes det er naivt av deg å tro at det er slutt på lidelse og traumer etter at en slik sak er oppdaget og evnt. når skylden er fordelt. Jeg er ett år eldre enn deg, og opplevde seksuelle overgrep i ca ti år. Mens det stod på var situasjonen min for meg det ‘normale’, jeg var jo ikke vant til noe annet. Barn er mestere til å fortrenge ubehageligheter, det er simpelthen en strategi som hjelper en å takle livet.

Nå har det gått snart ti år siden rettsaken, og jeg sliter enda med ettervirkningene etter overgrepene. Tilliten min til andre mennesker er vanskelig å bygge opp, siden jeg selv hadde en stefar som lignet Fritzl. Alle syntes han var sympatisk og sjarmerende, og visste ikke hvilken djevel han var. Når incestsaker rulles opp i media blir jeg uvel og gjenopplever indirekte min egen barndom.

Så det er på mange måter i etterkant av en overgrepssak at slitet og traumene blir overveldende. Når man blir stemplet av media som et offer, når man på en måte har lyst å snakke om fortiden sin, men er redd for reaksjonene fra venner og familie. Når man blir tvunget til å tenke på og gå igjennom fortiden sin, fordi man må finne andre og nye overlevelsesstrategier. Bare det å tenke på rettsaken, over ti timer i avhør hos politiet i en alder av 14 år og det å sitte å vente utenfor rettsaken ved siden av(!) overgriperen gjør meg kvalm! Det er først de tre siste årene jeg har tatt mot til meg og fått hjelp på incestsenteret i byen hvor jeg bor, noen hjelp fra det offentlige var det aldri å få. Å ta imot hjelp er vanskelig for meg og for mange andre som har opplevd overgrep. Vi er vant til å måtte klare oss selv og holde problemer for oss selv.

Senvirkninger etter overgrep kan du lese om her: http://www.sentermotincest.no/portal/Artikler/Gar%20det%20ikke%20over

Som sagt synes jeg det er naivt om du tror at lidelsene er slutt når overgrep opphører. Da dukker det opp mange problemstillinger og man må lære seg å leve på nytt. Uansett om man har vært stengt inne i en kjeller eller ikke.

@ Marte:

Jeg har ikke et eneste sted sagt at jeg tror lidelsene nå er slutt for de som var innesperret i kjelleren. Jeg har derimot sagt at jeg er glad for at det er overstått, og at dette er begynnelsen på et nytt liv for dem. Begynnelsen. Jeg har ikke sagt at de nå kan leve som vanlige mennesker og drikke kaffe latte på hjørnet som om ingenting var skjedd.

Det jeg gjør i denne artikkelen er å ha en positiv innfallsvinkel på en sak som media omtaler negativt. Hva er egentlig så farlig med det? Du sier at du gjenopplever dette hver gang media snakker om det, og det forstår jeg godt. Men jeg er ikke media, ergo du bruker energien din på feil sted. Selv om jeg her «gjør det samme som media», ved å skrive om denne saken, oppfordrer jeg leseren til å ha et helt annet perspektiv. Jeg har mange ganger irritert meg over hvordan media skrive om overgrep, incestsaker og voldtekt, når man vet at de som har opplevd det stadig vil gjenoppleve dette i minnene fordi media skal ha oppmerksomhet med sine fryktbaserte nyheter.

Men det viktigste jeg vil si til deg, Marte, er at jeg syns det er flott at du har samlet mot til å ta imot hjelp de siste 3 årene. Jeg syns det er fantastisk at du har kommet deg et skritt videre. Jeg anbefaler deg å prøve å fokusere på alt som er positivt i livet ditt akkurat nå, fremfor å føle sinne og frustrasjon over de forferdelige tingene du har opplevd. Og midt i mediekjøret om en ny sak som dette, skjønner jeg godt at dette blir utrolig vanskelig for deg og mange andre.

Les litt om Law of Attraction her på siden min, og følg med i det lille «kurset» mitt neste uke. Jeg håper det kan være til hjelp for deg. Når det gjelder media akkurat nå; slå av nyhetene, ikke besøk nettavisene, og kast avisene. Få vekk alt fra livet ditt som minner deg om det som har skjedd (noe du sikkert har gjort) – og prøv heller å føle deg takknemlig for det du har å være glad for i livet. Det er kanskje mer enn du tror?

Lykke til, Marte. Ønsker deg alt godt fremover!

Hei!
Jeg oppfatter helhetsbildet av din blogg, og dette minner meg om min kjæreste som bastant hevder at for å tiltrekke seg positive ting må man selv bygge sitt bilde av seg selv til positivitet. Dermed er man på en oppadgående spiral. Alt dette er fint og sannsynligvis riktig.

Likevel (jeg har lest hele artikkelen din som forteller at du har gjennomgått hele saken) må jeg utrykke at jeg ikke kan jumpe rett på din positivitet i denne sammenhengen siden forbrytelsen som har skjedd er av en så spesiell karakter at det blir tilkjempet positivt å trekke frem de gode siden som gladnyheter. For menneskene som kom vaklende ut av kjelleren som levende døde er det selvsagt positivt at de kom ut, at de er under en skjermet omsorg nå og blir tatt vare på. Dette er ikke strålende, jublende gladnyheter. Det handler om en forsiktig optimisme om at når de første ukene har gått, så kanskje de mer spekulative representanter for pressen blir drittlei og forsvinner i påvente av rettssaken, og at den lille familien får fred til å ta en slags stilling til hvordan de skal prøve å se fremover. De som har levd i kjelleren må ha et kjempeapparat fra helsevesenet fortsatt, til å bygge opp kropp og sjel. De må også igjennom ubeskrivelige intervjuer med påtalemyndigheter ved å gå i detalj om alle årene for at saken mot Josef Fritzl kan bygges opp. Her må alle ydmykelser nok engang rykkes opp, og barna fra kjelleren må antagelig konfronteres med hva denne verden egentlig handlet om, selv om alle vil verne om den yngste gutten. Elisabeths kjæreste førstefødte barn er jo fremdeles under kunstig koma. Å miste henne er en risiko som ligger der og som må veie blytungt for brystet på dette mennesket som har mistet ungdomstid, ung voksentid og livet som aktiv middelaldrende kvinne, og endte opp som en kvinne på over seksti år fysisk sett – og en dårlig seksti år – uten tenner og med død hud og hår. ned i bunkeren som en misbrukt over tid 18-åring, opp igjen 24 år senere som eldgammel dame som har født og født barn, aldri med medisinsk ettersyn, aldri med epidural eller lystgass, hun har født syv barn i et inneklima hvor du nesten ikke kan puste hvis du er avslappet og ikke trenger å bevege deg.

Positivt: ja det er bra hun kom seg opp i live med de to gjenværende barna sine, de som snakker et språk ingen forstår, men som likevel viser å glede seg over det de har fått nå. Men har mareritt om nettene og løper rundt og roper, og er helt i villrede. positivt: nå er moren sammen med sin datter hele tiden, de to kunne vært søstre, de er like gamle av utseende, de gråter sammen i bøttevis. Elisabeth og guttene bruker solbriller hele tiden for å tåle dagslyset, og nå er det faktsk snart to uker siden de kom opp. Øynene deres tåler ikke dagslys. Men det er positivt: guttene har fått et akvarium som de elsker.

Det er alltid nydelige og ikke minst rørende opplevelser vi får glimt av her, gjennom bevisst lekkasje fra sykehuset. De vet at pressens trykk er så massivt at de bør slippe ut noen situasjonsbeskrivelser for at ikke mediadyret skal gå amok og utstyre seg med klatresko fra e-verket og henge rett utenfor vinduene og bade vinduene med blitzlys.

Men gladnyhet, solskinnshistorie – jeg ville ha tunga rett i munnen og latt dette med «Verdens beste gladnyhet» avvente litt. Det kan hende, vet du, under av alle under, at det om et par, tre år viser seg at flere i denne familien har klart å få seg et godt liv.

Jeg håper på det. Jeg ønsker dem så mye. Jeg vil glede meg så ubegripelig om jeg får høre at de har fått et godt liv på egne premisser om noen år.

Da har vi en gladnyhet vi kan kaste oss om halsen over!

Hehe, artig at så mange oppfatter Sindre som en idiot eller i bestefall en «Staff-ligth» når alt du gjør er å prøve å spre budskapet om POSITIV VINKLING på negative hendelser… Når det først er sagt så må jeg si at det ikke er noe rart at folk reagerer slik, når du drar inn praleller til tv-spill, smetter inn smilefjes og at språket du bruker har en lekende «barnslig» tone, blir det fort vanskelig for «mannen i gata» å FORSTÅ hva du vil frem til.
MEN du er inne på noe svært så VIKTIG. Folk har så alt for lett for å glemme at det ALLTID er noen som har det værre enn dem selv og det i seg selv gjør oss alle heldige og dermed en god grunn til å være glade.
Til og med «Elisabethsaken» kunne vært værre! Det gjør de innvolverte «heldige» tross alt. Selv i den mørkeste situasjon kunne ting alltids vært værre.
Og OM du skulle være det mennesket som har det aller værst på hele planeten, ja hele universet til og med, så kan en jo trøste seg med at det ikke varer evig:D
Stå på Sindre! Dette er et kjempeprosjekt og du kommer enten til å veilede mange til en mye mer positiv hverdag eller bli plaget vettet av av folk som ikke forstår at «om du smiler til verden, så smiler mest sannsyligvis verden tilbake» og dermed mener at å legge deg for hat som en umoden og useriøs drittunge er det beste de kan gjøre:D

Du Tenker(gode)Tanker! Veldig bra! Folk er delt på midten. Mange reagerer på en sak som denne ved å skjelle ut gjerningsmannen og kalle ham alt tenkelig mellom himmel og jord. Jeg syns det blir litt for dumt. Da er man (tro det eller ei) ikke noe bedre selv. Det er greit å ta avstand fra den slags handlinger, men å tro at mennesker ikke kan være i stand til å gjøre slike ting, og dermed reagere hatefullt når det skjer, er for dumt. Hallo, liksom. Velkommen til Jorden.

Hat avler hat. Oppmersomheten denne saken får er overdrevet. Det kommer ingenting godt ut av at den vanlige mannen i gaten blir minnet på denne saken dag etter dag. Det bringer tvert imot frem hatet (den mørke siden) i vanlige mennesker også.

Jaja… Folk får være så «uenig» de vil, vi lever jo i en popularitetskonkurranse her. Alt som skiller seg ut er fy-fy, syns derfor det var modig gjort av deg, TT, å støtte meg. Det står det respekt av!

«Oppmersomheten denne saken får er overdrevet. Det kommer ingenting godt ut av at den vanlige mannen i gaten blir minnet på denne saken dag etter dag.»

Du mener altså at overgrep bare skal ties om? At det er mest behagelig å lukke øynene og leve i din egen fantasiverden?

Det du gjør med innleggene dine er å spotte oss som har overlevd en oppvekst med overgrep. Vi har grunn til å hate de som tok fra oss gleden ved å være barn. Selv om du har levd i en beskyttet boble, så gir det deg INGEN rett til å bagatellisere overgrep!

At jeg har hatt en dårlig oppvekst gir hverken meg eller noen andre en unnskyldning til å plage andre. Prøver du å ta bort det som måtte finnes av tvil eller dårlig samvittighet som måtte finnes hos potensielle pedofile?

Akkurat det gjør det ikke et hakk bedre enn dem!

Viktoria: Hva tenker du hver gang media skriver om en sånn sak? Jeg vet at de fleste som selv har vært ofre gjenopplever dette inni seg selv hver gang dette skjer. Jeg mener derfor at det er unødvendig av media å gi denne saken så mye oppmerksomhet. Gjort er gjort, skjedd er skjedd. Det høres kanskje brutalt ut av meg, men hva hjelper det oss i Norge å høre om alle detaljene rundt et overgrep i Østerrike uansett? Det avler bare frem mer hat.

Du må gjerne leve i troen om at jeg bagatelliserer. Du må gjerne mene at du har grunn til å hate de du bærer nag til. Det jeg prøver å si er at man kommer lenger med å tenke positivt. Prøv å legg fortiden bak deg. Tenk fremover. Jeg vet det er vanskelig når media hele tiden minner deg på sånne ting. Derfor kan du jo gjerne lese denne artikkelen også.

Og hvis nordmenn skal gå med skylapper, så kommer aldri antallet overgrep til å gå ned. Ja, jeg synes du er naiv.

Hvis det var ditt barn som ble utsatt for overgrep i nytt hjem med stefar, så hadde du ikke stilt deg likegyldig til emnet, hvis du har vettet i behold. Sånn er vi, totalt egoistiske. Vi gidder ikke å sympatisere med folk som har opplevd voldtekt, drap eller annet, for det angår jo ikke oss.

Jeg leser aviser og har lest alt jeg kommer over om Fritzl-saken. Fordi det hjelper ikke å grave seg ned. Og jeg lurer ikke mindre enn de fleste andre på hvordan et menneske kan få seg til å gjøre slike grusomme ting.

*Gjesp*…

Ojojoj..her var det mye negativt

Gjort er gjort og kan ikke gjøres om igjen!!

Stå på Sindre

(Jeg hadde skrevet mere, men det forsvant…..)