Begynne å trene igjen
Skrevet av Sindre | 02. juni, 2008Som en del av min 30 dagers utfordring begynte jeg å trene igjen i dag, for første gang på snart 3 år. Planen er å trene styrke i en time annenhver morgen. Det var egentlig ganske koselig, selv om jeg fikk en brå start på dagen takket være min andre 30 dagers utfordring, som er å stå opp klokken 6 hver eneste dag i juni.
Været har vært helt fantastisk i det siste her i Drammen. Og da vi har ganske stor verandaplass utenfor leiligheten vår, fant jeg ut at jeg kunne komme meg ut av vårt lille 44 kvadratmetersreir, og få meg litt frisk luft og bedre plass under treningen. Det passet liksom ekstra bra siden vi akkurat hadde kjøpt nye hagemøbler på Jysk.
Jeg tenkte å skrive litt om hvordan det gikk, men først kan jeg jo fortelle om hva som gjorde at jeg sluttet å trene i 2005. Vel, jeg begynte forøvrig i 2005 òg. Det hele pågikk vel i 2 intense, svettedryppende og blodsprutende måneder. Øhm.
Hvordan jeg begynte å trene
Jeg har alltid vært en så smått undervektig person, i forhold til høyden min. Derfor har jeg naturlig nok alltid ønsket meg mer muskler. Men jeg har ikke hatt spesielt lyst til å trene. Helt til 2005. Da hadde fetteren min begynt å trene regelmessig etter treningsprogrammer, og investert i masse treningsutstyr. Da jeg var på besøk hos han i to uker, og han stadig maste om at jeg måtte bli med å trene, gikk jeg til slutt, om enn noe motvillig, med på det.
Og som med så mye annet her i verden: Det verste var å komme i gang. Selv om jeg sugde evneveikt i begynnelsen, og knapt nok klarte å løfte en pinglemanual 10 ganger, tok det seg raskt opp. Motivasjon fant jeg i å se på hvor mye mer muskulløs fetteren min var blitt etter en relativt kort periode med trening. Så jeg tenkte at jeg skulle fortsette dette da jeg kom hjem.
And so I did. Jeg fortsatte treningen i ca. 1 time, hver mandag, onsdag og fredag. Jeg trente hovedsaklig styrke, og benyttet manualer til dette. I tillegg tok jeg så mange armhevinger og situps jeg orket. Jeg drakk alltid vann innimellom treningsøktene (noe jeg ikke hadde til vane å gjøre fra før.) Og jeg gikk på en såkalt «gainer». Et pulver som er ment til vektøkning, og er dermed ikke et rent proteinpulver, men også en haug med karbohydrater. Jeg drakk 1 glass med kvalmende sjokoladeshake før trening, og et glass etter. Som om ikke dette var nok, hadde jeg til og med skaffet meg kreatin, som er et pulver som hjelper til å bygge musklene.
Etterhvert begynte jeg å skimte litt positive resultater også. Jeg var riktig så flink. I hele 2 måneder. Og så kom Renate inn i bildet.
Hvordan jeg sluttet å trene
På denne tiden bodde jeg hjemme hos min mor i Bergen, og Renate bodde i Drammen. Dermed hadde vi bare kommunikasjon på MSN. Nok en gang ble fornuft erstattet med «lalala»-følelser, og treningen begynte å ebbe ut. Valget var liksom ikke så lett når jeg akkurat hadde klargjort alt for å begynne å trene, og vips, så snakker Renate til meg på MSN. Eller jo, forresten, da ble vel valget egentlig ganske lett. 
Dataen måtte jo stå på for at jeg kunne høre på treningsmusikk. Jeg kunne jo alltids logget av MSN, men hey, da kunne jeg jo gått glipp av at noen snakket til meg. Hallo, liksom. Jeg kunne da klare å gjøre to ting på en gang?!
Vel… Er vel ikke det menn er mest kjent for, men… Oh well! 
Renate: Hei!
Sindre: Heihei!
Renate: Hva gjør du på?
Sindre: Vel, jeg skulle akkurat til å begynne å trene. Meeen, egentlig vet jeg ikke om jeg orker.
Renate: Neisj, ikke gidd det da.. Snakk heller på MSN med meg!
Sindre: Nei, jeg burde nok…
Renate: Neineinei! SNAKK MED MEG!!!!!! GRR!
*Kremt* Dette var selvsagt en fotokopiert, eksakt gjengivelse av nøyaktig hvordan en slik samtale kunne utspille seg! ……. (A)
Jeg klandrer selvsagt Renate fullt og helt for at jeg ikke har trent på snart 3 år. I og med at hun var så hensynsløs som å flytte sammen med meg, og dermed overføre disse latskapsholdningene sine til meg. Alle som leser dette skjønner jo åpenbart at dette var fullt og helt hennes verk. Det er i hvert fall ikke sånn at jeg selv kunne ha tatt valget om å gjøre noe med dette for lengst.
Hvordan jeg igjen begynte å trene
Vel, da er vi tilbake til nåtiden. For at jeg igjen kunne begynne å trene, som jeg egentlig innerst inne har hatt kjempelyst til hele tiden, ble jeg nødt til å binde Renate fast til en stol i kjellerboden. Åh, der kom jeg på at jeg burde komme meg ned med dagens dose vann og brød. Neeeh, whatever. Tar det etter jeg har skrevet ferdig dette innlegget. Og solt meg litt. Og sett en film. Og tatt meg en tur til Bergen.
Anyway: Det som egentlig er grunnen til at jeg så smått har begynt å trene igjen nå, er at jeg fikk et innfall. I stedet for å fortsette å si: «Jeg skal begynne å trene igjen en gang i fremtiden», sa jeg: «Jeg begynner å trene fast hver mandag, onsdag og fredag i minst en måned i strekk, og så tar jeg det derfra. Og ja, jeg begynner i morgen, for nå har jeg sagt det til alle Glabladets lesere. Å ikke gjøre alvor av det vil ikke bare gå utover meg fysisk, men også troverdigheten min». Funker egentlig mye bedre. Hvis du vil lese mer om denne helt nymotens, banebrytende og oppfinnsomme måten å tenke på, kan du lese 30 dager til suksess, i tilfelle du ikke benyttet deg av de to sjansene jeg ga deg til å lese denne øverst i artikkelen.
Kanskje du også endelig kan innføre en positiv vane i ditt liv. Alt du trenger å gjøre er å sette fyr på den lokale kiosken hvor du kjøper røyken du vil kutte ut. Eller sperre inne samboeren som spiser så mye godteri at du selv ikke kan dy deg. Eller legge Glabladet til i din RSS-leser, så du aldri mer trenger å gå glipp av et eneste innlegg!
Når du innser at alt faktisk er alle andre sin feil, og ikke din, og dermed luker ut ugresset, ja da vil du om kort tid være på god vei til å oppnå dine mål, du også. Tro meg! At Renate sitter i kjelleren nå, og dermed unngår å smitte meg med sin superlavmålsdusteholdning om at trening er for tapere, gir meg endelig fred til å trene så mye jeg vil. Faktisk tror jeg at jeg skal ta meg noen ekstra 100 vektløft med denne lille saken som ligger i stuen og venter på meg nå:
Så, verre trenger det ikke å være å begynne å trene igjen. Eller innføre en hvilken som helst annen vane. Her er det bare å sette i gang. Egentlig begynner jeg å vokse litt fra den vekten på bildet. Vurderer å henge noen ekstra malingsspann på. Som Bruce Willis gjorde i Unbreakable. Sånn som den er nå, føler jeg ikke at den utfordrer meg noe særlig lenger.
I’ll be back!
Del på Twitter | Del på Facebook |
Send til en venn | 
Skriv ut
Dette innlegget ble publisert av Sindre på mandag 02. juni 2008 klokken 16:44 i kategoriene: Helse, Humor, Inspirasjon, Produktivitet, Samliv, Selvutvikling,
Pffft.. kneskader. Dummeste unnskyldningen jeg har hørt. Var det det beste du kom opp med? 
Hallo liksom.
Jeg er sikker på at jeg kan komme på minst 100 gode unnskyldninger for ikke å trene….fordi det er alltid enklere å la være å gjøre ting enn å gjøre dem!
Det beste som finnes er å finne andre å trene med og gjøre avtaler – for det er vanskeligere å bryte en avtale! Og, det er mer motiverende når man «pusher» hverandre litt i treningen. Da får man meste ut av det!
Lykke til – men, hold deg unna steroider!
Godt å se at du fortsatt skriver poster. Ble litt bekymret etter forrige post da du måtte stå så tildlig opp. Var redd for at du nå var så trøtt at du gikk i halvsvime hele dagen og ikke klarte å skrive
Igjen en glimrende post på bloggen din! Liker humoren også.
Nei, jeg trener ikke. Kan ikke ofre verdifull tid foran PC’en på slikt. Får jo ikke tid til å lese blogger da!!!
Hehe, rart hvordan alt dette oppstyret om trening på glabladet kom dagen etter at jeg kommenterte mangelen om noe så viktig som fysisk stimulans i form av trening for personlig utvikling med blandt annet kommentaren: «Eneste jeg fant om trening her, var bloggen om hvordan kutte ut Colaen»
Trodde jenter likte gutter som ikke lot kroppen sin eller utseendet sitt forfalle. Har en teori om at eneste grunnen til at Renate ikke vil la deg trene er fordi hun får dårlig samvittighet av å se deg trene, kan det stemme? I så fall, så bør ikke dette stoppe deg
Kan anbefale jogging eller annen form for kondisjonstrening. Dette gjør deg mer utholdende, også i hverdagen, og vil gi deg overskudd til hva det skal være. Dessuten er det dritflaut å ha dårlig kondis. Etter ikke å ha jogget på en måned, grunnet sykdom og eksamensperiode og andre unskyldninger, tok søsteren min meg med på en joggings. Forrige gang jeg jogget med henne, to måneder før det, så løp jeg fra henne, lett. Denne gangen var det hennes tur til å være eplekjekk og spretten. Så jeg skal ta henne i sommer ^^
God ide å binde samboeren fast i kjelleren. brb (okei da, jeg har ikke samboer..)
Sindre: Nei, jeg burde nok…
Renate: Neineinei! SNAKK MED MEG!!!!!! GRR!
Jøss..Ikke verst å bli avbrutt mitt i setningen på MSN!
@ MillionEuroMan: 100 gode grunner for ikke å trene?! Hørtes ut som noe Renate kunne ha lest! Hvorfor ikke skrive den listen på bloggen din?
@ Magnus: Har faktisk gått rundt i halvsvime i hele dag. Trodde det kom ganske tydelig frem i tonen til denne artikkelen. Hehe. Men merkelig nok er jeg ofte mer produktiv av meg når jeg er veldig trøtt. Presser meg selv litt ekstra da. 
@ Erik: Law of Attraction, vettu. Your wish is my command!
Vel, i morgen tidlig skal faktisk Renate og jeg på sykkeltur klokken 6! Hehe, blir spennende å se hvordan det går. Fy f… dette morgengreiene tar helt av… Aiaiai!
@ Muri: Vel, hva kan jeg si? Renate er lynrask på tastene! (Faktum!)
Du gjør helt rett i å begynne med treningen igjen. I den jobben du har nå er det minimalt med aktivitet, og da sier det seg selv at man bør (må, spør du meg) røre seg litt ellers om dagen. I starten er det jo greit å ta det rolig, for etter hvert å øke litt etter litt. Hva med å få med deg Renate på en joggetur/gåtur en gang iblant? Ser nå at du skriver i en kommentar at dere skal på sykkeltur i morgen, bra! Merker selv at det er mye mer motiverende å trene når du har noen å trene sammen med, og da er jo samboeren et perfekt alternativ.
Ikke verst, Sindre! Bra skrevet og det er kjekt med mye humor inni bildet iblant også;) Har vel dabbet litt smått av her med treningen, men blir vel sånn når man ikke har hybelen sin lenger og dermed oppbevarer klesskapet og toalettsakene sine i en bag! Blitt mer helgetrening nå denne måneden, men tar seg vel opp igjen! Skal faktisk begynne å trene opp søsteren min nå som har tatt av noe helt sinnsykt og trenger å «fastnes» (?):D, så da blir det vel lettere å holde motivasjonen oppe!
Utrolig bra….
Jeg kjente meg litt igjen i din fremstilling av problemet…
Jeg bestemte meg forøvrig å trene igjen i september i fjor, og har trent 3 ganger i uken siden da.
Jeg kan love dere at jeg har blitt sprek og jeg hadde faktisk 100 treningers jubileum her på mandag
[...] Vel, hvis du ikke føler deg komfortabel i din egen kropp akkurat nå, bør du ikke nødvendigvis begynne å strippe foran Kongehuset og løpe naken tvers over Karl Johan. Du trenger ikke å begynne rett på de avansertes nivå.
Men hva skal til for å få den kroppen du vil ha? Trening. [...]
[...] Disse tingene ble alle sett på som eksperimenter, men i motsetning til f.eks. mine 2008-eksperimenter; “Stå opp kl. 6 hver dag + begynne å trene” og “Polyfasisk søvn“, som alle var dedikert til min egen personlige utvikling, var 2009-eksperimentene kun relatert til blogging. [...]
www.Glabladet.no 2008-2013 - Hostes av SolidHost | >> Personvern | >> Disclaimer |
Haha!
Det å skylde på kjæresten er heeelt greit. Nå er det faktisk ikke det som er unnskyldningen min for å ikke ha trent på godt over ett år, men kneskader. Jeg er også snart tilbake for fullt, og da blir det masse trening på meg også!
Gleder meg.