Visualisering er viktig og genialt fordi det gjør deg krystallklar og fokusert på hva du ønsker, og gir deg dermed større sjans for å oppnå det.

Jeg så en gang et intervju med skuespilleren Jim Carrey på TV. Han fortalte om noe han hadde gjort for endel år siden, før han slo gjennom som skuespiller. Han hadde drømt om å gjøre suksess, og han hadde visualisert for seg selv at han mottok et honorar på 1 million dollar for én enkelt filminnspilling. I tillegg til å visualisere dette, laget han en liksom-sjekk til seg selv pålydende $ 1 mill., av et stykke papir. Denne la han så i lommeboken sin og lot den ligge der som en påminnelse til ham selv om den store drømmen.

Senere slo han altså gjennom og fikk faktisk oppleve at han fikk nettopp 1 million dollar for en filminnspilling.

Det er spesielt i jobbsituasjon at jeg har brukt «The secret». Første gangen var høsten 2007. Da ønsket jeg å flytte meg til en annen barnehage. Der var ingen ledige stillinger der, men jeg tenkte på dette hver eneste dag, og jeg trodde virkelig på at jeg skulle få komme meg inn dit. Så kom der en ledig stilling, riktignok bare for 7 måneder, men jeg sendte inn søknad. Hele tiden trodde jeg på at jeg ville få jobben. Jeg fikk jobben. Når jeg hadde fått den, fokuserte jeg hele tiden på, at her ville jeg bli, lenger enn bare de 7 månedene. Og det fikk jeg. Men mye vil som kjent ha mer, så mitt neste ønske ble da en høyere stilling, med høyere lønn, eget kontor osv. Og akkurat den stillingen jeg ønsket meg i flere måneder, har jeg nå blitt tilbudt, og om alt går etter planen starter jeg i den i februar

Grunnen til at jeg virkelig tror dette har funket for meg, er fordi jeg har TRODD på, og visst med meg selv at det kommer til å gå slik jeg vil! Til de som har prøvt å være negative å si, neeei, du får aaaaldri den jobben, har jeg bare sagt, at JO, jeg SKAL ha den jobben. Og at den er allerede MIN!!

Neste steg nå, er å overføre dette til kjærlighetslivet Gleder meg!

Takk for fint innlegg Sindre

At alt er energi kan sikkert være vanskelig å forestille seg, når man ikke ser ting slik i utgangspunktet, for det fordrer et nytt bilde i livsopplevelsen, som i virkelighetsoppfattelsen. En ny referens. Som in the end- blir ganske så holistisk for en, når man først opplever det sånn

FOKUS. Er folket bevisst sine egne fokus, hva som ligger i å ha fokus? Fokus har vi hele tiden. Det er ikke noe nytt, det er ikke noe hokus-pokus, det er ikke noe intrikat eller provoserende, det er simpelthen en naturlig del av det å være en levende intelligens.

Når man ikke er innstilt på å ta til seg at vi er omformere/forvaltere av energi, at vi skaper hele tiden, at tanker styrer mye av dette- det er greit, det kan fort bli høytflyvende- men hva da med Fokusene våre? For å trekke det helt ned på jorda.
Er det ingen av skeptikerne som ofrer dette en tanke? Ser dere ikke hva Fokus egentlig er? Hvor bredt det favner?

Mange skeptikere skisserer opp LOA som å være en unaturlig prosess, en uvirkelighet, det er lite reellt, og derfor må man ha en tro som må ligge til grunn for at det skal virke osv. (dette er forøvrig hva LOA ikke er)
Er det så banebrytende å høyne sin bevissthet på årsak-virkning? Det er vel viden kjent at det mentale har mye å si når man ønsker oppnå noe? Se på toppidrettsutøvere. Eller andre prestasjoner og presisjoner: it’s all in the brain.

LOA hevder at det er der det starter. Og jeg kan ikke si meg mer enig. Tanken er den spede begynnelse. Med tanken følger bevissthet. Så kommer emosjoner og vibrasjoner. Men dét lar vi ligge

Men jeg er også i Hjerterommet. For meg er ikke livsopplevelsen basert gjennom det mentale, jeg står i hjertet, og mine intensjoner fødes derfra. Men jeg har også erfaring og innsikter i hva tankene mine gjør med meg. Og det er noe jeg drar nytte av, sammen med alt det andre i meg
Ingenting av dette jeg nå sier, betyr at jeg fornekter å la meg selv tenke visse tanker, eller føle visse emosjoner. Nei, jeg er i aller høyeste grad ekte og naturlig.
For å komme fram til våren, må man gjennom høst og vinter. For å holde kjærligheten i seg levende, fornekter man ikke sorg.

Det betyr heller at jeg vet litt om fokus, og om hvordan finne fram til meg selv midt i alt drenerende kaos som man kan befinne seg i, når man er endel av en stor verden. Jeg vet jeg har makten over meg selv, jeg vet jeg kan velge retning i forskjellig typer utvikling, når som helst. Det er en type mulighet som aldri forsvinner, den er alltid der.

Jeg har en superpositiv og sprek grand-grandtante på snart 90 år, som antakeligvis har klart å bli så gammel fordi hun har et fantastisk humør. Likevel, selv hun lar seg sjokkere og provosere når nyhetene står på, og man får dagens dose negativitet fra verdensbildet. Når man blir konstant påminnet alt av fæle ting som skjer med folk, vil jeg tro at det åpner døren for at dette kan skje med deg, ikke fordi du fortjener det, men fordi du er realistisk nok til å skjønne at noe sånt kan skje «hvem som helst». Det er derfor jeg har gått hardt ut mot å se på nyheter, og setter pris på de gangene pressen klarer å se det positive i en ellers tragisk situasjon.

Selv om denne begrunnelsen for ikke å se på nyheter blir noe drøy for mange, så skjønner jeg uansett ikke hvorfor folk skal være så negativ-fiksert. Hvor mange av nyhetene fra forrige uke husker man nå? Jeg vil anbefale folk flest om å ikke inhalere alt som finnes av nyheter daglig, og heller bruke tiden på noe annet, enten man tror på at det kan ha store, positive konsekvenser for LoA eller ei.

«Merkedagen» tok jeg tilbake for lenge siden. Nå er det en dag jeg feirer meg selv, det jeg har oppnådd, de positive tingene jeg har i livet mitt nå osv. Istedet for å være en dyster merkedag dedikert til en person som gjorde meg vondt, så valgte jeg å ta tilbake dagen og gjøre det til en slags feiring/takknemlighetsdag.

Så jeg sier ikke at positiv innstilling er negativt. Eller at alt innen LOT er bullshit. Men ekstremvarianten kan få motsatt effekt enn det man sier at den vil ha.