Men jeg sluker ikke «skepsispillen» i så stor grad at jeg tar alle mine beslutninger basert på en skeptisk virkelighetsoppfattelse.

Les forøvrig mitt svar til Erik.

Er nesten enig i det siste du sa, men tillater meg å forandre det til: Vær modig, og åpen for idéer.

Det er litt kinkig dette her Sindre… For i prosessen mot å fri sitt tankemønster bort fra de fastsatte mønstrene, så gjør en ikke noe annet enn å skape nye tankemønstre, som jo fører en «rett tilbake til start». Det sørgelige er at underveis i denne prosessen føler man at man har akkumulert viten som gjør en selv bedre enn de man har avansert bort i fra. Da er man slettes ikke frittenkende lenger, og det er i beste fall snakk om avansement til et nytt tankemønster: Sørgelig ofte er det nok bare snakk om horisontal bevegelse…

Så din skepsis til skeptikere gjør deg selv til en skeptiker. Hadde du vært frittenkende, så hadde du analysert skeptikeren. Prøvd å finne ut hva som fungerer bra ved å være skeptisk, og hva som fungerer bra ved å «slippe tøylene». Da ville du nok sett at uttrykket «sunn skepsis» ikke er helt fjernt.

Mine to cent: Vær skeptisk, men åpen for idéer.

Hilsen en annen skeptiker.

Dette er så absolutt ikke generalisering av skeptiske mennesker, men en nøye gjennomtenkt mening om hva som skjer når man tar skepsis altfor langt. Tror du bør lese begynnelsen av artikkelen en gang til, og så lese resten av artikkelen et par ganger. Man må tenke litt selv for å skjønne hva jeg skriver her. Renate falt ut allerede ved overskriften.

Det at du er skeptisk til dine egne oppfatninger vitner tvert imot om intelligens, og jeg tror ikke akkurat du skal føle deg støtt av denne artikkelen, Erik. Det er bra å stille spørsmålstegn ved sine egne meninger – dette er jo f.eks. den eneste måten kristne fundamentalister kan redde seg selv på.

Skepsis er et nyttig hjelpemiddel for å lære seg grunnleggende ting her i livet, men på et visst punkt må man som sagt erstatte skepsis med mot. Ikke gå i fellen av å sluke skepsis som din forhåndsinnstilte måte å oppfatte verden på – da er den påståtte «intelligente» skepsisen ikke noe annet enn ren og skjær dumskap. Det vil være mer intelligent å bruke mot i stedet, for å prøve og feile og lære av sine egne erfaringer, fremfor å utelukke muligheten til å i det hele tatt gjøre seg de erfaringene.

Jeg er skeptisk til alt. Har tross alt hatt Ex-Phil. ^^ Men jeg har da meninger om hvordan jeg tror verden henger sammen. Disse meningene som jeg mener er mer gjennomtenkt og omgrublet enn de fleste andres. Jeg blir fornermet om du skulle mene noe annet Jeg vet hva jeg tror, men er samtidig skeptisk til det. Jeg mener at man aldri skal tro på noe man hører eller erfarer. Ikke tro at man vet noe om noenting, enten om det skal være sant eller galt. Uten å være skeptisk vil man ikke tenke gjennom sine oppfatninger, vil man heller ikke bli serlig gjennomtenkt eller bli en reflektert person, karaktertrekk du fremmer selv.

Det er så klart en forskjell i å være skeptisk til alt, slik som jeg er, eller være skeptisk til alt annet, slik som de skeptikerene jeg tror du beskriver. Men det er ikke presisert godt nok hva slags skeptikere du henvender deg til.

Synes bare du bommer litt når du raver ut over hvor dumt det er å være skeptisk når det egentlig virker som at du prøver å formidle at man skal være mer åpen for andre vurderinger og oppfatninger enn dine egne.

«Skeptikere vil ikke ha en situasjon der deres egen tro viser seg å være feilaktig. »

Hva mener du her? En skeptiker eller en trangsynt ikke-skeptiker? En fullstendig skeptiker er jo også skeptisk til sin egen tro, ellers ingen skeptiker. Ikke noe er bedre enn å vite at man har feil, for å vite at noe er feil er jo å opparbeide seg kunnskap. Så for min del hadde det vært bare bra.

Synes du får inn mye bra i artikkelen og formidler mye bra, men at noe av det du skriver blir litt feil i mine øyne.

Jeg tenker at når det kommer til rederlighet, gjelder følgende prinsipper:

1. Ikke lur deg sjæl.
2. Ikke lur andre.

Jeg mener alle er ansvarlige for å undersøke påstandene sine for å se om de lurer seg selv. Hvis du ikke undersøker påstandene dine kristisk, feiler du på begge prinsipper. Ellers – enig med sistnevnte taler ^_^

Jeg synes at dersom noen påstår at de kan se framtiden, at de kan påvirke universet med tankekraft, at det finnes en usynlig allmektig mann i himmelen, at de kan finne vann med en utrettet kleshenger, at vesener fra en annen klode med bedre teknologi enn oss har besøkt oss og at et middel utblandet i forhold 1:300 000 kan kurere sykdom, så ligger bevisbyrden hos DEM, og ikke hos meg!

Ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis. Vanskeligere er det ikke, og enda er det ingen som har lykkes.

«Synskhet», slik det fremstår i dag, er det jeg vil kalle overtro, som utføres av sjarlataner som som oftest har som mål enten å tjene penger eller å bli kjendis, hvilket igjen vil føre til at de tjener penger.

Skepsis i seg selv er sunt. Overdreven skepsis er som du sier kun ris til egen bak. Dog, det å være skeptisk til ting som ikke kan bevises vitenskapelig vil jeg ikke si er å være usunt skeptisk. Jeg er selv skeptiker av natur. Jeg har dog ikke noe imot å tro på f.eks. synske folk, om de bare klarer å bevise at de faktisk er synsk – og for å sette opp ikke altfor vanskelige regler, så kan vi jo si det sånn at den såkalt synske personen skal «lese» 20 forsøkskaniner, og påpeke minst 4 ting pr. person som skal skje med dem i løpet av de neste 6 månedene (dersom den synske da poengterer at h*n ikke kan si når ting skal skje, så får det gå – da må man bare utvide eksperimentet) – det som er med disse synene – de må være mer presise enn «du kommer til å møte en blond jente du forelsker deg i». Dersom minst 75% av synene stemmer, så skal jeg gå med på at personen er synsk – dersom ikke, så vil jeg si at personen har gjettet riktig på en del standard ting som skjer de fleste mennesker…