Poly… øh, monofasisk søvnlogg dag 11-14
Skrevet av Sindre | 22. november, 2008Ja, tittelen indikerer vel det som sant er, at mitt polyfasiske søvneksperiment offisielt har gått til helv**e. 
Jeg vet derimot ikke om det er riktig å kalle de siste dagenes søvn «monofasisk» (som tilsier vanlig søvn). Jeg tror kanskje heller jeg har utviklet et eget søvnsystem her. Jeg kaller det bare: Sindrofasisk søvn.
Hva det går ut på? Tja, no rules, more fun? Sov litt her og der når det passer deg, gjerne med lange våkenperioder på natten og lange soveperioder midt på dagen. Litt sovning på sofaen er en typisk bieffekt, og hvis du er heldig kan du plutselig finne deg sovende på interessante steder som midt på stuegulvet, på do eller i dusjen. (Okey, det siste har ikke skjedd… enda!) Formål? Vel, man bør kanskje ikke forvente den helt store produktivitetsboosten og de mest geniale idéene, men hvis man liker å være totalt ute av sync med resten av verden, er dette virkelig søvneksperimentet for deg.
Tro det eller ei, men det ovenforstående representerer faktisk hvordan jeg har opplevd de siste dagene. Ordet «system» har vel aldri vært mer fraværende i mitt vokabular. Det verste av alt er at jeg ikke har så mye imot det. Jeg har på en måte tatt «snu døgnet» til et nytt nivå.
Jeg har hatt døgnsnuingsproblemer de siste 4-5 årene nå. Jeg har altfor ofte satt oppe til langt på natten og sovet til langt på dagen. Jeg har altså ikke hatt noe imot å være våken om nettene, jeg har stort sett vært ganske produktiv av meg. Natten har vært tiden jeg får ting gjort. Men det jeg derimot ikke har likt med den døgnrytmen er å sove til langt ut på dagen. Jeg har alltid hatt et enormt søvnbehov, og jeg er virkelig, genuint, seriøst håpløs å vekke noen ganger. (Jeg syns jeg kan høre Renate bekrefte dette med en nådeløs: «Mmmmmhmmmmm»!)
Så hva har jeg fått ut av dette polyfasiske søvneksperimentet? En skikkelig interessant opplevelse. Selv om jeg ikke har lykkes i den forstand det er lagt opp til, har jeg faktisk klart å innstille kroppen på å bli vant til å sove i små bunter. Jeg samler ikke lenger all min søvn til én og samme tid (f.eks. natten), men jeg deler den opp i større grad enn før, og har faktisk vært våken til absolutt alle døgnets tider i det siste.
Men hva var den utløsende faktoren som gjorde at jeg ikke lyktes med dette eksperimentet? Jeg er rimelig sikker på at det var mangelen på system. De første dagene var jeg flink til å legge meg hver 4. time, men jeg syntes dette ble vanskeligere og vanskeligere. For det første er ikke dette noe kroppen er vant til, og for det andre hadde jeg ofte noen skikkelige produktive perioder, og da føltes det dumt å avbryte dem for å ta min faste blund. Jeg er vant til å sitte med prosjektene mine til jeg føler meg ferdig for dagen, så «en time til» ble raskt til flere timer, og dermed var den onde sirkelen i gang. Det som da skjedde når jeg først la meg, var jo selvsagt at det ble nærmest umulig å stå opp til fastsatt tid, og jeg våknet 100 timer senere med mobilen i hånden selv om jeg hadde plassert den på motsatt side av rommet, på et utilgjengelig sted, for at jeg skulle våkne av den. Alt dette uten så mye som et snev av minne om at jeg faktisk sto opp for å slå av alarmen.
Jeg er sikker på at dersom man klarer å holde seg til fastsatte tider, så kan man lykkes med polyfasisk søvn. Men jeg har alltid vært sånn at dersom jeg har mye å tenke på når jeg legger meg, får jeg bare ikke sove. Da bruker jeg i så fall først litt tid i sengen på å tenke ferdig, noe jeg ikke rakk på de 20-30 minuttene blunden i seg selv skulle ha tatt, og det var nettopp derfor det ble et problem å avbryte produktivitetsperiodene mine også. Da var jeg giret, full av idéer og tanker, og dermed fikk jeg heller ikke sove.
Når det gjelder «sindrofasisk» søvn har jeg som sagt utviklet et mønster som går ut på å ikke ha noe mønster, og det passer meg faktisk litt bra. I hvert fall innimellom. Det er en uforutsigbarhet i det hele, som jeg liker. Jeg tror jeg rett og slett hater alt som ligner på rutiner; da kjeder jeg meg. Med dette søvn»systemet» slipper jeg det. Og dette er bedre enn den tradisjonelle «snu døgnet»-rytmen, fordi jeg ikke nødvendigvis trenger å sove til langt på dag lenger. Jeg får den søvnen jeg trenger, men jeg vet aldri når. Men inntil videre passer dette meg faktisk fint.
Det kunne aldri funket med en vanlig jobb, though. 
Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger på disse søvnloggene. Av en eller annen grunn syns visst mange det er interessant å lese mine svada-aktige innlegg om hvordan jeg sover. Jeg syns imidlertid dette er helt greit, for jeg liker å skrive om det også. Så selv om jeg anser mitt polyfasiske søvneksperiment som mer eller mindre avsluttet nå, kan det godt hende jeg kommer med oppdateringer på «sindrofasisk» søvn. Øh, jeg burde kanskje funnet en bedre tittel til de innleggene i så fall. Ser litt latterlig ut når jeg tenker meg om. Men ingen kan anklage Glabladet for å ta seg selv så altfor høytidelig.
Jeg vil presisere at jeg ikke anser dette eksperimentet som en fiasko. Det var ikke som om det ikke kom noe godt ut av det. Jeg har lært mye om meg selv og min egen kropp. Jeg har fått en dypere innsikt i hva som funker og hva som ikke funker. Noe av det er bare en bekreftelse på hva mange (meg selv inkludert) ville tippet basert på sunn fornuft, men det er uansett greit å ha den konkrete erfaringen. Dette er noe av det som er gøy med å leve, og i dette tilfellet er det også med på å skape unikt innhold til min blogg. Og nå ser det altså ut til at jeg har kommet inn i en helt egendesignet døgnrytme som ikke ligner på noe jeg har sett tidligere. Dette ville definitivt vært upraktisk for mange, kanskje folk flest, men for min del er det helt greit.
Jeg er også fornøyd med at de svarte posene under øynene i begynnelsen av eksperimentet ser ut til å ha forduftet. Jeg var litt redd for varige mén, men jeg er *kremt* like vakker som før, til tross for at «skjønnhetssøvnen» har blitt brutalt opphøgd i småbiter. 
Polyfasisk søvn kan funke for noen. Det ble hevdet av en kommentator at folk i så ung alder som meg selv ofte vil ha vanskeligheter med å gjennomføre noe slikt, mens folk som er litt eldre har et bedre utgangspunkt fordi de ikke nødvendigvis trenger like mye søvn. Så jeg er åpen for å prøve på dette igjen i fremtiden. Kanskje om 10 år?
Takk til alle de støttende tilbakemeldingene jeg har fått under dette eksperimentet.
Takk til Steve Pavlina for inspirasjon. Apropos Steve, sjekk nr. 23 på denne listen.
Øy, 23 er jo faktisk alderen min også. Kult.
Del på Twitter | Del på Facebook |
Send til en venn | 
Skriv ut
Dette innlegget ble publisert av Sindre på lørdag 22. november 2008 klokken 6:56 i kategoriene: Humor, Søvn,
Vel, med tanke på folkehelsen tror jeg det var til det beste for oss alle. 
Det har vært interessant lesning om polyfasisk søvn. Da har du Sindre noe til felles med bl.a. Leonardo Da Vinci, Thomas Jefferson og Kramer fra Seinfeldt. Jeg er helt sikker på at dette søvnmønsteret har noe for seg.
Søvn deles inn i sykluser som man går gjennom når man sover. Hver syklus kan deles inn i 5 ulike faser med ulike hjernefrekvenser. F.eks. oppstår REM-søvn i fase 2, hvor frekvensen er omkring 4-8 Hz, også betegnet som thetabølger. (Til opplysning bringer en hypnotisør sin klient inn i fase 2, med thetabølger). En syklus varer omtrent i 1-2 timer. Vi går gjennom 4-6 sykluser hver natt.
Spørsmålet er om man trenger å gå gjennom disse syklusene kontinuerlig, eller om det er mulig å fordele de utover døgnet. Det er vel her eksperiment med polyfasisk søvn kommer inn.
I et søvneksperiment utført for et par tiår siden tok en professor med seg en student inn i en hule for å tilbringe en mnd i mørke. Formålet var å se hva fravær av lys gjorde med søvnmønsteret. Etter en stund begynte studenten å sove kun 4 timer ad gangen, hvorpå han var våken i 7 timer for så å sove i nye 4 timer osv. Professoren på sin side holdt fast ved 8 timer søvn i løpet av et døgn.
Resultatet ble at de begge fikk likt antall timer med søvn i løpet av døgnet. Studenten innledet mao. en form for polyfasisk søvn.
Rimelig interresant Sindre, selv om jeg må si meg enig med Lars Martin om at det var synd at vi aldri fikk noen oppskrift på fyrstekaker…
Morsom lesning, underholdene, og veldig nyskapende.
Har aldri vært borti noe slikt som dette før, og jeg for min del, tror neppe at jeg er personen til å prøve dette, når jeg først sovner, så sover jeg som en stein, umulig å vekke.
Må også si at erfaring var vel det beste som kom ut av eksperimentet…
Synes selv at det høres spennende ut, men etter å ha lest, høres det umulig ut.
Men bare en måte å finne ut om det på, heh? 
Bra gjort!
Helt ærlig forstår jeg ikke hvorfor noen ønsker å prøve, ingenting er deiligere en 12 lange varme gode timer under dyna ei helg
[...] Vel, etter gjennomføringen av mitt polyfasiske søvneksperiment har jeg lært noe som også kan implementeres til min forretning. Under eksperimentet gikk det nemlig ikke lang tid før jeg sa “takk og adjø” til alt som kunne minne om et system. Jeg brøt reglene. Jeg gikk imot det som de med erfaring anbefalte. Og hva skjedde? Jeg ga opp etter to uker. [...]
[...] Så dette har jeg tenkt til å teste ut! Sindre fra Glabladet testet ut såkalt polyfasisk søvnmønster, og han skrev om hvordan det gikk her. [...]
Veldig interessant «artikkelserie» Sindre! Synd at det ikke funket, men det gjør det vel heller ikke for 95% av de som prøver (et estimat jeg lagde på 1 sekund).
Lurer på en ting, holder du fortsatt på med sindrofasisk søvn eller? :p
Hehe, man kan vel si at jeg fortsatt har et søvnmønster som er ute av sync med folk flest, men det er ikke like ekstremt som det var rett etter dette eksperimentet. Har vel klart å finne en liten rytme i galskapen, kan du si.
www.Glabladet.no 2008-2013 - Hostes av SolidHost | >> Personvern | >> Disclaimer |
Synd at det «ikke funka», men du er da en erfaring rikere. Og kanskje «sindrofasisk»-søvn (Morsomt ord) er greia for deg. Jeg er dog litt skuffet over at vi aldri fikk noen fyrstekake oppskrift :p