Samfunnets hjernevask del 2: Janteloven
Skrevet av Sindre | 19. november, 2008Norge er proppfullt med forkjempere av Janteloven. Kanskje det er derfor så få nordmenn i det hele tatt har hørt om «personlig utvikling». - Personlig utvikling? Høres komplisert ut. Går det an å utvikle seg da? Hva vil andre si? Hva hvis jeg klarer å få til noe bedre enn de fleste andre? Nei huff… Da kommer alle til å hate meg. Det vil jeg ikke. Jeg tror jeg fortsetter A4-livet mitt og holder meg i 9-16-jobben litt til. Det er tross alt tryggest. Ikke så givende, men hey, man kan ikke gå rundt og tro at livet skal være lett heller? Det er jo ikke det! Det får jeg bekreftet på nyhetene hver dag… Osv, osv, du skjønner tegningen. 
Aksel Sandemose skrev i 1933 boken En flyktning krysser sitt spor, og det var her Janteloven ble presentert for første gang. Teksten gir et godt bilde av «menneskets iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned», som Sandemose mente var medfødt.
Slik lyder Janteloven:
- Du skal ikke tro du er noe.
- Du skal ikke tro du er like meget som oss.
- Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
- Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.
- Du skal ikke tro du vet mer enn oss.
- Du skal ikke tro du er mer enn oss.
- Du skal ikke tro du duger til noe.
- Du skal ikke le av oss.
- Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.
- Du skal ikke tro du kan lære oss noe.
Ettersom du er nordmann så burde sjansen være stor for at du har sett disse, eller varianter av disse holdningene hos opptil flere av dine medborgere. Kanskje du selv mener dette om andre?
Hva gjør denne «Janteloven» med oss? Det den gjør, hvis man tillater seg selv å diktere av den, er ganske så destruktivt. Den hindrer deg i å tenke selvstendig, den hindrer deg i å drømme om store oppnåelser, den hindrer deg i å være deg selv, den hindrer deg i å skille deg ut, osv. Du bør for all del ikke tjene mer enn de fleste andre, og du bør heller ikke snike deg inn i medias søkelys for ofte. Aller helst bør du være «normal», ha en 9-16-jobb, leve et A4-liv, tro alt du leser i aviser og ser på nyheter, og pumpe kroppen full av alle de fristende produktene de reklamerer for på TV.
Personlig utvikling vs. Janteloven
Det er ganske åpenbart at personlig utvikling ikke går hånd i hånd med Janteloven. Det er faktisk to motstridende prinsipper. På den ene siden ønsker man å utvikle seg og få et bedre liv, på den andre siden fylles man av sjalusi hvis noen andre oppnår (Gud forby) bedre resultater enn seg selv. Nå er det både medfødt og naturlig å føle diverse former for sjalusi og misunnelse i løpet av livet, og de færreste kan vel med hånden på hjertet si at dette aldri har gjeldt dem. Hvis dette er et problem for deg bør det være noe av det første du prøver å forbedre med deg selv hvis du ønsker å utvikle deg i en positiv retning.
Lær deg å bli glad på andres vegne. Oppfordre andre til å gjøre det beste de kan. Vær en inspirasjon og en støtte til alle rundt deg. Snu sjalusi over til inspirasjon. La deg inspirere når noen gjør et gjennombrudd, enten det er under eller over ditt eget nivå.
Vi er alle i samme båt. Vi har som regel de samme grunnleggende behovene som alle andre. Lær deg å bli glad på andres vegne, og innse at deres suksess er din suksess, og omvendt. Dette er ikke ment bokstavelig, men hvis flere hadde tenkt sånn, hadde vi kommet mye lenger allerede.
Når Janteloven inntreffer
Som oftest inntreffer Janteloven når noen bryter en barriere, oppnår noe stort, skiller seg ut eller får plutselig mye oppmerksomhet. Du kan nesten alltid regne med at det er «høyst ufortjent». Det er urettferdig, uriktig og ikke minst: Ekstremt dårlig gjort mot Jantelovforkjemperne.
Selv har jeg opplevd Janteloven i forbindelse med avisintervjuer, mine skriverier om Law of Attraction og bloggen generelt – fordi denne bloggen skiller seg så voldsomt ut med sitt positive «vissvass» og «besserwisser-vibber». Ja, jeg har blitt anklaget for både å være bedreviter og å ha «ovenfra og ned-holdning«.
Det ironiske er, med fare for å høres blærete ut, at de som klager over dette, på mange måter har rett. Selv tenker jeg på mine skriverier som «ovenfra og bort«. Jeg skriver til folk jeg resonerer med. Jeg skriver til de som kjenner seg igjen i det jeg skriver, og til de som er på samme bølgelengde/nivå (kall det hva du vil) som meg. Jeg skriver også til de som føler de ikke er helt «der» enda, men som likevel syns det er noe riktig med det jeg skriver, og som kanskje er litt nysgjerrig eller interessert. Jeg skriver rett og slett til de som liker å lese det jeg skriver (eller noe av det), og har aldri hatt som mål at alle skal like meg.
Jantelovens hjernevask
Da jeg skulle opprette en blogg med en intensjon om å leve av det, var det noen som sa: «Alle vet at det ikke er mulig å leve av å blogge. Du må være ganske tett i pappen hvis du tror noe annet. Kanskje du kan tjene sånn 200 kroner i måneden – hvis du er heldig». I dag tjener jeg nok til å betale både husleie og regninger takket være bloggen, og etter at jeg begynte med dette, har flere andre kommet på banen og oppnådd resultater enda raskere enn hva jeg gjorde.
Det kan virke som at hvis du gjør noe som er utenom å følge strømmen, må du være dum, dust, idiot, tett, godtroende eller hjernevasket. «Sunn fornuft» dikterer oss til å ta en 9-16-jobb, spise på McDonald’s og leve et liv slik man innbiller seg at alle andre gjør det. For så å dø i stillhet.
Jeg synes synd i de som genuint tenker på denne måten… Og lever deretter.
Jeg vet det plager noen at jeg kjører eksperimenter eller setter mål som går imot strømmen. Det minner folk om at de fortsatt har områder å utvikle seg og vokse på, og at de ikke kan slå seg til ro med der de er nå. Dette gjør enkelte pissed. Noen av disse beslutter at den beste måten å håndtere disse følelsene på må være å angripe budbringeren med tullete merkelapper som «ekstremist» eller «bedreviter»… Selv om de egentlig skulle ønske de selv kunne vært på samme sted.
Vet du hva? Jeg har noen av de samme problemene. Jeg kan også bli «pissed» når jeg ser noen gjøre noe jeg tror ikke kan være mulig for meg. Jeg kan også tenke at noen er sprø fordi de går i gang med noe som virker helt vilt og hemningsløst. De minner meg på at jeg har mer utvikling foran meg, og at jeg ikke engang er i nærheten av å oppnå det samme. Det er en utrolig irriterende åpenbaring.
Folk som gjør ting utenom det vanlige er ikke supermennesker. De er vanlige mennesker som gjør uvanlige ting. De har satt høyere standarder enn meg selv. Når jeg blir klar over sånt, har jeg et valg. Jeg kan slå meg til ro med der jeg er, eller jeg kan pushe meg selv til det neste nivået.
Hva Janteloven sier om Jantelovforkjempere
Sannheten er at de som klager høyest når noen gjør det bra, er blant de feigeste menneskene man har i samfunnet. De ser noen gjøre det bra og blir dermed påminnet hvor langt de selv har igjen til å oppnå noe med livet sitt. De skriker «ekstremist» eller «fanatiker», uten å innse at de i samme åndedrag stempler seg selv som «feige». De ser en vekt de ikke kan løfte, så de angriper vekten og kaller den et «monster». Er det vektens feil at den er for tung? Eller er det din egen svakhet som er problemet?
Jeg har selv vært der, så jeg vet hva jeg snakker om. Jeg har selv vært feig. På mange områder er jeg fortsatt feig. Men når tiden ligger til rette for det tar jeg de utfordringene som måtte komme min vei, og satser på å stadig utvikle meg selv og lære noe nytt.
Da jeg gikk i en crappy A4-jobb og leste om rike mennesker, fikk jeg en ekkel følelse av at noe var uoppnåelig og urettferdig. Hvorfor måtte jeg slite der jeg var, mens andre kunne flyte gjennom livet uten en eneste bekymring? Hva skulle til for at jeg kunne komme noen vei? Det tok meg noen år å innse det, men jeg fant altså til slutt ut at dersom jeg virkelig ville komme noen vei her i livet, og gjøre noe jeg trivdes med, hadde jeg ikke annet valg enn å gå mine egne veier. Jeg gikk fra feighet til frihet. Jeg brøt ut av «strømmen» og skapte min egen strøm. Og vet du hva? Det føles noe så inn i ******** mye bedre!
Når du blir klar over en potensiell utfordring i livet ditt kan du ikke klandre den for dens eksistens. Og du kan i hvert fall ikke angripe de som suksessfullt har overkommet den. Bare innse at den utfordringen er der, og ta den når tiden er inne.
Du har makten til å ta de valgene du ønsker i ditt liv. Ikke skyld dine problemer på maten du spiser, sigarettene du røyker, pengene du ikke har eller mulighetene du ikke fikk. Hver dag har du makten til å ta nye valg og fortsette i en annen retning enn du valgte i går. Ingen tvinger deg til å møte opp på den samme jobben, gå på den samme butikken og kjøpe de samme varene, eller holde ut i det samme forholdet. Alt dette er dine egne valg.
«Ekstremistene» befinner seg i livet ditt for å minne deg om det du allerede vet, men ikke føler deg klar for å takle enda; nemlig at du har makten til å løfte livet ditt til et helt annet nivå. Disse vil fortsette å dukke opp i livet ditt for å minne deg om at du tar til takke med mindre enn du er i stand til. Så snart du bestemmer deg for å ikke ta til takke med din nåværende situasjon vil irritasjonen over disse menneskene forsvinne, og de vil bli dine venner, guider og veiledere.
Da er det du som må takle forkjempere av Janteloven. En liten pris å betale når du innser at du aldri har vært lykkeligere, og at du ikke ville hatt det på noen annen måte enn slik du har det nå.
Anti-Janteloven
Anti-Janteloven ble laget av Erling Førland for å sette ord på den motsatte tankegangen. Jeg velger å la Erlings versjon av Janteloven avslutte denne artikkelen.
Anti-Janteloven:
- Du er enestående.
- Du er mere verdt enn noen kan måle.
- Du kan noe som er spesielt for deg.
- Du har noe å gi andre.
- Du har gjort noe du kan være stolt av.
- Du har store ubrukte ressurser.
- Du duger til noe.
- Du kan godta andre.
- Du har evner til å forstå og lære av andre.
- Det er noen som er glad i deg.
Samfunnets hjernevask del 1
Samfunnets hjernevask del 2: Janteloven
Samfunnets hjernevask del 3: Er det lykke du vil ha?
Del på Twitter | Del på Facebook |
Send til en venn | 
Skriv ut
Dette innlegget ble publisert av Sindre på onsdag 19. november 2008 klokken 14:42 i kategoriene: Bevissthet, Blogging, Business, Helse, Inspirasjon, Jobb & Karriere, Selvutvikling, Suksess, Verden & Samfunn,
Personlig utvikling er helt klart et valg! (jeg kan se for meg mange vanskelige/kritiske spørsmål om hva med de som sliter, har det vanskelig osv. om man utrykker seg slik).
… men alt i alt bunner det seg ut slik som du har skrevet (sitat under):
«De ser en vekt de ikke kan løfte, så de angriper vekten og kaller den et “monster”. Er det vektens feil at den er for tung? Eller er det din egen svakhet som er problemet?»
Etter min mening kan man omtrent erstatte «de» med alle menneskelige holdninger som stiller seg negativt til egenutvikling (f.eks irriterte, klagende, sinte osv.)
Sindre, av alt du noengang har skrevet.. så er dette det beste! KONGEBRA! Jeg kjente meg utrolig godt igjen i det som ble skrevet her! Anbefaler absolutt alle å lese denne selv om den er litt lang!
Ja, det kan være farlig å bli synlig og komme ut av denne felle»skapet» vi fleste bor i….
Glimrende artikkel! Takk for anti-janteloven…skal ta det med meg til mine veier 
Hei Sindre
Inspirerende som alltid.
Du uttrykker noe jeg selv har ønsket å si til de mange syterne og klagerne i samfunnet i lang tid, men du sier det bedre enn jeg kunne klart.
Fantastisk blogg du har, fortsett sånn=)
Må bare si tusen takk for fin kommentar på bloggen min Det er ekstra gøy når det kommer fra deg, du er jo nesten proff.. Eller mer enn bare nesten? :p Jada, vi sier proff, vi.
Jeg skjønner at du kanskje ikke er gjennomsnittsleseren av bloggen min, og at du kanskje ikke er helt i målgruppen :p Men målet er jo at alle kan finne noe de liker på bloggen min, og da også gutter og menn i alle aldre. ^^ Så hvis du har tips om noe du tror du kunne likt å lese om på bloggen min, så er det bare å skrike ut.
Ellers, fint innlegg som vanlig. Det er bra at noen tør å tenke annerledes, og å følge drømmene sine 
@ Jannekake: Vi kan godt si proff, syns ikke det er å ta for hardt i! *kremt* Men seriøst, bare hyggelig. Tja, ut fra kategorilisten din så kan du gjerne (for min del) skrive enda mer om filmer (elsker å se en god film). Det er også interessant å lese gode bloggere (som deg) sine innlegg om blogging generelt, så det kan du bare fortsette med! Og onsdagsportrettene dine er en veldig fin idé, alltid interessant å lese sånt også. Så joda, jeg kan fint være målgruppen din i noen tilfeller, helt klart.
Og, bare sånn for å holde seg til kommentarfeltets tema: Ikke la deg diktere av Janteloven, bare kjør på, vær deg selv, så kommer du langt! Jeg syns personlig du er på god vei allerede, så bare fortsett sånn!
Igjen, tusen takk skal du ha Film og musikk er noe jeg har tenkt å skrive litt mer om fremover, så får vi se hvordan det blir. Å skrive om blogging i seg selv er noe jeg synes er veldig gøy, men av og til er jeg redd det nesten kan bli litt for mye av det.. Det gjelder jo å finne en fin balanse, og ofte tenker jeg ikke over hele sammenhengen før innlegget er postet :p
Enig i at det fort kan bli for mye blogging om blogging generelt i bloggosfæren. På Bloggrevyen er det jo bare innlegg om blogging som gjør det bra. Skal vi se om jeg finner noen sammenligninger her.. Hmm.. Jo! Det blir som å kjøre bil bare for å kjøre bil.. Eller jobbe bare for å jobbe. Det er kanskje gøy, men ganske meningsløst i lengden. Derfor liker jeg bloggere som har noe unikt å tilby. Som gjør det fordi de har noe interessant å si! Så ja, det gjelder å finne en balanse som du sier, prøver på det selv også, ikke alltid like lett. 
Litt dumt at bare blogginnlegg om blogging kommer langt opp på bloggrevyen, men jeg kan jo forstå det. 1-2 av 10 synes kanskje det er gøy å lese det jeg skriver, mens 7-8 av 10 blir nysgjerrig når de tror et blogginnlegg kan hjelpe dem på en eller annen måte. Eller hvis det er sladder, lister eller bare skryt :p
Det er sikkert greit å blogge om det hvis du prøver å tjene litt penger, eller hvis du virkelig er engasjert og interessert i det.. Men hvis ikke tror jeg det er lett å falle av lasset etter en stund :p Derfor jeg heller har et litt videre spekter på bloggen min, jeg hadde nok ikke klart å bare skrive om blogging. ^^
Jeg har aldri vært noen nisjéperson; bare tanken på å kun skrive om blogging får det til å grøsse nedover ryggen på meg! Men jeg kan skrive om det av og til, på samme måte som jeg skriver om penger av og til, rare eksperimenter av og til, og noe helt annet en annen gang. Noen ganger har jeg lyst til å bare skrive om film og musikk også, men tror kanskje det vil bli litt for «lavt nivå» for Glabladets lesere, dessverre.
Oi faen… Dette er kommentarfeltet til Janteloven, er det ikke?! Øhm… *kremt*… retningslinjene? De har jeg ikke sett… *plystre*
Norge har lenge vært et land janteloven har stått sterkt, faktisk etter hva jeg har forstått sterkere enn i Danmark hvor loven kommer fra. Dette er forsåvidt veldig morsomt å tenke på. og det er kanskje noe som vi har fått gjennom mors melken.
Vi fra Bærum prøver hele tiden å signalisere at vi er smartere, rikere, penere, generet bedre mennesker enn alle andre med å gå i dyre klær og å sminke oss. Men da slår Janteloven inn og hele resten av Norges befolkning trykker janteloven ned i halsen på oss.
Jeg tror det er riktig, og viktig, å se Janteloven i nytt lys. Et ord som preger språket og kommunikasjon i dag er ironi! Prøv å lese Janteloven som et ironisk innlegg i samfunnsdebatten, så trekker du nok på smilebåndet. Ja det er nesten humor på høyt nivå. For mennesker som tar alt alvorlig og bokstavelig, så kan kanskje Janteloven virke nedbrytende. Men for livsglade mennesker med en god porson humor tror jeg Janteloven virker mer patetisk og dum.
[...] Sounds like Janteloven to me. [...]
[...] Kan ikke skille seg ut. Jantelov vettu. Og, tenk på hva mamma vil si! [...]
Jeg synes egenlitg at det er blitt litt for lett å skylde på janteloven. Hvis noen våger seg til å ytre meningene sine, og det ikke var det du ønsket å høre (Gud forby) så kan du bare skrike «Janteloven! Hjelp! Norsk undertrykkelse av individet!» og så har du vunnet, for ingen vil jo ha det på seg at de er en norsk måsadott som følger janteloven. Alle vil jo helst være en kul, cutting edge multikulturell person som ikke har fordommer.
Hei!
Her jeg bor, styrer Janteloven stort sett alt. Og derfor står samfunnet fremdeles på sånn omtrent 70-talls-stadiet hva gjelder holdninger om det meste… Dessverre.
Jeg anbefaler virkelig bøkene til Esther og Jerry Hicks, som har utgitt sine samtaler med Abraham (en gruppe sjeler), i form av flere bøker.
Her får man innblikk i Kunsten å Tillate, noe som er avgjørende for å kunne motta de tingene man ønsker seg. Og man lærer forskjellen på å TOLERERE og å TILLATE, noe som er helt forskjellige ting. Det siste innebærer at man lar andre mennesker være, gjøre og tenke akkurat det de har lyst til, uten å bli det aller minste påvirket av det.
Så kan man selv velge det som gir en glede og tilfredshet. Og la alt det andre være der, uten å bry seg om det. Noen liker sikkert de tingene også!
Les bøkene! Det er for omfattende til å forklare ordentlig i et kort innlegg.
Jeg anbefaler også boken What the Bleep do We know? (Hva i huleste vet vi?), som handler om kvantefysikk og faktisk får en til å lure på om virkeligheten rundt oss egentlig er så virkelig som vi tror.
[...] Det eneste som ligger til grunn for dette, hvis vi skal være helt ærlig, er tanken om at ingen skal være bedre enn andre og helst skal man ikke skille seg så veldig mye ut. Les mer om dette her. [...]
[...] Et eksempel på dette er Janteloven, som i korte trekk sier at du bare kan våge deg å «være noe». Det er en slags uskreven regel altfor mange følger, som forhindrer folk i å leve ut sitt virkelig fulle potensial. [...]
[...] Håper du innser at dette er de samme menneskene som er forkjempere av Janteloven og generelt sett ikke unner noen noe godt. [...]
Til Jannekake:
Hvis jeg vil ha en bra jentefilm som er koselig, kjedelig, romantisk eller dramatisk så skal jeg lese innleggene dine…
For ettertiden kommer jeg desverre ikke til å se etter filmanmeldelser fra kvinner som prøver å forstå hvordan menn tenker ved å gi en vurdering av voldelige, actionfyllte, seksuelle, blodige filmer.
Jeg ble overasket over at Sindre faktisk likte filmvurderingene dine.
Ikke misforstå meg, jeg har ingenting imot at du anmelder filmer, men kan du vennligst holde deg til jentefilmer og slutte å dra høyt rangerte mannefilmer ned i driten. Bare si nei!
For øvrig… skulle noen tvile på min påstand finnes det et bra innlegg her:
Hva i all verden snakker du om, Kim? For det første kommenterer du en diskusjon Jannekake og jeg hadde for 8 måneder siden. For det andre kan jeg ikke se at hun har verken skrevet eller snakket om en spesiell filmanmeldelse fra henne her? Og jeg kan heller ikke se at jeg har kommentert at jeg likte den?
Ikke misforstå meg heller, bare lurer på hva du snakker om.
Okey, la oss se bort fra din kontakt med Jannekake. Er egentlig helt urelevant!
Mitt poeng er at feminine har potensialet til å gjøre høyt rangerte mannefilmer dårlige enn de i utgangspunktet fortjener å være ut ifra en virkelig manns synspunkt.
Vennligst fortsett å ikke misforstå.
Ingenting er urelevant. Mange ting er derimot irrelevant. Som f.eks. denne diskusjonen i forhold til artikkelens innhold.
Jeg fikk ikke svar på hvilken filmvurdering fra Jannekake jeg hadde gått god for. Mulig jeg er blind, men jeg har lest kommentarene to ganger nå.
Spiller ikke så stor rolle i det hele tatt. Lurer bare på hvor du har det fra.
Du kan få min unnskyldning. Du sier eller skriver ikke at du liker filmvurderingene til Jannekake, men du anbefaler Jannekake til å begynne å skrive filmvurderinger. Etter mitt kjønn er det unødvendig for en kvinne å skrive filmanmeldelser for virkelige menn.
Hallo ja!!! Hvorfor blir ikke inlegget mitt hvist?
Det kan jo ha noe med det faktum at det ikke var her du skrev innlegget, men på Konspirasjonsteorier…
[...] For noen er det dog uunngåelig å få en dårlig følelse av å lese om mine nye rekorder og at de ser en overflod av sponsede innlegg og annonser her inne, fordi de rett og slett ikke kan vise til lignende resultater selv. Følelser av sjalusi og misunnelse oppstår, og jeg blir kanskje tilsendt en mail omtrent som den jeg tok utgangspunkt i her. Jeg skjønner hvordan dette er, og det er ikke som om jeg ikke av og til kan ta meg selv i å føle lignende følelser. Da går jeg ofte tilbake i arkivet mitt og leser min egen artikkel om Janteloven. Det hjelper. [...]
[...] Følg Janteloven. [...]
www.Glabladet.no 2008-2013 - Hostes av SolidHost | >> Personvern | >> Disclaimer |
Jeg er HELT enig med deg! Altfor mange dysser ned sine egne egenskaper fordi de ikke tør å leve ut til sitt fulle potensial nettopp på grunn av «samfunnets hjernevask» som du kaller det, Janteloven. Man dresseres nærmest til å IKKE være seg selv. Til ikke å våge, og til å snakke nedsettende om seg selv. Man er redd for å bli stemplet som selvgod hvis man oppnår noe. Denne trenden bør snus!
Flott at du avsluttet med anti-Janteloven forresten! Og ellers var det en veldig gjennomtenkt og velskrevet artikkel som jeg helt klart skal anbefale til flere!