Tiden går så fort!
Skrevet av Sindre | 12. november, 2008«Herregud så fort tiden går! Onsdag igjen, allerede? Snart helg jo!» Kjenner du deg igjen i dette, eller lignende utsagn?
Det gjør jeg.
Husker du da du var liten, og sommerferien føltes som en evighet? Jeg husker i hvert fall dette. Samtidig husker jeg hvor kjipt det var da jeg innså at jeg ikke lenger syntes sommerferien var like lang. «Hmf.. Det er jo bare 8 uker, jo. Det går jo egentlig ganske fort.»
Etterhvert som man vokser opp og blir eldre, vil tiden begynne å rase fortere og fortere forbi. Man blir mer bevisst på tid og sted. Man trer sakte men sikkert inn i «de voksnes» verden, og ser hvordan den funker. Alt er ikke lenger utenfor vår kontroll.
Jeg tror at når man innser hvor mange muligheter som finnes, alt som kan gjøres osv, så innser man brått hvor liten tid man faktisk har. Tiden man har her på planeten er faktisk ekstremt begrenset. Den er som et lite sandkorn å regne, i ørkenen av tid.
Og jo flere oppgaver man har, jo mer stresset blir man gjerne. Og jo mer stresset man er, jo fortere vil tiden gå.
Så hvordan kan man få tiden til å gå saktere?
Vel…
Svaret mitt er…
POLYFASISK SØVN!
Herrejesus så sakte tiden har begynt å gå etter at jeg innførte polyfasiske soverutiner! Jeg holder nærmest på å fly på veggen her! Når man plutselig utsettes for 30-40 flere våkentimer i uken, da skal jeg love deg at du ikke kommer til å føle at «tiden går så fort» noensinne igjen!
Har du enda ikke lest om mitt polyfasiske soveeksperiment, kan du lese mer her.
Så hvis du er en av de stressede menneskene som flyr rundt som hun fæle damen på Ikea-reklamene, prøv polyfasisk søvn! Du kommer garantert til å få bedre tid.
Del på Twitter | Del på Facebook | Send til en venn | Skriv ut
Dette innlegget ble publisert av Sindre på onsdag 12. november 2008 klokken 14:45 i kategoriene: Bevissthet, Humor, Jobb & Karriere, Produktivitet, Søvn, Verden & Samfunn,
Hadde en venn som prøvde dette. Mente det funket i en uke, men så ble det vanskelig å holde ut lenger, og neste uke gikk med på å ta igjen tapt søvn.
Man kan jo klare seg med 4 timer søvn daglit, så om du sover 4 timer om dagen så har du vel egentlig ikke tapt mye tid, har man?
Nå ser jeg du begynner å flagge en form for opplevd suksess i ditt eksperiment.. du selger ikke skinnet litt for tidlig nå da? Ser med spenning frem mot neste dags logg i dette eksperimentet siden jeg ennå husker din fortvilelse i å våkne etter mange timer med mobilen i handa selv om den egenlig lå på andre siden av rommet når du la deg..!?
Du er ikke i ferd med å miste oversikten vel Sindre?
Det virker utrolig spennende, men problemet er bare tingene du må gjøre til faste tider.. Skole, jobb, treninger og møter. Uansett, jeg skal lese mer om det nå
Eg kjenner meg att i den uppvakningi som Morten nemner her. Ikkje gildt. Eg tenkjer byrja på dette att i joleferien, men nett no finpusser eg planane.
Når vi var liten så var vi nysjerrig på alt, det meste var en ny opplevelse noe som gjorde at hjernen hadde mange referansepunkter og ta fra når dagen er over.
Etter som årene går så mister vi disse referansepunktene for ting som vi oftest gjør er ting vi har gjort 1000 ganger før og hjernen gidder rett og slett ikke og huske på hva som er gjort for det er rett og slett totalt uinterresant. Det gir en falsk følelse som om tiden går utroligt fort.
Jeg har selv testet ut denne teorien, så jeg tok turen til hellas som reiseleder i 6 måneder,og jeg kan love deg at det hendte så sinsykt mye nytt der vær eneste dag og det føltes ut som jeg hadde vært der i 1 år.
Når jeg kom hjem var det som jeg hadde dradd for 1 uke siden ingen ting var forandret.
Så mitt forslag er og søke nye opplevelser.
www.Glabladet.no 2008-2013 - Hostes av SolidHost | >> Personvern | >> Disclaimer |
Jeg synes hele ideen med polyfasisk søvn virker kjempespennende. Problemet er selvsagt at det lar seg vanskelig kombinere med skolegang og andre klokkeslettbestemte aktiviteter. Har en uvanlig lang juleferie i år, så kanskje det kunne vært riktig anledning til å prøve det ut. Kunne vært spennende i alle fall
Spørsmålet er om jeg har selvdisiplin nok til å klare å komme meg opp av sengen etter bare en halvtime med søvn.