6 alternativer til å blindt følge strømmen
Skrevet av Sindre | 06. januar, 2009At ingenting varer evig er noe vi alle vet. I visse tilfeller fristes vi likevel til å håpe og tro at noe skal vare evig, som f.eks. et kjærlighetsforhold. Men selv om ikke en av partene avslutter et forhold «manuelt», sørger likevel døden for å avslutte det «automatisk» til syvende og sist. Den harde og brutale realiteten er at vi alle kun har en begrenset oppholdstillatelse her på Jorden. At noe skal «vare evig» er kun en illusjon vi av og til lager for å unngå å se realiteten som den er.
Denne illusjonen opprettholdes av sosial kondisjonering. De fleste av oss blir oppfostret til å tro at livet handler om destinasjoner. Man skal finne seg selv, få seg jobb, gifte seg og få hus og barn og bil. Når alt dette er sikret, kan man lene seg tilbake og vente på at livet en gang skal begynne når man går av med pensjon (med mindre Døden blander seg inn før den tid igjen).
Men som du kanskje allerede har tippet er jeg ikke så stor fan av denne måten å tenke på. Hvis livet handler om destinasjoner, tilsier det at man skal bruke litt tid på å finne frem til et ståsted, for så å holde seg til dette resten av livet. Midlertidige destinasjoner er helt greit. Men å slå seg til ro med én bestemt destinasjon (innen ethvert område i livet) er ikke en tilfredsstillende fremgangsmåte for høyt bevisste personer. Bevisste personer ønsker å vokse og utvikle seg og lære nye ting gjennom hele livet, for å bli den beste personen de kan bli. Selv om vi alle mottar informasjon og dermed lærer og erfarer enten vi vil eller ikke, er det forskjell på å gjøre det bevisst og dermed tillate å vokse og utvikle seg noe helt formidabelt, og på det å bare sitte stille og ubevisst motta en og annen livslekse som tilfeldigvis banker på døren i ny og ne.
Poenget med å ikke følge strømmen er ikke å skille seg ut kun for å skille seg ut. Det er ikke bare for å skape ekstra oppmerksomhet eller fremprovosere reaksjoner fra Middelmådighetssekten. Først og fremst velger vi å ikke følge strømmen fordi vi føler at «strømmen» ikke nødvendigvis alltid trenger å være det beste alternativet som finnes. I noen tilfeller er det helt OK å gjøre det samme som mange andre. Det viktigste er at man tar sine egne, bevisste valg uavhengig av andre, og ikke baserer sine valg på det «alle andre gjør fordi det føles tryggest sånn, med tanke på rare blikk og hva andre tenker om meg».
Gud forby at du skulle ha en selvstendig tanke. 
Apropos selvstendige tanker. Jeg skal nå presentere en rekke typiske destinasjoner samfunnet «forventer» av oss, for så å presentere et motstykke til hvert område. Altså forslag til andre ting du kan gjøre. Jeg forventer ikke at du vil være enig med meg i alt, men det kan jo gi deg noe å tenke over. Hvorfor skal vi gjøre det «andre» forventer av oss? Hvorfor ikke finne ut hva slags liv du selv vil leve, og så gå ut der og leve det?
1. Å finne seg selv.
Jeg skrev nylig en kortere artikkel om å finne seg selv. Jeg vil dog presisere at å «finne seg selv» er å «finne en destinasjon«. Og som jeg allerede har presisert finnes det ingen endelige destinasjoner for høyt bevisste mennesker. Ingenting varer evig, så kvitt deg med alle destinasjonstanker du har for ethvert område av livet.
Løsning/alternativ: Ikke prøv å finn deg selv. Du vil bare finne deg selv på nytt og på nytt. Skap deg selv. Bygg deg selv. Vær bevisst og klar over at du ikke nødvendigvis er den samme i dag som du vil være i morgen. Det du mente i går trenger ikke å stå like sterkt i dag. Mange frykter denne måten å tenke på fordi det høres ustabilt og dobbeltmoralskt ut. Men hvis man vil se logisk på prinsippet av å vokse og utvikle seg som person, må man innse at man er på en konstant reise gjennom hele livet, og at «deg selv» ikke er annet enn en retningslinje. Med forbehold om unntak og trykkfeil.
2. Å få seg en jobb. Å «bli» noe. Helst den samme, til du går av med pensjon.
Altfor mange lider rundt omkring i forferdelige jobbsituasjoner man aldri ville havnet i hvis det ikke var for at man måtte betale regningene. Det er lett å tenke tanker om «hvor fint det hadde vært om alt var gratis», men slik er det ikke. Det er også lett å bruke «jeg må da betale regninger» som en evig unnskyldning til hvorfor du finner deg i å utsettes for psykisk tortur hver dag, ved å måtte møte opp på et fast sted til en fast tid til et utakknemlig arbeid med relativt dårlig lønn for verdien du bidrar med.
Løsning/alternativ: Dropp unnskyldningene. Å ha ubetalte regninger er ikke verdens undergang. Du vet du fortjener bedre enn møkkajobben du holder ut med hver dag, så vær så snill og dropp de dårlige unnskyldningene. Hvis du virkelig er seriøs med ønsket om å komme deg vekk fra den miserable jobbsituasjonen din, må du ta 100% ansvar for å komme deg ut av situasjonen. Les min artikkel om tilgivelse, og tilgi deg selv for å ha havnet i den situasjonen.
Nå begynner moroa. Hva med å prøve flere karrierer? Hvem har sagt at du bare kan ha ett arbeid? Trapp ned din nåværende stilling (eller slutt totalt) og begynn en ny karriere på deltid eller start opp den lille forretningen du har drømt om. Kanskje du kan finne på noe som gjør at du kan jobbe hjemmefra, hvis det er ønskelig. Mange starter opp små firmaer på internett hvor de selger ting de lager eller finner på andre snedige ting. Poenget er ikke at jeg eller noen andre skal fortelle deg hva du skal gjøre. Du må finne det ut selv, men du må tørre å satse. Du må være modig nok til å komme deg ut av din nåværende situasjon. Folk har gjort dette før deg, men de færreste tør å gjennomføre slikt. Dette er din sjanse til å gå foran som et godt eksempel. Vil du være modig og bevisst? Eller feig og middelmådig?
3. Å ha kun én partner.
Det å finne seg kun én partner man skal ha livet, gjerne i form av et ekteskap, er ganske unikt for oss mennesker. Kanskje nettopp fordi det er et menneskeskapt konsept. Men selv om dette er veien de fleste velger å gå, hvem har sagt at det trenger å være den beste? Tar man del i et slikt konsept blir man ganske bundet. Man mister i realiteten litt frihet, noe som igjen kan forhindre ytterligere voksing og utvikling innen området. Mange som lenge har vært i et godt, solid forhold, begynner ofte å freake ut av tanken på at man kun skal ha sin nåværende partner resten av livet. Ikke mange snakker om det, men det kan fort bli en ganske ubehagelig åpenbaring når man tenker på det.
Løsning/alternativ: Vær utro i stedet. Neida. Det finnes et annet konsept som har vært praktisert nesten like lenge som mennesket har eksistert, men som ikke akkurat er så sosialt akseptert: Polyamori (ikke det samme som polygami). Polyamori betyr ganske enkelt å ha (potensielt intime) forhold med flere enn én partner, samtidig som alle parter er inneforstått med det. Kan minne om utroskap altså, men man slipper all lyvingen, fordi det er helt greit og «tillatt». Det er åpenbart ikke et alternativ for hvem som helst. Men det kan være et alternativ hvis man ønsker å si «ja takk begge deler», og din partner er med på det, samt at du selv er med på at din partner får samme premisser (det skulle bare mangle). Det kan dog bli ganske komplisert, så du bør virkelig vite hva du begir deg ut på. Men som sagt, det er et alternativ.
4. Å identifisere seg selv med sin religion/trosretning.
Hva svarer du hvis noen spør om du er kristen? «Ja»? Om jeg så hadde trodd på Gud ville jeg ikke sagt «ja» til at jeg var kristen. Hvorfor knytte hele sin identitet opp mot noe du åpenbart ikke fant på selv? Som med ekteskap kan man fort bli ganske bundet av å «være en religion». Slike menneskeskapte ordninger kan fort bli såpass alvorlig bevissthetssenkende at det umulig kan være sunt. I stedet for å tenke selv, har man en religion man «abonnerer» på, og som forteller hva du skal tenke. Og som til og med manipulerer deg til å gi den økonomisk støtte. Du er med andre ord en ganske flink og lydig bisk, selv om bevissthetsnivået ditt sannsynligvis er mer på linje med en snegl, og ganske langt fra et frittenkende menneske.
Løsning/alternativ: Se på religion og trosretninger som softwareprogrammer som du fritt kan kjøre i ditt eget sinn. På PC’en din har du mange slike programmer. Word, PowerPoint, etc… Men du ville ikke identifisert PC’en din som et av disse programmene av den grunn. Du ville ikke sagt at PC’en din var et bestemt spill eller et Word-dokument. Du ville heller sagt at PC’en din har kapasitet til å kjøre en rekke forskjellige programmer, etter behov. Men den har sin egen identitet utenom dette.
Med tilsvarende tankesett til religion og trosretninger står du fritt til å laste opp softwaren til en ateist, hvis du vil det. Du kan også laste opp softwaren til en buddhist eller en skikkelig funky new age-fanatiker, for variasjonens skyld. Du står også fritt til å installere ny software når du hører om den, så sant du aksepterer den. Dette bringer en rekke fordeler og et langt mer interessant og givende liv, enn å binde seg fast til én bestemt religion. Du kan «browse» de forskjellige religionene og dra nytte av tankegang og filosofi fra dine installerte religioner til å hjelpe deg å forbedre livet innen diverse områder på best mulig måte.
Hvis du kun bruker datamaskinen til ett program vil du kanskje etterhvert begynne å identifisere den som dette programmet. Men vit at bevisstheten din har kapasitet til å kjøre flere programmer hvis du velger det selv. Ingen av programmene trenger å være dominerende over de andre.
5. Å få seg et hus/en leilighet.
Å ha tak over hodet høres fornuftig ut. Og for all del – det er ikke så dumt. Men har du tenkt på hvorvidt din iver etter å beholde ditt tak over hodet kan være den nøyaktige tingen som holder deg tilbake når det gjelder andre områder i livet, som f.eks. å komme seg ut av en håpløs jobbsituasjon (punkt 2)? Ville det virkelig vært verdens undergang å miste alt du har? Er du så knyttet til dine materialistiske duppedingser at du er villig til å ofre både livskvalitet og helse for å f.eks. kunne betale regningene dine ved å ha en ytterst miserabel jobb? Hvis det er dette som holder deg tilbake vil jeg nesten si du ville kommet bedre ut av det som hjemløs.
Løsning/alternativ: Jeg tror ikke mange tar meg seriøst nå, men hva med å prøve en 30 dagers periode som uteligger? Prøv å klar deg med kun det du står og går i og få litt perspektiv på ting. I stedet for å frykte hjemløshet som den største ydmykelse og lavmål du kan utsettes for, omfavn det med åpne armer. Hjemløse, jobbløse mennesker er i det minste fri. De slipper å ha distraksjonen av en jobb. Hjemløshet er en stor oppgradering fra noe så distraherende som en jobb faktisk er. Mange hjemløse finner tanken på en jobb nesten fornærmende fordi det vil innebære å gi slipp på frihet.
Jeg tror at å klare seg selv uten et eneste hjelpemiddel man vanligvis tar for gitt, inkl. tak over hodet, ville vært en av de beste vokseopplevelsene noen og enhver kunne fått. Hva ville du gjort? Hvordan skulle du klart deg? Jeg tipper du hadde funnet på noe. Spesielt hvis du er glad i å spise.
6. Å finne et fast politisk ståsted.
Det er viktig å engasjere seg i saker man er opptatt av. Én person kan ofte ha større innflytelse på ting enn man skulle tro. Dersom alle hadde gjort som meg, og gitt en stor F i å stemme ved valg, bortsett fra én eneste person… Så ville den personen vært avgjørende for resultatet. Men ettersom de fleste har et fast politisk ståsted, blir selvsagt neste valgkamp like spennende (for de som lar seg «spenne» av slikt) som alltid. For min del ville det derimot vært helt uaktuelt å gi min fulle og hele støtte til ett bestemt parti. Det ville blitt som å ta et knippe av mine tanker og sette alle de andre i evig fengsel. Ikke spesielt bra for bevisstheten og min videre utvikling.
Løsning/alternativ: Ikke ha et fast politisk ståsted. Du kan likevel engasjere deg i enkeltsaker som betyr noe for deg. Hvis et parti støtter noe du vil oppnå, kan du velge å midlertidig vise din støtte til dette partiet. Men på samme måte som jeg beskrev under punkt 4 (religion), kan du se på politiske partier som individuell software du velger å laste opp når det passer deg, uten å la det ene være dominerende over det andre. Å finne det partiet man er «mest enig med» er ikke grunn nok til å la det dominere over de andre, hvis du ikke kan si at du er fullstendig enig i absolutt alt de står for. Uansett er det viktigst at du tar dine valg bevisst, men jeg foreslår bare alternativer her.
***
Som du skjønner finnes det alternativer til «standardmåten» å gjøre ting på. Bare fordi alle andre ser ut til å følge et spesielt mønster betyr det ikke at det er en god idé. Vær klar over at de fleste automatisk følger dette mønsteret nettopp fordi alle andre gjør det. Middelmådighetssekten vokser seg med andre ord større og større. Det er derfor det er viktig å vekke så mange som mulig til å leve bevisst og tenke positivt. Jeg tror det er den beste måten vi kan få en bedre verden på. Jo flere som våkner opp og tør å tenke litt utenfor boksen, jo bedre sted vil verden være å oppholde seg på for oss alle.
Hva vil du gjøre under din oppholdstillatelsestid på denne planeten?
Del på Twitter | Del på Facebook |
Send til en venn | 
Skriv ut
Dette innlegget ble publisert av Sindre på tirsdag 06. januar 2009 klokken 7:36 i kategoriene: Bevissthet, Helse, Inspirasjon, Jobb & Karriere, Kultur & Media, Penger, Samliv, Selvutvikling, Verden & Samfunn,
@ Ithil: Tror du er litt som meg sånnsett. Og du må gjerne sende dem artikkelen! 
Målet om å finne seg selv blir mer fremtredende jo mer utviklet samfunnet man lever i er. I de minst utviklede landene er tanken om å finne seg selv (i vår definisjon av utrykket) nesten fraværende, da nødvendigheten for å dekke de grunnleggende behovene fortsatt er de viktigste. Det finnes sikkert unntak her også, men muligheten for å finne nye mål er begrenset. Færre utdannede mennesker som kan inspirere, dårlig infrastruktur gjør det vanskelig å orientere seg frem til nye kilder, lese og skrivevanskene er dominerende, osv. osv.
(Selv har jeg vokst opp «på landet», og til og med i et land som Norge er det forskjell mellom behovene for de menneskene som bor på landet kontra de som bor i byene. Begrepet «å finne seg selv» har annen betydning på landet enn i byene.)
Vi som lever i et velutviklet samfunn, hvor primærbehovene alltid er dekket, har det annerledes. Vi danner oss nye behov, og priviligerte som vi er ligger forholdene til rette for at vi kan ta tak i de også. Av en eller annen merkelig grunn er menneskehjernen skapt slik at den aldri blir «mett». Den finner stadig på nye behov som blir en utfordring for oss mennesker. Og det er vel pga. dette at samfunnet stadig er i utvikling. Menneskene som tilhører det får hele tiden nye behov å jobbe for. Kall det å finne seg selv, selvutvikling, åndelig utvikling.
Jeg tror at selv vi som bor i det velutviklede landet Norge (eller hvilket som helst vestlig land) alltid vil finne noe mer å hige etter. Det å fornekte denne følelsen i oss selv, vil være det samme som å fornekte at vi er sultne. Det går ikke. Sulten vil seire til slutt. De som klarer å fornekte den, dør. Så enkelt er det. I overført betydning vil det si at de som fornekter at de har et behov for å videreutvikle seg selv, vil «dø» innvendig. De vil oppleve en total meningsløs tilværelse. De kan bli lurt til å tro at de finner meningen i f.eks. matrielle goder. Men under overflaten vil det for disse menneskene lure en frustrasjon som de ikke vet hvor kommer fra. «Jeg har jo flatskjerm, hvorfor er jeg allikevel ikke fornøyd?»
Så det å ikke følge strømmen er en umulig. De som «går sine egne veier», tilhører det samme samfunnet som de som følger «the main stream». Og de «egne veiene» er i virkeligheten ikke så radikale som de skal ha det til. De følger strømmen som innebefatter å være annerledes/å være i opposisjon/å ikke følge strømmen.
Det slike ikke tar innover seg, er at i vårt samfunn er det plass for alle, og det er mange strømmer å velge blant. Det kalles uttrykksfrihet. Men de liker å tro at de er veldig spesielle. La dem tro det.
Som en konklusjon vil jeg si det er umulig å ikke følge strømmen. Det er ikke noe galt i det heller. Det gale oppstår når strømmen man har valgt å følge har feil verdier, når de forsøker å ødelegge andres behov og verdier.
@ dineVibber: Ikke bli for opphengt i begrepet «å følge strømmen». Med det mener jeg selvsagt hva de «fleste» gjør. Ofte når man går sine egne veier oppleves det ikke som å følge en spesiell strøm i det hele tatt, nettopp fordi så få gjør det. I mitt tilfelle har jeg vel heller blitt med (og til tider vært med å skape) strømmen først etter jeg gikk mine egne veier. Men da jeg hoppet ut i det stod jeg faktisk ganske alene.
Hei igjen. Min kommentar er ikke ment som noe kritikk mot det du skriver:-) Heller tvert om. Du har igjen produsert en interessant artikkel! Se kommentaren som mitt supplement til din artikkel.
Det er opplevelsen av å føle seg alene som kan hindre mange i å ta egne valg og gå egne veier. Eller å finne en annen strøm å følge. Det virker som om du greier å heve deg over følelsen av å være alene, og det er et av de viktigste egenskapene for å klare å nå de målene som en setter seg. Dine mål er ikke alltid i samsvar med det dine nærmeste krever av deg. Man blir sjelden helt i egen leir når man velger å ta radikale valg. Heldigvis vil du finne støtte andre steder enn på hjemmebane. Det er alltid noen som tenker som deg, og kan gi deg støtte. Det er vel det du er inne på i din artikkel om å omgi seg med de rette menneskene. Noe jeg er 100 prosent enig i. Tillater meg å henvise til min egen artikkel om akkurat dette: http://dinevibber.blogspot.com/search/label/Venner.
Mvh Stig.
@ dineVibber: Jeg syns kommentaren din var et ypperlig supplement til artikkelen, men jeg ville bare presisere hva jeg mente med å «følge strømmen» i denne sammenhengen. Denne artikkelen gikk under flere arbeidstitler, tror ikke jeg endte opp med den beste. Men det er nå så.
Ellers tror jeg vi er veldig enig om ting, har forøvrig vært innom din blogg og fått gleden av å lese noen virkelig gode og innsiktsfulle artikler der også! Keep up the good work!
Takk! Og i like måte.
Bra innspill fra dere begge:)
Blir som vanlig litt tankefull etter å ha besøkt siden din..
Takk..:D
Ugh. Det var en lang (men bra) post. Kanskje dele opp lange poster i flere poster slik at slike som meg ikke faller av fordi vi har dårlig tid 
@ mat: Det er stort sett bedre at leseren bokmerker/favoriserer url’en til innlegget, for så å komme tilbake og lese resten senere, enn at jeg deler opp slike innlegg i mindre biter. Det ødelegger ofte bare «flow’en» jeg er i når jeg skriver. Da er det bedre å få en lang og fullgod kvalitetsartikkel fremfor å ta hensyn til at noen få lesere har for dårlig tid og ikke tenker på hva de selv kan gjøre med saken. 
Godt (be)skrevet! Denne gangen i menneskeham vil jeg være fri til å hjelpe andre med å finne sin egen vei
Jeg henger meg litt opp i punkt 3. Å ha kun én partner. Jeg er èn av deltakerne på bloggen Magic Penny og bloggen vår omhandler polyamori. Jeg er også selv i et polyamorøst forhold. Du skriver:
«Polyamori betyr ganske enkelt å ha (potensielt intime) forhold med flere enn én partner, samtidig som alle parter er inneforstått med det.» Det er viktig å påpeke at dette er kjærlighetsforhold basert på likeverd.
«Kan minne om utroskap altså, men man slipper all lyvingen, fordi det er helt greit og “tillatt”.» Nei, utroskap er heller ikke `tillatt` i polyamorøse forhold, men vi definerer det nok litt annerledes.
@ Anne-Sophie: Jeg er sikker på at de (om noen) som fant polyamori-delen interessant undersøker, og finner ut av alt de trenger å vite på egenhånd. Jeg sidestilte overhodet ikke polyamori med utroskap, så der tolket du meg nok litt feil.
Velkommen til polyNorge.no.
Vi er flere som vandrer mot strømmen. Slik danner vi vår egen strøm…
For folk som er interessert i forskjellige former for forhold… som er utenfor normen.
mvh
PolyNorge
Jeg vil si at polyamori kan omfatte utroskap. Det betyr jo flerkjærlighet, og man kan argumentere at bedrag og svik ikke er bra kjærlighet, men det er som regel blandede følelser involvert, og kjærlighet er nok en del av det, og det ER forhold til flere personer samtidig. Svik og bedrag er heller ikke lov i monoamorøse forhold, men om man likevel gjør det, så er det jo fortsatt et forhold. Likeverd er en bra ting, og anbefales absolutt, men det blir heller ikke noe mindre forhold av det. Polyamori, slik Inni beskriver det, er nesten en bestemt livsstil/ideologi, men ordet kan også forstås som et paraplybegrep som omfatter alt som har med kjærlighet og aspekter ved kjærligheten, til flere enn en person samtidig.
Polygami er heller ikke så ulikt. Det betyr ganske enkelt flergifte, og er det samme som polyamori, på alle måter, bare at det innebefatter ekteskap. Man kan også bruke det løsere, om faste, langvarige forhold som ikke nødvendigvis innebefatter ekteskap, da de fleste land ikke tillater flergifte (dette er ikke det samme som polygyny, eller flerkoneri!).
www.Glabladet.no 2008-2013 - Hostes av SolidHost | >> Personvern | >> Disclaimer |
Jeg vil bruke livet på noe kreativt som jeg trives med, og flakke litt rundt omkring istedet for å holde meg til én sti. «Ekteskap, hus, barn og Volvo» er absolutt ingen mål for meg. Tanken får meg til å grøsse litt.
Forresten, jeg studerer fotografi for tiden og lærerne maser ofte om at vi må finne vår egen stil og uttrykke oss gjennom denne stilen. Men jeg synes det er litt dumt å holde seg til én fotografisk stil resten av livet, det er mer gøy å eksperimentere og overraske folk. Jeg tror jeg skal sende dem denne artikkelen neste gang noen av dem nevner «finn din stil»