Glabladets fremtid 2009
Skrevet av Sindre | 15. januar, 2009En av de største utfordringene jeg alltid sliter med, er å velge noe og å holde meg til det. Klarer man den lille kunsten, fremstår man som mer stabil. Men med så mange muligheter, og så mange veier å gå, hvordan kan man vite at man har valgt riktig? Jeg vil prøve mye forskjellig. Jeg vil utvide min erfaring. Det ironiske er at jeg trodde jeg slapp dette problemet ved å starte for meg selv. Men det var feil. Å «starte en blogg» er mer enn å «starte en blogg». Vel, kanskje ikke for 99% av bloggere, men for meg er det sånn.
Dette har ført til utallige tanker og fantasier om «hvordan Glabladet skal bli i fremtiden». Alt begynner i det små, men noen av idéene bygger på seg, og inspirerer meg mer og mer. Og jeg har hørt av suksessfulle mennesker at hvis man stadig tenker på noe som føles riktig, er det som regel et tegn på at man bør handle på den inspirasjonen. I veldig mange tilfeller vil dette fungere utmerket. Men så var det dette med å velge en sti og holde meg til den. Dette med å være konsekvent.
Er det en selvhjelpsartikkel jeg ikke skal skrive med det første, så er det: «Hvordan holde seg konsekvent». Kanskje noen kan veilede meg til en slik artikkel? Jeg får stadig idéer, ombestemmer meg, ombestemmer ombestemmelsen, går tilbake på, handler på, tenker, fantaserer, filosoferer… Ja, jeg innrømmer det. Jeg blir gal! Jeg tror jeg er et verre tilfelle på dette enn folk flest. Livet mitt går i bølger. Hvordan kan jeg få disse bølgene til å bli et stabilt, vindstille vann? Arrrgh.
Så hva var den store idéen? Den ultimate planen jeg så vidt nevnte i dette innlegget? Hvilke forandringer kommer på Glabladet 1. februar?
*Trommevirvel*
Vel… Gladnyhetsavis! *badam…bæsj?*
Jessda. I flere måneder har jeg vært mer eller mindre skikkelig inspirert på det som i bunn og grunn var hovedidéen bak Glabladet i utgangspunktet. Ikke spesielt originalt med tanke på at jeg har nevnt dette før. Men ikke desto mindre skulle det blitt bra. Tingen er bare at jeg har gått tilbake på denne idéen nok en gang. Jeg må slutte å skrive om idéer jeg får, før de faktisk er gjennomført. Kanskje grunnen til at jeg klarte å starte Glabladet var at «ingen» visste om det?
Jeg er klar over at dette trolig vil medføre beskyldninger om at «Siste sjans til å annonsere på Glabladet (…som du kjenner det)» bare var en dårlig salgspitch for å selge annonser. Men det var virkelig ikke det. Jeg trodde genuint at jeg skulle trylle Glabladet om til en gladnyhetsavis da jeg skrev den overskriften. Jeg syns selv det var en skamdårlig tabloid-tittel som jeg angret på ganske raskt etterpå. I motsetning til den litt mer forlokkende artikkelen «Spar penger på annonsering» fra september, som dro inn over 20 nye annonsører(!), fikk jeg kun 2 annonsører etter det siste annonseinnlegget, hvis det er noen «trøst». 
Det var såpass spontant at jeg ikke rakk å komme opp med et fristende tilbud, samt at det var midt under den fuckings finanskrisen, samt at det var midt i romjulen og mange var på ferie, samt bortreist, samt for late til å tenke «business». My bad.
Grunnen til min introduksjon i det innlegget var at jeg lenge hadde tenkt på dette, og det hadde bygget seg opp en større og større sikkerhet på at «dette vil jeg gjøre», og jeg hadde faktisk akkurat «bestemt» meg rett før det innlegget ble skrevet. Det var et spontant innlegg for å selge annonser på Glabladet mens det enda var mulig «som du kjente det». Og jeg mente virkelig det.
Mer om hvorfor jeg ombestemte meg senere. Men først:
Litt mer om idéen
Dette var idéen: Å ha en gladnyhetskilde. Med ekte gladnyheter, skrevet av frivillige skribenter (meg selv inkludert). En del forandringer ville blitt innført: Bilder til samtlige artikler (også på forsiden, sånn at den ville sett mindre grå ut), mer fargerike sidemenyer (mindre grått her også), muligens opprettelse av egne brukerkontoer til de skribentene som evt. ble veldig aktive og skrev gode innlegg, og annet småplukk.
«Men hva med bloggingen?», spør kanskje du. Skulle jeg sluttet å blogge «vanlig»? Nei. Jeg hadde tenkt å fortsette med det også. Jeg skulle rett og slett dele opp Glabladet i to. En gladnyhetsdel, og en bloggdel. Jeg hadde også planer om å prøve å starte en ny blogg ved siden av, som jeg oppdaterte oftere enn Glabladet-bloggen. Denne skulle muligens overta for Glabladet-bloggen etterhvert.
Hvorfor jeg ombestemte meg
Men så begynte det å slå meg: Hvorfor forandre på noe som går bra? Forbedre er greit. Men ved å tillate gjesteskribenter, gir jeg fra meg litt kontroll og står ikke lenger som 100% ansvarlig for Glabladets innhold. Jeg tenkte først at dette uansett bare skulle være et prøveprosjekt, men hvis jeg selv ble misfornøyd med valget, til tross for at skribentene skrev gode innlegg, ville det jo vært dumt å avbryte det også. Men da står jeg samtidig der, uten kontroll over min egen blogg lenger, samt med muligens en ny blogg som jeg på nytt må bygge opp fra scratch. Dette tar tid, selv om jeg har etablert meg som et kjent navn i bloggosfæren. Og ved nærmere ettertanke så fristet det ikke så veldig. Da kan jeg heller utvikle meg på Glabladet i seg selv, som stadig blir et mer og mer kjent nettstedsnavn.
«Glabladet» er et navn som stadig vokser seg kjent i den norske befolkningen. Det har kommet langt allerede; over 100 000 unike nordmenn har vært innom. Enda flere har hørt om. Jeg fant rett og slett ut at i stedet for å bygge opp en ny personlig blogg fra scratch, vil jeg heller fortsette å spille på Glabladet-navnet, men i stedet for å la folk assosiere det med en «nettavis», vil jeg heller bygge det opp som en blogg. Dette vil trolig medføre et nytt design med tiden, som ligner litt mer på en blogg.
Og skulle jeg mot formodning igjen få lyst til å bygge opp en gladnyhetsavis rundt Glabladet-navnet, somebody please beat me with a stokk! 
Eventuelt meld deg frivillig snarest, sånn at jeg kan leve i visshet om at jeg har mange medhjelpere som vil hjelpe til med å lage nettopp en slik side. Jeg kan i hvert fall ikke gjøre det alene.
Hva som lurte meg i gladnyhetsfellen
Delvis latskap. Jeg drømte om å eie et nettsted som daglig ble oppdatert, uten at det nødvendigvis var av meg selv. Dessuten kom disse tankene midt i en tid hvor jeg gjennomgikk et samlivsbrudd og følte meg «svak». Jeg opplevde et emosjonelt tilbakeslag, for å si det sånn, og klarte ikke å se så lyst på min egen bloggefremtid. Jeg prøvde, men jeg følte at det ble for «gamblete». Jeg visste ikke om jeg hadde mer å gi.
Du har kanskje følt det sånn når du gjennomgår et brudd eller noe annet traumatisk. «Hvis jeg bare kunne slippe å møte på jobb i morgen.. Jeg orker ikke..». Den følelsen hadde jeg – med bloggingen. Nå har det imidlertid gått litt tid, og jeg aner ikke hvordan jeg har klart det, men jeg har igjen funnet tilbake til lidenskapen, inspirasjonen og motivasjonen og lært av mine egne råd og tips til andre, til å fortsette bloggingen på fulltid. Jeg skal selv ta kontroll og heller tillate gjesteskribenter i blant, enn å la dem overta kontrollen totalt. Jeg har på nytt latt meg inspirere av de mange utenlandske bloggerne som gjør det stort, og er overbevist om at jeg skal bli en av dem.
DET HANDLER OM Å VÆRE KONSEKVENT. Kanskje det er det som har gått opp for meg nå? Kanskje jeg endelig har klart å holde meg tro til det jeg har startet? Slutte med vinglingen og holde fast på det jeg har bygget opp? Når jeg tenker meg om er det tross alt ikke så ille det jeg har oppnådd. Jeg blir faktisk omtalt som «Norges eneste problogger» av den samme mannen jeg selv så høyt opp til som den eneste norske bloggeguden før jeg overhodet startet Glabladet. Hvem hadde trodd det? I hvert fall ikke jeg!
Jeg er Norges eneste problogger
…og nå tar jeg det til meg. Jeg lever jo faktisk av bloggen min. Selv om det til tider er snakk om lommerusk. Jeg tilpasser meg, gjør jeg ikke? Jeg gjør jo faktisk ikke noe annet. Og fremover vil du se denne bloggen oppdatert oftere enn noengang før! Jeg er back on track.
Beklager at jeg var kritisk til denne tittelen, Peter André. Du er og blir min eneste bloggegud.
Jaaavel. Svelgt lykkepillene nå? Fint. Hva skjer med Glabladet i 2009?!
Ok, sorry to keep you waiting (and for using that damn English language all the freakin’ time!)
Jo, her er et utdrag av hva jeg (er rimelig sikker på, denne gangen) vil skje:
- Hyppigere oppdateringer, i hvert fall den kommende perioden
- Bedre kommentarflyt (vent og se)
- Mange nye og spennende gjesteskribenter
- Flere intervjuer med interessante personligheter
- Inntektsrapporter kommer tilbake (igjen)
- Større mangfold i gode tips og råd
- Nyhetsbrev (med fokus på blogging og online pengetjeningsmuligheter)
- Mer om Law of Attraction – til glede og forargelse
- Mer om personlig utvikling, det å lykkes innen alle felt i livet
- Mer av alt
- Mer, mer, mer
- MER PENGER!
- …basert på økt trafikk på grunn av eksepsjonelt godt innhold!
- …og mye, mye mer.
Og ja. Jeg er en pengeblogger. Jeg skal tjene penger på bloggen min, og jeg skal vise andre hvordan det gjøres. Jeg holder ikke tilbake på mine tips og råd. Hvis jeg kan hjelpe én person med å sette opp sin egen blogg samt begynne å tjene penger på den, har jeg oppnådd et av mine viktigste mål. Da er det godt å vite at jeg i år, som i fjor, vil inspirere FLERE til å gjøre det samme. Starte for seg selv og tørre å satse på sine drømmer.
Det blir et spennende år 2009, og jeg ser frem til å se deg på reisen! 
Del på Twitter | Del på Facebook |
Send til en venn | 
Skriv ut
Dette innlegget ble publisert av Sindre på torsdag 15. januar 2009 klokken 14:14 i kategoriene: Blogging, Business, Generelt, Gode nyheter, Inspirasjon, Jobb & Karriere, Law of Attraction, Penger, Selvutvikling, Suksess,
Årets innlegg uten at vi er halvveis inn i januar enda??! Jeg bare varmer opp!
Men hyggelig at du likte det da!
Hvis du regner ut hvor mye du i snitt tjener på et blogginnlegg vil du finne ut hvor mange blogginnlegg du må skrive for å oppnå en spesiell sum. Hvis du f.eks tjente 10.000 i forrige måned og du skrev 10 blogginnlegg, da tilsvarer hvert blogginnlegg sånn omtrent 1.000 kroner hver. Da må du skrive 500 blogginnlegg i år for å tjene 500.000 kroner (hvis hver artikkel tilsvarer 1.000 kroner). Tenkte jeg skulle begynne med blogging jeg også, men hvor mye penger tilsvarer et blogginnlegg sånn omtrent? Vet du det?
@ Lisa Helene: Jeg skjønner tankegangen din men den blir ikke helt 100%. Man kan til enhver tid regne sammen hvor mye man har tjent på bloggen og dele det på antall blogginnlegg for å «finne ut hvor mye hvert innlegg er verdt», men verdien forandrer seg over tid. Når man øker trafikken og dermed tjener mer, vil verdien av innleggene faktisk ha mulighet til å stige. Dette kan skje fordi trafikknivået stiger fortere enn antall nye blogginnlegg. Det trenger ikke skje sånn, men det er mest sannsynlig det som vil skje. Ellers må man, som du påpeker, jobbe veldig hard og lenge før man oppnår noe. Så det er vanskelig, om ikke umulig å fastslå en fast sum som hvert innlegg er verdt. Men man kan likevel finne ut hvor mye et innlegg er verdt akkurat der og da.
Lykke til med bloggingen!
Blir spennende å se utviklingen. Vil tro at du allerede har latt folk blir inspirert av å lese Glabladet. Det aller beste er imidlertid at du ikke tegner et rosenrødt bilde av de ulike mulighetene og utfallene.
Lysten og inspirasjonen til å skrive vil nok uansett variere (selv om det noen ganger er vanskeligere enn andre – som du er inne på). Målsettingen din for 2009 er imponerende – og punktene du har satt opp virker for meg meget kloke. Lykke til.
@ Magnus: Takk for det!
Jeg ble litt nervøs da jeg leste om ny blogg og masse styr, men det er bra at du ikke forandrer bloggen såå mye likevel Synes du bør fortsette som før, men litt gladnyheter og andre saker hadde fint fått plass mellom de «vanlige» blogginnleggene dine
Lykke til videre, jeg har fortsatt stor tro på deg 
Jeg hadde tenkt å kommentere artikkelen din, men siden jeg er en Gud forbeholder jeg meg retten til å bare være åndelig tilstede.
(beklager den tøvete kommentaren, men jeg bare måtte når du la så fint opp det..hehe).
Men skal bli spennende å følge med iallfall.
Ang. Lisa Helene sin undring omkring prissetting på bloggposter, så vil jeg gjerne utfylle Sindres svar (som forrøvrig var helt korrekt). Trafikk styres ikke bare av faste lesere. Også variabler innen andre trafikk-kilder vil ha stor betydning. Eks: Sindre skriver en post om Law of Attraction (et vilkårlig (?) eksempel). Han har 300 faste lesere som leser posten. Noen av leserne har selv blogger eller nettsider. Et par av disse linker til Sindres post. Flere får lese innlegget, og posten får flere linker til seg. Postens popularitet og «verdi» gjør at den klatrer stadig høyere opp når noen søker på «Law of Attraction» i Google, yahoo, kvasir o.l. En gammel post kan dermed ligge i måneder/år og «modnes». De som besøker bloggen vil da ikke så lett finne posten (ettersom den ligger langt bak i arkivet), men posten vil høste jevnt (og gjerne økende) besøk fra søkemotorene. Dette er viktig med tanke på å skrive kvalitetsposter. Disse vil få en verdi for «Internett», og vil bidra til at bloggen plukker jevnt med annonseinntekter både på gamle og nye poster.
Det var vel omtrent så kort og forenklet jeg klarte å forklare noe som egentlig er ganske komplisert og tidkrevende.
@ Magnus: Flott supplement til en rask kommentar jeg skrev med TV på full guffe og snakking med mamsen (vanskelig å konse, altså). Du har helt rett, dette temaet fortjener egentlig en egen artikkel. Men må ta av meg hatten for så godt som samtlige av kommentatorene mine. Alltid utfyllende, saklige, innsiktsfulle, kunnskapsrike og til tider veldig hyggelige!
Er det rart jeg elsker å blogge?
Jeg tar også sjansen på å utfylle litt, fordi jeg mener jeg er et godt eksempel.
Før jeg selv startet min egen blogg, labbet jeg endel rundt for å oppdatere, inspirere og informere meg selv. Man finner mange bloggposts om blogging ved å google litt. Og man finner enda flere ved linker. Noe jeg fant ut ganske raskt, var at det var utrolig mye tynt innhold også når det gjaldt «hvordan blogger man». Sider jeg ikke ser noen grunn til å besøke igjen, selvsagt, langt mindre bruke andre tjenester/kjøpe produkter der. En av sidene jeg stakk innom, var Glabladet. Og her fant jeg mye. Veldig mye. Jeg brukte mye tid på å lese Sindres bloggrelaterte artikler, men etterhvert tittet jeg også innom det han hadde skrevet om andre greier. Tilogmed polyfasisk søvn, eller hva det heter. Og når jeg to dager senere undret over hvordan jeg gjorde ditt, eller hva datt var, så var veien tilbake til Glabladet kort.
Jeg er et godt eksempel på inntekter og oppslag Glabladet får lenge etter Sindre produserte de. Og hvorfor artiklene har en «nåverdi» basert på fremtidige inntekter som kan være ganske høy. MEN; og det er et viktig men grunnet Lisa Helenes vinkling, som gikk litt på at antall produserte artikler * inntekt pr artikkel = pen årslønn. Man kan ikke bare øke første faktor (antall artikler), og forvente at produkt (årslønnen) øker tilsvarende. Om en slik tankegang fører til at artiklene blir dårlige, så finner leserne raskt ut av bloggen igjen. Linkene vil bli færre, kommentarene vil bli færre, ratingen vil bli dårligere.
Regnestykket er utrolig komplisert, og verdien på en bloggpost vil være avhengig av kvaliteten på den, kvaliteten på de andre postene, jobben som gjøres med å markedsføre bloggen, og temaet man blogger om. Etc, etc.etc. Men jeg tror man er best tjent med å nøye seg med å vite at man kan oppnå en ok inntekt ved hardt og godt arbeid, men at andre ting enn kronene bør være den viktigste driver for hvorfor man gjør det. Akkurat som Christiano Ronaldo neppe begynte å heppe ball i barndommen fordi han ville tjene et par millioner i uka da han ble 25.
@ Sidelinjen: Det varmer å lese slikt! Spesielt når jeg akkurat har lagt meg på et iskaldt rom. Du har rett og jeg er enig i alt du skriver. Jeg kommer dog til å eksperimentere med økt antall artikler/innlegg fremover, bare for å se hvordan det går. Mer om dette i et par fremtidige innlegg.
Sluttpoenget om Mr. Ronaldo er så inderlig sant. Jeg begynte å blogge fordi jeg så det som et ypperlig medium for å uttrykke meg selv, og det har det jammen vært. Jeg var bevisst på muligheter til å tjene penger, men hadde det vært min eneste motivasjon, hadde jeg ikke holdt på den dag i dag.
[...] Jeg har nevnt før at jeg sliter litt med å være konsekvent (velge én ting og holde meg til det), og at livet mitt ofte går i «bølger». Jeg har fremdeles ikke funnet mirakelkuren som kan redusere bølgene til et vindstille vann. [...]
www.Glabladet.no 2008-2013 - Hostes av SolidHost | >> Personvern | >> Disclaimer |
… dette må være årets innlegg fra deg Sindre, uansett hva som ventes 2009… oser av erfaring og personlig utvikling i massevis!