Hvordan tjene 50 000 kroner ekstra i år

hva om bedriften sliter i finanskrisen og faktisk ser etter måter å spare på (ved å si opp folk) ?

Alle er erstatbare. noen sjefer tror jeg bare hadde sagt «Hadet» du kan gå nå. vi trenger ikke folk som deg i denne bedriften»

dette tipser kan absolutt slå begge veier.

Ja, med dagens tilstand i det norske arbeidsmarkedet er det STØRST sannsynlighet for at det finnes folk der ute med kompetansen som kan gjøre jobben din, og om ikke bedre, for samme lønna (kanskje til og med for mindre).

Lojalitet mot sin arbeidsplass og vice versa ser man mindre og mindre av.
Det vil si det er pengene som drar og kan bedriften SPARE penger istede for å legge på lønna di, ja, så gjør de som regel det. Og igjen, med dagens arbeidsledighet/kompetansenivå, så er det lite som tilsier at dette er gjennomførbart.

Det er ALDRI kun DU som kan jobben din. I så fall ville dette vært det dummeste jeg har hørt om !
Skulle du bli syk/død og det som værre er (?). Ville da arbeidsplassen din stoppet helt opp i påvente av opplæring på en ny mann ? NEPPE !

Sjansene for å kunne «tjene» 50000 ekstra i året er adskillig høyere om du legger av en 1000-lapp i uka.
Du vil da til og med bikke OVER 50000 etter endt år, SAMT du risikerer ikke å stå der som et naut UTEN jobb eller bli ansett som en person på arbeidsplassen som er frekkere enn flatlusa og med det kanskje til og med mistrives ENNÅ mindre på jobben..

En kollega gjorde faktisk dette for et par måneder siden. Det endte med et lønnspålegg på «hele» 7,50/timen, og en litt bedre stillingsbeskrivelse; noe som vil ta seg bra ut på en CV. Det skal sies at vedkommende er en av bedriftens mest flittige, og utvilsomt en av de dyktigste.
Men ser at dette kan slå begge veier. Og slår det feil vei, bør du ikke angre deg og ende opp med mindre i timen enn du opprinnelig hadde!

JS

det finnes mange bedrifter hvor det er få i (en stor) bedriften som kan en jobb. dvs at det kan ta lang tid å lære opp noen nye. vet om eksempel hvor avdelinger må ha blitt fysisk flyttet pga det.

Fungerer nok bedre i USA hvor de ikke har norsk arbeidslovgivning. Enhver sjef med et hode på skuldrene ville ledd seg ihjel av denne oppskriften…med god grunn!

Fungerer best når man har spesialkompetanse innenfor et fagområde og det er få som kan ta over den jobben du gjør. Ved f.eks. ta en utdannelse.

Som bedriftsleder ville jeg ikke vært sen med å spørre hva jeg ville fått igjen for den økte lønnen!?! For man har vel gjort en avtale om hva personen i den stillingen var verdt når man signerte kontrakten. Hva er det som gjør denne personen så mye mer verdt i dette tilfellet!

Det er ikke slik at man bare kan kreve, man må som arbeidstager tilføre bedriften merverdi også.

hehehe.. det dere internettslasker ikke skjønner er at Sindre treffer SPIKEREN PÅ HODET her!!!! dere har tydeligvis mye å lære om den faktiske tilstanden rundt omkring på norske abridsplasserr, og da kanskje spesielt i industrien.

Dette innlegget var en fryd og fornøyelse å lese og ga meg masse inspirasjon..!! Og en annen ting: Dere kritikere: ble dere bare sure fordi dette tipset ikke gjaldt for akkurat deg???? Sindre sier det jo klart og tydelig at dette kun vil gjelde noen få. Jeg skjønner ikke poenget med å hisse seg så voldsomt opp og angripe dette tipset, bare fordi dere ikke selv ser hvordan det kan brukes.

Et innlegg i god DOnald Trump-spirit, fortsett sånn!

PS:
Vi har 25 feriedager = 5 uker ferie. Som betyr at man tjener 44 062,50 i året. I tillegg kommer feriepenger på 10,02 % som til sammen gjør = 48 556,88

Du bomma altså med nesten 200 kroner i utregningene dine, Sindre. Fy Skam! Lure folk på denne måten!!

Dette er en stor sjanse å ta. Du risikerer å stå der uten jobb, og da vil du tape langt mer enn 50 000 kr.

Kanskje det kan fungere i en mindre bedrift? Hvor det er en leder som bestemmer alt?

Jeg jobber for en av Norges største bedrifter, og kan med ett hundre prosent sikkerhet si at dette ikke hadde fungert der. Jeg har sett mange svært flinke folk slutte fordi de ikke oppnådde det de ønsket…

Jeg er bedriftsleder, og jeg vet hva jeg ville gjort hvis en av mine ansatte kom og fortalte meg at han hatet jobben sin og stilte betingelser for å bli.

Vel vel, pengar er langt frå alt. Kanskje forslaget kan fungera på tryggast grunn dersom ein veit ein kan få sparken, men har sikker sjanse på å få ein like mykje lønna jobb ein annan plass? hehe.

dette innlegget er genialt, glemte å nevne det.

Jeg ville heller snakke med sjefen om å få høyere lønn en å kreve noe. Tror arbeidsgiveren har større forståelse hvis man sier at man vurderer å slutte pga for lav lønn en å storme inn på kontoret å kreve noe som helst

Dette tipset fungerer! Jeg gjorde omtrent AKKURAT dette, bare med et litt annet beløp, for et par år siden der jeg jobber. I dag tjener jeg et meget godt femsifret beløp mer i året enn jeg ville gjort hvis jeg ikke hadde sagt noe! Langt ifra alle kan gjøre dette, noe jeg syns jeg leste klart og tydelig i innlegget. Men for de som vurderer dette tipset vil jeg anbefale å skrive ned og forberede seg på enhver argumentasjon fra sjefen, slik jeg gjorde. Det virket!

Godt innlegg – men kun for noen få.

Men hva med oss som er vår egen sjef? Ser for meg en idiotisk diskusjon med meg selv i nærmeste framtid

@EVA: Hva ville du ha gjort?

strålende artikkel! dette jeg liker så godt med glabladet. «sjokkerende» innfallsvinkler for vanlige a4-mennesker, men som faktisk bare viser hvor sosialt tilpasset man er blitt når det gjelder hva man tror er mulig og ikke. jeg har fullt troen på at dette kan være mulig i mange yrker, selv om timingen (finans»krisen») kanskje ikke er den beste?

fortsett som du gjør sindre. jeg beundrer din tilnærming og tankegang rundt ting!

mvh silje

Dette fungerer ikke i norsk arbeidsliv. Man kan ikke gå på dagen slik du (eller kilden din) beskriver, men må forholde seg til en gjensidig oppsigelsestid.

Hvis man faktisk går på dagen, slik det anbefales i artikkelen, har man brutt arbeidsavtalen sin og risikerer å bli avskjediget, noe som tar seg svært dårlig ut på CVen man skal vise frem til kommende arbeidsgivere.

Det er selvsagt helt legitimt å forhandle om egen lønn, men man skal også være klar over at arbeidsmarkedet i disse tider er ganske bra, sett fra et arbeidsgiversynspunkt, slik at det er svært få som er uerstattelige. En liten realitetsorientering før man går til sin sjef og slår i bordet kan derfor lønne seg.

Kanskje artikkelforfatteren burde skaffe seg litt egen arbeidslivserfaring før han kom med bombastiske artikler som dette?

@ De fleste: Det morer meg å se så mange kritisere meg for å nærmest ikke vite hva jeg snakker om, samtidig som det elegant flettes inn antydninger og forhåndsdømminger om meg og min person.

Erfaring fra arbeidslivet har jeg mer enn nok av – fra 4 jobber. Mange, selv i dette kommentarfeltet, sier at de har gjort dette eller kjenner noen som har det. Da jeg fikk denne idéen (som forøvrig er min egen idé, og ikke «klipp og lim og dårlig oversatt fra engelsk» som et uvitende fjols kritiserte meg for – i en slettet kommentar), forhørte jeg meg rundt hos mange «godt voksne» med langt mer erfaring enn meg selv. Noen syntes, som «de fleste» at dette hørtes drøyt ut, men noen hadde tro på at det var mulig. Én hadde til og med gjort omtrent det samme.

Jeg visste at denne artikkelen betydde «bråk», men jeg kan ikke si jeg er imponert over de fleste som kritiserer i kommentarene her. Dette beviser bare for meg at de som skriker høyest som regel er de som vet minst.

Henger meg også opp i at mange påpeker at vi er i en såkalt «finanskrise» og at arbeidsmarkedet dermed er bra akkurat nå. Vel, da’ah. Glabladet leverer artikler av et tidløst perspektiv, noe som bør huskes på når man først skal kommentere og kverulere også.

Husk også på dette: Fuck finanskrisen!

Dette kan fungere i norsk arbeidsliv. Mange går på dagen til tross for gjensidig oppsigelsestid, ofte etter samtykke fra bedriften. Det går an å forhandle på dette punktet også, jeg sier ikke nødvendigvis «bare gå».

Men det jeg kan si er at hvordan CV’en ser ut ikke betyr en dritt for meg i forhold til hvordan arbeidsvilkårene på en arbeidsplass ville vært.

Selvfølgelig skal man, som bedriftsleder, stille spørsmål ved hva arbeidstakeren kan tilby i verdi for deg. Det er absolutt ikke bare å «kreve», noe som jeg mener kommer greit frem i artikkelen. Hele poenget er jo å gjøre dette bare hvis man ser at man kan det.

Det er langt mer som har blitt uttrykt i dette kommentarfeltet som jeg kunne svart på mens jeg først er i gang, men jeg lar det ligge for denne gang. Grunnen til at jeg har avstått fra kommentering er at det stort sett bare har vært syting og misforståelser som man fint unngår hvis man faktisk leser artikkelen skikkelig, og kanskje tenker litt utenfor sin egen boks også, og lar være å angripe bare fordi det ikke passer for akkurat deg selv.

[...] Min forrige artikkel ble bombardert av mediahjernevaskede reddharer som syntes tanken på å gå til sjefen og be om 50 000 i lønnspålegg var direkte uhørt. Dette beviser bare at jeg ikke har vært klar nok i mine tidligere artikler, eller at det er for lenge siden jeg har skrevet om tankesett til økonomi og jobb. [...]

[...] Da jeg skrev “Hvordan tjene 50 000 kroner ekstra i år” var jeg under denne delikate tilstanden. Jeg måtte virkelig presse meg selv til å skrive det innlegget. [...]

[...] For å få et inntrykk av hva jeg mener med det, ta en titt på innlegget “Hvordan tjene 50 000 kroner ekstra i år” og tenk deg hvilke kommentarer jeg hadde fjernet hvis jeg hadde ca. halvert kommentarene som ligger der. [...]

Jeg ville kanskje sagt at jeg trivdes men at jeg trengte mer penger av økonomiske grunner slik at jeg ikke hadde fremstått som en kynisk person som prøver å «presse» sjefen…man gidder vel ikke ha sånne folk i staben sin uansett hvor flinke de er?

Hvis man er dyktig, har spesialkompetanse og trives i jobben men ikke med lønna er det kanskje lettere for sjefen og se den og gi lønnspålegg for å beholde en dyktig og hyggelig arbeidstaker?

Men bra artikkel

Jeg er også bedriftsleder, og jeg vet hva jeg hadde gjort om jeg ble stilt ovenfor et slikt ultimatum: Enten si opp personen på dagen, eller i det stille lært opp en annen til å utføre personens oppgaver, og tuppet ham ut så raskt som mulig.

Gir man sånne personen fingeren kommer de snart tilbake for å røske av deg hele armen.

Personlige egenskaper er vel så viktige som kunnskap.

Dersom dere er så himla misfornøyde med lønna, skap egen bedrift da vel – og sett din egen lønn.

Hei. Jeg er bedriftsleder, og Sally: Vi driter i om du trenger mer penger.
Dersom du vil ha mer penger, så får du forklare HVORFOR du FORTJENER mer penger. Fokuser på det du tilfører bedriften – få meg til å skjønne at du er verdt lønna di og mer til.

Bokstavelig talt ramlet over Gladbladet.no og denne artikkelen i søken på litt daglig inspirasjon for å lukte på noe annet enn en A4 tilværelse. Humret da jeg leste ovennevnte, da jeg selv kjørte en lignende «approach» på arbeidsgiver for en tid tilbake. Det gjorde forskjellen…

Det viser seg at det å sitte med luen i hånda tar deg ingen steder. Vær proaktiv med din egen situasjon. Følgelig må du vurdere ståstedet ditt med tanke på dine egenskaper, rolle og bidrag til virksomheten.

Så dette fungere i norsk arbeidliv under visse forutsetninger…INGEN TVIL!!

PS Ole; Det er mulig å gå på dagen. Dette kalles «fantegåing». Det kan sees på motvekten til avskjed.

Bra artikkel!!!!