Det viser seg at det å sitte med luen i hånda tar deg ingen steder. Vær proaktiv med din egen situasjon. Følgelig må du vurdere ståstedet ditt med tanke på dine egenskaper, rolle og bidrag til virksomheten.

Så dette fungere i norsk arbeidliv under visse forutsetninger…INGEN TVIL!!

PS Ole; Det er mulig å gå på dagen. Dette kalles «fantegåing». Det kan sees på motvekten til avskjed.

Bra artikkel!!!!

Gir man sånne personen fingeren kommer de snart tilbake for å røske av deg hele armen.

Personlige egenskaper er vel så viktige som kunnskap.

Dersom dere er så himla misfornøyde med lønna, skap egen bedrift da vel – og sett din egen lønn.

Hvis man er dyktig, har spesialkompetanse og trives i jobben men ikke med lønna er det kanskje lettere for sjefen og se den og gi lønnspålegg for å beholde en dyktig og hyggelig arbeidstaker?

Men bra artikkel

Erfaring fra arbeidslivet har jeg mer enn nok av – fra 4 jobber. Mange, selv i dette kommentarfeltet, sier at de har gjort dette eller kjenner noen som har det. Da jeg fikk denne idéen (som forøvrig er min egen idé, og ikke «klipp og lim og dårlig oversatt fra engelsk» som et uvitende fjols kritiserte meg for – i en slettet kommentar), forhørte jeg meg rundt hos mange «godt voksne» med langt mer erfaring enn meg selv. Noen syntes, som «de fleste» at dette hørtes drøyt ut, men noen hadde tro på at det var mulig. Én hadde til og med gjort omtrent det samme.

Jeg visste at denne artikkelen betydde «bråk», men jeg kan ikke si jeg er imponert over de fleste som kritiserer i kommentarene her. Dette beviser bare for meg at de som skriker høyest som regel er de som vet minst.

Henger meg også opp i at mange påpeker at vi er i en såkalt «finanskrise» og at arbeidsmarkedet dermed er bra akkurat nå. Vel, da’ah. Glabladet leverer artikler av et tidløst perspektiv, noe som bør huskes på når man først skal kommentere og kverulere også.

Husk også på dette: Fuck finanskrisen!

Dette kan fungere i norsk arbeidsliv. Mange går på dagen til tross for gjensidig oppsigelsestid, ofte etter samtykke fra bedriften. Det går an å forhandle på dette punktet også, jeg sier ikke nødvendigvis «bare gå».

Men det jeg kan si er at hvordan CV’en ser ut ikke betyr en dritt for meg i forhold til hvordan arbeidsvilkårene på en arbeidsplass ville vært.

Selvfølgelig skal man, som bedriftsleder, stille spørsmål ved hva arbeidstakeren kan tilby i verdi for deg. Det er absolutt ikke bare å «kreve», noe som jeg mener kommer greit frem i artikkelen. Hele poenget er jo å gjøre dette bare hvis man ser at man kan det.

Det er langt mer som har blitt uttrykt i dette kommentarfeltet som jeg kunne svart på mens jeg først er i gang, men jeg lar det ligge for denne gang. Grunnen til at jeg har avstått fra kommentering er at det stort sett bare har vært syting og misforståelser som man fint unngår hvis man faktisk leser artikkelen skikkelig, og kanskje tenker litt utenfor sin egen boks også, og lar være å angripe bare fordi det ikke passer for akkurat deg selv.

Hvis man faktisk går på dagen, slik det anbefales i artikkelen, har man brutt arbeidsavtalen sin og risikerer å bli avskjediget, noe som tar seg svært dårlig ut på CVen man skal vise frem til kommende arbeidsgivere.

Det er selvsagt helt legitimt å forhandle om egen lønn, men man skal også være klar over at arbeidsmarkedet i disse tider er ganske bra, sett fra et arbeidsgiversynspunkt, slik at det er svært få som er uerstattelige. En liten realitetsorientering før man går til sin sjef og slår i bordet kan derfor lønne seg.

Kanskje artikkelforfatteren burde skaffe seg litt egen arbeidslivserfaring før han kom med bombastiske artikler som dette?

fortsett som du gjør sindre. jeg beundrer din tilnærming og tankegang rundt ting!

mvh silje