Man skal ikke være populær
Skrevet av Sindre | 30. april, 2009Hvis jeg skal oppsummere april måned for Glabladet, vil jeg si at det har vært en god blanding av positive og negative begivenheter. I dette innlegget skal jeg gjøre noe så uvanlig som å snakke om den negative siden av å være populær. Å være den eneste probloggeren i Norge er ikke bare fryd og gammen. I hvert fall ikke når man ikke er helt klar for å håndtere det.
Kritikken har virkelig haglet mot Glabladet den siste tiden. Hvis du ikke har merket dette er det forsåvidt et godt tegn – det tyder på at jeg ikke lar meg påvirke så altfor mye av det. Men mange har fått det med seg, da det foregår åpenlyst både i kommentarfeltene til andre blogger, og på steder jeg pleier å markedsføre mine innlegg.
Jeg har lagt merke til at dette spesielt begynte å skje etter at jeg tok opp den lille notisen om at jeg lever av å blogge og tjener penger mens jeg sover. Den som står i sidemenyen på alle sidene til Glabladet sammen med et «slaskete» bruktbilselgerbilde (har jeg fått høre) av meg selv.
Dette har fått mange til å se rødt. Det eneste som ligger til grunn for dette, hvis vi skal være helt ærlig, er tanken om at ingen skal være bedre enn andre og helst skal man ikke skille seg så veldig mye ut. Les mer om dette her. Selv om det er denne tankegangen som har lagt til grunn for mange av angrepene, har mange av de verste kritikerne likevel smurt det inn med påstander om:
- å føre folk bak lyset
- å lyve om mine besøkstall
- å lyve om mine blogginntekter
- å være arrogant og kvalm
- å skrive dårlige innlegg
- å blåse seg selv opp
- å jukse på Kudos
- og mye mer…
I det siste har jeg måttet forholde meg til slike påstander nærmest daglig. Det går en grense for hvor mange ganger du orker å gjenta deg selv og prøve å overbevise folk som allerede har bestemt seg. Og med dette innlegget vil jeg gjøre det klart at den grensen er nådd for min del.
På den andre siden er dette faktisk et godt tegn. Det betyr at jeg oppnår suksess og at det ikke går upåaktet hen, hverken hos «fans» eller kritikere. Jeg vet at jeg må gjennom denne runden hvis jeg i det hele tatt har tenkt å komme til runde 2. Jeg valgte dette selv. Og tåler jeg det ikke, har jeg ikke noe her å gjøre.
Men jeg skal være ærlig – det er tøft noen ganger. Hele dager har gått med til å kaste bort energi på alt dette, stikk i strid med hva jeg selv har oppfordret til i innlegg som «Hva vil andre tro om deg?«. Jeg er ikke noe supermenneske. Jeg er ikke perfekt. Jeg vet hva som skal til for å komme noen vei her i livet, og jeg har allerede kommet langt og oppnådd mye. Men selv om man vet teorien er det ikke alltid så lett å utføre ting i praksis. Det har jeg heller aldri påstått.
Dette i seg selv er grunnlag nok for kritikk for enkelte. Noen mener at man ikke skal høre på «en unggutt som knapt nok har begynt å barbere seg engang, uten noe livserfaring eller jobberfaring». Selv om jeg syns det er mer fornuftig å stille spørsmålstegn ved hvorvidt man skal høre på noen som kommer med slike useriøse uttalelser.
Tingen er at jeg aldri har prøvd å fremstille meg som noe annet enn det jeg er. Jeg er en vanlig gutt som prøver å vise andre at hvis jeg kan oppnå noe, så kan du det også. Jeg har ingen spesielle forutsetninger for å lykkes – faktisk har jeg overrasket nesten alle familiemedlemmer og venner med hva jeg har valgt å gjøre med livet for øyeblikket – og hva jeg har oppnådd så langt.
Det jeg likevel gjør, er å fremheve det positive ved å f.eks. ha livsstilen som en blogger. Jeg kan gjøre som jeg vil når jeg vil, og jeg tjener faktisk penger mens jeg sover. Jeg sier ikke de tingene for å skryte. Jeg sier de tingene for å vise at et er mulig. Jeg legger ikke engang skjul på hva jeg tjener, noe jeg har bekreftet i blogginntektsrapporter tidligere, samt i gårsdagens innlegg. Pr. dags dato tjener jeg opp mot 10,000,- i måneden på blogging, men det varierer alltid fra måned til måned. Jeg vet at med ditt budsjett ville kanskje dette vært lite å klare seg på, men for min del klarer jeg meg fint. Er det ikke bedre å blogge for 10,000,- i måneden enn å gå på arbeidsledighetstrygd fra Nav, hvor DU betaler meg for å ikke gjøre en dritt?
På denne måten gir jeg i det minste noe tilbake til samfunnet, og tjener pengene mine på en ærlig og rederlig måte. Og jeg mener ikke med dette å si at folk som får dagpenger er unnasluntrere. Jeg har selv gått på dagpenger tidligere, og i visse faser av livet er dagpenger en nødvendighet. Jeg sier bare at jeg har funnet en måte å unngå å motta dagpenger (eller sosialpenger) på, og stortrives med det.
Min bakgrunn
Jeg kommer ikke akkurat fra noen rikmannsfamilie. Mine to foreldre møttes på industriarbeidsplassen de jobbet på. Og de jobber fortsatt på fabrikk den dag i dag. Det å tenke såpass utenfor boksen som det jeg gjør ved å drive denne bloggen, lå ikke akkurat i blodet mitt. Jeg trodde faktisk at «meningen med livet» var å finne seg en jobb som man møtte opp på hver eneste dag til man går av med pensjon. Problemet mitt var imidlertid at jeg syntes dette hørtes ut som en frivillig fengselssoning da jeg ikke kunne bestemme meg for hva jeg virkelig ville her i livet. Jeg ville finne en mer intelligent retning å gå enn å følge saueflokken. Det er greit nok å gjøre som alle andre hvis det er et valg du har tatt bevisst fordi du vil det selv. Men når jeg absolutt ikke kunne tenke meg en slik virkelighet, måtte jeg gå mine egne veier…
Min forhistorie er ikke unik. Den er ganske typisk norsk. I Norge tenker man på denne måten – og jeg sier ikke at det er noe galt med det. Det jeg derimot skal si er at det var først da jeg fikk utenlandsk påvirkning at jeg begynte å se nytt håp…
I 2007 oppdaget jeg bloggen til Steve Pavlina, som jeg på den tiden ikke visste hvem var. Det spilte dog ingen rolle, for jeg ble umiddelbart oppslukt i hans lange(!), engelske(!) skriverier. Jeg hadde aldri noensinne opplevd følelsen av å frivillig lese så mye tekst på et helt annet språk før. Men jeg kunne ikke hjelpe for det. Han snakket som om han visste hva jeg alltid hadde tenkt, følt og ment. Han skrev ting jeg aldri hadde sett noen andre skrive, men som føltes så utrolig riktig for meg. Han påvirket meg rett og slett så mye at jeg aldri hadde startet Glabladet hvis det ikke var for han. Jeg hadde rett og slett ikke trodd det var mulig.
Og igjen sier jeg ikke dette for å skryte, men jeg hadde ingen teknisk bakgrunn eller erfaring med hvordan man skulle sette opp en webside. Jeg visste bare at jeg hadde sagt opp jobben i desember og ville starte bloggen min senest 1. februar. I mitt tilfelle ville jeg veldig gjerne ha .no-domene på bloggen, noe som medførte at jeg måtte registrere et enkeltpersonforetak først. Dette ble jeg ferdig med i midten av januar. Deretter gjaldt det bare å bestille et sånt webhotell og domene, og selv om jeg syntes det hørtes litt overveldende og vanskelig ut, viste det seg å være veldig lett når jeg bare hoppet i det. Selv designet på bloggen kom som bestilt, og jeg kjøpte det for 1000 kroner av Peter André. Alt falt på plass og alle mine spørsmål og bekymringer ble besvart og det viste seg å være svært så lite å faktisk bekymre seg for. 1. februar var bloggen lansert og etter å ha drevet med dette i over et år, lærer jeg nå andre hvordan de kan gjøre det samme via bloggekurset mitt.
Her er det i det minste ingen som er i tvil på min erfaring, noe som kanskje var grunnen til at 100 personer meldte seg på kurset i løpet av de første to dagene.
Et gjensyn med «gamle-Sindre»
Hvordan skal man takle useriøs kritikk? Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg kunne sagt: «Bare sperr det ute», men det er heller ikke så lett når du får det servert i trynet på den ene eller andre måten. Jeg har besluttet at jeg vil prøve å la vær å svare mer på useriøs kritikk, uansett hva den måtte innebære. Jeg kan ikke tillate meg selv å la så mye energi kastes bort på å prøve å forsvare meg, når jeg heller kunne brukt den til å fokusere på å skrive mer godt innhold for Glabladets faste lesere. Hvorfor skulle jeg ville forsvare meg anyway? Alle kan ikke like meg eller Glabladet, og det har heller aldri vært et mål. Men jeg har blitt litt avsporet fra mine opprinnelige mål den siste tiden. Jeg har falt litt tilbake på «gamle-Sindre».
«Gamle-Sindre» var en liten kranglefant. Ikke så rart kanskje, han opplevde mye motgang og uflaks. Han ble utsatt for psykisk mobbing i 3 lange år og ble bare mer og mer forvirret. Hadde de rett i det de sa? Hvorfor meg? Hva var galt med akkurat meg? Før mobbetiden var jeg en helt annen person. Men mobbingen førte til at jeg mistet mye av det beste ved meg selv. En ting jeg turde å gjøre forut for mobbingen var å komme med morsomme kommentarer og si ting høyt i timene på skolen. Dette forandret seg kraftig etter mobbingen, og jeg ble en stille og innadvendt fyr. Det sies at tiden leger alle sår, og det stemmer nesten. Men noen sår kan gi livsvarige arr.
Da jeg oppdaget Steves blogg i 2007 var det 6 år siden sist jeg opplevde mobbing. Jeg hadde gradvis bygget opp selvtilliten igjen, men var fortsatt ikke den som sa mest i store forsamlinger. Aller helst unngikk jeg dem. I løpet av disse årene begynte ting sakte men sikkert å gå min vei igjen. Takket være internett turde jeg å komme i kontakt med folk, og etterhvert var det nesten aldri noe problem for meg å møte jenter fra nettet, selv om de fleste møtene endte i nettopp det jeg ville kalt «uflaks». Jeg var nemlig forfulgt av det.
Men Steve fikk meg på nye tanker. Der jeg ikke lenger trodde det fantes noe poeng, håp, formål eller mening med livet, begynte jeg å se muligheter til tross for alt. Jeg var samtidig i ferd med å utgi mitt første album og det var like før jeg skulle flytte sammen med jenten min… Livet var i ferd med å snu seg til det positive, noe som bidro til at Glabladet ble en suksess og fremsto som et friskt pust i 2008. Livsgleden og entusiasmen reflektertes tydelig i mine innlegg. Men så…
Bruddet
Det er ikke til å legge skjul på at tiden etter bruddet med Renate har vært vanskelig for min del. Jeg har slitt noe voldsomt med dette. Uten å gå for mye inn på detaljer kan jeg si at det har med måten det skjedde på å gjøre. Pr. i dag har jeg ikke lenger kontakt med henne. Og det er leit fordi jeg føler jeg har mistet min beste venn…
Det å flytte tilbake til Bergen var alt annet enn lett for meg. Jeg hadde kommet meg ut, men måtte pent komme krypende tilbake. Til å begynne med tenkte jeg at det uansett bare var midlertidig og satt meg som mål å være ute igjen til sommeren. Men det som har skjedd som følge av alt dette, er at jeg har viklet meg inn i en litt vanskelig sirkel. Jeg vil ikke kalle den ond, men vanskelig.
Det er hardere enn før å skrive gode innlegg. Det er vanskeligere enn før å komme inn i flow-tilstanden og bloggingen kan av og til føles som et lite tiltak. Når det er sagt så elsker jeg fortsatt å drive med dette og har ingen planer om å gi meg. Jeg forteller bare dette direkte fra hjertet, sånn som det har føltes den siste tiden. Og da hjelper det ikke akkurat når det hagler med useriøs kritikk.
Law of Attraction, Law of Attraction…
Selv om bevissthetsnivået mitt er like høyt som det har vært de siste to årene, opplever jeg det som vanskeligere å handle i harmoni med det, og faller lettere tilbake til «gamle-Sindre». Jeg kan finne meg selv i å gjøre noe som er dumt (som å bidra i en diskusjon om meg selv som bare vil forverres så lenge jeg selv er aktiv deltaker) – selv om jeg VET at dette er dumt. Som sagt har jeg bestemt meg for å prøve å unngå dette fra nå av.
Ser man på påstandene bak Law of Attraction – om at man får mer av det man tenker på, eller rettere sagt: FØLER – kan det nok konkluderes med at jeg har latt LoA virke mot meg den siste tiden. Jeg har viklet meg inn i en verre og verre spiral. Jeg føler likevel at mye som har skjedd har vært utenfor min kontroll. Blant annet den heftige svertekampanjen jeg har blitt utsatt for av disse useriøse kritikerne.
I tankene mine ble jeg mer og mer besatt av denne «idiotien» og det vekket gamle følelser av dyp aggresjon som ligger godt innbarket i meg fra før, men som har lagt i dvale i stor grad de siste årene. Jeg er meget sensitiv for urettferdig behandling, enten det er mot meg selv eller mot andre, fordi jeg selv har kjent på kroppen hvor jævlig det kan føles.
Til slutt har det nå skjedd noe som kanskje egentlig lå i luften med tanke på hvordan ting har vært den siste tiden: Jeg har klart å bli midlertidig suspendert fra Kudos, en av mine mest brukte markedsføringskanaler, takket være denne svertekampanjen, men også takket være min egen aktive deltakelse i å kjempe mot den (strykkarakter fra LoA-guruer, bring it on…). Og sakene mine blir nå også slettet fra Nettby, noe som på de beste sakene har gitt meg flere tusen besøkende ekstra. Alt dette har kritikerne fått til, selv om jeg til syvende og sist ikke kan skylde på noen andre enn meg selv.
Round 1 – K.O.
Spilt Tekken? Da forstår du.
Jeg tapte kanskje den første runden av min vei til en litt halvveis ufrivillig kjendistilværelse som jeg har valgt selv. Sindre Låstad og Glabladet er navn som stadig blir mer kjent rundt i det ganske land. Jeg vet ikke om jeg liker det. Jeg har aldri hatt lyst å bli kjendis. Ofte savner jeg den tiden hvor jeg levde relativt nøkternt og tilbaketrukket i mitt eget lille krypinn uten at så altfor mange visste hvem jeg var. Hvorfor? Vel, det er jo en mye enklere tilværelse. Jeg antar at det er derfor så mange andre internettgründere ikke vil røpe sidene sine, inntekten eller navnet sitt like åpenlyst som meg. Jeg gjør det dog for å inspirere og vise at det er mulig, men jeg blir selvfølgelig også nødt til å håndtere bivirkningene av dette.
Én ting er sikkert, jeg har kanskje latt meg avspore litt den siste tiden, men jeg har ingen planer om å gi etter for Janteloven for at et fåtall enkeltpersoner skal bli fornøyd. Jeg tør vedde på at de fleste gründere og kjendiser har måttet takle slike ting på sin vei til der de er nå. Dette er en del av gamet og måten man håndterer det på er avgjørende for hvor langt man kommer. Jeg har gjort min andel av feil, og jeg kommer til å gjøre flere. Men på veien lærer jeg stadig noe nytt og vil heretter jobbe knallhardt med min egen personlige utvikling og prøve å få fokuset tilbake på rett plass.
Å unnskylde seg
Jeg ser ikke ofte på nyhetene for tiden, men har fått med meg at det har vært noe bråk rundt Røkke. Jeg så utdrag fra pressekonferansen hans. Der sa han at han ikke kom til å unnskylde seg for at et fåtall mennesker skulle bli fornøyd. Sånn var ikke han skrudd sammen. Jeg skjønner innmari godt den tankegangen. Jeg skjønner også at for den allmenne befolkningen kan dette bidra til at Røkke fremstår som en kvalm, usympatisk person, men jeg tør vedde på at Røkke er en grei kar. Men han spiller gamet. Et game som ikke akkurat består av å følge (de sosiale) reglene, men det gjør det desto mer spennende. Man må gå sine egne veier for å komme noen vei, og alle vil aldri komme til å like dette. Man vil få klager og kritikk hvor man enn beveger seg.
Det å ikke unnskylde seg for noe når man selv mener at man ikke egentlig har gjort noe galt, er ikke et tegn på mangel på empati, medfølelse og forståelse. Det er tvert imot et tegn på at man står for det man har gjort. Og hvis da noen andre mener at noe som er blitt gjort er «feil», så må de få lov til å mene det. Men å forvente at vedkommende skal unnskylde seg av ren sympati eller for å være «snill gutt» mot den som mener det, blir i beste fall ønsketenkning. Hvis jeg skulle sagt unnskyld til alle som har vært uenig med meg, ville jeg fremstått som en som ønsket å gjøre alle fornøyd – ergo usikker på seg selv – ergo lite tiltrekkende for damene. 
No can do! Jeg står for mine handlinger, selv om de er dønn feil. Jeg tar heller lærdom av det – hvis jeg selv skulle mene det ble feil i etterid – og prøver å vokse og utvikle meg til en bedre person.
***
Dette innlegget landet på over 3100 ord, og er med dette tidenes lengste Glabladet-innlegg. Men jeg trengte å få det ut. Jeg kom meg inn i den etterlengtede flyten igjen, og det begynner å bli en stund siden sist…
Hvorfor bestemte jeg meg for å dele dette med deg? Vel… Jeg vet ikke den egentlige grunnen. Jeg begynte bare å skrive ned hva jeg tenker og føler for tiden og jeg vet at dette innlegget i seg selv kan brukes mot meg på mange områder. Og det vil sikkert skje. Men jeg tenkte at akkurat nå var det viktigste jeg kunne gjøre å stå frem så ærlig jeg overhodet kunne. Sånn i tilfelle du var i tvil…
Og jeg håper du lærte den aller viktigste lærdommen fra dette innlegget: Man skal ikke være populær. Jepp, overskriften, husker du? For mer informasjon om denne tankegangen, les Camillas ypperlige gjesteinnlegg her.
Del på Twitter | Del på Facebook |
Send til en venn | 
Skriv ut
Dette innlegget ble publisert av Sindre på torsdag 30. april 2009 klokken 12:39 i kategoriene: Bevissthet, Blogging, Business, Jobb & Karriere, Law of Attraction, Penger, Samliv, Selvutvikling, Suksess, Verden & Samfunn,
Fint innlegg Sindre, jeg håper kritikerne dine klarer å se saken på en litt annen måte nå. Jeg har alltid vært positiv til deg, og unner deg selvfølgelig å tjene penger på bloggen din. Sjalusi og misunnelig er fæle greier, men det er jo først og fremst de som bryr seg som må slite med det.
Og ja, jeg leste alt
Jeg synes det du har fått til med Glabladet, er veldig flott. Selv om det ikke er alt som er like interessant for meg (business, penger og sånn ), så ser jeg at det alltid er høy kvalitet på det du publiserer.
Det er ikke lett å være vellykket, spesielt ikke hvis du er veldig åpen om hvem du er, men så lenge menneskeheten eksisterer, vil det alltid være noen som ikke takler at noen gjør det bedre enn gjennomsnittet. De er bare misunnelige og kaster bort energi på å prøve å trekke andre ned i søla, til deres nivå, istedet for å utnytte energien til å komme seg opp på de andres nivå.
Du kan absolutt være stolt av Glabladet, og det er bare å fortsette den gode jobben du har gjort hittil 
Du inspirerer sikkert flere mennesker enn du er vet om
Kjempebra innlegg Sindre! Jeg leste gjennom alt sammen, og jeg er så enig i det du skriver. Nei, man skal ikke være populær, man skal ikke skille seg ut, man skal ikke gjøre noe annerledes og man skal for guds skyld ikke tro man er noe… Jeg skjønner meg ikke på kritikken du får, det er nok mye sjalusi blant folk. Men jeg tror du kommer til å bare gjøre det bedre og bedre, og sett ut i fra tidligere inntektsrapporter tjener du jo mer nå enn før! Så det går jo bare en vei slik jeg ser det: oppover! Og det tror jeg det vil fortsette å gjøre. Stå på Sindre=) Har lest Glabladet fra første dagen jeg «oppdaget» den og det vil jeg fortsette å gjøre!
Keep it up!
Dette har jeg vært vitne til før men da het bloggeren MarieAmanda…
Alle vet hvordan det gikk med henne. Hun sto imot, og er i dag mer populær enn noen gang.
Og for å PUA-terminologi så er dette som skjer med Sindre ikke annet enn en shit-test. Og vi vet hvem som står for shit-tests… Det er JENTER som er så usikre at de har inntatt en overlegen maske og innbiller seg selv at de er bedre enn alle andre.
De gutta som består shit-testen ender alltid opp med å feie over dama. Grundig…
Så, i overført betydning, så skjønner den som skal skjønne det at han skal ta det hele med stoisk ro og passe på å beholde sin frame control.
Utrolig skuffende at det finnes folk der ute som bidrar negativt til verden. I ditt tilfelle er det kritikerne som fremstiller det du gjør på en løgnaktig måte.
Selv har jeg opplevd dette på kroppen i form av personer som aktivt går inn for å herske og dominere andre. De har et verdisystem som gjør det greit for dem å lyve, og greit for dem å aktivt manipulere andre til å gjøre det DE vil.
Som du er inne på, så går dette inn på en rent emosjonelt. Og dette oppleves som veldig bortkastet tid, hvorfor i helvete må kroppen bruke tid på dette? Det er MIN kropp, likevel kan jeg ikke styre den? Har andre virkelig så stor kontroll over meg?
Både ja og nei. Ja hvis verdiene dine tillater det. Nei hvis ikke.
Et veldig stort clue her er å innse at en slik situasjon egentlig er en gave fra himmelen. Den lar deg nemlig øve på følgende:
a) Ikke la andre definere hva du skal synes om deg selv.
b) Ikke la andre definere hva du skal gjøre.
Klarer du å inkorporere dette, vil du ikke affiseres emosjonelt av hva andre mener om deg eller gjør mot deg.
Så hvordan gjør man dette?
Det er flere trinn.
Først noen tankesett som handler om dine verdier:
1. Gjør deg opp en mening om deg selv. Vit med deg selv at det du gjør er bra. Vit hva andre, som du respekterer, mener om det du gjør.
2. Innsé at de som kritiserer / dominerer faktisk er inkompetente til å komme med noen mening. Innsé, dersom dette er tilfellet, at de gjør dette i en ond hensikt, slik det var for meg.
3. Innsé at du ikke kan kontrollere andre. Som du nevner i innlegget er det fort gjort å gå og tenke mye på situasjonen, og i mitt tilfelle handler det mye om hva man vil gjøre som respons på hva personen har gjort. Dette er fånyttes av to årsaker: a) du kan som nevnt ikke kontrollere andre, og b) Når du responderer på handlingene deres er det lett å falle inn i deres tankegang, og således underforstått akseptere utgangspunktet deres.
4. Innsé at folk som lyver gjør det for å kompansere for mangler ved seg selv. De er feige, for de tør ikke være den de er av frykt for at det ikke skal være bra nok. Ganske trist, egentlig.
I praksis:
1. Akseptere tingene som de er. Det JEG gjør når jeg blir lei meg pga. slike mennesker, er at jeg først aksepterer den negative følelsen, selv om jeg helst ville unnlatt å føle den. Samtidig minner meg selv på at disse personene faktisk vil meg vondt. Så spør jeg meg selv (retorisk): Hvorfor påvirker dette meg negativt?, og prøver å innse at det er meningsløst at dette skal gå inn på meg selv det gjør det akkurat nå.
2. Være tilstede der og da. Jo mer bevisst man er når ting skjer, jo mindre vil snike seg inn som ubevisst informasjon fordi man kan tolke det mens det skjer. «Åja, der kom DEN kommentaren fra Mr. manipulator. Akkurat, ja, ikke uventet!»
3. Hver gang jeg tar meg selv i å gå og planlegge responser på hva en manipulator har gjort mot meg, så stopper jeg meg selv, og tenker på noe annet. Fordi jeg VET at dette er bortkastet tid. Tid jeg heller vil bruke på ting JEG vil bruke tiden på. I starten vil dette være skremmende, fordi man gir fra seg en illusjon av at man har kontroll.
4. Noen ganger blir man nødt til å ta til motmæle. Sette grenser. Selvhevdelse kan kreve mye mot, men det er ingen vei utenom hvis ting går for langt. Dette må gjøres ihht. punkt 5:
5. Definér ditt eget verdensbilde, og la andre ha sitt. Det er ekstremt viktig å ikke la seg lure til å svare på noe man ikke vil ha en mening om i utgangspunktet. Unngå også å godta implikasjoner som manipulator har lagt. Du må i utgangspunktet ikke svare på noe som helst bare fordi noen har stilt deg et spørsmål, eller framsatt en påstand. Ikke godta motpartens verdensbilde. Behold kontrollen, og snakk kun om det DU vil.
Så til det store paradokset: Kritikere, manipulatorer og andre løgnaktige mennesker er egentlig en gave fra himmelen. De kommer ikke til å forsvinne fra jordens overflate, verken nå eller senere, så det beste man kan gjøre er å akseptere at de er der. I ditt liv.
Da blir dette ikke noe annet enn en helt genial mulighet for deg til å lære deg å bli mer selvsikker, fokusert og internt forankret. Etterhvert vil du klare å ignorere inkompetente/onde mennesker også emosjonelt.
Det er ekstremt meningsfylt å bruke tid på dette, for over tid vil du bygge et atomvåpen av en psyke som som ikke bare vil dra damer, men også alt mulig annet rart som er digg. For deg.
@Chris: Av alle kommentarer jeg noensinne har fått… Så tror jeg du akkurat stakk av med førsteplassen for den mest innsiktsfulle. Dette var som et lite innlegg i innlegget – takk for at du tok deg tid!
Jeg vet at du har 100% rett på alle punkter. Richard Gere sa noe veldig bra i ekstramateriellet til en film jeg så i går kveld (The Mothman Prophecies). Han sa at han har lært seg å gi enhver sterk følelse rom. Fremfor å umiddelbart gjøre det som føles riktig hvis noen f.eks. slår deg (å slå tilbake), tillater han å gi den sterke følelsen rom og tillate litt visdom å komme. Dette gjelder uansett om den sterke følelsen er negativ eller positiv. Å rett og slett gi seg selv litt rom og tid før man gjør noe.
Det er viktig å alltid huske – HVER gang man får den følelsen av å ville «hevne seg» eller gjøre noe tilbake – å trekke pusten, telle til 10 og dermed ta seg tid til å tenke seg om og komme i kontakt med en høyere bevissthet som forteller deg det du egentlig vet; at det finnes en bedre måte å takle en situasjon på en den første følelsen man får. Kroppen leder oss til å tro at den første følelsen er den mest ærlige, og hvis vi ennå ikke hadde utviklet oss fra sjimpansestadiet kunne det kanskje stemt. Men vi er levende, bevisste mennesker. Vi vet bedre.
(No disrespect mot sjimpanser – de ruler!)
Jeg vil takke deg og alle de andre som har svart på dette innlegget hittil – jeg satt nesten med tårer i øynene da jeg leste det dere skrev. Vet at det høres i overkant emosjonelt ut, men det var godt å lese det dere hadde å si, godt å ha skrevet det og godt å kunne levere litt Glabladet-kvalitet på det nivået jeg begynte på i fjor. Jeg anser allerede dette som et av mine viktigste innlegg.
Benytter anledningen til å takke kritikerne også, selv om jeg ikke likte dere til å begynne med. Så skal jeg gjøre det jeg kan for å implementere den korrekte tankegangen å ha i slike situasjoner. Repetisjon er et nøkkelord her, så jeg får begynne å se på slikt som en god anledning til å øve seg.
Super kommentar, Chris. Jeg trengte å lese den, vurderer å printe den ut og henge den på veggen.
Hei
Nettsamfunn blir som små bygdesamfunn, du skal ikke stikke hodet for langt fram, da blir det hugget av, og de kritiske røstene roper høyest.
Dette er en av tingene du ikke kan gjøre stort med, la sladderen gå sin gang, du vet hva du står for, hold på det.
Oi,oi,oi… Verden er full av drittsekker, forferdelig leit detta her 
Jeg personlig synes du gjør en super innsats med Glabladet og jeg synes det er fryktelig leit at noen små id….. skal la sjalusien lyse så utrolig igjennom. Jeg har blant annet fulgt litt med på hva som har skjedd på Kudos de siste dagene. Jeg blir skremt, det høres kanskje rart ut, men de skremmer meg. Jeg var aktiv blogger før jeg ble bestemor for 2 år siden, men la opp denne hobbyen da jeg mottok forferdelig mye kritikk fordi jeg var en bestemor i midten av 30 årene, og på toppen av det hele så var jeg stolt av det. skal ikke gå så veldig mye inn på det her. Men det som er viktig Sindre, er at du ser forbi disse bedreviterne og holderfast ved den gleden du har ved å blogge, gled deg over all den positive tilbake meldingen du får De som kritiserer er gjerne de som ikke helt har fått det til selv, kanskje de på toppen av det hele har holdt på dobbelt så lenge som deg, om ikke lenger. «Se bortenfor og forbi» var det en bavian som sa til en marekatt
Ønsker deg en fortsatt trivelig kveld
Stå på Sindre! Nå som du åpenbart møter motbakke, kan det bare gå en vei – oppover
Tror du fører folk bak lyset her og har skrevet dette innlegget kun for å tjene penger…. 
Haha, picxx, der gjennomskuet du meg!!
@Sylvi: Ble du virkelig kritisert på det grunnlaget?? Vel, ingenting overrasker meg lenger når det gjelder sånne folk. Godt å se at du nå har begynt igjen i hvert fall.
Takker igjen for alle kommentarer.
Digger bloggen din Sindre! Synes det er fantastisk at du gir pokker i Janteloven og konsekvent går dine egne veier. Den som sier at målsetningen er å bli rik blir ofte sett rart på av andre. Den som i tillegg sier at han skal økonomisk fri av blogging er (i andres øyne) bare et steinkast unna psykiatrisk akuttpost.
Jeg digger at du sier rett ut det andre bare drømmer om. Jeg har selv en helt klar målsetning om å bli økonomisk uavhengig. Ikke gjennom blogging riktignok…der er ikke ambisjonene høyere enn at det kan gi et lite bidrag til lommepenger. Men jeg synes det er fantastisk at du får det til, og din suksess virker også motiverende for min egen del. Stå på!
@Pengemannen: Hyggelig å høre fra deg, Pengemann! Selv skjønner jeg ikke hvorfor ikke alle har et mål om å bli økonomisk uavhengig. Det syns jeg alle med respekt for seg selv kan unne seg.
De færreste vil nok oppleve å kunne leve av en (norsk) blogg. Det vil kreve ganske mye investering av tid, noe de fleste ikke har. Men ekstra lommepenger som du sier, er null problem å skaffe ved hjelp av en blogg. Det handler egentlig bare om å skrive gode innlegg rett fra hjertet, beregnet for å hjelpe andre i din nisje. Det gjelder å stå på videre selv om kommentarene uteblir og besøkstallene er lave i begynnelsen. Når du vet med deg selv at det du skriver er bra nok til at du selv er fornøyd med det, er det egentlig alt som betyr noe. Andre vil oppdage deg etterhvert.
Stå på videre og lykke til med målet – du klarer det!
Du gjør en superb jobb Sindre. Har alltid lest artiklene dine. Det er fasinerende og lærerikt å lese. Stå på
Kjempebra Sindre… Stå på! Trenger folk som deg vettu…
Ærlighet er det største plusset ved bloggen din, så det forundrer meg om folk mener noe annet….
Keep up the good work!
Mulig jeg blir suspendert fra Kudos selv etter at jeg selv nå har skrevet en bloggpost om saken. http://nyhetskommentar.com/?p=2494
Håper du ikke lar kudos-saken ødelegge fokuset ditt! Stå på Sindre!
Hei Sindre
Jeg har fulgt med på bloggen din en god stund nå etter at jeg fant den på webforumet.no. Selv har jeg aldri kommentert noe før i dag.
Kritikken du lever med er det bare til å le av. Dette er misunnelige folk som du helt rett skriver og som gjerne er en god del yngre enn deg selv. Jeg holder selv på med nettsider, men har valgt å ikke gå ut med navn og slikt nettopp pågrunn av janteloven og Norge. Hadde jeg bodd i et annet land hadde jeg nok gjort dette for lengst uten å være noe redd for det.
Jeg vil påstå at du skriver særs gode artikler med et varierende og ikke minst spennende innhold. Jeg håper for all del at du aldri slutter med bloggingen din, ettersom jeg selv og mange andre har glede av den. Når det kommer til kritikk vil jeg bare også si at det er ofte også kritikerene du oftest vil høre fra. Hypotetisk sett om du visste om alle kritikere og dem som liker bloggen din ville du sett at det ville vært mindre enn 10% kritikere. Dem som roser bloggen din har i motsetning til kritikerene liten trang for å snakke ut ettersom dem allerede er fornøyd med slik bloggen / du er.
Selv har jeg levd av Internett i 3 år nå og trivs veldig godt med dette. Den som sier noe annet får det ikke til eller tjener lite eller ingen penger på det. Som du sier så oppgir du ikke tall for å skryte, men for å vise at dette er fullt mulig. Jeg har selv oppgitt tall til noen i internettverdenen (tjener betydelig mer enn 10 000 (utenlandske blogger)) og dette tas ofte veldig dårlig imot. Folk flest tror ikke dette er sant ettersom dem har prøvd selv og tjener lite eller ingenting, mens andre dør av misunnelse. Nå holder jeg bare kjeft om tall og sier i noen sammenhenger at jeg er arbeidsløs.
Uansett så ble dette innlegget litt lengre enn jeg hadde håpet. Jeg ønsker deg lykke til med bloggingen så kan det være at jeg kommer men noen nye kommentarer senere.
Håpet får jo være at pingleskilpadder som tjener store cash på nettet snart tør å vise trynet sitt de også.
Du har jobba hardt for og fortjener den suksessen du opplever nå! Å påstå noe annet er reinspikka løgn.
(Jeg leser de to setningene jeg har skrevet, og innser at fredrikstaddialekta tar meg igjen når jeg er trøtt. skyt meg;))
«You can please some of the people some of the time, but not all of the people all of the time!»
Bra skrevet innlegg av deg, og negativiteten skal du ikke bry deg om. Det jeg selv gjør er bare å la være å svare på alle ukonstruktive negative hendevendelser, sletter dem og blokkerer den som kom med dem.
Jeg måtte smile litt for meg selv når jeg hører du omtaler deg selv som pro-blogger, og at du tjener penger mens du sover. Selv om det er sant, så er det veldig unorsk, og det er ikke så rart at du får på pukkelen for det. Hadde jeg vært deg, så ville jeg holdt en lavere profil, og heller forkusert på å skrive gode innlegg. Hvor mye du tjener er en privatsak, og egentlig ikke noe andre trenger å vite, eller å bry seg med. De kan jo alltids sjekke ligningstallene om de er interesserte.
Det som jeg først og fremst er imponert over ved deg er pågangsmotet, du har ikke gitt opp, men stått på hele veien. I all essens er det nøkkelen til suksess.
At du er fornøyd med tingene som du får til er helt klart, og det er noe du absolutt skal være også, men så lenge du stikker hodet frem og forteller det til alle og enhver, så må man forvente å få mye pepper.
Jo lavere profil du holder, jo mindre kontrovers blir det, men husk da at kontrovers er noe som selger, og jeg tror faktisk at din profil vil føre til at du blir mer kjent, og at inntektene stiger ennå mer. Forøvrig vil jeg tro at du vil ha et langt større potensiale dersom du går over til en engelskspråklig blogg.
Mvh Per Rommetveit
@Per Rommetveit: Takk for utfyllende kommentar! Grunnen til at jeg har valgt å gå ut veldig offentlig med merkelappen «problogger», hvordan jeg tjener penger og hvor mye, er nettopp for å skape blest, oppmerksomhet og nysgjerrighet over hvordan i alle dager det er mulig – nettopp fordi det ikke bare er så unorsk, men også fordi det er høyst uvanlig. Jeg tipper at svært skeptiske nordmenn blir skeptisk til meg allerede i min introduksjon av meg selv – men det jeg merker er at folk flest overhodet ikke er skeptiske og skjønner at det er mulig, men kanskje ikke hvordan. Jeg lanserte bloggekurset mitt 23. april, og det har allerede 150 medlemmer – noe jeg mildt sagt er overrasket og litt stolt av.
Det jeg gjør nå er at jeg klarer å inspirere andre til å gjøre ting de kanskje ikke trodde var mulig, noe som var målet med denne bloggen i utgangspunktet. Som du påpeker har jeg ikke gitt opp, og det vil jeg heller aldri gjøre. Det er ikke dermed sagt at Glabladet blir min måte å levere verdi og inspirasjon på i all evighet, men det som er sikkert, er at jeg kommer til å fortsette å hjelpe andre mennesker uansett hva jeg gjør.
Jeg har noen planer nå fremover som ligger utenfor Glabladet, men som potensielt kan hjelpe mange, samtidig som det kan øke inntektene mine betraktelig. Dette skal jeg skrive alt om i detalj når den tid kommer, men det innebærer foreløpig ikke noen engelskspråklig blogg.
[...] Kudos har de siste ukene (dagene?) fått en mye strengere holdning til manuell moderering. Dette skyldes nok i stor grad “Sindre saken” og at man vil ta grep om en tjeneste som har et bra potensiale. [...]
Din blogg Sindre, er en av de beste i landet!
Jeg deltar på ditt kurs. Det du har lært meg gjør at jeg nå snart kan begynne å sette opp blogger med eget design på egen server selv. Dine tips har lært meg hvordan jeg kan gjøre dette mest mulig rimelig Takk!
Har fått med meg den kudos-saken. Du, som så mange andre, har sikkert trykket på eget innlegg en gang eller to i Kudos. Det tror jeg faktisk har ALLE gjort. I alle fall 99,99 %. – Men blir tipset ditt dårligere for det? Nei. Innholdet som du har levert har alltid vært godt!
Ble selv kritisert for samme på Kudos i går. Og ja, jeg klikket 2 ganger på eget tips men ikke 27 ganger. Så noen må i alle fall ha ment at tipset var verdt en kudos.
Denne stormen rir du av Sindre og www.Glabladet.no blir mer kjent enn den noen gang her vært. Garantert!
@Altberger: Bare hyggelig, Altberger, fint at du får noe ut av kurset og bloggen!
Det selvutnevnte Kudospolitiet er latterlig – ikke bry deg. Men hvis det å overvåke Kudos som hauker fyller opp deres liv med mening og formål, så må de jo få lov til å holde på. All Kudos til dem for det…
Du er en fantastisk, blogger Sindre.Du har virkelig skjønt hva mye i livet handler om.Du vil kommer styrket ut av dette, stol på det!
For alle som er inne i en tung periode i livet vil jeg anbefale meditasjon.Morten Eriksen har lagt ut en veldig fin gratis meditasjon CD.Den har jeg personlig hatt stor nytte av i hvert fall. http://morten-eriksen.com/gratis_meditasjons_cd.php
www.Glabladet.no 2008-2014 - Hostes av SolidHost | >> Personvern | >> Disclaimer |
Sponsorer
Dønn solid, dønn ærlig og dønn troverdig!
Det kan sies om dette inlegget, at du faktisk tar sats istedenfor å skritte deg sikkert forbi useriøsitet og motgang viser kvaliteten jeg alltid har trodd du har hatt Sindre.