Å skru den riktige skruen (kan gjøre deg rik!)
Skrevet av Ole | 24. september, 2009Jeg kom over en veldig god historie som jeg fikk lyst til å dele med dere. Historier er noe jeg liker svært godt, og det får meg til å huske og lære bedre.
Denne historien starter i en stor fabrikk, som har ansvaret for transporteringer av ulike varer til mange forskjellige plasser. I fabrikken er det et digert rom med 50 transportbånd, som gjør det viktigste arbeidet.
En dag stoppet alle disse båndene, og det ble helt dødt. Ingen hadde peiling på hva som var årsaken. Strømmen fungerte, og alt annet enn båndene var i drift. Stoppen var en kjempekrise, og for hvert minutt som gikk ble pengetapet større og større. Sjefen fikk panikk, og var fullstendig klar over at mye penger gikk tapt. Heldigvis var reparatøren nærme, og ankom fabrikken raskt. Han betraktet rommet som var fylt med elektrisitet, ledninger, brytere og skruer. Med stor sikkerhet gikk han rett bort til den nærmeste veggen, pakket ut verktøykofferten, og tok ut et skrujern. Deretter skrudde han en runde på en skrue, og vips så var transportbåndene i gang. Sjefen ble overlykkelig, og gav ros og skryt for at han både hadde reddet livet og bedriften hans. I lykkerusen spør han høflig hva han skylder reparatøren for jobben?
Reparatøren svarer raskt: ”50 000 kr.”
Sjefen blir sjokkert, og synes dette var utrolig mye penger for et så lite arbeid, og sier:
”Du brukte jo bare 5 minutter på arbeidet!!?”
Reparatøren: ”Det er riktig, 50 000 kr”.
Sjefen blir enda mer opprørt, og spør: ” Kan jeg få en regning på det?”
Reparatøren fikser regningen med penn og papir, og skriver ned:
Ӂ skru en skrue: 10 kr.
Å vite hvilken skrue som skal skrues: 50 000 kr”
Sjefen leser regningen, smiler, nikker på hodet, går bort til kontoret og betaler reparatøren kontant.
Hva kan du lære av denne historien?
En oppgave trenger ikke å være så vanskelig som den ser ut. Leser du mye om personlig utvikling? Da har du sannsynligvis mange svar på hvordan du skal begynne med din oppgave. Kanskje er det ikke et så stort arbeid å lykkes med drømmen din? Det å bestemme seg er muligens den vanskeligste handlingen. Reparatøren hadde stor kunnskap, men det er også lett å få mye kunnskap når man går etter sin interesse og drøm.
Denne historien symboliserer for meg hvordan man må tenke for å bli rik. Kunsten er å gi verdi, og berøre flest mulig folk. Fabrikken hadde et stort nettverk, og mange mennesker var avhengige av at fabrikken fungerte. Hadde ikke reparatøren kommet, ville fabrikken tapt mye mer enn 50 000 kroner.
For en bedre forklaring av budskapet i historien, les Sindres supertekst «hvordan tjene mer penger.» Den forklarer veldig godt hvordan en som vil bli rik må tenke, og hvorfor man må tenke slik. Give value!
Del på Twitter | Del på Facebook |
Send til en venn | 
Skriv ut
Dette innlegget ble publisert av Ole på torsdag 24. september 2009 klokken 10:15 i kategoriene: Bevissthet, Business, Inspirasjon, Jobb & Karriere, Penger, Produktivitet, Selvutvikling, Suksess,
Reperatøren burde bruke pengene på en kalkulator, da han tydeligvis fakturerte 50 000,- selv om regningen skulle vært på 50 010,-
:p
Ellers, en veldig god historie 
Det var nok reparatøren Ole som skulle hatt en kalkulator, men takk for fine kommentarer Travelingman og observante Yngve
Det var vel egentlig 50.010 kr regningen skulle være på.
Fin historie.
Denne historien minnet meg svært mye om historien om gutten, jenta og motorsykkelen. Budskapet er kanskje et godt et, men når det kommer frem gjennom en historie uten noen form for grunnlag blir jeg mest irritert.
En fabrikk hvis eneste «produkt» er transporterte varer? Det hørtes jo fornuftig ut. Jeg går ut fra at historiens mesterhjerne mente noe sånt som et rimelig stort logistikksenter hvor pakker mottas og videreformidles.
Videre ser vi at «fabrikken» har 50 transportbånd (gjør det enkelt å forutsetter at dette er hele «produksjonslinja). Hvis vi antar at det dreier seg om diverse bedriftspakker (esker) med en gjennomsnittlig størrelse på 40x40x40 cm, det sendes én eske per meter transportbånd og gjennomsnittsfart på båndene er moderate 1 m/s får vi da 28800 esker per dag per bånd (om vi antar at det kun jobbes 8 timer per dag). Med 50 transportbånd vil da 1.44 millioner esker flyttes gjennom «fabrikken» i løpet av en dag.
Ignorerer for enkelhets skyld det faktum at alle disse eskene må palleteres eller på annet vis overføres via truck/et automatisk robotsystem e.l. fra transportbåndene til lastebiler, og antar at det kun brukes veldig store lastebiler (sier 100 kubikkmeter). Da får vi 1563 esker per lastebil om de klarer å pusle sammen eskene uten mellomrom. Per døgn blir det 921 lastebiler ut av «fabrikken» og naturlig nok må det jo minst komme 921 lastebiler med pakker inn til fabrikken. Sannsynlig? Haha, nei! Det dreier seg om neppe om et gigantanlegg ettersom den øverste sjefen påtok seg bryet med å fortvile over en produksjonsstopp. Få bedrifter går ad undas eller påvirkes i det hele tatt av et totalhavari på noen få minutter/timer. Tiden kunne uansett ha blitt tatt igjen på overtid. Kan muligens slå litt av på antallet selvstendige transportlinjer ettersom hver eske sannsynligvis vil ende opp i en sentraltransportlinje fra mindre transportlinjer. Uansett har jeg slått godt av på antall mulige esker/time, så jeg lar det gå.
Men hvis vi skulle anta at alt dette faktisk kunne være en realitet kommer vi til historiens største oppspinn. ÉN skrue som havarerer en HEL «fabrikk»?? Jeg kunne i ytterste nød ha kjøpt historien om det var en skrue som kuttet hovedstrømmen til fabrikken, men neida, strømmen og alt det andre er helt i orden, det er bare en liten skrue som faktisk klarer å koble ut alle motorene på alle transportbåndene i en hel «fabrikk»! I hvilket univers skulle noen liksom lage et komplett transportsystem hvor hele fabrikken havarerer (og det uten noe slags alarmsystem som kobles inn) ved å skru en runde på en skrue??
Historien KAN jo teoretisk sett være sann, men da er sjefen så lite intelligent at jeg godt skjønner at han klarte å betale en ekstern reparatør (såklart, en så stor «fabrikk» har jo ikke egne mekanikere som kjenner systemet ut og inn) 50000 (+10) kroner.
Men budskapet var jo i det minste velment da.
50010 ble regningen ja.Detaljer er viktig.Fin historie, jeg har planer om å skru meg til en luksusvilla på Bygdøy og ny bil trenger jeg jo.Kanskje ikke bokstavlig talt skru, men jeg har i hvertfall blitt fantastisk flink til å knytte skolisser i det siste.
Penger er det enkleste av alt å fremskaffe i følge forfatteren Louise Hay,(Sitatet er hentet fra boka lev livet!) Og det har hun helt rett i.
@Ronny
Det var da måte på å ta dette bokstavelig.
Håper virkelig ikke du tar alle metaforer og sammenligninger like bokstavlig
Det er kompetanse man betaler for. Det handler ikke om den ene skruen, det handler om at jo mer man vet om et system, jo fortere kan man fikse/løse et problem, ergo bør man få betalt deretter.
Yngve: Beklager pirkingen. Jeg skjønte ganske godt at oppspinnet ble slik det ble for å forsterke budskapet, men jeg klarte ikke ta det annet enn bokstavelig fordi dette er godt innenfor mitt fagfelt. Var ikke noe ondt ment uansett.
www.Glabladet.no 2008-2013 - Hostes av SolidHost | >> Personvern | >> Disclaimer |
Fin historie det som illustrerer godt hva denne fabrikksjefen faktisk måtte betale for: nemlig kunnskap