Gi en donasjon (Les mer...) Donér via PayPal eller kredittkort ved å klikke på knappen under.

«Klar, SKYT, sikt»-prinsippet

Skrevet av Sindre | 04. februar, 2010

En av de smarte små tingene jeg har lært av Steve Pavlina er å bruke det han kaller «ready-fire-aim-approach», eller «klar, skyt, sikt»-prinsippet fremfor den vanlige «klar, sikt, skyt». Hva vil dette si?

Det er en måte å tenke på når du f.eks. skal starte noe eget, lansere et produkt eller lignende. Det er nemlig mange som blir opphengt i for mange detaljer og prøver å perfeksjonere absolutt alt før start. Altså «klar, sikt, sikt, sikt, sikt, sikt, SKYT». Da denne måten å gjøre det på kan være gunstig hvis det faktisk er snakk om å bruke et skytevåpen for første gang, er det ikke alltid nødvendig å ha planlagt hver minste detalj når du starter en business.

Perfeksjonist-tenking hindrer ofte folk i å noengang «skyte» eller lansere. De risikerer å jobbe så lenge med det at de mister lysten og entusiasmen underveis. Eller når de endelig blir klar til å lansere sitt perfekte produkt, blir nedsiget desto større hvis det skulle vise seg at produktet ikke var så ettertraktet og «perfekt» for massene som man selv syntes det var.

Jeg har som regel benyttet denne fremgangsmåten selv. Da jeg startet Glabladet, tror du jeg hadde tenkt ut hver minste lille detalj om hvordan siden skulle bli? Det var faktisk bare tilfeldig at jeg kom over themet Glabladet har hatt siden starten. Det var tilfeldig at siden kom til å handle mer om personlig utvikling enn «gladnyheter». Det er mange tilfeldigheter inni bildet her, selv om jeg planla en hel del og ferdigskrev 20-30 artikler på forhånd. (Jeg var faktisk mer perfeksjonist den gangen enn jeg er nå.)

Da jeg bestemte meg for å gi ut album, tror du det var veldig lett å vite nøyaktig hvordan jeg skulle gjøre det? Det var ikke før jeg hadde gjort en masse research at jeg kom over fremgangsmåten jeg skrev om i denne guiden. Visst hadde jeg laget de fleste sangene på forhånd, men hver og en av dem måtte «remastres» og finpusses, jeg måtte kjøpe en egnet printer, lage coverdesign og mye mer. Enkelte av sangene var ikke perfekte heller, men det var jeg villig til å leve med, så lenge jeg var fornøyd selv.

Da jeg nylig lanserte Glabladets Bloggservice, etter en lang periode med tenking på hvordan det skulle utformes og hva jeg skulle tilby, hadde jeg heller ikke laget alt klart. En av tingene jeg tilbyr de som velger den dyreste pakken er en «Hva ville Sindre gjort nå?»-rapport. Den var overhodet ikke skrevet før jeg lanserte tjenesten, men jeg bestemte meg for å «skyte» likevel, og heller «sikte» meg inn på riktig kurs etterhvert, ved å skrive rapporten først når noen valgte den pakken.

Mange er redd for å lansere et «uferdig» produkt. Ting vil alltid komme litt an på produktets natur. Ting man konsumerer, smører i trynet eller på andre måter «lar seg utsette» for bør så absolutt testes før det går på markedet, så ikke misforstå. Jeg sier bare at du trenger ikke alltid å lage en perfekt businessplan hvor du tenker på alle detaljer. Noen ganger kan «skytingen» i seg selv være motivasjon nok til at du bare MÅ sikte, ettersom du allerede har sluppet katta ut av sekken.

Perfeksjonisme er uoppnåelig uansett – absolutt alt i verden kan alltids bli enda bedre. Selv om du mener noe er perfekt, er det ikke sikkert andre mener det. Dermed blir perfeksjonisme bare en illusjon. Er det verdt å streve etter en illusjon, synd su? Er det verdt å jobbe i månedsvis og årevis med noe, til en sånn grad at du mister motet før du er ferdig, eller går på en smell hvis du blir ferdig? Og hva er unnskyldningen? Alt dette pga. en illusjon? Hmm…

Så husk dette neste gang du blir for opphengt i å perfeksjonere ditt produkt. Ikke la dine prosjekter dø ut. Det er bedre å lansere en rekke småprosjekter enn å aldri lansere noe som helst. Selv om andre vil si at «herregud, han derre Sindre virker jævlig ubesluttsom, nå er han i gang med noe nytt igjen, jeez, kan han aldri bestemme seg?» – så er det faktisk bedre det, enn å sitte på ræva og stirre i veggen fordi du aldri kommer så langt som å lansere noe, fordi du skal være så veldig petimeter*.

(*=Glabladet – nå også med fremmedord!)

Skyt først, sikt etterpå og la det stå til!


| | Send til en venn Send til en venn | Skriv ut Skriv ut

Hvis du ble inspirert av dette gratis innlegget og ønsker å vise din takknemlighet med en donasjon, klikk på PayPal-knappen til venstre.

Dette innlegget ble publisert av Sindre på torsdag 04. februar 2010 klokken 6:12 i kategoriene: Bevissthet, Business, Inspirasjon, Selvutvikling,

LESERNE MENER:
14 kommentarer så langt

04.02.10

Det var vel omtrent slik Aksjebloggen oppstod. Jeg kjøpte domenet en dag etter jeg leste første mail i bloggerkurset ditt, et domenet som egentlig kom ganske tilfeldig da jeg satt å måtte finne et når jeg bestilte. Hadde ingen klare planer på hva siden skulle inneholde eller hvordan den skulle se ut. Men jeg kjørte på:) Så får vi se om vi treffer blinken etterhvert. Nå som jeg er i gang har jeg plutselig mange ideer og planer for siden videre og det er mye morsommere å holde på slik enn som du sier å sitte å planlegge i evigheter, da blir det ofte med planene og de dør ut etterhvert som du ikke setter dem ut til livs.

04.02.10

Godt skrevet sindre. Av og til må man bare satse og hoppe – og deretter se hvor svevet ender. Flere av mine nett-prosjekter har begynt med en ide og en vag antakelse av mulighetene. Noen ganger blir det ganske som jeg hadde tenkt, mens andre ganger blir veien til mens man går. Som du skriver, så er det både mer motiverende – og man har litt mer press på seg – når man skyter litt før man er helt sikker på om man får et vellykket treff. Kanskje resultatet ble mer vellykket – og målet helt annerledes – enn man hadde da man forestilt seg første gang man siktet.

04.02.10

Du både sikta og traff godt med den artikkelen der, Sindre!
En svært viktig sannhet som mange bør ta inn over seg, ikke minst jeg. Nå venter jeg på noe verktøy som vil gi bildene mine akkurat den snerten de trenger for at jeg kan kalle dem unike. Sakene er allerede på vei fra utlandet, og da blir det masse skyting før jeg sikter på unikebilder.no.

Men «by the way», da jeg kjøpte meg hest for noen år siden funka ikke den metoden helt. Ingen ting var planlagt. Jeg bare kjøpte hesten og satte meg rett oppå uten den minste rideerfaring eller peiling på hest.

Dermed var det hesten som skøt og sikta, og jeg var selve prosjektilet som ble slynget med stor kraft ut i den vakre naturen… inntil det nesten tok livet av meg! Jeg lærte en god del i den perioden der :)

4. Sindre
04.02.10

@Morten: Hehe, det høres ut som du muligens hoppet over «klar»-delen i den episoden med hesten. Godt du overlevde! ;)

Det er viktig å ha en viss peiling og pekepinn på hva man gjør, men man trenger ikke alltid å se hele veien foran seg når man gjør det. «Hvordan» er noe folk henger seg opp i. Vet man ikke «hvordan» kan man gå i fellen av å prøve å finne ut hver minste detalj før man kommer i gang. Men hvis du er inspirert i gjerningsøyeblikket og tror på deg selv kan det være bedre å skyte og heller angre på noe man fikk gjort enn noe man aldri gjorde. Selvsagt – alt med måte. :)

5. Morten
05.02.10

Enig i metoden, men man bør vel også vite omtrent hva man sikter etter underveis (det hender at målet endres mens man holder på).

Metoden kan være veldig arbeidskrevende. Dette gjelder spesielt hvis man ikke er helt sikker på hvilken blink man sikter etter, hvor det finnes mer enn 1 mulig blink. Jeg savnet den delen i filosofien, det at man hele tiden må vurdere om man sikter på rett blink eller ikke. Steve Pavlina har kanskje et maskingevær?

05.02.10

Du har helt rett, Sindre. Jeg hadde ikke fått med meg klar-delen. Hverken hesten eller jeg var klar for riding. Kan du se situasjonen: Jeg hadde nesten aldri vært i nærheten av en hest, og den hesten hadde aldri hatt et menneske på ryggen! I noen få sekunder innbilte jeg meg at jeg var en cowboy fra Alberta, men den illusjonen ble knust i fillebiter da jeg først fløy høyt til værs for så å dundre i bakken med et brak. Jeg trodde at hvert ben i kroppen var knust…
Jeg har fortsatt hest, og hovedfokuset mitt nå er at både jeg og hest må være klar før vi rir. Men når alt er klart er det viktig å komme seg hurtig avgårde, ellers blir det ALDRI noe riding…

7. Marita
06.02.10

Heh, komisk metafor Morten :p

Må pirke litt på den jeg da ;) Det du jo faktisk gjorde, sammenlignet med Sindres filosofi, var jo at du satt ikke hjemme i stua og planla hvordan du skulle få tak i hesten, få den hjem og inn i stallen, hvordan du skulle ta den ut i hagen, hvordan du skulle komme deg oppå..

Du bare gjorde det, uten å planlegge hvordan. Så lærte du deg etterhvert hvordan du skulle få den hjem til deg, hvordan du skulle komme deg oppå den, osv. Okei, kanskje lurt å kanskje skaffe seg litt grunnleggende kunnskap først om hva «ridning» i prinsippet går ut på.. men allikevel tenker jeg at Sindres filosofi er en veldig god en, når det gjelder det å komme i gang med prosjektene sine.

Ble mye hestesnakk nå ;)

Synes forøvrig at det med hvilken blink man skal skyte på, også er et viktig moment. Kanskje man har 3-4 i siktet i begynnelsen, og like før man skyter, så fininstiller man og finner den rette blinken? Og kanskje man oppdager at «herlighet, drittblink, helt feil for meg, må finne en annen gitt!»

Trur eg :)

06.02.10

Ja, og det er heller ingen begrensninger på antall kast. Bommer du på første, så har du jo et utgangspunkt til å justere siktet etter og det blir dermed lettere å kaste neste gang ;)

9. Ingrid Sundt
08.02.10

Kjempebra skrivi! Jammen meg inne på noe der! Nøler man for lenge blir det liksom aldri noe av….la oss si…jeg tegner…hvis jeg skulle venta med å vise tegningene mine til noen til de var perfekte, ville jeg aldri fått vist dem til noen. For de hadde aldri blitt perfekt nok!…Dermed har jeg bynt å tenke sånn at alt jeg maler og tegner er WIP Work In Progress.
Så nå har jeg laget en blogg der folk kan følge WIPs hvis de har lyst…

10. Sindre
08.02.10

Kjempeidé, Ingrid! Da kan du jo få tilbakemeldinger på verkene underveis, og kanskje det kan hjelpe deg kreativt på nye måter enn hvis du hadde gjort alt selv. Du følger virkelig «Klar, SKYT, sikt»-prinsippet her! ;)

22.07.10

Kjenner meg veldig igjen her. Jeg Bestemte meg vel rundt mandag/tirsdag for å lage bloggen min, og nå er den oppe og går. Trenger litt trafikk da, men det kommer vel nok med tiden :)

[...] Hvorfor? Bl.a. fordi jeg i over et år har prøvd å få i gang en business på en annen nettside som jeg til slutt har gitt opp pga. tekniske utfordringer. Jeg prøvde å få alt til å fungere på en veldig profesjonell måte der, men teknologien bak dette, samt hvordan designet på siden skulle være, logo, infotekster, etc, ble for mye for meg. Jeg har allerede Glabladet og kunder her, og da tenker jeg at det kan være like greit å legge alt over her, selv om det skulle tilsi at noe automatikk må vike til fordel for litt mer «knotete» eller manuelle løsninger, men det er i det minste bedre å begynne med noe som ikke er perfekt, enn å ikke begynne engang. [...]

[...] Ikke belag din suksess og fremgang på flaks og tilfeldigheter. Ta initiativ selv, og du vil komme enda lenger. Men hvis du ikke føler for å gjøre den innsatsen jeg anbefaler, ikke tenk på det. Bare ikke gi opp. Husk at alt ikke trenger å være perfekt, og det ville ikke vært perfekt om du var i modus heller. Noen ganger kan fantastiske ting skje, selv om du ikke hadde en spesielt god dag.

Klar, SKYT, sikt! :) [...]

[...] Benytt deg av «Klar-SKYT-sikt»-prinsippet, hopp i det og ta for deg et problem av gangen. Kom deg inn i den nødvendige prosessen og slutt å lure deg selv til å tro at du skal løse alt på en gang. Det vil føre til endeløs prokrastinering. Ta det fra en kar som har litt erfaring med begge deler! [...]

www.Glabladet.no drives av Låstad Communications | Org. nr: 992 171 332 MVA
www.Glabladet.no 2008-2013 - Hostes av SolidHost | >> Personvern | >> Disclaimer |
Gratis bloggekurs! Lær å:

- Sette opp en proff blogg på 15 min.
- Skaffe trofaste lesere
- Tjene penger på blogging!



Sponsorer

Tekstlinker

Partnere