Deg selv som merkenavn
Skrevet av Sindre | 30. mars, 2010Når folk flest tenker på å «drive business» tenker de på det som noe veldig stort og seriøst. Man må fremstå seriøst, ha en «informativ» nettside med tunge formuleringer på fagspråk, som mannen i gata bare kan glemme å forstå. Man må ha businessplaner for hvordan man skal bygge et selskap, firma, bedrift, kall det hva du vil… Man skal ha business cards og eget kontor, fancy dress og fettsleik. Og man må fremstå… seriøst!
Og aller helst må man i tillegg ha gått på BI… 
Not.
Etter min mening er den tiden i ferd med å være forbi. Det er tamt, kjedelig og standard. Den nye trenden ser ut til å gå mer i retning av å bygge opp seg selv som merkenavn. Du skal rett og slett tørre å være deg selv. Ekte menneskelighet blir ofte satt mer pris på enn stivt, tørt, kjedelig «storkompani»-prat. Stadig flere bestiller sitt eget navn som domenenavn, starter en enkel blogg og markedsfører seg selv, som seg selv. Dette er en helt annen måte å nå ut til massene på enn tradisjonell markedsføring.
Og for noen funker det. Men eksemplene i Norge er ganske få. Mange lever fortsatt med illusjonen om å leve av å blogge. Men da må du være under 20 år, jente og se pen ut. Og selv om du oppfyller disse kravene er det nærmest 99% sannsynlig at du mislykkes. Å «bare blogge» er som regel ikke nok, i et lite land. Sjansen for å bli truffet av en meteor er sannsynligvis større.
Noe av det beste du kan gjøre for å følge med i tiden og nå ut til massene med dine tjenester, produkter og tilbud, er å starte en blogg rundt virksomheten din. Ved å starte en blogg og være deg selv, legge ut bilder, skrive daglige innlegg, skrive en livsbiografi og være åpen om det du driver med, vil leserne etterhvert føle at de «kjenner» deg. Du vil ha anledning til å knytte et slags emosjonelt bånd med leserne, og du vil motta en masse støtte. Folk blir kjent med deg og får en sjans til å like deg som person, og vil være mer villig til å kjøpe fra nettopp deg hvis behovet melder seg.
Hvis du lurer på hva jeg driver med for tiden, så har det med hva jeg nettopp har skrevet å gjøre. Jeg legger grunnlaget for en fornyet business, hvor enten Glabladet vil bli en smule forandret, eller jeg vil flytte virksomheten over til et annet domene.
Det som er sikkert, er at jeg har hatt stor suksess med å tilby Bloggservice, hvor jeg gir folk anledning til å starte sine egne proffe blogger, og hjelper dem med design, plugins og funksjoner. Dette er noe jeg kun har annonsert via Glabladet, og responsen har virkelig vært overveldende. Oppdragene går også i retning av et stadig større omfang, og blir dermed også mer lønnsomme. Selv om det ikke er dette jeg vil drive med for alltid (jeg foretrekker faktisk å skrive og uttrykke meg kreativt på andre måter enn å installere blogger) så er det et klart tegn på at denne typen markedsføring virker.
Men uten bloggen som grunnlag ville dette aldri virket… Jeg ville rett og slett ikke hatt noen kunder. Å starte en statisk nettside for firmaet sitt, som aldri oppdateres og bare ligger der og drar 3 treff fra Google i måneden, vil neppe gjøre at du kan si opp dagjobben din med det første. Men med en skikkelig optimalisert blogg, som du holder i live med innlegg relatert til det du driver med, hvor du er deg selv og skriver på din måte, vil du dra stadig mer trafikk, få større ryktespredning og få stadig flere kunder. Kombinert med et nyhetsbrev, kan det bli meget lønnsomt i det lange løp.
Det er ingen skam eller dårlig idé å være sin egen virksomhet. Tenk på hva Idar Vollvik fikk til for noen år siden. Det er ikke sikkert alle og enhver blir fristet av tanken på å eksponere seg selv via en blogg eller i media, men det fine med det, er at man selv bestemmer hvor langt man vil tøye strikken. Man er virkelig sin egen sjef.
Så jeg sier: Glem business cards, dress og fettsleik. Bygg opp deg selv som merkenavn. Hvis du brenner for det du gjør vil det skinne gjennom uansett, og folk vil faktisk godta deg for den du er, fremfor en påtatt, «proff» forretningsskikkelse, som egentlig bare er falsk. Vær den du er og ha det gøy med det du gjør. Det vil være begynnelsen på en meget god sirkel. 
Del på Twitter | Del på Facebook |
Send til en venn | 
Skriv ut
Dette innlegget ble publisert av Sindre på tirsdag 30. mars 2010 klokken 11:00 i kategoriene: Bevissthet, Blogging, Business, Generelt, Inspirasjon, Internettmarkedsføring, Jobb & Karriere, Penger, Suksess,
Law of… ehm, tilfeldigheter, my friend (for å ikke gjøre skeptikere sure)…
Vurderte først å kalle innlegget «Deg selv som merkevare», men tenkte det kanskje ble litt feil å se på seg selv som varen. Det blir jo heller det man gjør eller produserer som er selve «varen». Poenget mitt er at man kan gjøre mye rart som «seg selv». Hvis man er av den kreative typen og nesten ikke klarer å bestemme seg for hva man vil gjøre, fungerer det jeg har skrevet om ganske perfekt. Det vil kreve tid og innsats, men det er verdt det. Jeg svarer noe forskjellig hver gang jeg møter nye folk som spør «hva jeg driver med». 
Et relatert innlegg fra arkivet: Hvor mange karrierer vil du ha?
Ser frem til å lese innlegget ditt, Stig!
Edit: Ser ut til at kommentaren min ble liggende før din en stund, fordi jeg ikke hadde stilt bloggen til sommertid enda. Herved fikset.
Jeg ser det annerledes, og jeg synes den tittelen du hadde opprinnelig var bedre
I et samfunn som vårt, med fokus på det ytre, vil det være «en selv» som er varen. Det som blir produsert er egentlig av mindre betydning. Det er nemlig en sammenheng mellom «produktet» og «produsenten», og det utnytter f.eks. reklamebransjen maksimalt.
Hvis vi kan enes om at «produsenten» er oss selv, mens «produktet» er det vi gjør og viser andre, vil produsenten alltid bli betraktet. Det er derfor en fotballstjerne som Beckham kan selge barbersaker, og ikke bare fotballsko. Beckham har gjort seg selv til en merkevare langt utover fotballbanen.
Nesten all kommunikasjon ut på å «selge» seg selv på en eller annen måte. Og uansett hva vi gjør, eller ikke gjør, så vil folk ha en oppfatning. Kunsten er da å klare og styre folks oppfatning av en selv i den retning som en selv vil, og forvente at noen ønsker å kjøpe. Dette er viktig hvis en skal opp og frem i verden og oppnå suksess.
Å bygge opp seg selv som en merkevare starter imidlertid med slik vi har det på innsiden. Alt starer innenfra! De som ikke tar hensyn til dette, vil fort få et slag i trynet, som f.eks. folk som blir kjendiser over natta. De har overhodet ikke den plattformen som trengs for å møte sine nye fans. Veien til kunstig stimuli og et miserabelt liv er dermed kort.
Hvor mange kjendiser, næringslivstopper, politikere og andre eksemplarer av de vi liker å kalle sukesessrike er det som er avhengig av kjemiske stoffer for å klare seg? Maaaaaange! Noen dør som en følge av det, og havner i samme graven som Elvis og Michael.
Et godt fundament er alltid viktig når noe skal bygges, også suksess.
Var det noen som sa easy come, easy go?
(Mulig et noe negativt syn på emnet, men forhåpentligvis til ettertanke )
Men «produsenten» må jo nødvendigvis være merkenavnet. Hvis du er en produsent av russisk kaviar og ser på deg selv som merkevaren, kan man oppfatte det som at ingrediensen i kaviaren er deg selv. Og det blir både feil og nasty. Produktet (kaviaren) er merkevaren, fordi det er en vare fra produsenten, altså merkenavnet. Det kan hende jeg tar feil hvis vi går inn på definisjoner, men det er sånn jeg ser det.
Men jeg er enig i at det som blir produsert er av mindre betydning enn merkenavnet, altså deg selv (hvis vi følger artikkelens eksempel). Så oppfordringen min blir dermed å bygge opp seg selv som et merkenavn, forbundet med verdi og kvalitet, og levere merkevarer (produkter) deretter.
PS: Jeg er klar over at det er vanlig å bruke uttrykket «merkevare» om en person som f.eks. Beckham. Jeg syns bare det blir litt feil når man vet hva en «vare» betyr… 
Hahaha! Forhåpentligvis inneholder kaviar fiskeegg, og ikke biter av slavearbeidende russere.
Jeg tror nok vi er enige. Bare litt rot mellom merkenavn og merkevare. Mulig du mener det samme som «varemerke» når du sier merkenavn(?)
Ehm… Kanskje! …Kanskje ikke? Jeg tror vi kan være enige om å være enige da, siden du sa det!
[...] This post was mentioned on Twitter by Mats Holmvik, Sindre Låstad. Sindre Låstad said: Ny på Glabladet: Deg selv som merkenavn http://bit.ly/cZu6Mp [...]
Things to do when you’re not dead…eh?
Det er derfor det er så mye enklere med engelsk…norske språket er litt krøkkete…
Tittelen kunne jo vært «You self as a brand(name)»
Hvis man skal bruke seg selv som merkevare, er det da lurt å bruke det ekte navnet eller gjør et psedonym/kallenavn samme nytta?
Jeg har klart å forville meg inn i 2-3 nick jeg nå..hehe! Men hvorfor ikke…
Ja, det norske språket gjør ting litt vanskelig noen ganger…
Du kan gjerne bruke et pseudonym, det spiller egentlig ikke så stor rolle. Bare velg noe du liker og trives med. Det kan jo være greit hvis du f.eks. ikke ønsker at alle skal kunne sjekke hva du tjener på skattelistene, eller hvis du vil satse på en litt obskur nisje som er langt unna noe annet du kanskje driver med under ditt ekte navn.
Jeg er både enig og uenig i det du sier. Flere og flere guruer går faktisk over fra å bygge sitt eget navn som merkenavn til bedriftsnavnet/produktnavnet som merkenavn. Dette fordi guruene har begynt å tenke lengre frem i tiden, når de forsvinner ned i jorden og skal videreføre sin business til sine barn, eventuelt få solgt businessen.
Hvis man bygger navnet sitt som merkenavn og man dør, så er businessen over for godt. Hvis man bygger businessen med bedriftsnavn/produktnavn så lever businessen videre etter ens død. Barna kan ta over businessen eller man kan selge businessen. Det blir litt vanskelig å få solgt «Sindre L» når du dør…
Er ikke sikkert «Sindre L» hadde vært så vanskelig å få solgt hvis alle visste hva det var. Men jeg ser også poenget ditt. Meningen min er uansett bare at man kan utnytte seg selv så mye som mulig, mens man lever, og skape blest og oppmerksomhet rundt «seg selv som merkenavn», og forhåpentligvis har man da, hvis man skulle avgå med en for tidlig død, tjent seg opp såpass med penger at det uansett blir en fin arv til de etterlatte.
Man kan jo også kalle virksomheten noe annet enn sitt navn, og likevel gjøre seg selv kjent som talsmannen for «dette merkenavnet», som f.eks. Chess/Ludo og Idar Vollvik. Det er ikke nødvendigvis min mening at selve navnet på virksomheten har så mye å si, men hva du selv kan bidra med for å skape blest, bevissthet og furore.
www.Glabladet.no 2008-2013 - Hostes av SolidHost | >> Personvern | >> Disclaimer |
Pussig at du skulle skrive om dette. Jeg skriver for tiden på et innlegg om «personlig merkevarebygging», eller «personal branding» som det så fint heter på verdensspråket. Donald Trump er den personen jeg kommer på i farta som i størst grad har lykkes med denne formen for markedsføring. Arnold Schwarzenegger er kanskje en annen.
Min vinkling vil imidlertid ikke gå på den kommersielle delen av personal branding, men heller gå på en generell oppbygging av deg selv som person.
Bra reflektert forresten!