Man kan jo også kalle virksomheten noe annet enn sitt navn, og likevel gjøre seg selv kjent som talsmannen for «dette merkenavnet», som f.eks. Chess/Ludo og Idar Vollvik. Det er ikke nødvendigvis min mening at selve navnet på virksomheten har så mye å si, men hva du selv kan bidra med for å skape blest, bevissthet og furore.

Hvis man bygger navnet sitt som merkenavn og man dør, så er businessen over for godt. Hvis man bygger businessen med bedriftsnavn/produktnavn så lever businessen videre etter ens død. Barna kan ta over businessen eller man kan selge businessen. Det blir litt vanskelig å få solgt «Sindre L» når du dør…

Du kan gjerne bruke et pseudonym, det spiller egentlig ikke så stor rolle. Bare velg noe du liker og trives med. Det kan jo være greit hvis du f.eks. ikke ønsker at alle skal kunne sjekke hva du tjener på skattelistene, eller hvis du vil satse på en litt obskur nisje som er langt unna noe annet du kanskje driver med under ditt ekte navn.

Tittelen kunne jo vært «You self as a brand(name)»

Hvis man skal bruke seg selv som merkevare, er det da lurt å bruke det ekte navnet eller gjør et psedonym/kallenavn samme nytta?

Jeg har klart å forville meg inn i 2-3 nick jeg nå..hehe! Men hvorfor ikke…

Men jeg er enig i at det som blir produsert er av mindre betydning enn merkenavnet, altså deg selv (hvis vi følger artikkelens eksempel). Så oppfordringen min blir dermed å bygge opp seg selv som et merkenavn, forbundet med verdi og kvalitet, og levere merkevarer (produkter) deretter.

PS: Jeg er klar over at det er vanlig å bruke uttrykket «merkevare» om en person som f.eks. Beckham. Jeg syns bare det blir litt feil når man vet hva en «vare» betyr…

I et samfunn som vårt, med fokus på det ytre, vil det være «en selv» som er varen. Det som blir produsert er egentlig av mindre betydning. Det er nemlig en sammenheng mellom «produktet» og «produsenten», og det utnytter f.eks. reklamebransjen maksimalt.

Hvis vi kan enes om at «produsenten» er oss selv, mens «produktet» er det vi gjør og viser andre, vil produsenten alltid bli betraktet. Det er derfor en fotballstjerne som Beckham kan selge barbersaker, og ikke bare fotballsko. Beckham har gjort seg selv til en merkevare langt utover fotballbanen.

Nesten all kommunikasjon ut på å «selge» seg selv på en eller annen måte. Og uansett hva vi gjør, eller ikke gjør, så vil folk ha en oppfatning. Kunsten er da å klare og styre folks oppfatning av en selv i den retning som en selv vil, og forvente at noen ønsker å kjøpe. Dette er viktig hvis en skal opp og frem i verden og oppnå suksess.

Å bygge opp seg selv som en merkevare starter imidlertid med slik vi har det på innsiden. Alt starer innenfra! De som ikke tar hensyn til dette, vil fort få et slag i trynet, som f.eks. folk som blir kjendiser over natta. De har overhodet ikke den plattformen som trengs for å møte sine nye fans. Veien til kunstig stimuli og et miserabelt liv er dermed kort.

Hvor mange kjendiser, næringslivstopper, politikere og andre eksemplarer av de vi liker å kalle sukesessrike er det som er avhengig av kjemiske stoffer for å klare seg? Maaaaaange! Noen dør som en følge av det, og havner i samme graven som Elvis og Michael.

Et godt fundament er alltid viktig når noe skal bygges, også suksess.
Var det noen som sa easy come, easy go?

(Mulig et noe negativt syn på emnet, men forhåpentligvis til ettertanke )