Film: Inception

Will do!
Det virker som en sånn film man «må» se på kino. – Så det kommer jeg til å gjøre snart ;o)

Ohh! er det den med DiCaprioen? Og drømmer? (Siden du sier du ikke vil røpe for mye så skal jeg også prøve å ikke røpe for mye med litt stikkord hvis det skulle vise seg at det var riktige stikkord:P)

Jepp, det er en «kinofilm», jepp det er den med DiCaprio og jepp, den om drømmer.

It’s very good. Sånn film som i gjennomsnitt kommer kanskje én gang hvert 5. år. Eller kanskje til og med hvert 10. år. Gled dere!

Gleder meg allerede

Jeg skal også se den. Har en feel good-følelse allerede før jeg har sett den. Jeg har en god film-radar og vet umiddelbart om det er en god eller dårlig film etter bare 10 sekunder av en film.
Så denne skal jeg absolutt se ja. Dessuten liker jeg drømme-temaet

[...] This post was mentioned on Twitter by Mats Holmvik and www.Glabladet.no, Merkato Media AS. Merkato Media AS said: Film: Inception http://ff.im/-opDHk [...]

Apropos drømmer. Noen som har hørt om såkalt «Lucid Dreaming»?
Det betyr at man vet at man drømmer når man drømmer! Sjekk Lucid Dreaming.

Jeg skal ihvertfall prøve meg på det fremover!

Yes, Preben, det er definitivt noe jeg har hørt om, ettersom mitt bloggidol nr. 1, Steve Pavlina har praktisert og skrevet om akkurat det. Jeg tror det kreves mye trening for å få det til, men det høres helt sykt genialt ut, og det var noe jeg selv begynte å tenke på igjen etter å ha sett Inception. Har sykt lyst til å prøve meg på det igjen. Studerte temaet og «prøvde» litt i 2008, men uten positive resultater.

Noen andre her som har hørt om/praktisert dette?

Preben,

Ja, det er et spennende tema!
Jeg har selv opplevd å være bevisst når jeg drømmer. Blant annet reisedrømmer hvor jeg utforsker steder jeg ikke har vært før. Kan da bruke bevisstheten og bestemme meg for å bevege meg til et sted og drømmen tar en ny vending.

Men har også opplevd andre ting ved andre anledninger, feks. at mitt bevisste jeg våkner mens kroppen fortsatt sover. Det betyr at jeg våkner, men kan ikke bevege en kroppsdel. Kan hverken snu meg, løfte armen eller bevege en finger. Selv øynene er lukket uten mulighet til å åpne. Kroppen er helt paralysert. En merkelig opplevelse når det skjer. I de tilfellene kan jeg også synke tilbake i drømmeland igjen, men fortsatt ved bevissthet, dog i noe mer sløret tilstand.

@Anders: Jeg har også, ved noen få anledninger, klart å bli bevisst over at jeg drømmer, men jeg har likevel ikke klart å forandre noe særlig på drømmen av den grunn. Det har vært mer som en «anelse» litt langt borte, og så har jeg liksom glemt det og drømt videre, eller våknet ganske raskt. Men det kan jo være et tegn på at jeg har vært på rett vei, og at det bare gjelder å praktisere videre.

Den paralysert-følelsen høres rimelig freaky ut, og jeg kan ikke huske å ha opplevd akkurat det. Hvor lenge varer det? Lenge nok til at du nærmest har fått panikk? Jeg mener, hvis du er våken og bevisst og føler at du ikke kan bevege en kroppsdel, så skulle man ikke tro at «å sove igjen» var et alternativ, med mindre det skjer når du er så sykt trøtt at du ikke egentlig tenker over alvoret i situasjonen.

@Anders – Spennende!
Jeg har nok opplevd det før jeg også, men føler ikke at jeg utnyttet det noe særlig.

Jeg leste også at hodet kan våkne uten kroppen som du hadde opplevd.

Men når jeg nå skal prøve meg på det, tenker jeg å ta «snarveien». Altså å skrive en stor «A» i håndflaten (For «awake»). Hver gang jeg ser på den skal jeg ta en såkalt «reality check». F.eks. klype meg og se om jeg kjenner noe osv. For deretter å få det som en vane. Dette vil da etter hvert også skje i drømmene mine (at jeg tar «reality checks»), og dermed finner ut når jeg drømmer.

Så stod det også forskjellige ting man kunne prøve i drømmen.
1. Snurre rundt. – Når man gjør dette, skal man i følge artikkelen jeg leste, dukke opp på et annet sted.
2. Fly – Det stod at dette kunne være skummelt i starten, men de anbefalte å prøve å gå på veggen først, for deretter å fly. (Å gå på veggen er jo heller ikke feil =P)

Det man IKKE måtte gjøre, var å se seg selv i noe speil, da man ofte ville se annerledes ut, og det kunne bli om til mareritt, som også var vanskeligere å kontrollere.

Nå skal det sies at jeg ikke har hatt mareritt på mange år, og senest natt til i går, etter å ha sett verdens dårligste grøsser, drømte jeg noe rart…

Det var en øy (som på filmen) med et stooort hus. Der var det fest, og det skjedde ingen ting noe annet sted, så man måtte jo være der.
I huset og på øya var det mye rare ting som skjedde, blant annet at hender kom ut av veggen,madrassen osv. og det var ganske freaky… Men IKKE et mareritt! Wtf?! Mulig jeg er en skikkelig tøffing ;o)

Uansett, nå skal jeg gå å skrive en feit «A» i håndflaten, og se om det skjer noe etter hvert!

@Preben: Drømmen din, som ikke var et mareritt, hørtes nesten ut som en beskrivelse av min situasjon den sommeren 1999. (Øy, hus, etc.)

Akkurat i det jeg trodde jeg hadde mistet kontakt med sivilisasjonen, tok min mor oss ungene med til byen. Det var en ganske lang kjøretur og vi visste ikke hva vi hadde i vente. Da vi kom frem syns jeg hun parkerte litt nært kinoen, men tenkte ikke så mye over det, inntil det var i nettopp den retningen vi gikk. Det syntes vi selvfølgelig var kult, men denne filmen «The Matrix» var ikke noe jeg hadde hørt om før. Oh well, jeg så det var med Keanu Reeves, som jeg på den tiden likte fra filmen Speed, så jeg tenkte at det kanskje kunne være «helt ok», selv om plakaten så litt merkelig ut.

Altså. Vi kom fra en øde holme, hvor vi var isolert i 2 uker med en 14″ svart/hvitt-TV som bare kunne ta inn NRK… Til DEN filmen. Selv om jeg ikke skjønte halvparten av all den underliggende filosofien og genialt gjennomtenkte handlingen, var jo actionsekvensene nok til å ta pusten fra hvem som helst. Den filmen viste scener som tidligere bare hadde eksistert i tegneserier. Umulige scener… Og desto mer fantastisk og overraskende å se de på storskjermen. OMG, får gåsehud bare av å skrive om det, og føler at jeg MÅ se The Matrix igjen snarest, selv om det sikkert bare begynner å nærme seg 50. gang.

The Matrix var min «reality check» den gangen, OG den fikk meg til å se på virkeligheten på en helt annen måte i etterkant, akkurat som Inception på mange måter fikk meg til å gjøre nå, også.

På mange måter føler jeg at Inception plukker opp originalitetstråden der The Matrix slapp den i 1999. For, det var jammen mye i Inception jeg ikke hadde sett maken til før. På mange måter føles filmen som en drøm, når jeg tenker tilbake på den, og jeg hører fortsatt filmmusikken i hodet mens jeg ser for meg en av de mer drømmeaktige scenene (som finner sted på et hotell), mens jeg skriver dette nå.

Jeg visualiserer. Mon TRO om den filmen kommer til å dukke opp i filmsamlingen min etterhvert. Jeez, den var vanskelig, gitt.

Anyway, det er sykt morsomt å lese det du skriver, bl.a. om «reality check» fordi det er så relevant for filmen. Føkk, jeg har lyst til å si mer, men jeg har allerede hintet litt i omtalen, sånn ca. mot slutten.

Inception en bra film med dårlig vitenskap. Jeg forstår at denne filmen er laget for å underholde, men man ser tydelig at den forblir science fiction slik som Matrix. Matrix brøt de mest fundamentale prinsippene i fysikken både i virkeligheten og inne i The Matrix. Og du vil finne mange vitenskapelige mangler i Inception. Jeg ønsker ikke å utdype i detaljer for å unngå videre spoilers. Men, når du ser filmen, bør du ta kontroll over følelsene dine istedenfor å la filmen kontrollere deg. Bare da vil du legge merke til de viktige detaljene.

Ang. den virkelige verden: Hvis man vil drømme i våken tilstand, er det mest effektivt å bruke LSD. Det er et molekyl som aktiverer den sanne skapelsesprosessen i hjernen.

@Kim J: Hvis du går på kino for å se 100% vitenskapelig korrekte filmer, bør du kanskje holde deg til Discovery Channel hjemme i stuen. Inception er en bra film med bra vitenskap, men selvfølgelig med preg av science fiction. D’ah!

Etter å ha sett filmen første gang, tenkte jeg at på dag 2 skulle jeg prøve å se den med et mer kritisk blikk. Det gjorde jeg, og jeg fant ikke mye å klage over. Jeg satt like klistret til hvert sekund av filmen som første gang, og fikk med meg enda flere smådetaljer. Jeg sier ikke at filmen er perfekt, men en god 9 av 10, og blant de beste jeg har sett. Det som gjør at filmen fungerer så bra, er at den er såpass gjennomtenkt… I motsetning til de aller fleste actionfilmer nå til dags, som bare handler om raske klipp, fete eksplosjoner, pene damer, kjappe replikker og fikse løsninger. Ingenting av det betyr noe for meg hvis ikke storyen er bra i tillegg, som i dette tilfellet, og som dermed bidrar til at absolutt alle scenene, fra de mest komplekse (Paris i teppeformat?), til de aller enkleste (spinnende totem?) er like fascinerende å se på…

@Kim J. – LSD er SÅ 70-tall da! Hehe, tror jeg holder meg til den massive A’en jeg skrev i håndflaten min i går kveld før jeg la meg ;o)

Men jeg må ærlig innrømme at jegi kke liker å se på filmer på den måten du gjør det. Hvis en film faktisk prøver å ta kontroll over følelsene mine, lar jeg den gjøre det med glede, om den faktisk klarer det! (Jeg er vanvittig kresen på filmer, og det er sjeldent de treffer meg rent emosjonelt)

I tillegg, som Sindre nevnte, har vi 2 gode kanaler for vitenskap, goog det er Discovery, og national geographic. (Selv om de ofte frister med «Har de virkelig løst mysteriet om «X»? Var det virkelig slik at «X» gjorde det? For så å ikke konkludere med noen ting, ettersom man sannsynligvis ville ha hørt om det om de hadde funnet det ut…)

Man må jo huske på at majoriteten av folk, ikke er så altfor kritiske til hva de ser på, og at det tross alt er underholdning.

@Sindre – Apropos gjennomtenkt… Har du sett «Law-abiding citizen»? Den er IKKE gjennomtenkt, men ganske kul uansett.

Andre anbefalte filmer jeg kommer på som er litt annerledes, er «Stranger than fiction» (Faktisk en seriøs film med Will Ferrell!)

Men uansett, etter det du har skrevet må jeg definitivt se Inception på kino!
Kanskje jeg skal se den allerede i kveld, så du kan fortsette å diskutere den med meg på PM over face? =P

Når du nevner at «reality check» er relevant, tenker jeg filmen handler om en kar som drømmer på ordentlig, (at det han drømmer blir virkelig) og at han må innse at det er en drøm før det slutter. Høres fett ut uansett ;o)

Will keep you posted!

Enig med Preben ang. filmer som tar kontroll over følelsene. Sjeldent det skjer, men hvis den klarer det, lar jeg den gledelig gjøre det.

Hehe, jeg så faktisk Law Abiding Citizen for en drøy uke siden, og syntes den var ganske bra, men det var flere ting jeg reagerte på i den filmen, som gjorde den til litt for «enkel» underholdning. Jeg tror den prøver å være gjennomtenkt, uten at de egentlig lykkes med det, realistisk sett. Men grei underholdning, absolutt.

Og til det siste du skrev, sier jeg bare: Du er inne på noe, men…

Se den i kveld, du!

Sindre,

Den paralysert-følelsen er ganske spesiell ja. Alle sansene er inntakt. Kan både høre og kjenne f.eks. dyna, puta og senga. Men kan altså ikke bevege en muskel enda hvor hardt jeg prøver. Prøver å stå opp, men nei. Virkelig kjemper for å åpne øynene. Men det nytter ikke. Kroppen lystrer ikke og tar ingen kommando. Akkurat det kan være frustrerende, men man gir opp å kjempe videre og blir bare liggende å observere det som skjer. Forsøker å utforske fenomenet. Lærer seg å la seg fasinere av det som skjer. Men dette skjer ikke ofte. Jeg antar seansen varer i noen minutter.

Under REM-søvn er det jo naturlig at kroppen blir lammet slik at man ikke skal «leve ut» drømmene sine, feks at bena begynner å bevege seg når man går eller løper. Men så kan man altså oppleve å våkne fra søvnen før kroppen gjør det.

@Anders: Fascinerende! Forresten, siden vi snakker om søvn og drømming her, tenkte jeg å spørre om du har lest om mitt lille polyfasiske søvneksperiment som jeg utførte og blogget om i 2008? Tenkte kanskje det kunne være noe for deg.

Her er første innlegget i serien: Polyfasisk søvn (med Uberman Sleep Schedule)

Jeg er også enig med Preben ang å bare la filmen ta kontroll over følesene. Hvis man alltid skal se etter feil i en film, vil man ikke kunne nyte den (som er meningen?).
Slike filmer som dette syns jeg er litt skumle, for jeg blir ALTFOR lett revet med. Hehe! Kan sitte i flere dagen etter filmen og være redd for at det kanskje er virkelig..

Jeg har ofte opplevd at man sover, men er våken. Ofte drømmer jeg litt også, som feks en kveld hvor jeg lå i sengen og «sov», og det kom inn en innbrudstyv, og jeg kan ikke gjøre noenting fordi kroppen er låst. Fasinerende i ettertid, men en smule skummelt når man opplever det.
Det med den A-en i håndflaten må jeg prøve, jeg husker alltid drømmene mine og skulle gjerne hatt litt mer «kontroll» over de;)

Husker du alltid hele drømmene dine, Torunn? Inkludert begynnelsene? Hvordan du kom dit du er i drømmen?

Christopher Nolan spytter ut bra filmer så denne SKAL jeg se. Om jeg laster den ned eller går på kino får tiden vise.

Jeg er også en av de som likte Matrix, iallfall første filmen.

Om filmen er vitenskaplig korrekt eller følger fysikkens lover driter gir jeg blanke F i. Jeg ser film for å bli underholdt. Å mene at «dette går ikke i virkeligheten» eller noe sånt blir jo bare latterlig, synes jeg.

Klart, folk må vel få ha sine meninger, selv om deres meninger ikke stemmer.

@Formuebygging – Som om jeg skulle ha sagt det selv! ALT!

ALT her og, Formuebygging, med unntak av «laste ned»-delen.

Bra dere er litt enig da!

Sindre: Hehe, jeg kan ikke si at jeg vet NÅR drømmene begynner, men jeg kan klarer foreksempel å huske når og hvordan forskjellige scener bytter om. Og jeg husker skummelt mange detaljer. Jeg tror det er fordi jeg sover ganske lett og befinner meg i den søvntilstanden (REM?) hvor man drømmer mest.

Noen som har opplevd at man drømmer at man leser, også klarer man ikke å få med seg akkurat HVA man leser? Dette skjer stadig med meg, hvor jeg leser tegneserier, bøker som er utrolig intressant og/eller opplysende, og jo hardere jeg prøver å lese, jo vanskeligere blir det å få med seg hva jeg leser..

Dette er nok en film som jeg må se. Det blir nok til at jeg laster den ned, litt kroner tapt for kinoen, men de tjener vel nok uansett?

«Inception» was a great film. I absolutely loved it. It has a very sculpted message. It slightly resonates for me with some concepts from Eastern philosophies about self realization and, to some degree, about reincarnation. Directing and cinematography were wonderful, script was great, cast did a great job. Loved it!!!!!!!!!!!!!