Scooter – Hyper Hyper
Skrevet av Sindre | 01. april, 2011Det er nok en del lesere som vil bli lang i masken over å lese at Scooter er mitt favorittband. Men når du tenker over det så er jo dette ekstremt logisk. Man enten elsker eller hater Scooter. Her finnes det ikke rom for kompromiss. Her er det enten svart eller hvitt. 
I Norge anno 2011 sverger folk til «skikkelige» band. Det «må» liksom være rock, hiphop, r’n'b eller house. Scooter faller utenfor alt dette, selv om det skal sies at de ofte mikser inn stiler fra andre sjangre. Scooter er såpass annerledes og sært at de ikke blir tatt seriøst av bedrevitere og synsere flest.
Akkurat sånn er det med meg også. Scooter passer dermed personligheten min veldig godt. 
Scooter – De var veldig flink til å smile og posere i begynnelsen.
Det jeg liker med Scooter er at de (tro det eller ei) har en tendens til å være utrolig kreative. De har masse selvironi og humor, tar ikke seg selv høytidelig og liker å overraske. Men la oss skru tilbake tiden litt her…
Sindre anno 1994
Tilbake i 1994, da «Hyper Hyper» ble sluppet, var jeg 9 år. Det var ikke Scooter som var det første jeg likte av musikk. Jeg kan fortsatt huske at jeg satt i baksetet i bilen til mine foreldre og digget 80-tallsmusikken de spilte på 80-tallet…! Etterhvert ble jeg, som alle andre, stor fan av Michael Jackson, en interesse som varte en stund.
Tidlig på 90-tallet oppdaget jeg denne såkalte «dance»-musikken og ble umiddelbart hekta. Det var ikke fordi jeg likte å danse. Det var heller fordi rytmene og melodiene fenget meg, og spesielt hvis det var noen fete synthriff i sangen et sted. Etterhvert opparbeidet jeg meg det som skulle bli en gigantisk samling med CD’er.
Anyway… Jeg husker jeg satt og så på VG-Lista Topp 20 på NRK. Jeg husker det var en kvinnelig programleder med mørkt hår. Og det var her jeg ble introdusert for «Hyper Hyper» for første gang, fordi den gjorde det bra på listene i Norge, med en 10. plass som beste plassering.
På den tiden syntes jeg den var kul, liksom. Helt grei. La ikke spesielt mer merke til den enn de mange andre kule sangene fra den tiden, men jeg likte den. På denne tiden hadde jeg ikke begynt å kjøpe singler (jeg var 9 år!), men «Hyper Hyper» var inkludert på Mega Dance 5, så jeg kunne høre på den likevel. 
Dette kan min far skrive opp på. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger denne (og andre) ble spilt i bilen, hvorpå min far skrek «HYPAAH HYPAAH» og «IS EVERYBODY ON THE FLOOR?!??!»
Scooter – Hyper Hyper (velg 480p fremfor 360p for best lyd.) – «Er alle sammen på gulvet? Vi putter noe energi på dette stedet! Jeg vil se deg svette. Det er så vakkert å se dine hender i luften. PUTT DINE HENDER I LUFTEN!» – Nesten erotisk, eller i det minste «eargasmic» i seg selv, dette.
Hehe, Scooter var definitivt noe som skilte seg ut fra starten av, og jeg tror det var litt av hemmeligheten til suksessen. Den såkalte MC’ingen oppå låter ble ikke oppfunnet av Scooter, men de tok det et steg videre, på mange måter. Dessuten hørtes deres produksjoner bedre ut enn mange av forgjengerne.
Mange trodde Scooter skulle bli en døgnflue. Mange tok feil. Det er 2011 og de har ingen planer om å gi seg (nytt album til sommeren). De har lyktes i 17 år i en sjanger som stort sett blir oversett av det store flertall. De er den eneste gjenlevende artisten i sin sjanger fra 90-tallet. Og det, mine damer og herrer, står det f**n meg respekt av!
Om Hyper Hyper
Scooter håpet opprinnelig bare på en liten clubhit da de ga ut første versjon av «Hyper Hyper». Inntil da hadde de prøvd det meste (Vokalist H.P. Baxxter og bandmedlem Rick J. Jordan startet i 1986 et Depeche Mode-aktig synthpop-band kalt «Celebrate The Nun»).
Etter at den første utgaven av singelen hadde solgt ca. 50.000 eksemplarer, bestemte de seg for å remixe den og gi den ut på nytt, med nye versjoner og nytt cover. Resultatet ble 2. plass på den offisielle tyske listen og hele 700.000 eksemplarer solgt i Tyskland alene!
(Note to self: Når du selger SÅ mange eksemplarer av noe som helst, trenger du neppe jobbe mer i hele ditt liv. Gi ut singel, du også!)
Venstre: Original utgivelse. Høyre: Nytt cover.
Tenkte å dele en av «remixene» på 2.-utgaven av «Hyper Hyper», kalt «Faster, Harder, Scooter» (en tittel de forøvrig brukte igjen på en ny singel i 1999). Selv om jeg liker originalen av «Hyper Hyper», syns jeg kanskje denne versjonen er mer interessant, mer «happy», og jeg syns den fanger en følelse av å endelig ha lykkes, slik Scooter gjorde.
Scooter – Hyper Hyper (Faster, Harder, Scooter) – …»And the beat goes on!»
Nedenfor er også en såkalt B-Side fra singelen, kalt «Rhapsody In E». Dette betegnes av mange som en trance-klassiker. (Selv om Scooter ikke er kjent for å lage trance, har de laget utrolig mye trance som ekstraspor på singler og album). Mange forbinder Scooter med energisk «hands up»-musikk, men dette er et bevis på at de også kan lage musikk som får deg til å drømme deg bort og slappe av. Pianoet i denne = Fantastisk!
Scooter – Rhapsody In E – Deilige lyder, her presentert i HD-kvalitet…
Om noen dager kommer neste innlegg i denne Scooter-serien, som tar for seg oppfølgersingelen «Move Your Ass!» Gled deg eller gru deg, alt ettersom. 
Del på Twitter | Del på Facebook |
Send til en venn | 
Skriv ut
Dette innlegget ble publisert av Sindre på fredag 01. april 2011 klokken 11:28 i kategoriene: Inspirasjon, Musikk, Video,
Du har feil Deltidspoker, det er ikke aprilspøk, det er jeg HELT sikker på.
Formuebygging har rett!
[...] Så, dette må sies å ha vært en interessant dag. Helt siden jeg i morges postet et innlegg om Scooter, for så å følge opp med enda et innlegg om Scooter, for så å skrive et innlegg om den nye retningen jeg skal ta på bloggen, har spekulasjonene gått om at det hele er snakk om en nøye gjennomtenkt aprilspøk. [...]
Ja, jeg tok nok feil. Kanskje det bare var et ønske
[...] Etter den uventede suksessen med “Hyper Hyper” året før, fulgte Scooter raskt opp med “Move Your Ass!” i 1995. Dette skulle bli den første av hele 4 singler dette året. [...]
[...] Som noen kanskje husker, har jeg vært fan av Scooter like lenge som de har eksistert. Men etter fjorårets introduksjon av stygg house og dubstep i albumet «The Big Mash Up» (også kalt «The Big Mess Up» av fansen), var jeg seriøst bekymret for guttene. De hadde jobbet så lenge med fjorårets album, bare for å komme opp med noe som ikke minnet om Scooter i det hele tatt. Kudos for at de klarte å høres ut som «alle andre» artister der ute, men det driter fansen i. Vi vil ha den dundrende, elleville, faster-harder-Scooter-musikken som bare de selv kan lage! [...]
www.Glabladet.no 2008-2013 - Hostes av SolidHost | >> Personvern | >> Disclaimer |
En skikkelig gjennomført aprilspøk dette her Sindre! Like!