Truman-syndromet: Overbevist om å være på reality-TV
Skrevet av Sindre | 27. juni, 2012Jeg husker at jeg som liten gutt fikk den paranoide tanken om at jeg ble brukt i et slags eksperiment hvor alle i livet mitt var skuespillere, og at mine handlinger ble observert til enhver tid. Jeg trodde aldri dette på ordentlig, men det var en liten del av meg som ikke kunne være helt sikker…
Så kom filmen The Truman Show med Jim Carrey, som handlet om akkurat dette: Hovedpersonen er egentlig stjernen i et reality-show hvor han lever i en konstruert verden hvor alle rundt ham er skuespillere, noe han sakte men sikkert begynner å fatte mistanke om.
Det viste seg altså at jeg ikke var den første til å ha denne idéen, og det hjalp meg å riste mistanken av meg for godt. Hvor dumme ville ikke bakmennene vært hvis de frivillig avslørte sine egne metoder i en film de lot meg se? 
Anyway, det viser seg at det faktisk finnes mennesker med dette syndromet for realz. I en artikkel fra The Telegraph heter det:
«Den selveksponerende, øyeblikkelig kjendis-kulturen promotert av reality-shows, sosiale medier som Facebook og fremfor alt YouTube, har skapt en «perfekt storm» for sårbare mennesker når de oppfordrer folk til å legge ut sine fantasier på en global scene», ifølge forskere.
Så til tross for at jeg eksperimenterte med disse mistankene på midten av 90-tallet, før reality-shows, Facebook og YouTube, ser disse nyere mediene ut til å ha bidratt til å implementere dette syndromet i ekstremt lettpåvirkelige mennesker. Det viser seg nemlig at de første registrerte tilfellene kom i 2006.
Tilstanden kan virke komisk; en mann reiste til et amerikansk regjeringsbygg og ba om at showet hans skulle ta slutt, mens en jente vurderte selvmord fordi hun mente det var den eneste måten å «komme seg ut av showet på.» Tilstanden er særdeles vanskelig å behandle, ikke minst fordi pasientene avfeier leger og psykiatere som skuespillere.
Dr. Joel Gold, som arbeider med dette, påpeker at man ikke skal avfeie disse pasientene som narsissister – tvert imot: «De vil ikke være kjendiser. De vil være i fred.»
«Vi påstår ikke at disse menneskene ville vært friske hvis det ikke var for YouTube», sier Dr. Gold.
«Men vi har passert et veiskille med hensyn til internett, der du kan gjøre noe veldig dumt og uten dyktighet, og likevel bli berømt umiddelbart. Det kan være veldig spennende for mange mennesker, men for de som er utsatt for denne type paranoia, kan det være svært stressende.»
Hva kan jeg si? Plutselig virket ikke Facebook-avhengighet så søkt lenger…
Fy faen som jeg driter meg ut nå hvis det viser seg at jeg faktisk er i et reality-show likevel… 
Del på Twitter | Del på Facebook |
Send til en venn | 
Skriv ut
Dette innlegget ble publisert av Sindre på onsdag 27. juni 2012 klokken 17:45 i kategoriene: Humor, Kultur & Media, Verden & Samfunn, Vitenskap,
Kommentarer er stengt.
www.Glabladet.no 2008-2013 - Hostes av SolidHost | >> Personvern | >> Disclaimer |
