Hvordan jeg fikk mitt første vepsestikk
Skrevet av Sindre | 24. oktober, 2013Det er oktober, og hva passer vel bedre da, enn å minnes den gangen jeg fikk mitt første (og hittil eneste, mind you) vepsestikk – nettopp i oktober…! Ja, i oktober…
Her følger en gammel historie fra 2006, noen år før jeg startet Glabladet og følgelig hadde en litt annen livsinnstilling. Ja, på den tiden trodde jeg faktisk at jeg var «forfulgt av uflaks». Nå kunne jeg selvsagt kommet med en lang remse om Law of Attraction og det faktum at man skaper sin egen virkelighet ut fra egne tanker, men dette vet dere Glabladet-lesere alt om fra før. En liten advarsel bør også legges ved til alle dere som har rømt fra saueflokken: På denne tiden hadde jeg, som du vil se, fortsatt en vanlig jobb! 
Så, her følger altså denne dramatiske vepsestikkberetningen, rett og slett fordi jeg tilfeldigvis fant den igjen og syntes den burde foreviges…
Det var natt til i dag. Satt på rommet mitt her hos min far (Kjell) og hans kjære Ingunn. Det var kaldt som vanlig, så jeg hadde satt på ovnen. Snakket med kjæresten min, Renate, i telefonen, som jeg ofte gjør når jeg er ferdig på kveldsskiftet. Hadde en skikkelig koselig samtale, helt til jeg hørte en lyd: «BZZZZZzzzzz*poff*» – der datt det et gedigent, feit krapyl av en veps ned fra taklampen.
Sindre: «Shit.. det er en svær feit veps her»
Renate: «Jøss.. på denne tiden av året?»
Sindre: «Hmm, ja.. men den ser helt dau ut.. sikkert ingenting å bekymre seg for»
Renate: «Men daså :)»
Sindre: «Men jeg har litt lyst å mose den..»
Renate: «Go for it, honey»
Sindre: «Men.. jeg har ingenting å mose den med…»
Renate: «Hmm okey..»
Egentlig var det vel det at jeg fikk litt dårlig samvittighet av tanken på å kverke et lite (i forhold til meg), forsvarsløst, halvdødt dyr, når det tross alt ikke hadde gjort meg noe, og neppe kom til å gjøre noen skade. Men det ville jeg ikke si til Renate. Litt machofaktor må jeg da prøve å opprettholde.
Sindre: «Jeg har aldri blitt stukket av en veps før i hele mitt liv :D», sa jeg, og følte meg antageligvis en smule uovervinnelig og overlegen i forhold til vepsestikk.
Renate: «Ikke jeg heller.»
Sindre: «Kan man ikke dø av vepsestikk?»
Renate: «Njaaa.. hvis man er allergisk.»
Og vi kom frem til at ingen av oss hadde noe særlig stort behov for å finne ut hvordan det er å bli stukket av en veps.
Sindre: «Så lenge den ikke flyr mot meg, så er det grei..ÆÆÆH, den flyr mot meg!!»
Renate: «Åååw, så søt du er»
Sindre: «Jammen.. åh, der fløy den opp til lampen igjen. Den holder seg vel der som lyset er. Og når jeg slår av lyset etterpå, vet den nok ikke hvor den skal gjøre av seg :D»
Det gjorde den…
Sent på natt. Sindre i dyp søvn. Syns jeg hører en lyd under dynen. «Bzzzzzz». I tillegg syns jeg at jeg har litt vondt i fingeren. Men er for trøtt til å tenke. Bryr meg ikke, helt til.. «AAAAAAAAAUUUUUUUUUUUU!!!!!!!!!!!!!!!!!!»
Jeg spratt opp. Smerten var …tilstedeværende. Jeg våknet ganske raskt og skjønte med en gang at jeg hadde blitt stukket av den JÆVLA vepsen som jeg var SNILL med og lot leve tidligere på natten. På baksiden av låret! Altså, nesten i.. you know! Slo på lyset. Så ingen veps. Var redd. Leitet frem mobilen min, og så at klokken var 05:49. Visste at Renate var våken, så da ringte jeg til henne…
Renate: «Hallo?»
Sindre: «Hei… eeh.. duh… Vepsen stakk meg :(»
Renate: «HÆ?!?»
Sindre: «Ja.. på baksiden av låret.. og i fingeren tror jeg. Har hvertfall vondt der og! Hva skal jeg gjøre?», spurte jeg halvsløvt, mens jeg merket at jeg faktisk var i nærheten av å besvime..
Renate: «Smør på noe salve.. Har de Aloe Vera?»
Sindre: «Aner ikke!»
Renate: «Vekk dem da…»
Så til slutt vekket jeg Kjell og Ingunn. Prøvde først å banke på. Mange ganger. Ingen reaksjon. Så til slutt stakk jeg hodet inn døren…
Ingunn: «God morgen Sindre?!»
Sindre: «Hei..eeh.. jeg tror jeg ble stukket av en veps!»
Ingunn: «En veps?!?!?», sa hun sjokkert, og spratt opp av sengen.
Kjell: «zz…zzzz..en veps…?…zzz..»
Ingunn løpte ned på badet og fant til slutt Aloe Vera, og jeg smurte det på. Det hjalp.
Ingunn: «Har du på varme på rommet ditt, Sindre?»
Sindre: «Øøh, ja..»
Ingunn: «Er derfor den har våknet til liv igjen vettu..»
Sindre: «Ah…»
Og så hadde Kjell klart å våkne, og kom inn på rommet mitt for å pulverisere vepsen. Han ble, som vanlig, oppgitt over hvor «altfor varmt» det var på rommet mitt, og klagde: «Det er ikke rart vepsen våknet til liv igjen nei!»
Han hentet smekkerten, fant vepsen og gjorde det jeg skulle ha gjort noen timer tidligere. Han knertet den.
Kjell: «Håhå, nå våkner han aldri til liv igjen!»
Så skyldte han den ned i dass, og de siste ordene den firedelte vepsen fikk slengt etter seg, var: «Asshole!»
Så, i guess det nok en gang kommer en etterpåklok moral her da, som det så ofte gjør i disse innleggene, som aldri ser ut til å ta slutt. IKKE la en veps leve hvis den først har kommet seg inn. Om ikke du knerter den, få den hvertfall UT. (Tryggest å knerte, though). Trodde altså at jeg var immun mot vepser. Jeg tok feil. 3 timer etter at jeg skrøt over å aldri ha blitt stukket før, ble jeg stukket. Sindreflaks? YES. Men det verste er.. Det er 18. oktober!!!!!!!!!! Jeg hadde sannsynligvis med Norges eneste gjenlevende veps å gjøre her. OG DEN FANT MEG!!!!!!!!!!! I OKTOBER!!!!!!!!!! SINDREFLAKS??? JAAAAAAAA?!!
Del på Twitter | Del på Facebook |
Send til en venn | 
Skriv ut
Dette innlegget ble publisert av Sindre på torsdag 24. oktober 2013 klokken 15:34 i kategoriene: Humor,
Kommentarer er stengt.
www.Glabladet.no 2008-2014 - Hostes av SolidHost | >> Personvern | >> Disclaimer |
Sponsorer
