Hvordan gi slipp på noen man elsker
Skrevet av Sindre | 27. februar, 2014Jeg har lenge tenkt på å skrive et innlegg om noe av det vanskeligste som finnes, nemlig det å gi slipp på noen, det å slippe taket, å løsrive seg fra et annet menneske som har betydd mye for oss. Jeg kommer garantert til å skrive et eget innlegg om dette en gang. I mellomtiden skulle tilfeldighetene ha det til at min astrologifrelste venninne og medbergenser Anne Elin Haraldsen fra Astrologi og Tarot tilbød nettopp et slikt innlegg til Glabladet, som hun hadde skrevet tidligere. Anne Elin er en astrolog/tarotist med master i pedagogikk. Dette innlegget retter seg spesielt mot det å gi slipp på noen man har elsket, f.eks. noen du var kjæreste, forlovet eller gift med. Hvis du kan trenge å lese om dette temaet, eller kjenner noen som kanskje kan trenge det, look no further. Og send det gjerne videre til en venn via epost-knappen nederst i innlegget, eller bare del det på Facebook.
Her er Anne Elin sitt innlegg:
Om å slippe taket
Denne bloggen er ikke bare om astrologi, men også om kjærlighet – om det vakreste, og ofte også det mest kompliserte, som finnes. Fordi kjærligheten er så vakker når den som vi elsker føler det samme, og fordi kjærligheten er så vond, når den vi elsker ikke lenger elsker tilbake.
Det er en grunn til at det kalles kjærlighetsSORG. Sorg er noe som inntreffer når noen dør. Det å miste et menneske ut av hjertet og livet sitt – det å måtte slippe taket i den man elsker – kan sidestilles på linje med sorgen man opplever når noen dør. Faktisk – så kan den det. Bare spør den som vet hvordan det føles.
Min erfaring fra de fire årene jeg har jobbet som klarfølt tarotist, er at noe at det vanskeligste mennesker sliter med, er å slippe taket i noen man elsker. Her er det ikke snakk om at noen blir revet bort fra deg, fordi at de dør, men det er snakk om at man selv må være den som river seg løs. Den andre klarer det jo heller ikke. Den du elsker, men som du vet ikke lenger er god for deg, som du vet sårer deg, mer enn han eller hun lindrer, sliter selv med å slippe taket, og idet du er sterk og på vei bort, sier eller gjør den elskede noe for å hanke deg inn igjen. Og den sterke kjærligheten du føler, gjør at du suser rett tilbake til den for øyeblikket trygge armkroken, og du nyter den smertefulle kjærligheten igjen. For en stakket stund.
Denne “Romeo og Julie kjærligheten” holder deg fanget. Smaken av “vi kan ikke få hverandre” – kjærligheten gjør tiltrekningen mer intens, som forbuden frukt. Avstanden vi makter å bygge opp idet vi er sterke og klarer å få den elskede litt unna hjertet vårt, gjør at for hvert minutt som vi fjerner oss, blir lysten til å bevege seg tilbake litt større.
Hva er dette egentlig? Hvorfor er det så vanskelig å slippe i taket i noen som vi vet ikke er god for oss?
For det første fordi vedkommende faktisk kan være veldig god for oss. Noe med ham eller henne er veldig godt – og slik vil det kanskje alltid være. Men den elskende er også som heroin for oss. Vi er avhengige, vi bare må ha ham eller henne. Vi har en sterk kjærlighetskraft – vi virkelig ELSKER denne personen. Og hvem kan noensinne anklage oss for å ha et hjerte som brenner så glødende og intenst?
Jeg tror det handler om å elske en annen for høyt og oss selv for lite. Om å være avhengig av den andre personen og å glemme oss selv. Om å leve gjennom den andre og la den bety mer for oss, enn det vi gjør for oss selv. Det gjør at vi stopper i vår egen personlige utvikling. Og vi vet jo så klinkende klart at vi må slippe taket. Vi har forsøkt. Men vi klarer det ikke. Vi klarer det bare ikke.
Så hva gjør vi for å slippe taket i den elskede?
Svaret på dette er noe ingen kan gi deg, nettopp fordi du må finne ut at det selv. Det er du som må gjøre jobben med å bryte båndet. Man kan sammenlikne det med å slutte å røyke, drikke eller gamble, for ja: Det er en avhengighet. Vi vet hvor vanskelig slikt kan være å komme ut av, og at ingen andre enn akkurat du, kan gjøre det for deg. Du må ta den tunge veien selv. Men jeg vil prøve å gi deg noen råd på veien. Du kan tenke at “det er lett for henne å si”. Vit at jeg vet at det er vanskelig, og at jeg tenker høyt med deg her, for å finne ut av dette sammen med deg.
Det handler ikke om å lukke hjertet ditt, for et lukket hjerte er aldri bra. Prøv heller å åpne hjertet og kjenn på alt det gode og vakre du har der. Gråt det ut, la det flomme over. For så lenge du undertrykker kjærligheten, fordi det gjør for vondt å kjenne på den, vil den alltid ligge der og syde, uten mulighet for å slippe ut. Du har følelsene for at du skal uttrykke dem – tenk og føl med hjertet ditt, heller enn med hodet, og la alt slippe ut. Skriv det ut, gråt det ut, skrik det ut – det er det poetene og de store kreative skaperne gjør, det er slike følelser som skaper stor kunst! Få ditt ut! Og gjør det på din måte, men for å hele hjertet ditt her, så må du rense opp i følelsene dine og la dem slippe ut.
Ha forståelse for den andre. Vit at den elskede ikke “gjør” noe for å torturere deg, men at han eller henne kanskje også sliter med å slippe taket. Snakk om det. Sett ord på det og si at du ønsker en endring for alt i livet. Spør den andre om hjelp. Om dere sammen kan finne ut av dette. Og om den andre kan være så snill å slippe deg, så skal du også slippe ham eller henne. Denne samtalen kan gjøre svært vondt og er essensen i det hele. Det avgjørende øyeblikk. Klarer dere å være borte fra hverandre og ikke ta kontakt når det for alvor begynner å rive og slite? Eller sender en av dere den lille SMSen som gjør at runddansen begynner igjen? Pusher dere dopet på hverandre?
Se på det å slippe taket som en prosess, på samme måte som man gjerne må prøve å slutte å røyke noen ganger, før man får det til. Du må kanskje ta noen runder med avvenning, for å si det slik. Når dere har snakket om det, og avklart at dere – for deres egen psykiske helses skyld – må gå videre uten hverandre, og dere klarer å holde avtalen om ikke å ta kontakt: Er det ikke slik at man faktisk kan overraskes over hvordan det føles etter å ha vært helt uten hverandre etter for eksempel en hel uke? Eller to? Etter en stund vil det faktisk letne litt. Som om tåken forsvinner, og du ser mer klart. Og der står du. Helt alene. Der står du. Og ser deg selv. Og hva gjør du nå? Det krever mot for å stå alene. Men av og til er det noe man er nødt til å gjøre, for å finne deg selv. For å kunne gå videre og begynne å elske deg selv. Her står du faktisk helt alene. Skremmende, men sant. Og samtidig fint å vite, at etter at du har stått her en stund – og blitt sterkere – vil du finne en kjærlighet som er sunn. Som er mye bedre enn den forrige. En som kommer fra fritt valg og lysten til å elske, heller enn fra avhengighet. Og det er kanskje nå du sier: Det er så lett for henne å si. Hvilket du har helt rett i, for det er faktisk bare du som kan gjøre det: Du må våge å stå alene en stund.
Noe som kan hjelpe deg til å slippe taket, er å styre tankene dine, for tankene styrer dine følelser. Du kan velge å rette energien – fokuset ditt – mot andre ting enn ham eller henne. For hvert minutt du gjør dette, blir du sterkere. For hver gang du nyter å kjenne på smerten, kan du velge å se i en annen retning, og finne noe vakrere der som kan gi deg mer lykke og energi. Du kan velge å fokusere på det du vil. Det høres lett ut, men er noe av det vanskeligste som finnes. Samtidig noe av det mektigste. Så om du erobrer kunsten, kommer du langt. Prøv. Tren. Få det til.
Jeg kunne ha fortsatt. Lenge. Men jeg tror det er nok nå. Kanskje du selv har noe du vil tilføye under her. Ikke sjener deg. For husk at det kan hjelpe andre. For det finnes så mange som har det akkurat som deg. Og jeg ønsker deg veldig, veldig lykke til. Du klarer det til slutt. Du må kanskje bare ta noen runder først.
Anne Elin
***
Tusen hjertelig takk til Anne Elin for disse flotte og kunnskapsrike ordene. Sitter du og ruger på noen tanker du vil få publisert her på Glabladet, er det bare å sende det inn via mail. Og skulle du ønske å dele dette innlegget videre, enten direkte (via mail) eller litt mer diskret (din egen Facebook-vegg), så finnes det altså knapper for begge deler rett nedenfor her. Ja, til og med Twitter, Google+ og utskriftversjon, så mulighetene er mange. 
Del på Twitter | Del på Facebook |
Send til en venn | 
Skriv ut
Dette innlegget ble publisert av Sindre på torsdag 27. februar 2014 klokken 20:38 i kategoriene: Bevissthet, Helse, Samliv, Selvutvikling, Verden & Samfunn,
Kommentarer er stengt.
www.Glabladet.no 2008-2014 - Hostes av SolidHost | >> Personvern | >> Disclaimer |
Sponsorer
