I dag kan nemlig hvem som helst begynne å blogge, og man skal ikke fnyse av mulighetene det kan medføre. Jeg snakker av erfaring, da jeg driver en av landets mest leste blogger, Glabladet.no. Jeg startet bloggen i håp om å kunne leve av den, og siden 1. februar 2008 har jeg gjort nettopp det.

Nå som jeg har litt fartstid innen blogging kan jeg se tilbake på utrolig mange nye muligheter som har åpnet seg for min del. Muligheter jeg garantert ville vært foruten hvis det ikke var for bloggingen.

Men la oss skru tiden litt tilbake her. Etter ungdomsskolen visste jeg ikke hva jeg ville gjøre med livet. Jeg endte opp med å gå 3 år på en linje som var uinteressant for meg, fordi jeg ikke kom meg inn på mitt eneste ønske: Media og kommunikasjon. Etter 3 “bortkastede” år var heller ikke tanken på mer skole noe som fristet meg. Jeg begynte å tenke dystre tanker om at livet mitt var kaputt og jeg kom til å ende opp på en fabrikk eller bak en kasse. Eller på sosialkontoret. Det eneste jeg ville var å drive med media, men jeg manglet utdanningen.

Skru tiden frem igjen og pipen har en annen lyd: I dag er folk villig til å betale meg for å skrive for dem, og jeg tilbyr en rekke tjenester gjennom bloggen min som gjør det relativt enkelt å tjene en stabil inntekt hver måned. Jeg får regelmessige henvendelser fra annonsører som vil betale meg enda mer, og jeg har blitt omtalt og intervjuet i aviser, fått skrive for magasiner og skriver i dette øyeblikk mitt første innlegg for Avis2*. Poenget er: Ingenting av dette hadde skjedd hvis det ikke var for valget jeg tok om å begynne å blogge.

[*=Ja, det stemmer, dette innlegget ble opprinnelig skrevet i mai 2009 og publisert i juni samme år, i en nettavis ved navn Avis2.no, som nå er lagt ned. Derfor poster jeg dette innlegget på nytt, med noen få modifikasjoner, til glede for både nye og gamle lesere. Jeg vet, jeg er altfor snill. ]

Blogging som springbrett

Blogging kan rett og slett fungere som springbrett for nye muligheter og i beste fall en ny karriere. Og jeg er langt ifra alene om å oppleve denne effekten.

Den kjente amerikanske bloggeren Steve Pavlina skrev så mange innsiktsfulle selvhjelpsartikler at han til slutt fikk tilbud fra 3 forskjellige bokforlag om å skrive en bok – alt takket være bloggen. Konkurransen om å få en slik kontrakt er enormt stor, spesielt når ingen har hørt om deg før. Steve tok en snarvei som førte til at forlagene henvendte seg til ham. Han “jukset” kanskje litt – eller forandret i det minste reglene.

Et norsk eksempel på dette er bloggeren Heidi Nordby Lunde, bedre kjent som Vampus. Hun driver en blogg som kombinerer politiske høyrevidde synspunkter med personlige historier, og hun tror selv at denne kombinasjonen, samt evnen til å skape debatt, er grunnen til at bloggen har fått oppmerksomhet.

- Bloggen har hjulpet meg å få en stemme i samfunnsdebatten, i forhold til å både bli invitert til å holde foredrag og delta i debatter, i tillegg til jobb som programleder i Studio 5 og i ABC Nyheter, forteller Heidi.

Hun understreker at for å lykkes med blogging må man like å skrive og advarer mot altfor høye forhåpninger:

- Det er fullt mulig å bruke bloggen som et sted å vise frem hva man er god for, men å tro at mulige arbeidsgivere saumfarer norske blogger for å finne talenter er vel i overkant naivt. Men klarer man å markere seg såpass at man blir omtalt i tradisjonelle medier eller fagmiljøer, så øker man jo mulighetene, mener hun.

Heidi har troen på at gode nisjebloggere kan bli plukket opp og nevner at det er flere som aspirerer til å bli kjent for å bli kjent, som svenske Blondinbella.

- Kvalitet og innhold henger som kjent sammen med antall lesere en avis eller blogg har.

Kom i gang med blogging

Når alt kommer til alt så viser blogging seg å være en svært god vei å gå når man ønsker å lykkes innen et felt hvor man i utgangspunktet ikke har noen kontakter. Men blogging i seg selv er ikke nok for å bli “oppdaget” i de fleste tilfeller.

Noe av det viktigste med å bygge opp en populær blogg er i hovedsak å få nye kontakter – ikke nødvendigvis å vise seg selv frem. Alle kan poste videoer av talentet sitt og legge det ut på YouTube eller i et blogginnlegg. Det skal godt gjøres å lykkes på den måten. Men hvis du deler dine synspunkter og meninger om ting innen ditt felt på bloggen, vil du etterhvert få nye kontakter, som til syvende og sist kan føre til nettopp de mulighetene du ikke hadde drømt om tidligere.

Hold fokuset på å bygge en høykvalitetsblogg med langsiktig perspektiv. Lær så mye du kan om feltet ditt og publiser ditt aller beste innhold på bloggen. Hvis skriving ikke alltid føles like motiverende, lei inn andre skribenter. Ha et heftig fokus på å trekke trafikk til siden din og etterhvert som bloggen blir større, intervjuer du andre i ditt felt. Når bloggen vokser seg virkelig stor kan du intervjue “kjendiser”, noe som virkelig kan føre til at din eksistens blir gjort kjent og din blogg satt på kartet.

Hvis du leser dette og tenker at “dette høres vel og bra ut, men jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne å blogge engang”, har du flaks! Jeg har nemlig satt sammen et gratis 7 dagers bloggekurs som lærer deg alt det grunnleggende du trenger å vite for å starte en blogg og tjene penger på den. Kurset vil bli sendt i 7 deler på mail, og du kan melde deg på her:

En enda enklere løsning er å benytte Glabladets “gjort-for-deg”-tilbud. Dette innebærer at jeg installerer bloggen for deg, sammen med alle nødvendige innstikk og innstillinger du trenger for å få din egen “problogg”. En perfekt løsning for deg som ikke har tid eller ork til å sette seg inn i de tekniske detaljene og utfordringene det medfører å opprette en blogg.

Jeg vet selv at det er mulig å komme langt med blogging, og i dag får jeg så mange tilbud at jeg må takke nei til mye av det! Kan du se for deg dette for din egen del? Det er en flott realitet å være i, og alt som trengtes var et valg…

[Da denne artikkelen ble publisert første gang, skrev jeg en "forløper" til den på Glabladet. Du kan lese den her: Blogging som springbrett til nye muligheter]

Du har sikkert hatt delte meninger om meg. Kanskje har du nikket og smilt gjenkjennende til mye av det jeg har skrevet, men så har du kanskje plutselig lest noe som har fått deg til å undre, eventuelt tvile, eventuelt bli skikkelig skuffet over meg. Men vit at du er bare én av mange, og det du har vært uenig i, har andre vært enig i.

Det er umulig å gjøre alle fornøyde hver gang, og selv om du har hørt det før, er det så utrolig viktig at du tar med deg dette tipset i din egen bloggekarriere. Eller i din egen karriere, uansett hva du driver med.

De siste månedene… Tja, la oss kanskje si det siste halvannet året, har jeg ikke alltid ytt mitt beste for å gjøre denne bloggen til det den var ment til å bli. Jeg har stått på stedet hvil, og bloggen har måttet lide litt på grunn av dette.

Hvis du har lest denne bloggen en stund, husker du kanskje at jeg bodde i Drammen da jeg startet den. Jeg hadde akkurat flyttet dit. Jeg bodde der i nesten et år ut i min bloggekarriere, før kjæresten min i Drammen dumpet meg til fordel for en annen drammenser, og jeg måtte komme krypende tilbake til Bergen igjen, hjem til min mor, fordi jeg ikke hadde fått i gang en stabil inntekt enda.

Snakk om å bli slått under beltestedet multiple times, eller hva?

Til tross for all min kunnskap om tankegang, Law of Attraction og tilsynelatende positive livsholdning, var det ingen vei utenom å bli innhentet av den begredelige offer-rollen som jeg trodde jeg hadde vokst fra. Det er kanskje ikke så rart at man føler seg litt hjelpeløs når man har valgt å gå i en så radikal retning at man ikke har opparbeidet seg noen inntekt enda, og dermed ikke se noe annet valg enn å flytte “midlertidig” hjem (og ja, jeg bor her enda).

Etter det jeg vil kalle et nokså “brutalt” brudd (det er komplisert, men du ble ikke født i går, så du kan sikkert tenke deg en del), så tok det ikke mange månedene etter jeg var flyttet hjem, til mitt pågangsmot tok slutt, og jeg begynte en desperat leiting etter andre måter å drive Glabladet på, eller andre måter å tjene penger på nettet på. Jeg hadde det ikke bra, spesielt i perioden februar-mars 2009, og selv om jeg følte meg bedre ganske fort etter dette, hadde jeg likevel mistet litt av gløden når det gjaldt Glabladet. Jeg bodde hjemme, jeg var ikke fornøyd, jeg var ikke lykkelig. Og det å bo hjemme fungerte nærmest som en ond sirkel av ytterligere zombie-tilstand og mindre bidrag av verdi gjennom Glabladet.

Det var ikke det at jeg ikke hadde lyst til å skrive gode innlegg. Det var mer regelen om at: “For å kunne bidra med sitt beste, må man først ha det bra med seg selv”, og det hadde ikke jeg… Selv om jeg har vært flink til å skjule det.

Samtidig var det følelsen av å ha lagt listen så uoppnåelig høyt, innholdsmessig – mens jeg enda var en happy person i Drammen – at jeg gjorde det til et nærmest umulig oppgave for meg selv, i en mindre happy tilstand. Innlegg føltes ofte som store tiltak, og sånn har det fortsatt å være inntil relativt nylig. Det har vært måneder hvor jeg bare har hatt ETT innlegg på én kalendermåned…

Men nå, NÅ… Endelig begynner jeg å føle at jeg er i ferd med å komme så sykt sterkt tilbake, at jeg vil slå så vanvittig knock out på alle som noengang var i tvil. Watch out, sier jeg bare. Glabladet er i ferd med å våkne til liv igjen, og momentum i ferd med å reise seg igjen. Og jeg håper at ved å skrive om ting fra mitt eget liv på den måten jeg gjør her nå, og deler mine oppturer og nedturer gjennom livet, at det i seg selv kan fungere som en personlig utvikling for nettopp deg, og at du kan ta lærdom fra det og kanskje unngå noen av mine feil.

Helt siden jeg kom hjem til Bergen, følte jeg at “listen var satt for høyt” (som om det ikke var meg selv som gjorde det i utgangspunktet) og at det viktigste var å tjene penger for å komme meg UT av min situasjon, for SÅ å fortsette der jeg slapp. Men jeg gjør helomvending på den “strategien”, og nekter herved å spille offer og leke ansvarsløs. Det er jeg som har makten i mine hender til å gjøre noe med min situasjon her og nå, og jeg kan ikke lenger “vente” til alt blir lagt til rette for meg. Nei, jeg må legge ting til rette for meg selv. Jeg må gi først, og så få igjen.

Det er som om jeg har våknet fra en slags dvale, en langvarig hypnosetilstand, og jeg begynner faktisk å lure på “hva jeg har drevet med”. Jeg har glimtet til innimellom med noen innlegg, men langt ifra nok til å opprettholde momentum. Nå har jeg ikke bare mange baller i luften, men ballene i seg selv har vokst… øhm…

Dette innlegget er skrevet fra et sted av genuin inspirasjon og en perfekt “flow”-tilstand. Hvis det tar litt lang tid før jeg kommer til poenget er det nettopp derfor; fordi det er lett å få assosiasjoner når jeg skriver, og jeg bruker ofte “flow”-skriveprosessen i seg selv, til å klarne tankene hvis det trengs.

Jeg tror det er mye bedre for en leser å følge med på en blogg hvis innleggene er skrevet av en forfatter full av inspirasjon, enn hvis de er skrevet mer som “fyllstoff” fordi forfatteren “måtte”. Og det er lettere å tilgi en inspirert forfatter, enn en uinspirert en.

Så husk det jeg skrev i overskriften; du kan aldri gjøre alle fornøyde. Men det viktigste er at du bare kjører på likevel. Kjør på, stol på deg selv, fordi det er du som har makten. Det er du som bestemmer.

For min del handler dette litt om å tilgi seg selv også, og faktisk godta at man ikke er perfekt. Det handler faktisk om å senke standarden litt (ja, du leste riktig, i sterk kontrast til hva jeg alltid har sagt), men dette er viktig: Det handler om å SENKE standarden bare ørlitegrann, for å tillate seg selv å komme seg opp på hesten igjen og heve standardene gradvis mens man går!

Det handler om å gi seg selv tillatelse til å bygge seg opp igjen. Og det handler om å gjøre det fra et sted av inspirasjon. Det handler ikke om å gjøre “alle” fornøyde – bare de som teller. Og de som teller er meg selv og mine mest trofaste tilhengere. Det handler om å gå gjennom denne oppbyggingsperioden, for å så til slutt kunne gjøre veldig mange fler fornøyde til syvende og sist. Inkludert noen som kanskje ikke er fornøyd her og nå.

Savvy?

Bloggen min har nokså stabilt tjent opptil 10,000,-/mnd siden juni 2008. Dette beløpet har nesten fungert som et ufrivillig tak på hva det har vært mulig å tjene. Vel, inntil forrige måned…

La oss brekke det ned:

• Div. affiliateinntekter: 576,06,-
• Google Adsense: 1,670,12,-
• Div. annonsenettverk: 2,119,00,-
• Div annonsører: 3,787,78,-
• Div. bloggtjenester: 10,750,00,-
• Tilsammen: 18,902,96,-

Okey da, greit! Så manglet jeg 97 kroner og 04 øre for å tjene 19,000,00,-! Beklager den villedende overskriften!

Ikke bare kom jeg endelig over den magiske 10,000 kr.-grensen, jeg doblet den nesten like gjerne i samme slengen.

Dette er det meste jeg har tjent på én kalendermåned siden jeg hadde en VANLIG(!) jobb i begynnelsen av 2007. Dette er i seg selv hverken mye eller lite penger; det kommer an på øyet som ser. Men dette er altså tjent på “arbeid” som knapt kan kvalifisere som deltid av deltid, på en blogg som nesten ikke har blitt oppdatert de siste månedene. Hvordan i svarteste granskaugen er det mulig?

Før vi kommer til hvordan dette er mulig, vil jeg bare si at jeg deler disse tallene med deg i håp om å inspirere deg til å se hva som er mulig med blogging. Jeg vet at mange av mine lesere enten vurderer blogging eller er bloggere selv, som gjerne skulle ønske å tjene (mer) penger på blogging. Jeg vet av erfaring at det hjelper å se hva andre har oppnådd. Det bidrar til å oppløse begrensningstankene man har om hva som er mulig.

Nå finnes det mange bloggere som tjener mer enn dette i utlandet, samt noen få fjort…blond…øhh…ros…mot…eh… jentebloggere her i Norge. Men disse har haugevis med lesere som krever opptil flere daglige oppdateringer fra bloggeren. Pr. bruker leverer de ekstremt lite verdi i forhold til hva f.eks. Glabladet gjorde i april. På sikt, og med mål om økonomisk uavhengighet gjennom oppbygging av flere små- og store businesser som til slutt skal bli et “internettimperium”, er jeg allerede på god vei inn i en smartere måte å jobbe på enn de som tjener penger på blogging på “standard”-måten.

Ingen kan si at det ikke har tatt tid å komme der jeg er i dag. Jeg har prøvet og feilet mye, og jeg kunne ha kommet mye lenger hvis jeg forandret på “deltid av deltid” til “fulltid + overtid”. Jeg har ikke latt meg knekke av motgang, og har på mystisk vis klart å flytte “bloggevirksomheten” mer bak i kulissene. Dvs. jeg tjener penger på blogging uten å være avhengig av å oppdatere den konstant. Det passer meg utrolig bra akkurat nå. Selv om jeg liker å skrive og fremdeles har mye på hjertet, prioriterer jeg stadig mer kundeoppdrag og andre prosjekter i bakgrunnen.

Hvor pengene kommer fra

- Bloggtjenester: Som det fremgår av oversikten ovenfor, kommer over halve inntekten fra diverse bloggtjenester jeg tilbyr. Glabladets bloggservice AKA hurtigstartsblogging har mye av æren for dette. I april var jeg heldig og fikk et oppdrag for en større bedrift. Jeg gjorde ingenting direkte for å oppnå dette. Jeg kan takke Googles søkeresultater – og dermed mitt tidligere arbeid – for hele oppdraget. Gjeldende bedrift søkte på ord som “blogging”, “konsulent”, “wordpress” osv, i Google. Den eneste de fant som kunne tilby skikkelige pakker, var altså meg.

Denne inntekten er med i beregningen fordi jeg aldri ville hatt den hvis det ikke var for blogging. Det er riktignok ikke tjent direkte på blogging, men som et indirekte resultat av blogging. Uten denne inntekten ville jeg fortsatt ha tjent 8152,96 på bloggen denne måneden.

- Passive inntekter: Dette er inntekter jeg ikke trenger å “jobbe” for på den måten folk flest tenker om “jobb”. Dette er penger jeg tjener mens jeg sover, henger med venner, ferierer eller studerer artige skyeformasjoner. Altså, alt annet enn å faktisk jobbe. Man kan si at også disse pengene er tjent “indirekte”, på tidligere bloggaktivitet, men de er likevel et mer direkte resultat av blogging enn “bloggtjenester”-kategorien. Med “passive inntekter” mener jeg: Affiliateinntekter, Adsense, annonsenettverk og individuelle annonsører. La oss se nærmere på hva hver enkelt innebærer:

• Div. affiliateinntekter: 576,06,- | Penger tjent på et spesielt produkt/tjeneste jeg har anbefalt eller omtalt tidligere, enten på bloggen eller et nyhetsbrev. I denne bestemte tidsperioden hadde jeg kun to affiliateinntekter, og de var fra HostGator, med en utbetaling på $100, som omregnet til norsk valuta ble til 576,06 kroner. Vanligvis ligger affiliateinntektene høyere enn dette, men det er også vanlig at det svinger litt.
• Google Adsense: 1,670,12,- | Dette er Googles “annonsenettverk” hvor innehavere av nettsider kan plassere ut tekstlinker og bannerannonser på sidene sine og tjene penger hver gang noen klikker på en annonse. Glabladet har alltid vært en velegnet plass for Adsense.
• Div. annonsenettverk: 2,119,00,- | Andre annonsenettverk som f.eks. Tradedoubler. Disse inntektene er de som har brukt lengst tid på å vokse på denne bloggen. At de denne måneden overgår Adsense-inntekten er ikke vanlig, men det kan være begynnelsen på en ny trend.
• Div annonsører: 3,787,78,- | Dette er inntekten fra de faste annonsørene du ser på Glabladet. Disse er innlemmet i månedlige abonnementer, noe som betyr at inntekten fortsetter å komme inn helt til en av partene eventuelt sier opp. Hvis du kun teller bannerannonsene akkurat nå og tar utgangspunkt i gjeldende annonsepriser, vil ikke dette tallet stemme helt. I så fall har du glemt å tenke på tekstlinkene. Disse er svært populære for diverse gambling-sider. Mye poker og nettcasino osv. Jeg vil ikke si dette er relatert til Glabladets innhold, men jeg har ingenting imot å la dem stå der ettersom de tross alt betaler meg godt for det.

Dette er latskap…!?

Jeg kan forstå at noen lesere kan rynke litt på nesen av dette og spørre seg om dette er inntekter jeg “føler meg stolt av”. Mens de fleste andre må jobbe hardt for å få endene til å møtes, kan jeg altså bare holde liv i bloggen og “til nød” utføre noen bloggtjenester som ikke tar meg altfor lang tid (og som jeg liker å gjøre), og vips, så tjener jeg penger. Og jeg innrømmer at jeg for tiden er relativt “lat” på bloggefronten. Ikke fordi jeg ikke gidder, men fordi jeg har andre prioriteringer. Jeg jobber mye med planlegging og utvikling av andre virksomheter i kulissene, og dette er fulltidsjobbing jeg ikke får én krone for enda. Men jeg vet at inntektene kommer etterhvert, så lenge man legger verdi i det man tilbyr og ikke gir seg. Akkurat som de gjorde for Glabladet.

Dette er et resultat av målrettede tanker om hvordan jeg skulle tjene penger på blogging, da jeg sto på bar bakke i desember 2007, etter å akkurat ha sagt opp en utrivelig deltidsjobb jeg hadde på Kiwi som fikk begeret mitt til å renne over og proklamere at “nok er nok”; jeg var ferdig med det “tradisjonelle” arbeidslivet og ville tjene til livets opphold på andre måter. No offence til de som jobber på Kiwi eller lignende jobber; jeg fant bare ut at det ikke passet for meg. Det er en individuell sak, og ikke noe jeg sier for å dømme andre.

Jeg har hele veien vært åpen og ærlig om mine intensjoner for bloggen og delt mine resultater underveis. Men i motsetning til mange andre blogger som har prøvd seg, har jeg faktisk kunnet tilby noe av verdi, som leserne har satt pris på. Jeg har forstått at dette er drivkraften bak det å kunne tjene penger på blogging. Det nytter ikke med meningsløse innlegg og spamming for å tjene penger på blogging. Du må ha en mentalitet av å “gi, skape, levere” fremfor en mentalitet av å “få, få, få”. Verden er ikke laget for at man skal kunne få noe ut av ingenting.

***

Det skal godt gjøres å bli rik av blogging. Men å dra inn noe som begynner å ligne på en vanlig månedslønn hvis du er konsekvent og ikke gir deg på minst to år, mens du sørger for å skape verdi hele veien, er faktisk fullt mulig. Du ser jo det nå, gjør du ikke?

Hvis jeg ikke virker overveldende entusiastisk på egne vegne akkurat nå, er det litt fordi at jeg visste allerede at april var bra og jeg har allerede tjent pengene. Jeg skriver dette en halv måned i etterkant og jeg visste også at det var penger å hente i blogging. Dette pirret meg langt mer i bloggens tidligere dager, enn det gjør nå. Jeg var faktisk i tvil på hvorvidt jeg skulle skrive denne inntektsrapporten, av frykt for at folk skulle tro jeg kun er opptatt av penger. Valgte likevel å gjøre det fordi jeg ser at dette er en ganske stor oppnåelse (dobbelt så stor som noengang før), og jeg ønsker kun å inspirere andre til å se hva som er mulig.

Tenk deg… Hvis jeg kan gjøre dette på å “jobbe” et par timer i uken (ja, kanskje toppen et par “arbeidsdager” tilsammen, når jeg utfører bloggtjenester)… Hva kan være mulig hvis jeg går inn for det 100%, “fulltid”?

- “Er det penger å hente i en norsk blogg?“, spurte jeg en gang. Svaret er “ja”. Nå vet du hvordan.

Og aller helst må man i tillegg ha gått på BI…

Not.

Etter min mening er den tiden i ferd med å være forbi. Det er tamt, kjedelig og standard. Den nye trenden ser ut til å gå mer i retning av å bygge opp seg selv som merkenavn. Du skal rett og slett tørre å være deg selv. Ekte menneskelighet blir ofte satt mer pris på enn stivt, tørt, kjedelig “storkompani”-prat. Stadig flere bestiller sitt eget navn som domenenavn, starter en enkel blogg og markedsfører seg selv, som seg selv. Dette er en helt annen måte å nå ut til massene på enn tradisjonell markedsføring.

Og for noen funker det. Men eksemplene i Norge er ganske få. Mange lever fortsatt med illusjonen om å leve av å blogge. Men da må du være under 20 år, jente og se pen ut. Og selv om du oppfyller disse kravene er det nærmest 99% sannsynlig at du mislykkes. Å “bare blogge” er som regel ikke nok, i et lite land. Sjansen for å bli truffet av en meteor er sannsynligvis større.

Noe av det beste du kan gjøre for å følge med i tiden og nå ut til massene med dine tjenester, produkter og tilbud, er å starte en blogg rundt virksomheten din. Ved å starte en blogg og være deg selv, legge ut bilder, skrive daglige innlegg, skrive en livsbiografi og være åpen om det du driver med, vil leserne etterhvert føle at de “kjenner” deg. Du vil ha anledning til å knytte et slags emosjonelt bånd med leserne, og du vil motta en masse støtte. Folk blir kjent med deg og får en sjans til å like deg som person, og vil være mer villig til å kjøpe fra nettopp deg hvis behovet melder seg.

Hvis du lurer på hva jeg driver med for tiden, så har det med hva jeg nettopp har skrevet å gjøre. Jeg legger grunnlaget for en fornyet business, hvor enten Glabladet vil bli en smule forandret, eller jeg vil flytte virksomheten over til et annet domene.

Det som er sikkert, er at jeg har hatt stor suksess med å tilby Bloggservice, hvor jeg gir folk anledning til å starte sine egne proffe blogger, og hjelper dem med design, plugins og funksjoner. Dette er noe jeg kun har annonsert via Glabladet, og responsen har virkelig vært overveldende. Oppdragene går også i retning av et stadig større omfang, og blir dermed også mer lønnsomme. Selv om det ikke er dette jeg vil drive med for alltid (jeg foretrekker faktisk å skrive og uttrykke meg kreativt på andre måter enn å installere blogger) så er det et klart tegn på at denne typen markedsføring virker.

Men uten bloggen som grunnlag ville dette aldri virket… Jeg ville rett og slett ikke hatt noen kunder. Å starte en statisk nettside for firmaet sitt, som aldri oppdateres og bare ligger der og drar 3 treff fra Google i måneden, vil neppe gjøre at du kan si opp dagjobben din med det første. Men med en skikkelig optimalisert blogg, som du holder i live med innlegg relatert til det du driver med, hvor du er deg selv og skriver på din måte, vil du dra stadig mer trafikk, få større ryktespredning og få stadig flere kunder. Kombinert med et nyhetsbrev, kan det bli meget lønnsomt i det lange løp.

Det er ingen skam eller dårlig idé å være sin egen virksomhet. Tenk på hva Idar Vollvik fikk til for noen år siden. Det er ikke sikkert alle og enhver blir fristet av tanken på å eksponere seg selv via en blogg eller i media, men det fine med det, er at man selv bestemmer hvor langt man vil tøye strikken. Man er virkelig sin egen sjef.

Så jeg sier: Glem business cards, dress og fettsleik. Bygg opp deg selv som merkenavn. Hvis du brenner for det du gjør vil det skinne gjennom uansett, og folk vil faktisk godta deg for den du er, fremfor en påtatt, “proff” forretningsskikkelse, som egentlig bare er falsk. Vær den du er og ha det gøy med det du gjør. Det vil være begynnelsen på en meget god sirkel.

Dette er trolig den setningen som har drept flest interessante idéer ved fødselen. Ironisk nok kan det også være den setningen som vil gjøre businessen din ekstremt suksessfull.

Cluet er å innse at du med god samvittighet kan gjøre noe tilsvarende som alle andre gjør, så lenge du finner noen områder du kan skille deg positivt ut på.

La oss bruke et eksempel det finnes mye av på nettet: Webhosting.

En pessimist som bare ser begrensninger ville trolig sagt: “Det finnes jo tusenvis av webhostingselskaper allerede, hva skal man med enda et?”. En realist som starter webhosting bare for å tjene penger ville kanskje prøvd å “skille seg ut” ved å tilby billigere priser enn konkurrentene, og satse på masse kunder. Mens en optimist som ser en verden av overflod og muligheter ville trolig sagt: “Jeg skal tilby det beste webhostingselskapet innen en bestemt nisje, og jeg skal klare det ved å være ekstremt god på kundebehandling og ekstraservice”.

Ettersom pessimisten ikke engang kommer til å starte, la oss se på realisten og optimisten i dette eksempelet. Realistens intensjoner er i utgangspunktet gode (om enn noe egoistiske), men hvis alle skulle begynne å “skille seg ut” fra konkurrentene ved å tilby billigste priser, ville dagligvarekjedene snart avholdt konkurranse i hvem som var flinkest til å kaste melk og brød etter kundene gratis, og tilbudt “hjem på døren”-avtaler som inkluderte en privat kosestund med den sexye kassadamen.

Det er noe som heter “jo flere kokker jo mere søl”, og på samme måte kan man si “jo flere kunder jo mere stress”. Kundemassen for slike billigselskaper kan bli overveldende hvis man ikke har tenkt ut langsiktige og gode løsninger for hvordan man skal håndtere dette. Og ja, det innebærer å gi fra seg mye av inntekten til andre. Det sier seg selv at dette kun bør gjøres hvis bedriften har en økonomi som tillater det.

Optimisten har den beste tilnærmingen her. Hvis han satser på en bestemt nisje, f.eks. firmakunder eller velstående mennesker som har råd til å betale litt ekstra (ja, du leste riktig; mer enn de fleste andre steder), så kan han få den samme inntekten med 10 kunder som “billigløsningen” ville hatt med 100! Hmm, lurer på hvem som kommer til å leve lengst…

I tillegg kan optimisten vår tilby eksklusiv og god kundeservice, huske enhver kunde på navn, være flink til å snakke om andre ting, gjøre seg forstått på en enkel og lettfattelig måte, tilby ekstraservice som f.eks. SEO, installering av blogg, osv. Dette igjen, vil føre til at flere og flere kunder kommer som et resultat av godt rykte som spres av eksisterende kunder.

Så ja, webhosting har definitivt vært gjort før… Men det kan definitivt gjøres igjen! Bare fordi det finnes aktører på markedet som allerede tilbyr noe, betyr det ikke at du ikke kan gjøre det samme, og lykkes i enda større grad!

Hvis du blogger og vil tjene penger på blogging – det har definitivt blitt gjort før – hvorfor nøye deg med å legge ut annonsebannere fra Tradedoubler på bloggen og håpe på det beste? Selg deg selv! Hva kan du hjelpe andre med? Tilby tjenester og service gjennom bloggen din og la bloggen være drivkraften til hele din online business. Ingen bryr seg om “enda en blogg” med mindre du skriver på en måte som fenger et stort antall mennesker. Og selv da er det ingen grunn til å begrense seg selv inntektsmessig. Det er faktisk da du virkelig kan lykkes med “pengeblogging”…

For å avslutte dette innlegget på en annen note… *badam-bisj*… Ta en titt på musikkverdenen. Noen gang tenkt over at noen sanger ligner på hverandre? Tenk hvor mange hits vi hadde vært foruten (til glede og forargelse) hvis disse artistene hadde tenkt “nei føkk… det er gjort før… jeg tror ikke vi kan… altså, selv om vi lager vår egen vri av det, så… neei, jeg vet ikke assååå…”

Jeg har selv laget musikk siden 2001. Noe av det første jeg lærte var en slags “grunnmelodi” som ikke bare var veldig fengende, men som gikk igjen i utrolig mange sanger som allerede var laget! Dette har også blitt oppdaget av disse australske herrene, som får frem poenget på en ganske god måte i den følgende videoen… Enjoy!

Jeg har lenge hatt Stephen King’s bestselger “On Writing” i bokhyllen, men har ikke gått løs på den før nå. Å lese om hvordan en så dyktig forfatter som Stephen King jobber, er uhyre interessant, kanskje spesielt for en forfatterspire som meg selv. I denne posten vil jeg skrive litt om hvordan han jobber, kombinert med egne erfaringer og meninger.

“Every book you pick up has it’s own lesson or lessons, and quite often the bad books have more to teach than the good ones.”

Dette er veldig sant! Når jeg leser en god bok, blir jeg så dratt inn i den at jeg ofte ikke tenker. Det er bare boken som eksisterer for meg i disse øyeblikkene, og jeg befinner meg i en transelignene tilstand.

En mindre god bok derimot (jeg skriver mindre god, fordi jeg aldri hadde orket å lese en dårlig en) får meg til å tenke. Da er jeg to ting; Ulrikke som leser og Ulrikke som tenker. Jeg legger merke til feil, noe som gir meg tanken “det der skal jeg i hvert fall IKKE gjøre” og “Jeg skriver mye bedre! Kan han/hun utgi bok, kan jammen jeg òg!”

“If I had a nickel for every person who ever told me he/she wanted to become a writer but “didn’t have the time to read,” I could buy myself a pretty good steak dinner…..If you dont have time to read, you don’t have the time (or tools) to write.”

Så enkelt er det.

Når skal du lese? Jeg regner med at folk flest forbinder lesing med leggetid. King leser så ofte han kan. I bilen hører han på lydbøker og i treningstudio har han boklesing på øret. Han nevner også å bruke tid på lesing i stedet for å se på TV, og et lys går opp for meg. De siste dagene har jeg nemlig ligget henslengt på sofaen foran den fordømte kassa, med hjernen på pause. Jeg bare ligger der og ser. Og hva får jeg ut av dette? Ingenting. Jeg har lenge vært av oppfatningen av å se for mye på TV er fordummende. Det er jo bortkastet tid! Denne tiden kunne jeg brukt på å lese, skrive, eller noe annet fornuftig. For hva får jeg ut av timesvis med Gilmore girls, repriser av Gossip Girl og Ugly Betty, One Three Hill (som jeg ikke kan fordra,) Smallville (som jeg heller ikke kan fordra,) Will & Grace, Friends, That 70′s Show, og så videre.. Og når jeg i ettertid tenker på dette, klinger “It’s time for you to question how serious you really are about becoming a writer” i hodet mitt.

“If god gives you something you can do, why in gods name wouldn’t you do it?”

Selv tror jeg ikke på Gud, men du kan kalle det du får “gavene dine fra” for hva du vil.

Jeg kaller det “en blanding av faktorene arv og miljø.” Det King skal frem til er at vi alle er flinke til noe. Føler du at du ikke får til skrivingen? Det er greit, da er du flink til noe annet. King skriver i boken at man ikke kan gjøre en dårlig skribent til en god en, og at du ikke kan gjøre en god skribent til en fantastisk skribent. Jeg vet ikke om jeg er helt enig, jeg er jo fan av tanken “alt er mulig,” men jeg ser poenget hans.

Sommeren jeg var fjorten fikk jeg en elektrisk gitar. Jeg skulle bli en god gitarist. Absolutt. Kjempegod. Ble jeg det? Nei, aldri. Timevis øvde og øving fungerte ikke. Jeg kunne aldri blitt en god gitarist, samme hvor mye jeg hadde lyst, samme hvor mye jeg prøvde. Hvorfor? Jeg hadde vel rett og slett ikke gaven. Det er mulig du kan bli god uten, men da må du nok øve til fingrene blør. Du skjønner hva jeg mener. Vet du hva jeg gjorde? Jeg ga opp. Rett og slett. Og det er helt greit! Det var ikke det min greie. Hva så? Da fikk jeg finne noe annet. Kanskje et annet instrument? Mye mulig, men jeg har lagt musikken på hylla. Ikke fordi jeg ikke fikk til å spille gitar, men fordi det ikke interesserer meg på samme måte lenger.

Jeg vet godt hva jeg er flink til. Vet du? Dyrk de egenskapene, de du virkelig er god på. Og om du ikke vet; det er jammen på tide å finne det ut!

Videre forklarer King at i periodene han holder på med en bok, skriver han hver dag. Hver dag. Tilogmed på julaften og hans egen bursdag. Han mener at om man tar pauser, selv et par dager, begynner karakterene å blekne i hodet hans; de begynner å virke som karakterer i stedet for ekte mennesker. Også mister han oversikten over hva idéen til historien egentlig handler om, og verst av alt føles det ikke gøy å skrive; det føles som en jobb. Jeg mener at krampaktige karakterer er noe av det verste som finnes i bøker, jeg vil karakterene skal virke levende, de skal virke så ekte at jeg tror de er virkelige. Så ikke ta for lange pauser!

I periodene King skriver, produserer han 10 sider om dagen; ca 2000 ord. Det er rundt 18 000 ord på 3 måneder. Noen dager kommer disse sidene lett, andre dager må han sitte og skrive til middagstider. Det spiller ingen rolle for ham hvor lenge han må sitte, han SKAL skrive de ti sidene. Her snakker vi skikkelig selvdisiplin, folkens. Jeg skulle prist meg lykkelig om jeg hadde hatt litt! Han gir seg ikke selv om det blir kjedelig, eller om han blir drittlei. Han tvinger seg selv til å fortsette; kun under veldig spesielle omstendigheter gir han seg lov til å avslutte selv om han ikke har nådd dagens mål. Stephen King gjør i likhet med de fleste andre skribenter sitt arbeid nærmest med en gang han har stått opp.

Dette har jeg prøvd en periode, og det fungerer utrolig bra. Etter en god natts søvn, påkledning og frokost føler jeg meg skarp og opplagt og klar til å sette meg ned og “jobbe,” som jeg kaller det. Alle ler av meg når jeg avlyser avtaler, fordi jeg må jobbe. “Pfft! Du har ikke jobb Ulrikke.” Jo, det mener jeg jeg har. Riktignok får jeg ikke betalt for det, men alt til sin tid! For dere som går på skole, eller har en “ordentlig” jobb, blir det jo vanskelig å få til det samme, men dere får finne deres egen rutine.

Hvor skal jeg skrive?

King anbefaler å holde seg til et fast sted, et sted du etterhvert vil forbinde med skriving. Også må du lukke døren. Han mener at dette forteller både deg selv og omverdenen at du er seriøs. Så bør du sette deg et mål. Gjerne et lavt et i begynnelsen, så du ikke mister motivasjonen. King foreslår 1000 ord om dagen, noe som vil tilsvare 5 sider. Jeg vil anbefale 2-3. 5 sider er greit de dagene du har tid og inspirasjon, men å skrive 5 sider på en hverdag hvor du kanskje har skole OG jobb blir for tøft. Det er bedre å sette lave mål som du faktisk kan klare enn å sette høye mål, og bli skuffet hver gang du ikke får det til. Det viktigste er å skaffe seg en rutine, så bestem hvilke dager du skal skrive (de bør være sammenhengende så du ikke møter det problemet vi nevnte tidligere, at karakterene blekner osv,) hvor mye du skal skrive og når. Kanskje x- antall sider som mål blir feil for deg, kanskje det holder med å sette av en tid hvor du skal skrive uavbrutt?

Husk: “Reading is the creative center of a writer’s life” – Stephen King

Men det jeg ikke visste var at jeg allerede hadde nådd et tak som ville være vanskelig å komme over med min daværende fremgangsmåte. Jeg har pr. dags dato aldri tjent over 10.000 kroner på en måned via blogging. Trekk fra skatt og MVA og enhver skjønner at det ikke er mye man sitter igjen med til syvende og sist.

Dette i seg selv gjorde at ting begynte å skurre for meg. Selv om den såkalte “dot .no-livsstilen” medførte en rekke fordeler som å være sin egen sjef, jobbe hjemmefra, etc., begynte det etterhvert å føles litt feil å skulle fremstå som et eksempel på noen som hadde lyktes (økonomisk) med blogging, når jeg i realiteten stadig måtte streve for å holde den relativt beskjedne inntekten oppe. Det er én ting å tjene penger på internett, noe jeg definitivt gjør, men en helt annen ting å tjene nok til å leve godt av det. Ettersom jeg har et sterkt ønske og behov for å flytte ut hjemmefra igjen, for å konsentrere meg 100% om det jeg virkelig vil drive med; skape verdier og inspirasjon for andre via internett, måtte jeg bare innse at min fremgangsmåte ikke så ut til å ta meg til det neste nivået.

Personlig gikk jeg på en stor smell da jeg måtte flytte hjem igjen i slutten av 2008. Selv om jeg prøvde mitt beste, og ofte lyktes overraskende godt (når jeg ser i arkivet), føltes det innvendig som at det bare ble vanskeligere og vanskeligere for meg å kunne bidra på best mulig måte med inspirerende innhold når jeg ikke selv hadde det så bra som jeg skulle ønske. Mitt liv i begynnelsen av 2008 og mitt liv i slutten av 2008 var som natt og dag… Eller kanskje dag og natt.

Etterhvert følte jeg at jeg sjanglet rundt som en hodeløs Twitter-fugl i en verden full av muligheter, uten evne til å velge noen av dem til fordel for å desperat holde liv i en stadig synkende skute kalt Glabladet. Kaptein Sindre var ikke lenger skikket til å holde skuta oppe alene, og et skrik etter forandring begynte å åpenbare seg. Effektene av dette kan sees i “blogge-hver-dag-i-en-måned“-eksperimentet, “Glade Talenter“-konkurransen, helomvendingen fra nyetablert magasin tilbake til enmannsblogg igjen, bloggepausen og Julekalender-konkurransen.

Disse tingene ble alle sett på som eksperimenter, men i motsetning til f.eks. mine 2008-eksperimenter; “Stå opp kl. 6 hver dag + begynne å trene” og “Polyfasisk søvn“, som alle var dedikert til min egen personlige utvikling, var 2009-eksperimentene kun relatert til blogging. Jeg hadde et behov for å finne meg selv i bloggverdenen, fordi jeg bare ikke kunne fortsette 100% på samme måte som jeg begynte, etter at jeg flyttet hjem til Bergen igjen.

Alle eksperimentene var artige å gjennomføre og bragte mye verdi både for meg selv og leserne – så jeg angrer dem ikke. Jeg har lært utrolig mye om meg selv. Og på en måte kan man si at hele 2009 var en oppladning til 2010: Nå trapper jeg ned bloggingen i den forstand at innlegg trolig vil komme litt sjeldnere, men være bedre når de først kommer. Min hovedinntektskilde skal ikke lenger bare være blogging. Da det er fullt mulig å leve av en blogg i Norge, er det vanskelig med Glabladets fremgangsmåte med fokus på innsiktsfulle, positive og inspirerende selvhjelpsartikler, som for en relativt sta og staut (har jeg erfart) norsk befolkning fort kan oppfattes mest som woo woo “ikke ta helt seriøst”-stoff – dessverre. Jeg utelukker ikke at dette kan ha med måten jeg skriver på å gjøre. Fanbasen jeg har er heldigvis sterk, men det er vanskelig å nå ut til de store massene.

Så med denne introduksjonen (på steroider), her er mine hovedfokus i år 2010:

Forbedre og utvide “businessen” min for å VIRKELIG tjene penger på nettet

Businessmessig, med tanke på å faktisk tjene en relativt god og noenlunde stabil inntekt på nettet, kommer jeg til å ha et solid fokus på å sette opp en rekke “systemer” og “modeller” som forhåpentligvis kan bidra til å oppnå mine økonomiske mål. Tidligere har jeg ikke vært den som starter opp ting i hytt og pine, men det skal jeg faktisk bli flinkere til. Jo mer man prøver, jo større er sjansen for å endelig få “jackpot”. Hvis jeg ser på hver lille nye ting jeg starter som en aldri så liten “business”, blir det bare om å gjøre å finne den businessen som oppfølger de nedenforstående kravene best mulig, og videreutvikle derfra:

1. Være gøy å holde på med
2. Bidrar med noe meningsfylt av verdi
3. Tjener meg penger nok til å ha den som hovedfokus

Det fine med internettbusinesser, er at selv om du starter forskjellige prosjekter, kan du faktisk kombinere flere av dem hvis du vil, så selv om jeg finner en “hovedbusiness” kommer jeg ikke nødvendigvis til å legge ned Glabladet f.eks. Kanskje blir Glabladet også hovedbusinessen til syvende og sist. Bare her på Glabladet har jeg jo flere individuelle små “businesser”, utenom bare det å skrive blogginnlegg og tjene penger på annonsørene.

Noen av mine planlagte prosjekter i 2010:

• Å starte en “slags” finn.no-aktig side (dette har jeg allerede begynt på)
• Å starte et bloggnettverk
• Lage en medlemskapsside dedikert til bloggere (denne var også premien til vinneren av Julekalenderkonkurransen)
• Starte egne, små nettsider dedikert til å promotere et enkelt produkt, samt prøve litt AdWords-annonsering og muligens Facebook Advertising i den forbindelse
• Og litt til…

Men businessmålene mine går ikke bare ut på å starte opp nye ting. Vel så viktig kommer det til å være å forbedre det jeg allerede har:

• Nyhetsbrevet mitt skal legges om. Mål: Å skape Norges BESTE nyhetsbrev – uansett hvilket tema det gjelder
• Bloggekurset (en del av nyhetsbrevet) skal gjøres om til en e-bok
• Tjenestene jeg tilbyr i form av å installere WordPress ++ kommer til å bli enda bedre og kommer i 3 forskjellige pakker (informerende post om dette snart!!)
• Jeg vil “la meg kjøpe” i mindre grad når det gjelder produktomtaler – etter at bortimot en samlet leserskare mislikte min omtale av CCP
• Og garantert mye mer…

Mitt “personlig”-fokus…

Bloggen kommer til å bli enda mer personlig enn før. Den har til en viss grad alltid vært personlig, men jeg tenker mer spesifikt på å la leserne bli enda bedre kjent med meg i form av historiefortelling, personlige anekdoter osv. Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig dette er for alle seriøse bloggere. De fleste bloggere gidder knapt lage en egen “Om“-side engang, og om de så lager den, får vi neppe stifte noe særlig bekjentskap med eieren. Navn, bilde og personlige historier uteblir ofte til fordel for en vag beskrivelse av nettstedet. Jeg lover deg: Who cares??!?

Dessverre blir de fleste nye pengebloggere for opptatt av tanken på å tjene penger at de glemmer at de har med mennesker å gjøre på den andre siden. Hvis du demonstrerer din menneskelighet vil flere personer begynne å like deg som en person, og dette er trolig det beste utgangspunktet du kan ha når det gjelder å selge noe. Hvis du leser bloggen min og abonnerer på nyhetsbrevet mitt vet du at jeg ikke er den som prøver å selge deg alt jeg kommer over i håp om en rask provisjon. Dessverre er dette dog tilfellet for mange som hopper inn i dette “gamet”, og når de ikke engang har noen emosjonell forbindelse med leseren, er det ikke rart disse bloggerne går dunken først, og taper like fort som de startet.

I 2010 kommer du til å motta flere eposter fra meg via nyhetsbrevet som består kun av kvalitetsopplæring og tips. Det føles alltid best å sende ut eposter som er skrevet av meg 100% for å hjelpe noen (eller som sender deg videre til innhold som eksisterer kun for å hjelpe), uten å be om noe annet enn din oppmerksomhet. Så bak kulissene kommer jeg til å “rigge” autoresponderne på nytt og skrive mange nye eposter, for å bedre reflektere mitt nye fokus. Når alt dette er på plass vil jeg ha en enda bedre maskin som går på automatikk, så jeg kan bruke tiden min på nye prosjekter. (“Autorespondere” er automatiske oppfølgingseposter ved å bruke et system som Aweber).

Så – for å oppsummere “business”:

• Nye prosjekter
• Forbedrede tilbud
• Mer personlighet
• Mer automatikk

Og dette skjer med bloggen:

• Bloggen kommer til å være samlingsstedet for kvalitetsinnhold, tips og inspirerende innlegg skrevet ut fra mine erfaringer med prosjektene underveis
• Innlegg vil trolig postes noe sjeldnere, men til gjengjeld være bedre når de kommer
• Det kommer fortsatt til å postes vanlige selvutviklingsartikler som før – positiv tankegang er viktig for enhver gründer
• Samtidig vil mitt bloggfokus flyttes mer over til blogging (tips) og internettmarkedsføring enn før
• Det vil bli flere intervjuer enn før, av personer som de fleste av oss kan lære noe av
• …og generelt vil Glabladet fortsette å være en inspirerende, alternativ blogg, som før, bare med litt forandringer i selve fokuset

Jeg har ikke skrevet så mye om konkrete målsettinger i dette innlegget. Litt usikker på om jeg skal dele de offentlig eller holde de litt for meg selv. Å dele de offentlig er mer i tråd med mitt nye fokus på å være “personlig”, men jeg har erfart at mange av mine tidligere mål har mistet litt av gløden og gnisten når jeg har fortalt om dem til andre, og dermed fått målene “filtrert” gjennom en annen persons “filtreringssystem”, som i verste fall kan være fylt med langt mer skepsis og energitappende spådommer enn de ville vært i mitt eget syke, mentalt ustabile, crazy, opp-i-skyene, woo woo-sinn. Så jeg lurer på om ikke enkelte av målsettingene sitter tryggest her, enn så lenge.

Det var tross alt sånn Glabladet ble til.

“Jeg legger ned bloggen” har nærmest blitt et obligatorisk innlegg i arkivet til de fleste store bloggerne i Norge (samt en mengde fjortisblogger). Det virker som om de fleste gjør dette for å få økt oppmerksomhet, bare for å komme tilbake et par uker senere og fremstå som de løgnerne de var. Derfor sier jeg som sant er, at jeg legger bloggen midlertidig på hyllen, for så å komme sterkere tilbake når jeg føler for det.

Grunnene til dette er mange: Glabladet har ikke alltid vært like fornøyelig å jobbe med siden jeg flyttet til Bergen i desember i fjor. Dermed har det ved enkelte anledninger ikke vært et like fornøyelig sted for leserne heller. Livet mitt har forandret seg og mine opprinnelige ønsker for denne bloggen har i stor grad blitt oppfylt. Jeg har skapt en blogg med et verdifullt arkiv bestående av en mengde innlegg med høy verdi. Jeg har i tillegg klart å tjene penger på bloggen, nok til at jeg har sluppet å ha en jobb på 2 år!

- “Men… men… er det ikke galskap å legge ned inntektskilden din?” Vel, jeg legger faktisk ikke ned. Jeg pauser. Men det er meget sannsynlig at Glabladet vil fremstå helt annerledes når den “relanseres”. Jeg planlegger nytt design og nytt fokus. Jeg har stadig oftere i det siste tenkt på muligheten av å selge bloggen, for å starte helt på nytt med blanke ark. Men jeg har vel funnet ut at det er galskap å “gi bort” alt arbeidet mitt, som fortsetter å generere en viss inntekt på autopilot takket være søkemotortrafikk, og som jeg definitivt vil dra nytte av i fremtiden. Når sant skal sies, kan mitt tidligere arbeid fint kombineres med mitt kommende arbeid, på en og samme blogg.

Til tross for at jeg har rukket å fylle opp arkivene med nytt innhold hver eneste måned hittil i 2009 også, har “gründeren” i meg levd i beste velgående bak kulissene. Jeg har blitt inspirert til å prøve mange forskjellige nye ting. Alt fra å kjøre annonsekampanjer for diverse produkter på Facebook og Google Adwords til samarbeidsprosjekter tvers over landet, med planer om vårt eget lille “hostingselskap”. Alt dette har vel så og si blitt lagt på hyllen.

Men når jeg nå tar en bloggpause på ubestemt tid, har jeg selvsagt noen nye “ess i ermet” som jeg har tenkt å prioritere en tid fremover. Jeg har for lengst funnet ut at jeg vil prøve andre modeller enn blogging for å tjene penger. Da dette har funket som en erstatter for en god deltidsinntekt, har det vært vanskelig å øke inntekten, mye pga. mitt fokus på kvalitetsinnhold fremfor flere daglige oppdateringer med mas og fjas.

Nå er du forberedt mentalt på at Glabladet kommer i ny innpakning om en liten stund og at jeg ikke lenger kommer til å ha blogging som min hovedinntektskilde. Bloggen legges ikke ned, men du trenger ikke forvente vanlig aktivitet her på en stund, dog skal du ikke se bort ifra at det kommer noen innlegg likevel. Bloggekurset vil gå som normalt og jeg vil holde dere oppdatert etterhvert hva mine nye prosjekter angår. Nå ser jeg frem til å ta meg fri en periode – i den forstand at jeg ikke trenger å tenke “blogging” hele tiden.

Jeg vil avslutte med å takke mine lesere gjennom 21 måneder og 3 dager. Dette er ikke begynnelsen på slutten – det er slutten på begynnelsen. Kapittel 1 er overstått og jeg håper dere er klar for kapittel 2! Jeg vet jeg er!

Tenk på det. Hva er folk flest opptatt av? Å ikke skille seg ut. Folk flest vil passe inn og være en del av saueflokken. Folk flest vil ikke gjøre noe naboen ikke ville gjort. Resultatet blir at “folk flest” er ganske “normale” mens mange ledere og kjendiser, bare se på Tom Cruise, oppfattes nærmest som avvik. Tom Cruise har sannsynligvis mer penger enn naboen din, though.

Har du noengang følt deg unormal i forhold til alle andre? Fortvil ikke, det kan faktisk være din fordel. Suksessfulle mennesker oppfører seg annerledes, ser annerledes ut, spiser annerledes, reiser andre steder – de gjør ALT annerledes. Jeg skal ikke gå ut og gi noen falske forhåpninger, men jeg vet at JEG ikke er normal, målt etter noen standarder, men det vet du nok, når du tenker på hvordan jeg jobber og lever. Og jeg ser på det som min store styrke!

En ting mange ser ut til å ha tilfelles, enten de endte opp som ledere eller “mannen i gata”, er at mange har opplevd mye motgang i livet. Her er forskjellen på suksessfulle mennesker og “vanlige” folk ganske interessant. Der “vanlige” folk kommer med all verdens unnskyldninger for hvorfor de ikke lever sitt fulle potensial, som f.eks. traumatiske barndomsopplevelser, følelse av usikkerhet, “jeg vet ikke hva jeg skal gjøre”, etc., har suksessfulle mennesker gått hen og fulgt drømmene sine ANYWAY!

I stedet for å gjøre seg selv til et offer for tilfeldighetene, har suksessfulle mennesker tatt lærdom av opplevelsene og blitt sterkere av dem. De har bestemt seg for at selv om de ikke kan kontrollere omgivelsene, kan de kontrollere seg selv, og styre livet sitt der de vil. Jeg liker ikke uttrykket “ingenting er umulig”, for rett skal være rett; du kan ikke bare hoppe ut vinduet og forvente å fly eller “bestemme deg” for vokse ut pupper (eventuelt større pupper). Det er mye som ikke går AN i vår fysiske verden. Men når det gjelder ting som karrieremuligheter, er det faktisk virkelig mye som GÅR an. Så da er spørsmålet: Lar du deg stoppe av å skylde på en verden du ikke har kontroll over, eller velger du å ta kontroll over det viktigste og eneste du kan kontrollere, nemlig deg selv, og gjør det du vil med livet? Du kan BLI hva du vil, så lenge vi snakker karrieremuligheter.

Bare for å gi deg litt ekstra inspirasjon, samt bevise at jeg ikke er full av piss, skal jeg gi deg noen eksempler på folk som, til tross for sterk motgang, reiste seg igjen, kjørte på og ble til mennesker du garantert har hørt om før!

1. De ble avvist av plateselskapet, som sa: “Vi liker ikke soundet deres… og gitarmusikk er på vei ut!”
   - The Beatles
2. Han ble tatt av skolens basketballag, kom gråtende hjem og låste seg inne på rommet.
   - Michael Jordan
3. Læreren fortalte ham at han var for dum til å lære noe som helst, så han sluttet på skolen etter kun 3 måneder.
   - Thomas Edison
4. Ble sparket fra en avis fordi han… (les dette)… MANGLET fantasi… og hadde “ingen kreative idéer”…
   - Walt Disney
5. Hans forlovede døde, han feilet i business to ganger, han hadde et nervøst sammenbrudd og ble slått i åtte valg.
   - Abraham Lincoln
6. Hadde på et tidspunkt nesten 3,5 milliarder dollar i businessgjeld…
   - Donald Trump
7. Startet med 1300 dollar han ikke egentlig hadde, ble senere sparket ut av sitt eget firma, men kom tilbake…
   - Steve Jobs
8. I en alder av 21 ble han fortalt at han hadde ett år igjen å leve… Kan ikke snakke eller bevege seg uten mekanisk hjelp…
   - Stephen Hawking
9. Ble født av en 14 år gammel mor som forlot henne… Ble seksuelt misbrukt av familiemedlemmer flere ganger… Ble selv gravid i en alder av 14, men babyen var dødfødt………. Men jammen kom hun seg gjennom det hele…
   - Oprah Winfrey
10. Fikk testikkelkreft som spredde seg til lunger og hjerne… Ble rådet til å forberede seg til slutten… For så å “helbrede” seg selv og vinne 6 Tour de France…
    - Lance Armstrong

Er du drevet av følelser kan du klare de utroligste ting. Har du aldri feilet, har du aldri levd…

Er det flere som burde vært nevnt? Skriv dine forslag i kommentarfeltet.

I tillegg har jeg i dag opprettet en ny side på Glabladet, hvor jeg har samlet de viktigste intervjuene og omtalene av meg selv i media og andre blogger. Det er mye godt lesestoff for bloggere, samt de som måtte være nysgjerrig på andre sider av meg, som min lille “musikkarriere”. Et av disse intervjuene har aldri tidligere vært linket til fra Glabladet.

Link til splitter nytt intervju på Formuebygging.com

Link til “Intervju og omtaler”-siden