Det er en ganske nådeløs regel. Du kan forøvrig velge å se på det som en teori eller en måte å tenke på (“tankesett”). For min del føles det grunnleggende riktig å se verden på på denne måten, så jeg har ingen problemer med å godta dette som en regel.

La oss gjøre et lite tankeeksperiment:

Se for deg at du er et radiotårn. Et radiotårn for en heller obskur kanal. En kanal som sympatiserer med all form for rasisme, oppfordrer til vold hvis du ikke får det som du vil, som hater alt og alle. La oss si at du kringkaster dette på frekvensen din hver eneste dag. Du har kapasitet til å nå ut til alle norske hjem.

Hva tror du vil skje? Jepp, folk vil respondere på samme måte tilbake. Det betyr ikke at folk blir rasister som hater alt og alle. Nei, den illusjonen må du og radiokanalen din bare leve med oppi hodene deres. Du kan nemlig ikke kontrollere andre mennesker, men du kan påvirke. Og med litt hell, fra ditt synspunkt, vil du kanskje kunne klare å “konvertere” noen få “fans” til deres illu… eeeh, tankegang. Men når det gjelder folk flest… Den vanlige pimp og tøs i gata… Så vil du bare vekke avsky.

Vi mennesker har en tendens til å reagere før vi tenker rasjonelt. Dette kan få både positive og negative konsekvenser. Det kan være gunstig når det gjelder å ta sjanser i livet, og handle når man er inspirert i gjerningsøyeblikket… Og eksempelvis kan det slå negativt ut og bidra til en vond spiral når du reagerer i form av sinne, drittslenging, krangling og til og med vold, fordi noe skjer eller blir sagt, som du ikke liker.

I “mørke perioder” hvor negativitet får flyte fritt på grunn av en eller flere håpløse situasjoner, som gjerne baller på seg, vil det være lettere for en slik radiokanal å lykkes med konverteringen.

Menneskesinnet er skjørt. Over lengre perioder med elendighet kan man bli villig til å godta den første og “beste” løsningen, selv om den egentlig er helt klin kokos bananas høl i huet. Under normale omstendigheter ville du kanskje gjenkjent galskapen i “løsningen”, men du har blitt utsatt for så mye undertrykkelse, hjernevask og desperasjon over så lang tid at du er villig til å ta det du får. Så lenge noen bare kan komme og tilby en løsning, hva som helst, om det bare kan forbedre situasjonen bittelittegranne… Så ville du sett på vedkommende som selveste Messiah himself.

Hmm, noen som kan komme på noen eksempler fra historien hvor dette har skjedd?

Hvilken frekvens sender du på?

Okey, let’s plante the feets back on the jord again.

Hvordan ser man påstanden om at “alt man sender får man tilbake” bevist i den virkelige verden? I dagliglivet? Når du ser deg selv i speilet om morgenen, reiser på jobben, plukker kattedriten ut av kattedassen, tester den nye Ultra Giga Vibrating Gynging Horse 2000… Uhm, you get the pikktjør? Gudd.

Vel… Hvis du smiler til verden… Har du lagt merke til at verden har en tendens til å smile til deg? (Seriøst, prøv det, om du ikke har gjort det, les om mine egne erfaringer med dette her.)

Når du sender ut gode, glade, hallelujah(uten-å-nødvendigvis-være-kristen)-vibber, får du som regel mye av den samme positiviteten tilbake. Joda, du vil få noen som irriterer seg over at det er mulig å være så forbanna glad hele tiden også, men… (mellom deg og meg… det er de som hører på den kanalen vi snakket om vettu? Ja, den ja… Ikke la det gå inn på deg!)

Denne “regelen”, som jeg liker å se det som, gjelder overalt i verden, hver eneste dag, for alle og enhver. Noen kaller det Law of Attraction. Noen prøver å pakke det inn som en stor hemmelighet. Men for folk flest, er ikke denne “hemmeligheten” egentlig så stor. Bevisene finnes overalt i samfunnet. Oppegående mennesker med omløp i hodet vet dette. Handlinger har konsekvenser, og når du kringkaster visse handlinger på visse frekvenser, vil du sikkert og visst få visse resultater tilbake.

Eller sagt på en annen måte: La oss tenke oss at vi har flere frekvenser:

• Negativ-frekvensen
• Midt i mellom, alt-er-tilfeldig,-jeg-er-trolig-medlem-av-middelklassen-frekvensen
• Positiv-frekvensen

Folk flest er innom alle disse frekvensene. Noen er innom alle hver dag. Disse menneskene (altså folk flest) kringkaster faktisk på den mellomste frekvensen oftest. De tror at alt som skjer i livet er tilfeldig. De er hjelpeløse ofre i en verden hvor alt skjer rundt dem og de har liten innflytelse, mener de selv. De kaller seg ofte rasjonelle, men med tanke på å oppnå de resultatene de ønsker i livet, er de kanskje “litt for” rasjonelle.

Problemet med den mellomste frekvensen er at de surrer for mye. De er for ubesluttsomme. De kringkaster stadig forskjellige ting på frekvensen sin, og dermed får de “forskjellige resultater” tilbake. Ja, noen ganger kan det virkelig gå deres vei. Andre ganger ikke. Og dessverre har folk flest en lei tendens til å fokusere mest på all “ulykken” i deres liv, nærmest intetanende om hvor mye positivt som faktisk skjer også. Det er derfor folk ikke klarer å være takknemlig for det de har. De tar det for gitt. Hvis de blir bedt om å begynne å finne takknemlighet i det de allerede har, høres det nærmest ut som en vits for dem. Noen ville syntes du var frekk!

“Alt du sender ut kommer tilbake”… Det er, som sagt, en nådeløs regel. Folk er stort sett blinde for den.

I land hvor man blir født inn i fattigdom og begrensede muligheter, vil man bare tiltrekke seg mer av fattigdom og begrensede muligheter, så lenge det er det deres verden består av. Den store misforståelsen her, er at “i følge Law of Attraction så tenker disse menneskene feil?!”… Nei… In fact, det er ikke noe “rett og galt”. Det mange ikke vet, er at til tross for vanskelige kår og levestandarder vi ville sett på som et mareritt her i Vesten, skapes det ofte et sterkere bånd mellom mennesker som må klare seg med enkle midler. (Medaljens bakside i land som Norge, er at vi har blitt en kald og kynisk folkegruppe, hvor vi lar uteliggere blø ihjel på gaten uten å bry oss. Vi kan ikke engang snakke med hverandre uten et solid inntak av alkohol en fredags- eller lørdagskveld, i hvert fall ikke med folk vi ikke kjenner.)

Det fine med alt dette, er at ingen vil ha det samme. Det jeg kan tenke meg en fattig person i et U-land drømmer om, er ikke nødvendigvis det en fattig person i et U-land faktisk drømmer om. Det jeg drømmer om, er ikke nødvendigvis det du drømmer om, og det du drømmer om, er ikke det naboen din drømmer om. Derfor er denne “regelen”, denne “loven om tiltrekning”, en fin ting å spre videre og dele med så mange man kan, for å gjøre folk bevisst på den. Dette uten å prakke noe på noen. Det er ikke en “religion” vi snakker om her. Det er en regel/lov/teori/tenkemåte/effektiv ønsketenkning/definitivt ikke magi/bare sunn fornuft.

Eller forresten, dette er kanskje det nærmeste “magi” man kommer… Når man innser at det ikke finnes noe sånt som “magi”.

Jeg var på god vei inn i offer-rollen…

Personlig syns jeg dette er en flott tid å være i live på. Jeg føler at ikke bare jeg, men de aller fleste rundt meg, begynner å bli mer bevisst over hvor mye ens egne tanker har å si. På mange måter kan man si at denne kunnskapen… eeh, tankemåten? …Reddet meg… fra å tro at alt som skjer i verden er utenfor min kontroll (noe som forsåvidt er sant, når vi snakker om eksterne faktorer), til å innse at jeg kan oppnå jævla fuckings mye ved å bare endre måten jeg tenker på (interne faktorer).

Når dette går opp for deg, spiller det ingen rolle at du ikke kan kontrollere andre. Du kommer til å ha mer enn nok med å kontrollere deg selv.

På skolen var jeg en innadvendt, beskjeden gutt. Det var egentlig litt rart, for jeg kunne være det tvert motsatte blant folk jeg kjente, og av og til hendte det at jeg “glimtet til” i “ubehagelige” forsamlinger også. Jeg følte jeg hadde en fin balanse på barneskolen, men på ungdomsskolen var saken en annen…

Jeg havnet i en klasse hvor jeg ble utstøtt av nesten alle de andre guttene. Det foregikk til tider åpenlyst, men det var ingen som så ut til å merke det, eller bry seg, bortsett fra meg selv. Ingen av jentene, ingen av lærerne, ingen snakket med meg om det. Kanskje noen indirekte prøvde å hjelpe, men jeg ville gi inntrykk av at jeg hadde det bra, så kanskje folk ikke skjønte hvor ille det var. (Jeg sendte ut falske signaler på min frekvens – en oppskrift på å feile!) Men at de alle fikk med seg en hel del kommentarer og bemerkninger som ble slengt mot meg, er det ingen tvil om.

Det var bare noen få av guttene som sto i spissen for mobbingen, men de fleste andre “slengte seg på”. De lo av alle vitsene på min bekostning og viste dermed støtte til de som holdt på, noe som bidro til å helle mer bensin på bålet. Det var tre år av mitt liv… Hvor jeg gruet meg til å gå på skolen, gruet meg til gymmen, gruet meg til alt. Jeg ble nærmest avlet opp til å bli en pingle. En taper. En outsider. For resten av livet…

…Det virkelig skremmende her, er at jeg fortsatt kunne ha tenkt på denne måten om de 3 årene, hvis ikke jeg begynte å tenke annerledes. Jeg kunne ha holdt “de andre” ansvarlig, og nektet for at jeg selv hadde noe med saken å gjøre. Hadde jeg hatt den kunnskapen (eh, teorien?) jeg har nå, ville de tre årene opplevdes mye lettere. Jeg ville ikke “glidd inn” med den gjengen uansett, ettersom de bare ville funnet et annet offer å trakassere hvis det ikke var meg, og jeg ville ikke utsatt meg selv for å bli smittet av den slags saueflokkmentalitet bare for å være “kul”… Men jeg ville kommet bedre ut av det, og trivdes med å være en “outsider” på sidelinjen som så muligheter ingen andre så.

Jeg fortsatte å være en (tilsynelatende) stille og beskjeden gutt de påfølgende årene, selv om klassemiljøene på videregående var langt bedre. Da spesielt VK1.

Men på VK2 gikk jeg på en ny smell igjen, hvor jeg mest av alt følte meg totalt utenfor. Jeg ble ikke mobbet. Jeg ble faktisk omtrent ikke lagt merke til. Jeg kom inn i et miljø hvor de fleste kjente hverandre fra før, og jeg hadde hverken særlig tro på meg selv eller lyst til å gli inn. Faktum er at jeg bare var heldig de to foregående årene. Hadde ikke noen “kommet til meg først”, hadde jeg hatt store vanskeligheter med å “komme til dem”.

Faktum er at jeg fortsatt bærer preg av mye av det som har skjedd opp gjennom årene. Noen ganger klaffer bare ikke tingene og jeg føler meg fortsatt utenfor. Jeg liker fortsatt ikke store forsamlinger og jeg kan fortsatt ikke se for meg at jeg kan fremføre så mye muntlig uten at det går til helvete. Superduperfaktum er at jeg er mye flinkere skriftlig enn muntlig. Hadde jeg ikke hatt mulighet til å sitte meg ned og ta meg tid til å skrive artikler som dette, hadde jeg aldri fått sagt de mange tingene jeg har sagt gjennom Glabladet, og jeg hadde fortsatt følt at ingen forstår meg. Ultragigafaktum er at jeg ofte må bruke god tid på å skrive også, fordi jeg noen ganger har problemer med ord. Jeg vet at mine tekster ville vært enda bedre hvis jeg f.eks. kunne vært flinkere til å bruke synonymer, men det er jeg faktisk ganske dårlig på. Det er sikkert mange andre måter mine tekster kunne vært bedre på også. Jeg er ikke verdens beste skribent, men noen ganger gjør jeg en jævla god jobb anyway!

(…og jeg LIKER å blande inn engelske og egen-påfunnede ord, og jeg KOMMER ikke til å gi meg med det… Sorry!)

Jeg er ikke sur pga. ting som har skjedd. Det har gjort meg til den jeg er i dag; en selvstendig tenkende skapning som følger sine egne lidenskaper, tør å ta sjanser og går sine egne veier i livet. Det er denne levemåten som vil gjøre meg rik… Så takk, fuckers. Takk for at dere hjalp til å dytte meg i riktig retning.

Det handler om å godta seg selv, for den man er…

Jeg måtte akkurat rette den minioverskriften fra “den du er” til “den man er”, fordi jeg begynte å blande “generelt” (“seg selv”) med “personlig” (“den du er”). På fagspråket kunne jeg forklart hva jeg akkurat sa på en bedre måte, men akkurat nå står det stille. Og jeg vet at dette neppe er første gang slike blandinger har funnet sted i mine tekster gjennom de 27 månedene jeg har drevet denne siden nå…

Men når alt kommer til alt, handler det altså bare om å godta seg selv for den man er… Hvordan kan man forvente at andre skal like deg når du ikke liker deg selv? (Blandet jeg igjen nå? Faen heller…)

Noen har gjort en solid innsats for å få meg til å ikke like meg selv opp gjennom årene. Til og med etter jeg startet Glabladet har mobbelignende “kritikk” haglet inn fra en del forskjellige kanter, dog heldigvis som et par irriterende myggstikk å regne, mot det oksekappløpet av positiv feedback jeg vanligvis får. Jeg lar meg ikke knekke. Alle forsøk på å knekke meg, ender til syvende og sist bare opp med å gjøre meg sterkere. Det er derfor jeg, på en skrudd og twisted måte, kan føle meg takknemlig for alle de opplevelsene jeg har hatt tidligere, hvor enn kjipe de var på den tiden, fordi det har gjort meg til den jeg er i dag.

Jeg kan ikke la meg knekke. Det er den beste måten å si “Fuck you” til alle de som prøvde seg… Men først og fremst gjør jeg det for meg selv.

Jeg vet at jeg kommer til å bli rik. Jeg vet at jeg kommer til å få alle ønskene mine oppfylt. Jeg er allerede på god vei. Jeg ser det for meg allerede, og jeg fokuserer stadig mer og mer på å sende ut akkurat dette signalet på frekvensen min, som i løpet av årene har tatt steget fra faretruende nær “negativ” til “midt-i-mellom” til “på-god-vei-til-skikkelig-positiv”-frekvensen, som vil gagne meg veldig godt i tiden som kommer. Jeg vet at hvis jeg kan forestille meg det i sinnet, kan jeg få det/holde det/oppleve det i real life. Bare vent!

Jeg. Sindre. En 25-åring som i følge mange butikkmedarbeidere tydeligvis ikke ser ut som fyllte 18 enda engang. Tynn og litt undervektig, langt ifra perfekt, ikke den peneste gutten i gata, men heldigvis ikke den styggeste heller, til tider aggressiv, men stadig oftere positiv, kunne alltids hatt enda bedre draget på damer, men ser stadig mer positive tendenser (og tviholder på dem), ikke så sunn som jeg burde være, men ikke så usunn som jeg kunne vært, sliter med å trene regelmessig, ha en stabil døgnrytme og fokusere på én ting av gangen, blir fortsatt redd, men kommer trolig alltid til å være litt redd, og tror at en viss grad av redsel bare er sunt, så lenge man faktisk tør å satse og utvikle seg på sine svake områder også…

Det handler om å godta seg selv for sine negative og positive sider, og ikke prøve å være noen andre enn den man er. Det handler om å finne selvtillit i de tingene man faktisk er flink til, og utnytte denne selvtilliten i andre situasjoner også, for så å oppnå stadig bedre resultater på områder av livet hvor man tidligere ikke trodde det var mulig…

Det handler om å leve og det handler om å utvikle seg. Det handler om å bli bevisst på hvor mye tankegangen har å si, og det handler om å ta ansvar selv, fremfor å opptre som et hjelpeløst offer.

Det handler om at alt du sender ut kommer tilbake… så det handler egentlig bare om å fininnstille den riktige frekvensen.

*Kringkasting slutt*…

- “I want to do good. I want the world to be better because I was here.”

…er kanskje favorittsitatet mitt fra denne samlingen. Jeg håper du likte videoen like mye som meg!

…og takk til Frank som henviste meg til denne videoen.

Klikk her for å retweete denne videoen og spre budskapet!

Glabladet presenterer: Superrask 60 sekunders kick-ass visualiseringsteknikk™

1. Finn et område av livet du ønsker å forbedre. F.eks mer selvtillit med det motsatte kjønn (eller eventuelt det samme kjønn ), kulere klær, mer glede, mer medfølelse, mer penger, etc.
2. Sett deg ned i en stol.
3. Lukk øynene.
4. Si til deg selv: Jeg setter meg nå ned og lukker øynene i ett minutt, med den intensjonen å … (her fyller du inn det du ønsker å få til. Vi bruker eksempelet med å få mer selvtillit med det motsatte kjønn.)
5. Få frem de følelsene i kroppen du ville hatt, hvis du ALLEREDE hadde mye selvtillit med det motsatte kjønn. Hvordan ville du følt deg? Hvordan ville du sett ut? Hvordan ville andre mennesker reagert på deg? Hva ville du sagt til deg selv? Målet her er å komme i kontakt med de følelsene du ville hatt om du allerede hadde oppnådd det du ønsker. Pass på at det er gode følelser, følelser som gjør deg gira, inspirert, fornøyd osv.
6. Etter ca ett minutt med dette takker du deg selv for innsatsen, åpner øynene og fortsetter det du holder på med.

Noen punkter:

• I en visualisering er det følelsene som er viktig. Du trener på å få frem følelsene. Selv om det heter visualisering, trenger ikke bildene du ser for deg være superklare, så lenge du kommer i kontakt med følelsene.
• Å visualisere er noe man blir bedre til for hver eneste gang.
• Du kan bruke dette til alt mulig rart. Jeg var selv usikker på hva jeg skulle skrive om på Glabladet i dag. Jeg satte meg ned og visualiserte hvordan det ville føles å ha en skikkelig god ide til en bra artikkel. Etter et minutt med å dyrke fram følelsene av å ha en god idé og artikkel, begynte jeg å skrive og kom opp med dette.
• Du må gjerne sitte lenger enn 1 minutt. Mange anbefaler 20 minutter eller en halvtime. Jeg hadde stor motstand mot å visualisere da jeg trodde man måtte bruke så lang tid. Etter at jeg lagde denne 1 minutts-versjonen har jeg visualisert hver dag de siste ukene. Etter hvert kan du jo trappe opp om du ønsker det og bruke lenger tid på avspenning før selve visualiseringen begynner.
• Dette er ikke en artikkel om hvorfor, eventuelt om visualisering funker. Du må prøve det for deg selv og finne ut om det er noe for deg! Skriv i kommentarfeltet om du får det til å fly!

Det tar bare ett minutt.

Kanskje har du tenkt på dette, kanskje ikke. Hvis du ikke har tenkt på det og samtidig har hatt store planer om å gifte deg, samt ikke liker å få tankegangen din utfordret, kan du bare la vær å lese videre og håpe på det beste. (Ikke kom tilbake og si jeg ikke advarte deg!)

Å gifte seg kan være en “forbannelse”

Etter mine observasjoner virker det som om mange har et godt forhold, ofte i mange år… Helt til de gifter seg. Da kan den tilsynelatende evigvarende oppovergående kurven, tar seg et gigantisk stup. Hvorfor skjer dette så mange ganger?

Jeg tror vi må gå lenger tilbake for å finne svaret. Samfunnet spiller nemlig en viktig rolle her. Helt fra fødselen blir vi nærmest hjernevasket til å tro at å “gifte seg”, få barn, hus og bil osv, er det ultimate målet i livet. Å gifte seg er et tegn på “suksess”.

Men dette er selvfølgelig bare tull. Det å gifte seg er ikke synonymt med suksess. Å gifte seg er å inngå en helt ny fase i livet hvor mange knytter en rekke forhåpninger som har blitt bygget opp gjennom et helt liv, bare for å gå på en smell. Folk begynner å krangle over de mest idiotiske ting, som hvorvidt dolokket skal være oppe eller nede, plasseringen av tannkremtuben, etc…

Alt i alt begynner disse filletingene i det små, men når det baller på seg, blir det fort et alvorlig problem.

“Vi gifter oss, vi skiller oss” (og lærer som regel aldri…)

I mange land er skilsmisseraten på både 50 og 60%. Det vil si at over halvparten av de som inngår ekteskap, skiller seg. La oss knytte en liten metafor til dette…

La oss si du var på et fly sammen med alle andre som tenker på å gifte seg. La oss si at formålet med flyturen var å hoppe ut i fallskjerm. Hva hvis du ble fortalt at det var en 60% sjanse for at du ville dø? Ville du fortsatt hoppet…?

Av de resterende 40% er det kanskje 2-3% av ekteskap av høy kvalitet som varer livet ut. Så la oss si at hvis du ikke dør i hoppet, vil du garantert brekke bein eller armer, aldri kunne gå igjen, lappes sammen, skrapes opp, etc. Ville du fortsatt hoppet…?

Ja eller nei…?

Ekteskap tar ikke hensyn til forandringer

Det folk ikke tenker så mye på når de gifter seg, er at det er naturlig å forandre seg over tid. Du er ikke den samme i dag som du var for 10 år siden, og du vil ikke være den samme om 10 år som du er i dag.

Da sier det seg selv at å binde seg til en illusjon om at det skal vare for evig og alltid, i beste fall er mild idioti. Jeg vet at noen vil føle en trang til å forsvare sine synspunkter når de leser dette, men det er vanskelig å motsi det faktum at de aller fleste av oss forandrer oss (ganske mye) over tid.

Et bedre alternativ? Å unngå giftemål i utgangspunktet, og heller satse på langvarige forhold UTEN å få en masse syntetiske forpliktelser og forventninger med på kjøpet, gjennom et ekteskap. Da ville vi fått bedre, lengre, mer modne og mer realistiske forhold, og vi kunne manøvrert oss mer elegant gjennom forholdet, i  harmoni med hvordan vi utvikler oss.

Å gifte seg er ikke å “sikre” forholdet. Det er mer som å be om at det skal ta slutt…

Konklusjon

Ut fra det du har lest vil du kanskje tro at jeg er motstander av bryllup og ekteskap. Det er jeg absolutt ikke. Jeg er ikke tilhenger av å være motstander av noe som helst, fordi jeg aksepterer at alt “er”. Å være motstander av noe, bidrar bare til å helle bensin på bålet og gi mer energi til det man ikke vil se. Det er basic LoA.

Jeg tror på kjærlighet mellom mennesker, romantikk, kommunikasjon, etc. Ekteskap har dessverre ofte den effekt at det pulveriserer alt dette.

Hvis du fortsatt tenker at du vil gifte deg er det selvfølgelig helt greit. Jeg ønsker bare å gi deg alternative perspektiver og måter å tenke på. Det viktigste er at du gjør det du selv vil gjøre med livet!

Greit, Mr. Jantelov! Jeg likte ikke den ydmyke fyren, han likte ikke meg, og nå er han ”ditcha”. Den nye personligheten er en selvsentrert, egoist, med et medlemskap i Facebook-gruppa ”Fuck janteloven”, og elsker meg overalt på jord!

Ok, det får være månedens oppdatering av min egen personlighetsstatus. Jeg skal innrømme at jeg skjemmes litt av å starte med en slik overskrift, og i tillegg åpne meg opp til venner og bekjente på Facebook med å poste: ”Ny tekst på Glabladet skrevet av Ole: Jeg elsker meg selv”. Men venner eller ikke venner fortsett og les! Dette blir ikke en stor skrytetekst som skal fortelle dere hvor enestående jeg er, selv om jeg må innrømme at jeg ville vært litt av en ”catch”. Ok, nok skryt.

Teksten kommer til å handle om hvorfor man skal sette pris på seg selv, og hvilke fordeler dette kan gi i livet! Så i bunn og grunn er dette en ren veldedighetstekst, som stiller opp med tekniske virkemidler og forklaringer som kan hjelpe dere til å tenke i nye baner.

Hvorfor skal man elske seg selv?

For å like seg selv, er man nødt til å ha det bra både fysisk og psykisk. Man er avhengig av å være glad i seg, for å utvikle et meningsfullt og godt forhold til andre mennesker. Viss du ikke elsker deg selv, er det heller ingen grunn til at noen andre skal like deg.  Liker du din egen person, vil det være mye lettere å finne glede innenfra som du kan dele med andre. Har du ikke omsorg for deg selv, vil du aldri få overskudd til å være noe for folk i rundt deg. En som er glad i seg, vil lett glede andre.

I filmen Gladiatoren møter vi keiseren Commudus, som er et prakteksempel på hat i mot seg selv. Hvis dere ikke husker hvem det var, er det han som drepte sin far, og tok over kongeriket. Han løper rundt i hele filmen med hat til gladiatoren Maximus, resten av folket, og seg selv. Mordere, mobbere og voldsmenn er som regel ikke så fryktelig glad i sitt indre jeg. Det gjør at de heller ikke blir spesielt glad i andre. En som hater seg selv, vil ikke finne kjærlighet innenfra til å dele med resten av verden.

Bli kjent med deg selv

For å bli glad i deg, er du også nødt til å bli kjent med deg selv. Hva kan du forbedre? Hva er dine styrker? Hva kan du gjøre for å finne den indre roen? Det er utrolig mye som bor i hvert et menneske. Dessverre er det så utrolig lite folk som viser nysgjerrighet for å finne det vidunderlige i seg. Folk vet utrolig godt hvordan sin egen bil, datamaskin og andre tekniske avanserte maskiner fungerer. Menneskene har jo så store kunnskaper at de kan få en tung gjenstand til å fly til månen. Det er merkelig at fåtallet har interesse for hvordan man programmerer sin egen hjerne på best mulig vis. Vi vet verken hvordan vi kommuniserer med vårt indre, eller hvordan vi kan bruke potensialet som bor i hjernen. Rockestjerner, komikere, skuespillere og folk som blir elsket av hele verden har også depresjoner, rusproblemer og psykiske vansker. Grunnen til dette er at de ikke har stor nok kjærlighet for seg selv. Det hjelper ikke å bli elsket av andre, så lenge du ikke blir elsket av deg selv.

Ettersom du er en leser på Glabladet, er det stor sannsynlighet for at du er ute etter å vokse som person. Å vokse gir indre glede. Gi skryt til deg for at du leser denne teksten. Si: ”Jeg er spesiell og flink som er ute etter å bli en bedre person.” Gi ros til deg selv hver dag! Den indre stemmen som skryter gjør det lettere å komme i godt humør, og sette pris på deg! ”Du er flink Ole som har skrevet en tekst om hvor glad du er i deg!” Jeg føler meg bedre allerede! Bruk navnet ditt under selvskryt. Det føles godt, og det er den vakreste lyden i verden. Alt for mange kritiserer seg selv hele tiden. Leter du etter positive ting, er jeg sikker på at du finner noe. Det var alt for i dag.

Love me <3 Grow spirituality! Peace out!

Egoisten Ole

En som er i godt humør blir automatisk godt likt av andre. Har du glede på jobben din, vil det være utrolig mye lettere å gjøre en god jobb. Negative stemninger hemmer oss, mens gode følelser utvider mulighetene. Jeg kom over en svært interessant historie som symboliserer to forskjellige syn på nettopp hva et lykkelig liv er.

Den meksikanske fiskeren

En amerikansk turist befant seg på kysten i en meksikansk liten landsby. Hjem fra sjøen kom en meksikansk fisker drivende inn på land i sin lille båt. Turisten komplimenterte den meksikanske fiskeren over den gode kvaliteten på fisken han hadde fanget, og lurte på hvor lang tid han hadde brukt på å fange dem.

Meksikaneren svarte: ”Bare en liten stund, 1 time kanskje”

Turisten spurte: ”Hvorfor ble du ikke ute lenger, for å fange mer fisk?”

Meksikaneren: ”Med dette har vi mer enn nok for å klare oss i familien.”

Turisten: ”Men hva skal du gjøre med resten av tiden din?”

Meksikaneren: “Jeg sover lenge, fisker litt, leker med barna mine, tar siesta med min kone Maria, drar ned til byen hver kveld, hvor jeg drikker vin og spiller gitar med mine venner. Jeg har mye å fylle dagene med.”

Turisten: ”Jeg kan hjelpe deg. Du burde bruke mer tid på fiskingen, og med pengene det gir deg kan du kjøpe en mye større båt. Med fisken du fanger kan du kjøpe flere store båter. Til slutt vil du få kjempemange båter. I stedet for å selge fisken til middelklassen må du selge til høyklassen. Du kan åpne din egen bedrift, og styre prismarkedet. Så kan du dra i fra den lille landsbyen, og flytte til Mexico City, deretter Los Angeles og til slutt New York. Der kan du ordne en kjempestor bedrift.”

Meksikaneren: ”Men hvor lang tid vil dette ta?”

Turisten: “15-20 år.”

Meksikaneren: “Men hva skal jeg gjøre etter jeg har oppnådd det?”

Turisten lo og fortsatte: “Det er da den beste delen kommer. Når tiden er inne, kan du selge bedriften og bli styrtrik. Du vil tjene millioner!”

Meksikaneren: “Millioner? Men hva skal jeg gjøre etter det?”

Turisten: ”Da kan du pensjonere deg. Flytte til en liten landsby, hvor du kan sove lenge, fiske litt, leke med barna, ta siesta med din kone, gå ned til sentrum om kvelden, hvor du drikker vin og spiller gitar sammen med dine venner.”

***

Meksikaneren lever livet her og nå, og har ikke behov for berømmelse og rikdom. Man kan være svært lykkelig uten så mye penger, eller en godt ansett jobb. Glede oppstår så lenge man får gjort noe man liker. Har du frihet til å fiske, leke deg, ta en siesta og drikke vin med dine venner? Hvem har du lyst til å være, den meksikanske fiskeren eller den amerikanske turisten?

“Success is not the key to happiness. Happiness is the key to success. If you love what you are doing, you will be successful.” (Albert Schweitzer)

Det er ditt valg

Livet vårt utarter seg i helt uante retninger basert på våre valg. (Les Sindres “sommerfugleffekt” og “hvordan ta det riktige valget“.)

Av og til er det veldig nyttig å gi seg selv litt avstand til hendelser eller valg man tar i livet. For å sette ting i perspektiv, og finne ut hva de virkelig betyr. En fin måte for å hjelpe seg til å ta vanskelige avgjørelser, er å spørre seg selv:

”Hvordan vil jeg se på dette valget når jeg blir 80 år?”

Er jeg glad at jeg satset på det trygge, hvor jeg ikke tok noen sjanser, og gjorde alt som samfunnet og de i rundt meg forventet? Eller er jeg glad jeg pushet meg selv til å gjøre det som jeg virkelig har lyst til? Selv om noen stiller seg kritisk og uforstående til deg, vet du sannsynligvis best selv. Er du mest redd for å skuffe deg selv, eller andre? Våkn opp! Så lenge du forstår ditt valg er det greit. Ditt 80 år gamle selv, er som regel en klok person.

Er du ute etter forandring må du gå dine egne veier, og kanskje kommer noen til å bli skuffet. Alt for mange gjør det andre vil at de skal gjøre, og ikke hva de selv har lyst til. Den viktigste personen i livet ditt er deg selv! Det kan godt hende at du tar noen dårlige valg, men da kan du være stolt over at du har lært noe nytt. Den største feilen man kan gjøre, er å være redd for å gjøre feil. Du vil sannsynligvis angre mer på hva du ikke gjorde i livet, i stedet for hva du gjorde.

Let etter mulighetene

Har du en interesse du brenner voldsomt for? Er det noe i livet du ikke klarer å la være å tenke på? Noe du får et voldsomt kick av, og som får frem gode følelser i kroppen. Er denne følelsen noe du ville gjort uten at du hadde fått berømmelse, men bare følelsen av å drive med det gjør deg glad? Da vet du hva du skal satse på. Har du ikke et stort nok potensiale, selv med stor arbeidsinnsats? Ok, jeg vet at alle ikke kan leve av å kjøre skateboard, eller å være rockestjerne, men det er mange jobber innenfor disse aktivitetene. Jeg skal dele en historie med dere som ga meg selv en liten tankevekker, og kanskje gjør det samme til dere også.

”Det satt en tigger på en boks og spurte om penger. En fremmed kom forbi og lurte på hva det var han satt på? Tiggeren svarte at det bare var en gammel boks. Den fremmede lurte på om han noen gang hadde sett inni boksen? Det hadde aldri tiggeren gjort, og det var jo bare en gammel boks. Den fremmede insisterte på at tiggeren skulle åpne boksen, og se hva som var nedi. Til tiggerens store overraskelse var den gamle boksen hans full av gull.”

Hva er moralen i denne historien? Du må lete inne i deg, og utenfor deg selv. Det finnes en uåpnet gave til deg også! Den kommer sannsynligvis ikke til å falle ned i fanget ditt, men kan være ganske så nært, og du må være villig til å lete etter den. Oppmerksomhet og nysgjerrighet gir deg mange muligheter. Elsker du å drive med skateboard, men har ikke forutsetningene for å bli profesjonell skater? Det er fortsatt mulig å starte en skatebutikk, lage videofilmer med triks, og være i det miljøet du ønsker. Er du interessert i musikk, men kan ikke spille instrument finnes det mye innen studio, lydmann, musikklærer, musikk til videofilmer, Playstationspill, og sikkert utrolig mye annet. Leter man bare godt nok, er det utrolig hvor mye kult livet har å by på.

”Do exactly what you want, and you’ll get personal growth!” (Ole Landfald)

”Aldri gi opp noe du ikke kan gå en dag uten å tenke på!”  (ukjent)

Problemet er at man blir altfor fort distrahert og klarer ikke å holde fokus. Dette dreper enhver suksess. Du ser en inspirerende video en dag, innser ditt sanne potensial, skjønner at du kan komme lenger, våger å tro at du kan bli suksessfull… For så å møte den norske realiteten igjen, hvor folk flest ikke våger å tro en dritt om seg selv, nedvurderer sine evner, ser ned på folk som oppnår suksess – og du holder deg akkurat der du er. Derfor kan det faktisk være en idé å tapetsere rommet ditt med inspirerende sitater, bilder av drømmehjem, bil, dame/type, etc, til en sånn grad at enhver utenforstående umiddelbart ville trodd du var en psykopat.

(En liten tilleggsopplysning: De som følger Glabladet på Twitter vet at jeg er fan av inspirerende, reflekterte og velformulerte sitater. Vil du ha din daglige dose av dette er det bare å følge Glabladet der!)

Man må egentlig bare komme over seg selv, for det er i sitt eget hode man velger hvor mye andres meninger skal få lov å påvirke uansett. Grunnen til å høre på f.eks. Tony Robbins fremfor bekymrede familiemedlemmer og venner? Vel… Se hva Tony Robbins har oppnådd. Sammenlign det med hva familiemedlemmet/vennen har oppnådd… Hva ser du…?

Fjern suksessdrepende tanker

Jeg har lært så mye om meg selv etter at jeg startet Glabladet. Jeg har lært at jeg er i stand til å pushe grenser og gjøre ting få ville trodd jeg kunne klare. Jeg har lært hvordan jeg bør takle usaklig kritikk best mulig, selv om det fortsatt ikke alltid er like lett. Det nyeste nå, ettersom jeg har “ansatt” flere skribenter, er at jeg får prøvd meg som “leder”, og det er en helt ny erfaring for meg, som jeg kan garantere medfører mye ansvar. Jeg lærer vanvittig mye om meg selv, og så lenge jeg fortsetter sånn, vil jeg stadig vokse og forbedre meg. Noe av det jeg var innstilt på før jeg startet var å ikke være redd for å feile. Jeg har feilet på noen av mine mål og kanskje også på et par av mine tidligere innlegg. Men jeg lærer av det.

Poenget jeg vil frem til er: Ja, det vil ta noe tid å komme seg fra et nivå til et annet, som f.eks. å bry seg mindre om hva andre tenker om deg. Jeg vil nesten si at enkelte av businessidéene jeg har snust på etter at jeg flyttet til Bergen, har innbydd til å følge en langt feigere og “tryggere” sti enn den jeg allerede hadde begynt på her, med bloggingen. Jeg føler nesten at jeg har mistet noe av det viktigste jeg “lærte” i Drammen i fjor, da jeg bodde ute hjemmefra og klarte meg selv: Å være uredd, legge listen høyt og gi jernet.

Grunnen til at dette innlegget heter: “Hindrer dine tanker deg i å skinne?” er fordi det hele begynner med deg selv, i ditt hode. Du kan skylde på eksterne faktorer som “norsk tankegang” på jobben, hos venner eller familie. Men det er uansett opp til deg hvordan du takler dine omgivelser, og det er nettopp derfor det er så viktig å få sin daglige dose inspirasjon, uansett hvor du henter den. Du skal ikke bare bli “påminnet” å “tenke positivt”. Det vil ikke få deg noen steder. Du skal kunne klare å holde et kontinuerlig fokus på dine mål og kunne svare på nøyaktig hva det er du ønsker å oppnå og hvorfor.

Frykten holder deg tilbake

Jeg har selv innsett – eller gjeninnsett så mye av dette i det siste, ikke minst takket være Tony Robbins. Jeg har latt mine egne tanker holde meg tilbake og det er min egen feil. Likevel vet jeg at i min situasjon akkurat nå, ville det hjulpet å flytte ut og oppnå full konsentrasjon der jeg vil ha den, igjen. I Drammen hadde jeg en slags ro og fred og bekymringsløs tilnærming til hvordan jeg jobbet med Glabladet. Jeg var ikke redd for å mislykkes og jeg så bedre og bedre resultater hver måned. Etter at jeg kom tilbake til mitt gamle nærmiljø i Bergen, har gamle “frykt -og begrensningstanker” innhentet meg, i underbevisstheten om ikke annet, og jeg har stoppet litt opp. Jeg har tillat meg selv å “holde tilbake”, fokuset har ofte blitt feil, og alt skyldes mine egne tanker – nærmere bestemt min egen frykt.

(PS: “FEAR = False Evidence Appearing Real” – David DeAngelo)

Men det er feigt å unngå å utsettes for det man frykter. Det krever ingenting å leve skjult i middelmådighet, unngå utfordringer og kritisere andre. Det krever derimot en stor mengde mot å gjøre det motsatte. Jeg har den siste tiden vært en kombinasjon av modig og feig, men for å komme noen vei videre nå, må jeg tørre mer. Slår jeg meg til ro nå risikerer jeg å stagnere min fremtidige vekst og suksess altfor lenge, og det er uakseptabelt.

Jeg håper dette innlegget kan hjelpe nettopp deg, hvis du har lest så langt, til å gjenkjenne dine egne frykter og finne ut hva som holder deg tilbake. Er det frykten for hva andre vil tro? Er det frykten for å ikke ha nok penger? Er det frykten for å gå på en smell som medfører at “bedreviterne” i ditt liv får rett likevel? Hva med den psykopat-idéen jeg nevnte lenger oppe? Implementerer du den, vil du i hvert fall huske å holde et visst fokus.

Akkurat nå er jeg i en prosess av å definere noen klare mål. Jeg satte et inntektsmål tidligere i år om å tjene 200 000,- innen slutten av oktober. Så langt har ikke dette gått så veldig bra, men jeg jobber med saken og tar det ikke så altfor tungt om jeg blir noen måneder forsinket. Jeg vet allerede at det er mulig å tjene penger på internett, så den bekreftelsen trenger jeg ikke. Spørsmålet er: Hvor mye? Det akter jeg å finne ut ganske snart. Og når det skjer, vær sikker på at jeg vil blogge om det.

Hva er dine mål? Og hva med å prøve tankeeksperimentet om at du garantert ikke kunne feile? …

I denne videoen snakker han om hvordan ørsmå forandringer kan utgjøre enorme forskjeller, samt viktigheten av å sette seg krystallklare mål. Dette er en variant av “the butterfly effect“, og jeg liker måten han mot slutten av videoen også snakker om at de som er mest sikre på noe alltid vil være dem som påvirker andre, akkurat som jeg skrev her.

Så len deg tilbake og bli inspirert.

Etter å ha sett navnet hans nevnt så mange ganger, bestemte jeg meg for å søke ham opp og finne ut mer. Tony Robbins kan vel i korte trekk sies å være kjent som den aller største nålevende selvhjelps-überguruen av de alle. Det er heller ikke så rart når jeg ser ham i diverse YouTube-klipp; han har en unik evne til å motivere andre (selv om han hater å bli sett på som en “motivator”).

Noe av det aller mest inspirerende jeg har sett fra ham kom jeg dog over for et par dager siden. Det traff meg kanskje spesielt godt siden jeg selv er i “tjene penger på internett”-markedet.

I denne videoen har han slått seg sammen med to internettmarkedsføringsguruer: Frank Kern og John Reese, som har tjent seg styrtrike ved å selge produkter på internett. Disse (spesielt Frank Kern) har jeg selv fulgt i over et år via deres nyhetsbrev og blogger. Og videoen de har laget sammen med Tony Robbins er helt knall. Den handler om hva som gjør at enkelte mennesker ikke klarer å komme seg noen vei uansett hvor mange produkter de kjøper, og hva som gjør at et fåtall (under 1%) faktisk klarer det.

Stikkordene her er i korte trekk: Å visualisere og bestemme seg.

I min situasjon akkurat nå er dette akkurat sånt stoff jeg trenger. Hvis du selv snuser på muligheten av å tjene penger på nettet eller business generelt, tror jeg du vil ha nytte av denne videoen. Jeg tror du vil finne det Tony har å si meget innsiktsfullt.

[PS. Videoen er på engelsk og utekstet. Hvis du har vanskeligheter med engelsk kan det hende du ikke får så mye ut av den.]

Du kan også se videoen på Tonys nettside.

Hva tenker du om dette?