Det kan være mange grunner til hvorfor du ikke får noen lesere. I dette innlegget skal jeg ta for meg 10 mulige grunner til hvorfor ingen gidder å lese bloggen din – om så alternativet var å høre på en duett mellom Cher og en hylende katt på autotune i 24 timer.

1. Du eier ikke særpreg
   Jeg har sett en del blogger med masse god informasjon, hvor det er tydelig at forfatteren har god peiling på nisjen sin. Mange slike blogger blir oppdatert relativt ofte, men får sjeldent eller aldri kommentarer. Hvorfor? Fordi bloggen er skrevet som en brosjyre. Fordi det er bare ren informasjon, nesten ingen meninger og blottet for personlighet. Det blir for seriøst, det blir for tørt, det blir for kjedelig. Jeg kan tenke meg at eiere av slike blogger ser på Glabladet og ikke skjønner hvordan en fyr uten høyere utdanning, som kom “fra intet”, som bruker masse “useriøse” sammenligninger i innleggene (noen som sa katt og Cher?) likevel kan være så ustyrtelig populær og til og med tjene opp mot en fulltidsinntekt på én måned. Vel, det er fordi jeg skriver som om det skulle bli lest av en kompis, som om leseren skulle satt på andre siden av bordet mitt, og jeg demonstrerer personlighet fremfor robothet (jeg finner til og med opp nye ord!) i innleggene…
2. Det kryr av skrivefeil
   Én ting skal brosjyrebloggerne ha; de kan som regel skrive feilfritt. Mange wannabe-bloggere, derimot, skriver som om de fremdeles gikk i 1. klasse. Å ha dysleksi er én ting, å viss du el innvandlel så el det gjeit, men hvis du har ambisjoner om å fremstå seriøst; prøv å ta deg tid til å skrive riktig. I de fleste tilfeller er det snakk om en masse slurv som sannsynligvis kunne vært unngått. Hørt om stavekontroll?
3. Bloggen ble sist oppdatert i 2006…
   Prøv etter beste evne å hold bloggen din oppdatert så ofte som mulig. Det skaper lang mer tillit hos nye lesere å se en nylig oppdatert blogg enn en “spøkelsesblogg”. Jeg hater å komme til blogger og nettsider generelt i håp om å finne en løsning på noe, bare for å oppdage at årstallet på Åndsverkslov-notisen er 2006 og den siste “nyheten” handler om “syyyltynne Ipådd fra Æppel med hele 500MB lagringskapasitet” (som egentlig så ut som en murstein). PS. Slik får du WordPress til å automatisk oppdatere årstallet på bloggen din hvert år.
4. Ingen “Om meg”-side (grrr!)
   Dette gjelder ikke bare bloggere, men nettsider generelt. Hvis jeg skal ta en blogg eller nettside seriøst, over tid, kan det ikke være en tryneløs, identitetsløs side uten noe personlig informasjon om innehaveren. Jeg vil til og med fraråde bloggere å være anonyme. Ting vil gå mye lettere når du opphever anonymiteten, det kan jeg nesten garantere. Folk gjør forretninger med folk, ikke logoer. Hjelp folk til å stole på deg ved å skrive om deg selv, hvorfor du gjør det du gjør og hvor lenge du har gjort det. Denne informasjonen hjelper til med å skape kredibilitet og viser at du ikke bare kommer til å stikke av med pengene til folk og flykte. Ta deg tid til å introdusere deg selv for dine lesere og potensielle kunder.
5. Den ser ut som en template (=mal)
   En stor del av poenget med bloggen din er å vise folk hvem DU er. Jo mer av DEG SELV du kan putte inn i designet, jo bedre. Hvis du bruker det samme standard-designet som de 10 neste bloggerne vil jeg tro du ble produsert på et samlebånd, og klikke meg langt vekk for så å aldri returnere (nevnte jeg at jeg ikke liker å hanskes med roboter?). Gjør designet ditt personlig og tilpass det slik DU vil ha det. Make it personal.
6. Ingen tredjeparti-anbefalinger
   Selv om jeg selv syns jeg er kjempekul, innser jeg likevel verdien i å ha referanser på siden. Den verdien burde du også innse, selv om du også selvfølgelig syns at du er kjempekul. Referanser er faktisk gull verdt, enten man skal selge noe eller bare for å vise “social proof” (sosial verdi). På Glabladet bruker jeg referanser på tre forskjellige sider: Nederst på Hurtigstartsblogging, nederst på informasjonssiden om bloggekurset og nederst på annonsesiden. Man kan vel kanskje si at jeg prøver å “selge noe” på alle sidene, men det er kun Hurtigstartsblogging og annonsering som koster penger, mens bloggekurset er 100% gratis. Poenget er at man “selger” alltid seg selv, uansett. Og da hjelper det for nye lesere å høre hva utenforstående personer som har kjennskap til meg fra før har å si.

Da har vi gjennomgått 6 av de vanligste tingene som driver folk vekk fra siden din, kanskje uten at du innser det selv. Hvilken nettside-”turn off” er det som får deg til å flykte fra en side som pesten (og kanskje velge en konkurrent istedet?)

Men først lurer du kanskje på: Hvorfor ligner dette “nye” designet sånn på det gamle designet? Hva er egentlig nytt?

Det ligner det gamle designet fordi jeg har tatt 100% utgangspunkt i det gamle designet. Hvorfor? Vel, egentlig ville jeg jo ha et nytt design. Jeg har snakket om nytt design og relansering av Glabladet nesten like lenge som bloggen har eksistert… *kremt*… Og i det siste har jeg sagt mye forskjellig til mange forskjellige folk om hva som er fremtiden til Glabladet. Etter mye om og men, mange runder i meg selv, fant jeg ut at jeg ville ikke starte en ny, “personlig” blogg likevel. Så hvis noen var i tvil: Glabladet fortsetter, og fremover kommer det til å bli mer liv her enn på lenge.

Anyway, det viste seg at det å skifte til splitter nye designs/themes på en allerede etablert blogg kunne by på store utfordringer. Det irriterer meg litt at jeg faktisk kjøpte to flotte themes fra Woothemes som jeg nå aldri får brukt likevel (ikke til deres opprinnelige hensikt anyway). Blant utfordringene som møtte meg, var:

• Alle artikkelbildene måtte legges inn på nytt i hvert innlegg
• Artikkelbildene ville fått nye formater
• Bredden på innleggene ble for store i forhold til de gamle bildene
• Alle sidene på bloggen, inkludert de “skjulte”, dukket opp og forvirret/overveldet meg da jeg aktiverte de nye themene
• Samt en rekke småting jeg ikke engang husker lenger…

Alt i alt følte jeg det ble for mye stress, og for mye å sette seg inn i. Jeg kunne nok overkommet alle utfordringene hvis jeg ville, men når dette kom oppå alle de andre tingene jeg drev med, lot jeg det bare ligge. Og ved å ta utgangspunkt i themet jeg allerede hadde, kunne jeg unngå mange av disse utfordringene, selv om jeg selvsagt også skapte mange nye på veien.

Før jeg går i gang med “hva som er nytt” må jeg bare minne om at jeg for 2,5 år siden sto på bar bakke og ikke visste hvordan man skulle få opp en nettside engang. Og nå har jeg altså laget et nytt design ut fra et eksisterende design, ved å putle masse med HTML, CSS, PHP, plugins og gudene vet hva.  I tillegg hjelper jeg flere kunder med det samme.

Men ja, jeg er fantastisk, men nok om det.

Hva er nytt i Glabladet 2.0?

Themet bestod tidligere av: En sidebar på 120px, hoveddelen på 468px, en sidebar til på 160px og enda en sidebar på 180px. Jeg var med andre ord bortskjemt på sidebars (også kjent som “sidemenyer”). Litt for bortskjemt, syntes jeg. Jeg har lenge hatt lyst på et mer “standard” bloggtheme for å gjøre bloggen mer personlig. Jeg syns jeg har lykkes i å kombinere magasin-looket med et mer bloggaktig look, hovedsaklig ved hjelp av å slå sammen to av sidebarene til én. Men jeg måtte mikse og trikse for å få det til.

• 120px er den samme som før, men utvidet til 160px. Fortsatt til venstre men med delvis nytt innhold.
• Dermed er 120px-bredden og 180px-bredden slått sammen til en 300px-sidebar til høyre for hoveddelen. Ettersom 120px og 180px tidligere var på motsatt side av hverandre, måtte jeg altså fikle ganske mye. Faktisk så er det ex-160px-delen som nå er blitt 300px, og 180px er herved fjernet fra themet.
• Glabladet 2.0 fremhever nyhetsbrevet mitt tydeligere, med en stor og romslig “reklame” øverst i 300px-delen til høyre.
• Glabladet 2.0 har fått nye annonseformater: Jeg satser på den internasjonale standarden 125x125px i høyre sidebar.
• Noe av det jeg er mest stolt av er likevel forsiden. Har du ikke sett den enda, klikk her (åpnes i nytt vindu). Okey da, så er det bare den bildefremviseren (en “slider”) som er det store “nye” her, men jeg syns det ble ganske tøft! (I tillegg har jeg forkortet forsiden litt, sånn at den viser færre innlegg.)
• Stort artikkelbildeformat er herved fjernet fra forsiden til fordel for nettopp bildeslideren.
• Stort artikkelbildeformat fortsetter likevel som før inni selve artiklene, og her er det meste fremdeles ganske likt (inntil videre).
• Hele 3 nye logoer (med stor “fare” for flere i fremtiden) er herved lastet opp og går i rotasjon. Logobredden er også sterkt utvidet i forhold til før. Den røde bakgrunnen på logoen, som du er vant med, er fjernet, og jeg har satset på å gjøre det enkelt. Hvis du vil se alle 3 logovariantene må du klikke på “oppdater”/F5 eller gå inn på andre sider her på bloggen. Variantene henvender seg til leserne på litt forskjellige måter, men jeg føler at alle er like “riktig” i forhold til Glabladets innhold og natur.
• RSS-boksen er flyttet over til venstre side, men forblir dermed i 160px-bredde som før.
• “Toppkommentatorer”-listen (tidligere “Månedens lesere”) er også flyttet over til venstre, høyt oppe for å oppmuntre til kommentarer. Jeg har også forandret innstillingene på denne boksen til å inkludere kommentatorer fra “de siste 30 dagene” fremfor å la den fornye seg ved hvert månedsskifte. På denne måten må du altså fortsette å kommentere for å beholde en god plass. Dette er gunstig for alle som har en blogg, da linkene går direkte til bloggen din og dette er til og med SEO-vennlige no-nofollow-linker! Når aktiviteten på Glabladet sakte men sikkert øker fremover, vil jeg stille den inn på “siste 15 dager” og deretter “10″, og så får vi jo se hvor langt det kan gå.

Så, det var en kjapp gjennomgang av de fleste endringene. Bare husk at dette er langt ifra et “ferdig resultat” enda, men en over halvveis begynnelse, i hvert fall. Jeg er veldig spent på din feedback og håper du kommer med ris og ros i kommentarfeltet. Jeg er åpen for alle forslag, men det er ikke sikkert alt kan la seg gjøre.

Det har også blitt opprettet en ny poll i den nye, fancy’e høyre sidebaren min. Stem i vei, men skriv GJERNE en kommentar!

Og forresten; slik så det ut før, hvis du vil mimre/sammenligne litt:

Bloggen min har nokså stabilt tjent opptil 10,000,-/mnd siden juni 2008. Dette beløpet har nesten fungert som et ufrivillig tak på hva det har vært mulig å tjene. Vel, inntil forrige måned…

La oss brekke det ned:

• Div. affiliateinntekter: 576,06,-
• Google Adsense: 1,670,12,-
• Div. annonsenettverk: 2,119,00,-
• Div annonsører: 3,787,78,-
• Div. bloggtjenester: 10,750,00,-
• Tilsammen: 18,902,96,-

Okey da, greit! Så manglet jeg 97 kroner og 04 øre for å tjene 19,000,00,-! Beklager den villedende overskriften!

Ikke bare kom jeg endelig over den magiske 10,000 kr.-grensen, jeg doblet den nesten like gjerne i samme slengen.

Dette er det meste jeg har tjent på én kalendermåned siden jeg hadde en VANLIG(!) jobb i begynnelsen av 2007. Dette er i seg selv hverken mye eller lite penger; det kommer an på øyet som ser. Men dette er altså tjent på “arbeid” som knapt kan kvalifisere som deltid av deltid, på en blogg som nesten ikke har blitt oppdatert de siste månedene. Hvordan i svarteste granskaugen er det mulig?

Før vi kommer til hvordan dette er mulig, vil jeg bare si at jeg deler disse tallene med deg i håp om å inspirere deg til å se hva som er mulig med blogging. Jeg vet at mange av mine lesere enten vurderer blogging eller er bloggere selv, som gjerne skulle ønske å tjene (mer) penger på blogging. Jeg vet av erfaring at det hjelper å se hva andre har oppnådd. Det bidrar til å oppløse begrensningstankene man har om hva som er mulig.

Nå finnes det mange bloggere som tjener mer enn dette i utlandet, samt noen få fjort…blond…øhh…ros…mot…eh… jentebloggere her i Norge. Men disse har haugevis med lesere som krever opptil flere daglige oppdateringer fra bloggeren. Pr. bruker leverer de ekstremt lite verdi i forhold til hva f.eks. Glabladet gjorde i april. På sikt, og med mål om økonomisk uavhengighet gjennom oppbygging av flere små- og store businesser som til slutt skal bli et “internettimperium”, er jeg allerede på god vei inn i en smartere måte å jobbe på enn de som tjener penger på blogging på “standard”-måten.

Ingen kan si at det ikke har tatt tid å komme der jeg er i dag. Jeg har prøvet og feilet mye, og jeg kunne ha kommet mye lenger hvis jeg forandret på “deltid av deltid” til “fulltid + overtid”. Jeg har ikke latt meg knekke av motgang, og har på mystisk vis klart å flytte “bloggevirksomheten” mer bak i kulissene. Dvs. jeg tjener penger på blogging uten å være avhengig av å oppdatere den konstant. Det passer meg utrolig bra akkurat nå. Selv om jeg liker å skrive og fremdeles har mye på hjertet, prioriterer jeg stadig mer kundeoppdrag og andre prosjekter i bakgrunnen.

Hvor pengene kommer fra

- Bloggtjenester: Som det fremgår av oversikten ovenfor, kommer over halve inntekten fra diverse bloggtjenester jeg tilbyr. Glabladets bloggservice AKA hurtigstartsblogging har mye av æren for dette. I april var jeg heldig og fikk et oppdrag for en større bedrift. Jeg gjorde ingenting direkte for å oppnå dette. Jeg kan takke Googles søkeresultater – og dermed mitt tidligere arbeid – for hele oppdraget. Gjeldende bedrift søkte på ord som “blogging”, “konsulent”, “wordpress” osv, i Google. Den eneste de fant som kunne tilby skikkelige pakker, var altså meg.

Denne inntekten er med i beregningen fordi jeg aldri ville hatt den hvis det ikke var for blogging. Det er riktignok ikke tjent direkte på blogging, men som et indirekte resultat av blogging. Uten denne inntekten ville jeg fortsatt ha tjent 8152,96 på bloggen denne måneden.

- Passive inntekter: Dette er inntekter jeg ikke trenger å “jobbe” for på den måten folk flest tenker om “jobb”. Dette er penger jeg tjener mens jeg sover, henger med venner, ferierer eller studerer artige skyeformasjoner. Altså, alt annet enn å faktisk jobbe. Man kan si at også disse pengene er tjent “indirekte”, på tidligere bloggaktivitet, men de er likevel et mer direkte resultat av blogging enn “bloggtjenester”-kategorien. Med “passive inntekter” mener jeg: Affiliateinntekter, Adsense, annonsenettverk og individuelle annonsører. La oss se nærmere på hva hver enkelt innebærer:

• Div. affiliateinntekter: 576,06,- | Penger tjent på et spesielt produkt/tjeneste jeg har anbefalt eller omtalt tidligere, enten på bloggen eller et nyhetsbrev. I denne bestemte tidsperioden hadde jeg kun to affiliateinntekter, og de var fra HostGator, med en utbetaling på $100, som omregnet til norsk valuta ble til 576,06 kroner. Vanligvis ligger affiliateinntektene høyere enn dette, men det er også vanlig at det svinger litt.
• Google Adsense: 1,670,12,- | Dette er Googles “annonsenettverk” hvor innehavere av nettsider kan plassere ut tekstlinker og bannerannonser på sidene sine og tjene penger hver gang noen klikker på en annonse. Glabladet har alltid vært en velegnet plass for Adsense.
• Div. annonsenettverk: 2,119,00,- | Andre annonsenettverk som f.eks. Tradedoubler. Disse inntektene er de som har brukt lengst tid på å vokse på denne bloggen. At de denne måneden overgår Adsense-inntekten er ikke vanlig, men det kan være begynnelsen på en ny trend.
• Div annonsører: 3,787,78,- | Dette er inntekten fra de faste annonsørene du ser på Glabladet. Disse er innlemmet i månedlige abonnementer, noe som betyr at inntekten fortsetter å komme inn helt til en av partene eventuelt sier opp. Hvis du kun teller bannerannonsene akkurat nå og tar utgangspunkt i gjeldende annonsepriser, vil ikke dette tallet stemme helt. I så fall har du glemt å tenke på tekstlinkene. Disse er svært populære for diverse gambling-sider. Mye poker og nettcasino osv. Jeg vil ikke si dette er relatert til Glabladets innhold, men jeg har ingenting imot å la dem stå der ettersom de tross alt betaler meg godt for det.

Dette er latskap…!?

Jeg kan forstå at noen lesere kan rynke litt på nesen av dette og spørre seg om dette er inntekter jeg “føler meg stolt av”. Mens de fleste andre må jobbe hardt for å få endene til å møtes, kan jeg altså bare holde liv i bloggen og “til nød” utføre noen bloggtjenester som ikke tar meg altfor lang tid (og som jeg liker å gjøre), og vips, så tjener jeg penger. Og jeg innrømmer at jeg for tiden er relativt “lat” på bloggefronten. Ikke fordi jeg ikke gidder, men fordi jeg har andre prioriteringer. Jeg jobber mye med planlegging og utvikling av andre virksomheter i kulissene, og dette er fulltidsjobbing jeg ikke får én krone for enda. Men jeg vet at inntektene kommer etterhvert, så lenge man legger verdi i det man tilbyr og ikke gir seg. Akkurat som de gjorde for Glabladet.

Dette er et resultat av målrettede tanker om hvordan jeg skulle tjene penger på blogging, da jeg sto på bar bakke i desember 2007, etter å akkurat ha sagt opp en utrivelig deltidsjobb jeg hadde på Kiwi som fikk begeret mitt til å renne over og proklamere at “nok er nok”; jeg var ferdig med det “tradisjonelle” arbeidslivet og ville tjene til livets opphold på andre måter. No offence til de som jobber på Kiwi eller lignende jobber; jeg fant bare ut at det ikke passet for meg. Det er en individuell sak, og ikke noe jeg sier for å dømme andre.

Jeg har hele veien vært åpen og ærlig om mine intensjoner for bloggen og delt mine resultater underveis. Men i motsetning til mange andre blogger som har prøvd seg, har jeg faktisk kunnet tilby noe av verdi, som leserne har satt pris på. Jeg har forstått at dette er drivkraften bak det å kunne tjene penger på blogging. Det nytter ikke med meningsløse innlegg og spamming for å tjene penger på blogging. Du må ha en mentalitet av å “gi, skape, levere” fremfor en mentalitet av å “få, få, få”. Verden er ikke laget for at man skal kunne få noe ut av ingenting.

***

Det skal godt gjøres å bli rik av blogging. Men å dra inn noe som begynner å ligne på en vanlig månedslønn hvis du er konsekvent og ikke gir deg på minst to år, mens du sørger for å skape verdi hele veien, er faktisk fullt mulig. Du ser jo det nå, gjør du ikke?

Hvis jeg ikke virker overveldende entusiastisk på egne vegne akkurat nå, er det litt fordi at jeg visste allerede at april var bra og jeg har allerede tjent pengene. Jeg skriver dette en halv måned i etterkant og jeg visste også at det var penger å hente i blogging. Dette pirret meg langt mer i bloggens tidligere dager, enn det gjør nå. Jeg var faktisk i tvil på hvorvidt jeg skulle skrive denne inntektsrapporten, av frykt for at folk skulle tro jeg kun er opptatt av penger. Valgte likevel å gjøre det fordi jeg ser at dette er en ganske stor oppnåelse (dobbelt så stor som noengang før), og jeg ønsker kun å inspirere andre til å se hva som er mulig.

Tenk deg… Hvis jeg kan gjøre dette på å “jobbe” et par timer i uken (ja, kanskje toppen et par “arbeidsdager” tilsammen, når jeg utfører bloggtjenester)… Hva kan være mulig hvis jeg går inn for det 100%, “fulltid”?

- “Er det penger å hente i en norsk blogg?“, spurte jeg en gang. Svaret er “ja”. Nå vet du hvordan.

Jeg setter meg ned foran datamaskinen og stirrer på en kritthvit skjerm. Jeg prøver å forme noen setninger, men får det ikke til. Jeg er rett og slett ikke motivert til å skrive noe som helst. Dette er ikke det jeg vil kalle skrivesperre. Skrivesperre er når du vil skrive, men ikke får det til.  Kanskje er du tom i hodet, har ingen anelse om hva du skal produsere eller er melket for alt som heter inspirasjon?

Som blogger, da spesielt om du skriver en blogg med en del lesere, er det lett å føle at du MÅ skrive noe. Du tenker at om du blir borte, forsvinner leserne også. Dette er noe jeg føler på ganske ofte, selv om Ask for Answers ikke akkurat er en stor blogg. Jeg får litt dårlig samvittighet når jeg ser på bloggstatistikken at ganske mange har vært innom, uten at de har fått lese noe nytt. Jeg har lest ekstremt mye om fenomenet blogging, og noe som går igjen er at man bør oppdatere så ofte som mulig. Men er det ikke viktigere med kvalitet fremfor kvantitet?

Her er noen tips som kan hjelpe deg bli kvitt skrivesperre:

1. Gi deg selv lov til å ta en pause. Kanskje du er sliten? Trøtt? Kanskje du har mye å tenke på? Ta en pause fra skrivingen. Følelsen av å ikke få til noe er deprimerende. Gjør noe helt annet; sett deg ned og se en film, gå ut, dra til en venn, rydd eller bak. Det viktigste er å få tankene over på noe helt annet enn skrivingen.
2. Jeg bærer alltid med meg en rød Moleskine-notatbok. Her skriver jeg ned idéer om ting jeg vil skrive om, tar vare på gode sitater og visdomsord og så videre. På dårlige dager tar jeg frem denne og ser om det er noe der som kan hjelpe meg, eller gi meg inspirasjon. Om ikke dette hjelper, prøver jeg å tenke frem nye idéer. Når jeg har skrivesperre er det ofte ikke mangel på idéer som er problemet, men å sette sammen teksten.
3. Om du vet hva du skal skrive om, prøv å dele opp teksten. Skriv stikkord om hva som er viktig å ha med, og hva du kan ta med. Deretter jobber du med disse steg for steg. Konsentrer deg om én ting om gangen. Si til deg selv at du SKAL skrive ferdig et av disse stikkordsemnene, før du kan gjøre noe annet. Ikke skriv for så å fjerne det. Bare skriv. Målet er å få noe ned på arket. Om du hele tiden ikke synes det er bra nok og fjerner det, blir du aldri ferdig. Husk: rette og forbedre kan du gjøre senere. Kanskje om noen dager, når du har gjort andre ting, er opplagt og kan se på det du har skrevet med nye øyne.
4. Hva er det du pleier å skrive? Dikt? Sanger? Noveller? Bloggposter? Prøv å skrive noe i en annen sjanger.
5. Pleier du å sitte et bestemt sted når du skriver? Flytt deg. Legg deg ned på gulvet med penn og papir, sett deg i parken, ta med deg laptopen til yndlingscaféen din og bestill noe godt å drikke. Samme hva det måtte være, bryt mønsteret ditt, en liten forandring kan gjøre underverker.
6. Det er lov med litt selvmedlidenhet. Legg deg på sofaen og se på TV, spis masse is eller sjokolade. Du har skrivesperre! Stakkars!
7. Tøm hodet. Skriv ned det du tenker på. Er du sint på noen? Hvorfor? Er det noe du går rundt og tenker at du må huske på? Dette kan være forstyrrende elementer, selv om du kanskje ikke engang var klar over at du brukte krefter på disse tankene.
8. Sett av bestemte tider hvor du skal skrive en minimum mengde. Sett deg et bestemt mål, for eksempel at du skal skrive en halv side. At det ikke kommer noe med én gang, gjør ingenting. Å sette en tidsfrist er også en god idé. Kanskje jobber du best under press?
9. Jobb med flere prosjekter samtidig, så du kan bytte på om du står fast. Mens du skriver på én ting, kan du komme over idéer som passer bedre til et av de andre prosjektene dine.

Håper denne posten var til hjelp. Lykke til med skrivingen!

Feedback som pekepinn

Hvis du blogger, men aldri får noen særlig kommentarer, og de kommentarene du får i beste fall er av typen “bra innlegg”, har du neppe skapt noen særlig verdi. Men fortsett å prøve. Det er bare øvelse som gjør mester her. Alle har vært nybegynnere en gang!

Hvis jeg får “bra innlegg” som en kommentar, tenker jeg “Ok… bra… jeg prøvde. Men jeg kan definitivt gjøre bedre.” Jeg ser alltid etter noe mer målbart. Hvis det går frem av kommentaren at personen har foretatt en positiv forandring som følge av noe jeg har skrevet, har jeg skapt høy verdi for denne personen.

Hvis jeg får kommentarer som “takk for inspirasjonen, Sindre, nå har jeg også startet mitt eget firma”, eller “jeg har oppnådd utrolige ting etter at jeg leste om Law of Attraction på bloggen din”, eller “etter at du viste meg potensialet i blogging, har jeg også startet min egen blogg”, har jeg skapt mye verdi for noen. Det var eksempler på reell feedback jeg har fått, forresten.

Merk at verdien jeg leverer pr. person er faktisk veldig liten og kommentarer som “bra innlegg” er vanlig også hos meg, fordi alle vil ikke få like mye ut av alt jeg skriver. Å skape kraftig, innflytelsesrik verdi er utfordrende. Hvis du kan hjelpe bare én person med noe, så er du på god vei til å skape ekte verdi.

Gjør mer enn ingenting

Og her er vi ved kjernen av “hvordan skape ekte verdi”. Uansett hva du driver med, lager kunstverk, skriver bøker, mekker musikk eller noe helt annet: Gjør noe mer enn ingenting. “Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre” er den eldste og en av de dårligste unnskyldningene i boken.

Gå ut, se deg om. Hvis du ikke ser muligheter til å skape litt verdi for noen, må du være blind. Dette er ikke akkurat rakettforskning. Begynn i det små, men sørg for å gjøre noe. Alle suger i begynnelsen, men det er bare én måte å lære på…

Begynn med å skape lite eller ingen verdi. Prøv forskjellige ting, eksperimentér. På den måten vil du utvikle deg til å skape svak verdi, og til slutt sterk verdi. Jo mer du skaper noe, jo fortere vil du finne ut hvordan du skaper noe bra. Alle må skape mye “dritt” før de får dreisen på tingene.

Ha som mål å skape sterk verdi

Nå for tiden er det ganske enkelt for meg å skrive innlegg som vil generere massevis av “bra artikkel”-feedback. Jeg kan enkelt skape mye svak verdi uten særlig anstrengelser.

Internett er allerede overfylt med svak verdi som du kan bruke resten av livet på å suge opp. Lese bloggposter, se videoklipp, holde deg oppdatert på alle verdens meningsløse nyheter, etc. Men når alt kommer til alt er dette bare informasjonsoverdose.

Hvis du bare pumper ut svak verdi gjør du ikke mye nytte for deg. Nesten ingen ville brydd seg hvis du stoppet fordi det vil alltid være plenty av andre kilder å gå til. Men hvis du finner ut hvordan du skaper sterk verdi, skiller du deg ut i mengden. Det vil være en vesentlig forbedring, både for deg selv og omverdenen.

Å skape sterk verdi er en utfordring. Det er ikke åpenbart hva du skal si eller gjøre for å forandre noens liv til det bedre for alltid. Men du kan nå dette stadiet ved å stadig fortsette å skape, til du finner ut hva som virkelig betyr noe, og hva som ikke betyr noe.

Den eneste måten å f*cke dette opp på er å bare sitte der og ikke gjøre en dritt mens du klager over at “du ikke vet hva du skal gjøre” og føler deg hjelpeløs. Det er den eneste måten å feile på. Å gjøre ingenting er å feile. Å gjøre noe, hvor enn bedrittent resultatet blir, er suksess.

Dette er trolig den setningen som har drept flest interessante idéer ved fødselen. Ironisk nok kan det også være den setningen som vil gjøre businessen din ekstremt suksessfull.

Cluet er å innse at du med god samvittighet kan gjøre noe tilsvarende som alle andre gjør, så lenge du finner noen områder du kan skille deg positivt ut på.

La oss bruke et eksempel det finnes mye av på nettet: Webhosting.

En pessimist som bare ser begrensninger ville trolig sagt: “Det finnes jo tusenvis av webhostingselskaper allerede, hva skal man med enda et?”. En realist som starter webhosting bare for å tjene penger ville kanskje prøvd å “skille seg ut” ved å tilby billigere priser enn konkurrentene, og satse på masse kunder. Mens en optimist som ser en verden av overflod og muligheter ville trolig sagt: “Jeg skal tilby det beste webhostingselskapet innen en bestemt nisje, og jeg skal klare det ved å være ekstremt god på kundebehandling og ekstraservice”.

Ettersom pessimisten ikke engang kommer til å starte, la oss se på realisten og optimisten i dette eksempelet. Realistens intensjoner er i utgangspunktet gode (om enn noe egoistiske), men hvis alle skulle begynne å “skille seg ut” fra konkurrentene ved å tilby billigste priser, ville dagligvarekjedene snart avholdt konkurranse i hvem som var flinkest til å kaste melk og brød etter kundene gratis, og tilbudt “hjem på døren”-avtaler som inkluderte en privat kosestund med den sexye kassadamen.

Det er noe som heter “jo flere kokker jo mere søl”, og på samme måte kan man si “jo flere kunder jo mere stress”. Kundemassen for slike billigselskaper kan bli overveldende hvis man ikke har tenkt ut langsiktige og gode løsninger for hvordan man skal håndtere dette. Og ja, det innebærer å gi fra seg mye av inntekten til andre. Det sier seg selv at dette kun bør gjøres hvis bedriften har en økonomi som tillater det.

Optimisten har den beste tilnærmingen her. Hvis han satser på en bestemt nisje, f.eks. firmakunder eller velstående mennesker som har råd til å betale litt ekstra (ja, du leste riktig; mer enn de fleste andre steder), så kan han få den samme inntekten med 10 kunder som “billigløsningen” ville hatt med 100! Hmm, lurer på hvem som kommer til å leve lengst…

I tillegg kan optimisten vår tilby eksklusiv og god kundeservice, huske enhver kunde på navn, være flink til å snakke om andre ting, gjøre seg forstått på en enkel og lettfattelig måte, tilby ekstraservice som f.eks. SEO, installering av blogg, osv. Dette igjen, vil føre til at flere og flere kunder kommer som et resultat av godt rykte som spres av eksisterende kunder.

Så ja, webhosting har definitivt vært gjort før… Men det kan definitivt gjøres igjen! Bare fordi det finnes aktører på markedet som allerede tilbyr noe, betyr det ikke at du ikke kan gjøre det samme, og lykkes i enda større grad!

Hvis du blogger og vil tjene penger på blogging – det har definitivt blitt gjort før – hvorfor nøye deg med å legge ut annonsebannere fra Tradedoubler på bloggen og håpe på det beste? Selg deg selv! Hva kan du hjelpe andre med? Tilby tjenester og service gjennom bloggen din og la bloggen være drivkraften til hele din online business. Ingen bryr seg om “enda en blogg” med mindre du skriver på en måte som fenger et stort antall mennesker. Og selv da er det ingen grunn til å begrense seg selv inntektsmessig. Det er faktisk da du virkelig kan lykkes med “pengeblogging”…

For å avslutte dette innlegget på en annen note… *badam-bisj*… Ta en titt på musikkverdenen. Noen gang tenkt over at noen sanger ligner på hverandre? Tenk hvor mange hits vi hadde vært foruten (til glede og forargelse) hvis disse artistene hadde tenkt “nei føkk… det er gjort før… jeg tror ikke vi kan… altså, selv om vi lager vår egen vri av det, så… neei, jeg vet ikke assååå…”

Jeg har selv laget musikk siden 2001. Noe av det første jeg lærte var en slags “grunnmelodi” som ikke bare var veldig fengende, men som gikk igjen i utrolig mange sanger som allerede var laget! Dette har også blitt oppdaget av disse australske herrene, som får frem poenget på en ganske god måte i den følgende videoen… Enjoy!

Jeg har lenge hatt Stephen King’s bestselger “On Writing” i bokhyllen, men har ikke gått løs på den før nå. Å lese om hvordan en så dyktig forfatter som Stephen King jobber, er uhyre interessant, kanskje spesielt for en forfatterspire som meg selv. I denne posten vil jeg skrive litt om hvordan han jobber, kombinert med egne erfaringer og meninger.

“Every book you pick up has it’s own lesson or lessons, and quite often the bad books have more to teach than the good ones.”

Dette er veldig sant! Når jeg leser en god bok, blir jeg så dratt inn i den at jeg ofte ikke tenker. Det er bare boken som eksisterer for meg i disse øyeblikkene, og jeg befinner meg i en transelignene tilstand.

En mindre god bok derimot (jeg skriver mindre god, fordi jeg aldri hadde orket å lese en dårlig en) får meg til å tenke. Da er jeg to ting; Ulrikke som leser og Ulrikke som tenker. Jeg legger merke til feil, noe som gir meg tanken “det der skal jeg i hvert fall IKKE gjøre” og “Jeg skriver mye bedre! Kan han/hun utgi bok, kan jammen jeg òg!”

“If I had a nickel for every person who ever told me he/she wanted to become a writer but “didn’t have the time to read,” I could buy myself a pretty good steak dinner…..If you dont have time to read, you don’t have the time (or tools) to write.”

Så enkelt er det.

Når skal du lese? Jeg regner med at folk flest forbinder lesing med leggetid. King leser så ofte han kan. I bilen hører han på lydbøker og i treningstudio har han boklesing på øret. Han nevner også å bruke tid på lesing i stedet for å se på TV, og et lys går opp for meg. De siste dagene har jeg nemlig ligget henslengt på sofaen foran den fordømte kassa, med hjernen på pause. Jeg bare ligger der og ser. Og hva får jeg ut av dette? Ingenting. Jeg har lenge vært av oppfatningen av å se for mye på TV er fordummende. Det er jo bortkastet tid! Denne tiden kunne jeg brukt på å lese, skrive, eller noe annet fornuftig. For hva får jeg ut av timesvis med Gilmore girls, repriser av Gossip Girl og Ugly Betty, One Three Hill (som jeg ikke kan fordra,) Smallville (som jeg heller ikke kan fordra,) Will & Grace, Friends, That 70′s Show, og så videre.. Og når jeg i ettertid tenker på dette, klinger “It’s time for you to question how serious you really are about becoming a writer” i hodet mitt.

“If god gives you something you can do, why in gods name wouldn’t you do it?”

Selv tror jeg ikke på Gud, men du kan kalle det du får “gavene dine fra” for hva du vil.

Jeg kaller det “en blanding av faktorene arv og miljø.” Det King skal frem til er at vi alle er flinke til noe. Føler du at du ikke får til skrivingen? Det er greit, da er du flink til noe annet. King skriver i boken at man ikke kan gjøre en dårlig skribent til en god en, og at du ikke kan gjøre en god skribent til en fantastisk skribent. Jeg vet ikke om jeg er helt enig, jeg er jo fan av tanken “alt er mulig,” men jeg ser poenget hans.

Sommeren jeg var fjorten fikk jeg en elektrisk gitar. Jeg skulle bli en god gitarist. Absolutt. Kjempegod. Ble jeg det? Nei, aldri. Timevis øvde og øving fungerte ikke. Jeg kunne aldri blitt en god gitarist, samme hvor mye jeg hadde lyst, samme hvor mye jeg prøvde. Hvorfor? Jeg hadde vel rett og slett ikke gaven. Det er mulig du kan bli god uten, men da må du nok øve til fingrene blør. Du skjønner hva jeg mener. Vet du hva jeg gjorde? Jeg ga opp. Rett og slett. Og det er helt greit! Det var ikke det min greie. Hva så? Da fikk jeg finne noe annet. Kanskje et annet instrument? Mye mulig, men jeg har lagt musikken på hylla. Ikke fordi jeg ikke fikk til å spille gitar, men fordi det ikke interesserer meg på samme måte lenger.

Jeg vet godt hva jeg er flink til. Vet du? Dyrk de egenskapene, de du virkelig er god på. Og om du ikke vet; det er jammen på tide å finne det ut!

Videre forklarer King at i periodene han holder på med en bok, skriver han hver dag. Hver dag. Tilogmed på julaften og hans egen bursdag. Han mener at om man tar pauser, selv et par dager, begynner karakterene å blekne i hodet hans; de begynner å virke som karakterer i stedet for ekte mennesker. Også mister han oversikten over hva idéen til historien egentlig handler om, og verst av alt føles det ikke gøy å skrive; det føles som en jobb. Jeg mener at krampaktige karakterer er noe av det verste som finnes i bøker, jeg vil karakterene skal virke levende, de skal virke så ekte at jeg tror de er virkelige. Så ikke ta for lange pauser!

I periodene King skriver, produserer han 10 sider om dagen; ca 2000 ord. Det er rundt 18 000 ord på 3 måneder. Noen dager kommer disse sidene lett, andre dager må han sitte og skrive til middagstider. Det spiller ingen rolle for ham hvor lenge han må sitte, han SKAL skrive de ti sidene. Her snakker vi skikkelig selvdisiplin, folkens. Jeg skulle prist meg lykkelig om jeg hadde hatt litt! Han gir seg ikke selv om det blir kjedelig, eller om han blir drittlei. Han tvinger seg selv til å fortsette; kun under veldig spesielle omstendigheter gir han seg lov til å avslutte selv om han ikke har nådd dagens mål. Stephen King gjør i likhet med de fleste andre skribenter sitt arbeid nærmest med en gang han har stått opp.

Dette har jeg prøvd en periode, og det fungerer utrolig bra. Etter en god natts søvn, påkledning og frokost føler jeg meg skarp og opplagt og klar til å sette meg ned og “jobbe,” som jeg kaller det. Alle ler av meg når jeg avlyser avtaler, fordi jeg må jobbe. “Pfft! Du har ikke jobb Ulrikke.” Jo, det mener jeg jeg har. Riktignok får jeg ikke betalt for det, men alt til sin tid! For dere som går på skole, eller har en “ordentlig” jobb, blir det jo vanskelig å få til det samme, men dere får finne deres egen rutine.

Hvor skal jeg skrive?

King anbefaler å holde seg til et fast sted, et sted du etterhvert vil forbinde med skriving. Også må du lukke døren. Han mener at dette forteller både deg selv og omverdenen at du er seriøs. Så bør du sette deg et mål. Gjerne et lavt et i begynnelsen, så du ikke mister motivasjonen. King foreslår 1000 ord om dagen, noe som vil tilsvare 5 sider. Jeg vil anbefale 2-3. 5 sider er greit de dagene du har tid og inspirasjon, men å skrive 5 sider på en hverdag hvor du kanskje har skole OG jobb blir for tøft. Det er bedre å sette lave mål som du faktisk kan klare enn å sette høye mål, og bli skuffet hver gang du ikke får det til. Det viktigste er å skaffe seg en rutine, så bestem hvilke dager du skal skrive (de bør være sammenhengende så du ikke møter det problemet vi nevnte tidligere, at karakterene blekner osv,) hvor mye du skal skrive og når. Kanskje x- antall sider som mål blir feil for deg, kanskje det holder med å sette av en tid hvor du skal skrive uavbrutt?

Husk: “Reading is the creative center of a writer’s life” – Stephen King

Men det jeg ikke visste var at jeg allerede hadde nådd et tak som ville være vanskelig å komme over med min daværende fremgangsmåte. Jeg har pr. dags dato aldri tjent over 10.000 kroner på en måned via blogging. Trekk fra skatt og MVA og enhver skjønner at det ikke er mye man sitter igjen med til syvende og sist.

Dette i seg selv gjorde at ting begynte å skurre for meg. Selv om den såkalte “dot .no-livsstilen” medførte en rekke fordeler som å være sin egen sjef, jobbe hjemmefra, etc., begynte det etterhvert å føles litt feil å skulle fremstå som et eksempel på noen som hadde lyktes (økonomisk) med blogging, når jeg i realiteten stadig måtte streve for å holde den relativt beskjedne inntekten oppe. Det er én ting å tjene penger på internett, noe jeg definitivt gjør, men en helt annen ting å tjene nok til å leve godt av det. Ettersom jeg har et sterkt ønske og behov for å flytte ut hjemmefra igjen, for å konsentrere meg 100% om det jeg virkelig vil drive med; skape verdier og inspirasjon for andre via internett, måtte jeg bare innse at min fremgangsmåte ikke så ut til å ta meg til det neste nivået.

Personlig gikk jeg på en stor smell da jeg måtte flytte hjem igjen i slutten av 2008. Selv om jeg prøvde mitt beste, og ofte lyktes overraskende godt (når jeg ser i arkivet), føltes det innvendig som at det bare ble vanskeligere og vanskeligere for meg å kunne bidra på best mulig måte med inspirerende innhold når jeg ikke selv hadde det så bra som jeg skulle ønske. Mitt liv i begynnelsen av 2008 og mitt liv i slutten av 2008 var som natt og dag… Eller kanskje dag og natt.

Etterhvert følte jeg at jeg sjanglet rundt som en hodeløs Twitter-fugl i en verden full av muligheter, uten evne til å velge noen av dem til fordel for å desperat holde liv i en stadig synkende skute kalt Glabladet. Kaptein Sindre var ikke lenger skikket til å holde skuta oppe alene, og et skrik etter forandring begynte å åpenbare seg. Effektene av dette kan sees i “blogge-hver-dag-i-en-måned“-eksperimentet, “Glade Talenter“-konkurransen, helomvendingen fra nyetablert magasin tilbake til enmannsblogg igjen, bloggepausen og Julekalender-konkurransen.

Disse tingene ble alle sett på som eksperimenter, men i motsetning til f.eks. mine 2008-eksperimenter; “Stå opp kl. 6 hver dag + begynne å trene” og “Polyfasisk søvn“, som alle var dedikert til min egen personlige utvikling, var 2009-eksperimentene kun relatert til blogging. Jeg hadde et behov for å finne meg selv i bloggverdenen, fordi jeg bare ikke kunne fortsette 100% på samme måte som jeg begynte, etter at jeg flyttet hjem til Bergen igjen.

Alle eksperimentene var artige å gjennomføre og bragte mye verdi både for meg selv og leserne – så jeg angrer dem ikke. Jeg har lært utrolig mye om meg selv. Og på en måte kan man si at hele 2009 var en oppladning til 2010: Nå trapper jeg ned bloggingen i den forstand at innlegg trolig vil komme litt sjeldnere, men være bedre når de først kommer. Min hovedinntektskilde skal ikke lenger bare være blogging. Da det er fullt mulig å leve av en blogg i Norge, er det vanskelig med Glabladets fremgangsmåte med fokus på innsiktsfulle, positive og inspirerende selvhjelpsartikler, som for en relativt sta og staut (har jeg erfart) norsk befolkning fort kan oppfattes mest som woo woo “ikke ta helt seriøst”-stoff – dessverre. Jeg utelukker ikke at dette kan ha med måten jeg skriver på å gjøre. Fanbasen jeg har er heldigvis sterk, men det er vanskelig å nå ut til de store massene.

Så med denne introduksjonen (på steroider), her er mine hovedfokus i år 2010:

Forbedre og utvide “businessen” min for å VIRKELIG tjene penger på nettet

Businessmessig, med tanke på å faktisk tjene en relativt god og noenlunde stabil inntekt på nettet, kommer jeg til å ha et solid fokus på å sette opp en rekke “systemer” og “modeller” som forhåpentligvis kan bidra til å oppnå mine økonomiske mål. Tidligere har jeg ikke vært den som starter opp ting i hytt og pine, men det skal jeg faktisk bli flinkere til. Jo mer man prøver, jo større er sjansen for å endelig få “jackpot”. Hvis jeg ser på hver lille nye ting jeg starter som en aldri så liten “business”, blir det bare om å gjøre å finne den businessen som oppfølger de nedenforstående kravene best mulig, og videreutvikle derfra:

1. Være gøy å holde på med
2. Bidrar med noe meningsfylt av verdi
3. Tjener meg penger nok til å ha den som hovedfokus

Det fine med internettbusinesser, er at selv om du starter forskjellige prosjekter, kan du faktisk kombinere flere av dem hvis du vil, så selv om jeg finner en “hovedbusiness” kommer jeg ikke nødvendigvis til å legge ned Glabladet f.eks. Kanskje blir Glabladet også hovedbusinessen til syvende og sist. Bare her på Glabladet har jeg jo flere individuelle små “businesser”, utenom bare det å skrive blogginnlegg og tjene penger på annonsørene.

Noen av mine planlagte prosjekter i 2010:

• Å starte en “slags” finn.no-aktig side (dette har jeg allerede begynt på)
• Å starte et bloggnettverk
• Lage en medlemskapsside dedikert til bloggere (denne var også premien til vinneren av Julekalenderkonkurransen)
• Starte egne, små nettsider dedikert til å promotere et enkelt produkt, samt prøve litt AdWords-annonsering og muligens Facebook Advertising i den forbindelse
• Og litt til…

Men businessmålene mine går ikke bare ut på å starte opp nye ting. Vel så viktig kommer det til å være å forbedre det jeg allerede har:

• Nyhetsbrevet mitt skal legges om. Mål: Å skape Norges BESTE nyhetsbrev – uansett hvilket tema det gjelder
• Bloggekurset (en del av nyhetsbrevet) skal gjøres om til en e-bok
• Tjenestene jeg tilbyr i form av å installere WordPress ++ kommer til å bli enda bedre og kommer i 3 forskjellige pakker (informerende post om dette snart!!)
• Jeg vil “la meg kjøpe” i mindre grad når det gjelder produktomtaler – etter at bortimot en samlet leserskare mislikte min omtale av CCP
• Og garantert mye mer…

Mitt “personlig”-fokus…

Bloggen kommer til å bli enda mer personlig enn før. Den har til en viss grad alltid vært personlig, men jeg tenker mer spesifikt på å la leserne bli enda bedre kjent med meg i form av historiefortelling, personlige anekdoter osv. Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig dette er for alle seriøse bloggere. De fleste bloggere gidder knapt lage en egen “Om“-side engang, og om de så lager den, får vi neppe stifte noe særlig bekjentskap med eieren. Navn, bilde og personlige historier uteblir ofte til fordel for en vag beskrivelse av nettstedet. Jeg lover deg: Who cares??!?

Dessverre blir de fleste nye pengebloggere for opptatt av tanken på å tjene penger at de glemmer at de har med mennesker å gjøre på den andre siden. Hvis du demonstrerer din menneskelighet vil flere personer begynne å like deg som en person, og dette er trolig det beste utgangspunktet du kan ha når det gjelder å selge noe. Hvis du leser bloggen min og abonnerer på nyhetsbrevet mitt vet du at jeg ikke er den som prøver å selge deg alt jeg kommer over i håp om en rask provisjon. Dessverre er dette dog tilfellet for mange som hopper inn i dette “gamet”, og når de ikke engang har noen emosjonell forbindelse med leseren, er det ikke rart disse bloggerne går dunken først, og taper like fort som de startet.

I 2010 kommer du til å motta flere eposter fra meg via nyhetsbrevet som består kun av kvalitetsopplæring og tips. Det føles alltid best å sende ut eposter som er skrevet av meg 100% for å hjelpe noen (eller som sender deg videre til innhold som eksisterer kun for å hjelpe), uten å be om noe annet enn din oppmerksomhet. Så bak kulissene kommer jeg til å “rigge” autoresponderne på nytt og skrive mange nye eposter, for å bedre reflektere mitt nye fokus. Når alt dette er på plass vil jeg ha en enda bedre maskin som går på automatikk, så jeg kan bruke tiden min på nye prosjekter. (“Autorespondere” er automatiske oppfølgingseposter ved å bruke et system som Aweber).

Så – for å oppsummere “business”:

• Nye prosjekter
• Forbedrede tilbud
• Mer personlighet
• Mer automatikk

Og dette skjer med bloggen:

• Bloggen kommer til å være samlingsstedet for kvalitetsinnhold, tips og inspirerende innlegg skrevet ut fra mine erfaringer med prosjektene underveis
• Innlegg vil trolig postes noe sjeldnere, men til gjengjeld være bedre når de kommer
• Det kommer fortsatt til å postes vanlige selvutviklingsartikler som før – positiv tankegang er viktig for enhver gründer
• Samtidig vil mitt bloggfokus flyttes mer over til blogging (tips) og internettmarkedsføring enn før
• Det vil bli flere intervjuer enn før, av personer som de fleste av oss kan lære noe av
• …og generelt vil Glabladet fortsette å være en inspirerende, alternativ blogg, som før, bare med litt forandringer i selve fokuset

Jeg har ikke skrevet så mye om konkrete målsettinger i dette innlegget. Litt usikker på om jeg skal dele de offentlig eller holde de litt for meg selv. Å dele de offentlig er mer i tråd med mitt nye fokus på å være “personlig”, men jeg har erfart at mange av mine tidligere mål har mistet litt av gløden og gnisten når jeg har fortalt om dem til andre, og dermed fått målene “filtrert” gjennom en annen persons “filtreringssystem”, som i verste fall kan være fylt med langt mer skepsis og energitappende spådommer enn de ville vært i mitt eget syke, mentalt ustabile, crazy, opp-i-skyene, woo woo-sinn. Så jeg lurer på om ikke enkelte av målsettingene sitter tryggest her, enn så lenge.

Det var tross alt sånn Glabladet ble til.

I tillegg til å være et nettsamfunn hvor man kan holde kontakten med sine nærmeste venner, tilbyr også Facebook en del muligheter for oss som vil markedsføre noe. Man kan annonsere, men det koster penger. En gratis mulighet jeg nylig benyttet meg av, var å lage en egen side for Glabladet på Facebook.

Jeg vet ikke enda hvor mye dette vil ha å si for besøkstall, trafikk osv, men det virker fornuftig for meg å benytte seg av de muligheter man har tilgjengelig, når man driver med sånne ting som jeg driver med.

Har man opprettet en side på Facebook kan man også benytte seg av en del nyttige funksjoner:

• Du kan opprette en “beundrerboks” som du limer inn på bloggen/hjemmesiden din, som reklamerer for siden din på Facebook og som viser bilder av tilfeldig utvalgte tilhengere
• Når du får 25 tilhengere kan du lage din egen URL som ser slik ut: http://www.facebook.com/dinblogg (ganske stilig, eller hva?)

Steg 1: Opprette siden

Så, vil du også ha en side på Facebook? Det er veldig enkelt! Slik gjør du:

1. Logg inn på Facebook.
2. Gå til http://www.facebook.com/pages/ og trykk på “Opprett en side”-knappen.
3. Velg deretter “Merke, Produkt eller Organisasjon og velg “Nettsted” fra rullegardinmenyen.
4. Skriv inn navnet på siden. (VIKTIG: Pass på at du velger et navn du er fornøyd med på langsiktig basis. DU KAN IKKE FORANDRE NAVNET SENERE!! Dette fikk jeg bittert erfare da jeg, naiv og uvitende, “gikk ut fra” at dette skulle gå an, så jeg skrev bare “Glabladet”. I ettertid skulle jeg ønske jeg hadde skrevet “Glabladet.no” og dermed gjort utenforstående folk oppmerksomme på at Glabladet er en nettside. En liten detalj, men som kan ha mer å si enn man tror.)
5. …og følg instruksene videre, som å laste opp et bilde, skrive litt info om siden din og begynne å invitere venner.

Pass på å ikke velge for mange venner på en gang når du skal sende forespørsler. På mitt første forsøk valgte jeg alle vennene mine (og man må klikke manuelt på hver enkelt, så det tok sin tid), men guess what: Ingen forespørsler ble sendt. På mitt neste forsøk valgte jeg derfor bare noen få av gangen (3-4 forbokstaver om gangen skulle gå greit), og da gikk det bra.

Forvent heller ikke at alle kommer til å bli tilhenger. Noen av de jeg var mest sikker på skulle bli tilhengere, sa nei, mens noen av de jeg var i tvil om, sa ja… Så belag deg på overraskelser…!

Steg 2: “Beundrerboks” (ikke døpt av meg)

“Beundrerboks” er faktisk Facebooks eget navn på det som på engelsk heter “Fanbox”. Dette er boksen du limer inn på din egen blogg for å vise at du har en fanside med aktive tilhengere på Facebook.

Eksempel:

1. Klikk her: http://www.facebook.com/facebook-widgets/fanbox.php
2. Velg om du vil inkludere tilhengere og Facebook-logo i boksen din.
3. Har du Blogger eller Typepad følger du knappene for disse. Har du WordPress trykker du på “Other”.
4. Markér koden og kopier den inn på ønsket plassering i themet ditt. (Kan være for avansert for nybegynnere, men henvend deg til et skikket forum e.l. for spesifikk hjelp.)
5. Det kan også hende du vil “kundifisere” koden for å passe bedre inn på nettopp din nettside. Det gjorde jeg. Igjen bør du henvende deg til profesjonelle hvis du ikke vet hva du driver med.

Steg 3: Din egen URL

Du må vente til du har 25 tilhengere før du kan få din egen URL på Facebook. Du vil altså få en URL som ser slik ut: http://www.facebook.com/dinblogg. Om dette kan ha noe å si for søkemotorene vet jeg ikke, men mest sannsynlig har det det. Uansett så er det greit å “sikre” seg sitt eget navn her, før noen slemminger med skumle hensikter skulle gjøre det på din bekostning.

1. Følg denne linken: http://www.facebook.com/username/
2. Pass på å ikke bytte navn på profilen din, så klikk på “Velg brukernavn for your Pages” (du må jo bare elske Facebooks “norskelsk”)
3. Igjen, pass på å skrive navnet nøyaktig som du ønsker det, fordi dette kan ikke endres senere.

Nå skulle du være godt rustet til å opprette din egen side på Facebook, og et steg videre på veien mot stjernene!

Og hvis du liker å få servert tips og guider som dette og vil hjelpe meg i mitt mål om å få 100 tilhengere innen slutten av januar hadde jeg satt stor pris på om du ble med i Glabladets fangruppe på Facebook! Takk for støtten!

1. Finn ut hva du har lyst til, og sett deg et mål
2. Vær fokusert og oppmerksom
3. Ha fleksibilitet til forandring helt til du når målet

Nå kunne jo teksten vært over ettersom “fasiten” er levert. Likevel føler jeg for å gi en kort forklaring til hvert punkt, og hvorfor disse tre punktene er nødvendige for å lykkes.

1. Finn ut hva du har lyst til, og sett deg mål

Historien nedenfor forklarer det godt:

Alice i eventyrland

Alice har gått seg vill i skogen og vet ikke hvor hun skal gå. Hun møter på en katt, og håper katten kan være til hjelp.

Alice: ”Kan du være så snill og fortelle meg hvilken vei jeg skal gå?”
Katten: ”Det kommer an på hvor du skal?”
Alice: ”Det er ikke så nøye”
Katten: ”Da er det ikke så nøye hvilken vei du går heller”

Alice vet ikke hvor hun skal, og tar som en selvfølge at katten skal fortelle henne veien. Hvordan kan man hjelpe noen som ikke vet hvor de skal? Folk som ikke vet hvor de skal og ikke har noen som helst målsetting, vil bare bli famlende rundt i villrede. Ha en klar idé for hvordan ditt resultat skal se ut!

2. Fokus og oppmerksomhet

Du trenger fokus og oppmerksomhet for å se mulighetene og vite hva du driver med. Å være oppmerksom på dine omgivelser vil hjelpe deg til å se muligheter. Det finnes som regel mange muligheter til suksess. Er man bare oppmerksom nok vil man legge merke til mye av det som blir oversett av andre.

La oss si at du er ute på en fjelltur. Du har satt deg et mål om å gå i fra Norge til Sverige. Etter halvgått etappe merker du at du er på vei i mot Norskehavet. Det vil si at det du gjør er helt fullstendig på trynet galt. Fortsetter du i den retningen vil du drukne i sjøen, og aldri komme til Sverige. Her er det svært viktig med oppmerksomhet. Ta en stopp av og til, spør deg selv:

“Hvor er jeg? Fungerer det jeg gjør? Går jeg den riktige veien, eller er jeg på en helt annen vei?”

Det er svært viktig å følge med seg selv. Ta frem kart og kompass. Finn ut hvor du er, og juster fremgangsmåten underveis!

3. Fleksibilitet til forandring

Fleksibilitet til å gjøre noe annet er en viktig egenskap. Har man lært seg å være oppmerksom på seg selv og omgivelsene, er det mye lettere å forandre fremgangsmåte. Ta en sjekkrunde med kompasset og kartet ditt. Da vil du til slutt nå målet og havne i Sverige. Er du ikke villig til å forandre retning vil du sannsynligvis drukne i Norskehavet. På samme måte er det lurt å følge sine mål. Hvis det du gjør ikke virker, så gjør noe annet. Da avsluttes teksten med de tre punktene:

1. Finn ut hva du har lyst til, og sett deg et mål
2. Vær fokusert og oppmerksom
   
3. Ha fleksibilitet til forandring helt til du når målet