Dette er trolig den setningen som har drept flest interessante idéer ved fødselen. Ironisk nok kan det også være den setningen som vil gjøre businessen din ekstremt suksessfull.

Cluet er å innse at du med god samvittighet kan gjøre noe tilsvarende som alle andre gjør, så lenge du finner noen områder du kan skille deg positivt ut på.

La oss bruke et eksempel det finnes mye av på nettet: Webhosting.

En pessimist som bare ser begrensninger ville trolig sagt: “Det finnes jo tusenvis av webhostingselskaper allerede, hva skal man med enda et?”. En realist som starter webhosting bare for å tjene penger ville kanskje prøvd å “skille seg ut” ved å tilby billigere priser enn konkurrentene, og satse på masse kunder. Mens en optimist som ser en verden av overflod og muligheter ville trolig sagt: “Jeg skal tilby det beste webhostingselskapet innen en bestemt nisje, og jeg skal klare det ved å være ekstremt god på kundebehandling og ekstraservice”.

Ettersom pessimisten ikke engang kommer til å starte, la oss se på realisten og optimisten i dette eksempelet. Realistens intensjoner er i utgangspunktet gode (om enn noe egoistiske), men hvis alle skulle begynne å “skille seg ut” fra konkurrentene ved å tilby billigste priser, ville dagligvarekjedene snart avholdt konkurranse i hvem som var flinkest til å kaste melk og brød etter kundene gratis, og tilbudt “hjem på døren”-avtaler som inkluderte en privat kosestund med den sexye kassadamen.

Det er noe som heter “jo flere kokker jo mere søl”, og på samme måte kan man si “jo flere kunder jo mere stress”. Kundemassen for slike billigselskaper kan bli overveldende hvis man ikke har tenkt ut langsiktige og gode løsninger for hvordan man skal håndtere dette. Og ja, det innebærer å gi fra seg mye av inntekten til andre. Det sier seg selv at dette kun bør gjøres hvis bedriften har en økonomi som tillater det.

Optimisten har den beste tilnærmingen her. Hvis han satser på en bestemt nisje, f.eks. firmakunder eller velstående mennesker som har råd til å betale litt ekstra (ja, du leste riktig; mer enn de fleste andre steder), så kan han få den samme inntekten med 10 kunder som “billigløsningen” ville hatt med 100! Hmm, lurer på hvem som kommer til å leve lengst…

I tillegg kan optimisten vår tilby eksklusiv og god kundeservice, huske enhver kunde på navn, være flink til å snakke om andre ting, gjøre seg forstått på en enkel og lettfattelig måte, tilby ekstraservice som f.eks. SEO, installering av blogg, osv. Dette igjen, vil føre til at flere og flere kunder kommer som et resultat av godt rykte som spres av eksisterende kunder.

Så ja, webhosting har definitivt vært gjort før… Men det kan definitivt gjøres igjen! Bare fordi det finnes aktører på markedet som allerede tilbyr noe, betyr det ikke at du ikke kan gjøre det samme, og lykkes i enda større grad!

Hvis du blogger og vil tjene penger på blogging – det har definitivt blitt gjort før – hvorfor nøye deg med å legge ut annonsebannere fra Tradedoubler på bloggen og håpe på det beste? Selg deg selv! Hva kan du hjelpe andre med? Tilby tjenester og service gjennom bloggen din og la bloggen være drivkraften til hele din online business. Ingen bryr seg om “enda en blogg” med mindre du skriver på en måte som fenger et stort antall mennesker. Og selv da er det ingen grunn til å begrense seg selv inntektsmessig. Det er faktisk da du virkelig kan lykkes med “pengeblogging”…

For å avslutte dette innlegget på en annen note… *badam-bisj*… Ta en titt på musikkverdenen. Noen gang tenkt over at noen sanger ligner på hverandre? Tenk hvor mange hits vi hadde vært foruten (til glede og forargelse) hvis disse artistene hadde tenkt “nei føkk… det er gjort før… jeg tror ikke vi kan… altså, selv om vi lager vår egen vri av det, så… neei, jeg vet ikke assååå…”

Jeg har selv laget musikk siden 2001. Noe av det første jeg lærte var en slags “grunnmelodi” som ikke bare var veldig fengende, men som gikk igjen i utrolig mange sanger som allerede var laget! Dette har også blitt oppdaget av disse australske herrene, som får frem poenget på en ganske god måte i den følgende videoen… Enjoy!

Jeg har lenge hatt Stephen King’s bestselger “On Writing” i bokhyllen, men har ikke gått løs på den før nå. Å lese om hvordan en så dyktig forfatter som Stephen King jobber, er uhyre interessant, kanskje spesielt for en forfatterspire som meg selv. I denne posten vil jeg skrive litt om hvordan han jobber, kombinert med egne erfaringer og meninger.

“Every book you pick up has it’s own lesson or lessons, and quite often the bad books have more to teach than the good ones.”

Dette er veldig sant! Når jeg leser en god bok, blir jeg så dratt inn i den at jeg ofte ikke tenker. Det er bare boken som eksisterer for meg i disse øyeblikkene, og jeg befinner meg i en transelignene tilstand.

En mindre god bok derimot (jeg skriver mindre god, fordi jeg aldri hadde orket å lese en dårlig en) får meg til å tenke. Da er jeg to ting; Ulrikke som leser og Ulrikke som tenker. Jeg legger merke til feil, noe som gir meg tanken “det der skal jeg i hvert fall IKKE gjøre” og “Jeg skriver mye bedre! Kan han/hun utgi bok, kan jammen jeg òg!”

“If I had a nickel for every person who ever told me he/she wanted to become a writer but “didn’t have the time to read,” I could buy myself a pretty good steak dinner…..If you dont have time to read, you don’t have the time (or tools) to write.” Så enkelt er det.

Når skal du lese? Jeg regner med at folk flest forbinder lesing med leggetid. King leser så ofte han kan. I bilen hører han på lydbøker og i treningstudio har han boklesing på øret. Han nevner også å bruke tid på lesing i stedet for å se på TV, og et lys går opp for meg. De siste dagene har jeg nemlig ligget henslengt på sofaen foran den fordømte kassa, med hjernen på pause. Jeg bare ligger der og ser. Og hva får jeg ut av dette? Ingenting. Jeg har lenge vært av oppfatningen av å se for mye på TV er fordummende. Det er jo bortkastet tid! Denne tiden kunne jeg brukt på å lese, skrive, eller noe annet fornuftig. For hva får jeg ut av timesvis med Gilmore girls, repriser av Gossip Girl og Ugly Betty, One Three Hill (som jeg ikke kan fordra,) Smallville (som jeg heller ikke kan fordra,) Will & Grace, Fiends, That 70’s Show, og så videre.. Og når jeg i ettertid tenker på dette, klinger “It’s time for you to question how serious you really are about becoming a writer” i hodet mitt.

“If god gives you something you can do, why in gods name wouldn’t you do it?”

Selv tror jeg ikke på Gud, men du kan kalle det du får “gavene dine fra” for hva du vil.

Jeg kaller det “en blanding av faktorene arv og miljø.” Det King skal frem til er at vi alle er flinke til noe. Føler du at du ikke får til skrivingen? Det er greit, da er du flink til noe annet. King skriver i boken at man ikke kan gjøre en dårlig skribent til en god en, og at du ikke kan gjøre en god skribent til en fantastisk skribent. Jeg vet ikke om jeg er helt enig, jeg er jo fan av tanken “alt er mulig,” men jeg ser poenget hans.

Sommeren jeg var fjorten fikk jeg en elektrisk gitar. Jeg skulle bli en god gitarist. Absolutt. Kjempegod. Ble jeg det? Nei, aldri. Timevis øvde og øving fungerte ikke. Jeg kunne aldri blitt en god gitarist, samme hvor mye jeg hadde lyst, samme hvor mye jeg prøvde. Hvorfor? Jeg hadde vel rett og slett ikke gaven. Det er mulig du kan bli god uten, men da må du nok øve til fingrene blør. Du skjønner hva jeg mener. Vet du hva jeg gjorde? Jeg ga opp. Rett og slett. Og det er helt greit! Det var ikke det min greie. Hva så? Da fikk jeg finne noe annet. Kanskje et annet instrument? Mye mulig, men jeg har lagt musikken på hylla. Ikke fordi jeg ikke fikk til å spille gitar, men fordi det ikke interesserer meg på samme måte lenger.

Jeg vet godt hva jeg er flink til. Vet du? Dyrk de egenskapene, de du virkelig er god på. Og om du ikke vet; det er jammen på tide å finne det ut!

Videre forklarer King at i periodene han holder på med en bok, skriver han hver dag. Hver dag. Tilogmed på julaften og hans egen bursdag. Han mener at om man tar pauser, selv et par dager, begynner karakterene å blekne i hodet hans; de begynner å virke som karakterer i steden for ekte mennesker. Også mister han oversikten over hva idéen til historien egentlig handler om, og verst av alt føles det ikke gøy å skrive; det føles som en jobb. Jeg mener at krampaktige karakterer er noe av det verste som finnes i bøker, jeg vil karakterene skal virke levende, de skal virke så ekte at jeg tror de er virkelige. Så ikke ta for lange pauser!

I periodene King skriver, produserer han 10 sider om dagen; ca 2000 ord. Det er rundt 18 000 ord på 3 måneder. Noen dager kommer disse sidene lett, andre dager må han sitte og skrive til middagstider. Det spiller ingen rolle for ham hvor lenge han må sitte, han SKAL skrive de ti sidene. Her snakker vi skikkelig selvdisiplin, folkens. Jeg skulle prist meg lykkelig om jeg hadde hatt litt! Han gir seg ikke selv om det blir kjedelig, eller om han blir drittlei. Han tvinger seg selv til å fortsette; kun under veldig spesielle omstendigheter gir han seg lov til å avslutte selv om han ikke har nådd dagens mål. Stephen King gjør i likhet med de fleste andre skribenter sitt arbeid nærmest med en gang han har stått opp.

Dette har jeg prøvd en periode, og det fungerer utrolig bra. Etter en god natts søvn, påkledning og frokost føler jeg meg skarp og opplagt og klar til å sette meg ned og “jobbe,” som jeg kaller det. Alle ler av meg når jeg avlyser avtaler, fordi jeg må jobbe. “Pfft! Du har ikke jobb Ulrikke.” Jo, det mener jeg jeg har. Riktignok får jeg ikke betalt for det, men alt til sin tid! For dere som går på skole, eller har en “ordentlig” jobb, blir det jo vanskelig å få til det samme, men dere får finne deres egen rutine.

Hvor skal jeg skrive?

King anbefaler å holde seg til et fast sted, et sted du etterhvert vil forbinde med skriving. Også må du lukke døren. Han mener at dette forteller både deg selv og omverdenen at du er seriøs. Så bør du sette deg et mål. Gjerne et lavt et i begynnelsen, så du ikke mister motivasjonen. King foreslår 1000 ord om dagen, noe som vil tilsvare 5 sider. Jeg vil anbefale 2-3. 5 sider er greit de dagene du har tid og inspirasjon, men å skrive 5 sider på en hverdag hvor du kanskje har skole OG jobb blir for tøft. Det er bedre å sette lave mål som du faktisk kan klare enn å sette høye mål, og bli skuffet hver gang du ikke får det til. Det viktigste er å skaffe seg en rutine, så bestem hvilke dager du skal skrive (de bør være sammenhengende så du ikke møter det problemet vi nevnte tidligere, at karakterene blekner osv,) hvor mye du skal skrive og når. Kanskje x- antall sider som mål blir feil for deg, kanskje det holder med å sette av en tid hvor du skal skrive uavbrutt?

Husk: “Reading is the creative center of a writer’s life” – Stephen King

Det er en måte å tenke på når du f.eks. skal starte noe eget, lansere et produkt eller lignende. Det er nemlig mange som blir opphengt i for mange detaljer og prøver å perfeksjonere absolutt alt før start. Altså “klar, sikt, sikt, sikt, sikt, sikt, SKYT”. Da denne måten å gjøre det på kan være gunstig hvis det faktisk er snakk om å bruke et skytevåpen for første gang, er det ikke alltid nødvendig å ha planlagt hver minste detalj når du starter en business.

Perfeksjonist-tenking hindrer ofte folk i å noengang “skyte” eller lansere. De risikerer å jobbe så lenge med det at de mister lysten og entusiasmen underveis. Eller når de endelig blir klar til å lansere sitt perfekte produkt, blir nedsiget desto større hvis det skulle vise seg at produktet ikke var så ettertraktet og “perfekt” for massene som man selv syntes det var.

Jeg har som regel benyttet denne fremgangsmåten selv. Da jeg startet Glabladet, tror du jeg hadde tenkt ut hver minste lille detalj om hvordan siden skulle bli? Det var faktisk bare tilfeldig at jeg kom over themet Glabladet har hatt siden starten. Det var tilfeldig at siden kom til å handle mer om personlig utvikling enn “gladnyheter”. Det er mange tilfeldigheter inni bildet her, selv om jeg planla en hel del og ferdigskrev 20-30 artikler på forhånd. (Jeg var faktisk mer perfeksjonist den gangen enn jeg er nå.)

Da jeg bestemte meg for å gi ut album, tror du det var veldig lett å vite nøyaktig hvordan jeg skulle gjøre det? Det var ikke før jeg hadde gjort en masse research at jeg kom over fremgangsmåten jeg skrev om i denne guiden. Visst hadde jeg laget de fleste sangene på forhånd, men hver og en av dem måtte “remastres” og finpusses, jeg måtte kjøpe en egnet printer, lage coverdesign og mye mer. Enkelte av sangene var ikke perfekte heller, men det var jeg villig til å leve med, så lenge jeg var fornøyd selv.

Da jeg nylig lanserte Glabladets Bloggservice, etter en lang periode med tenking på hvordan det skulle utformes og hva jeg skulle tilby, hadde jeg heller ikke laget alt klart. En av tingene jeg tilbyr de som velger den dyreste pakken er en “Hva ville Sindre gjort nå?”-rapport. Den var overhodet ikke skrevet før jeg lanserte tjenesten, men jeg bestemte meg for å “skyte” likevel, og heller “sikte” meg inn på riktig kurs etterhvert, ved å skrive rapporten først når noen valgte den pakken.

Mange er redd for å lansere et “uferdig” produkt. Ting vil alltid komme litt an på produktets natur. Ting man konsumerer, smører i trynet eller på andre måter “lar seg utsette” for bør så absolutt testes før det går på markedet, så ikke misforstå. Jeg sier bare at du trenger ikke alltid å lage en perfekt businessplan hvor du tenker på alle detaljer. Noen ganger kan “skytingen” i seg selv være motivasjon nok til at du bare MÅ sikte, ettersom du allerede har sluppet katta ut av sekken.

Perfeksjonisme er uoppnåelig uansett – absolutt alt i verden kan alltids bli enda bedre. Selv om du mener noe er perfekt, er det ikke sikkert andre mener det. Dermed blir perfeksjonisme bare en illusjon. Er det verdt å streve etter en illusjon, synd su? Er det verdt å jobbe i månedsvis og årevis med noe, til en sånn grad at du mister motet før du er ferdig, eller går på en smell hvis du blir ferdig? Og hva er unnskyldningen? Alt dette pga. en illusjon? Hmm…

Så husk dette neste gang du blir for opphengt i å perfeksjonere ditt produkt. Ikke la dine prosjekter dø ut. Det er bedre å lansere en rekke småprosjekter enn å aldri lansere noe som helst. Selv om andre vil si at “herregud, han derre Sindre virker jævlig ubesluttsom, nå er han i gang med noe nytt igjen, jeez, kan han aldri bestemme seg?” – så er det faktisk bedre det, enn å sitte på ræva og stirre i veggen fordi du aldri kommer så langt som å lansere noe, fordi du skal være så veldig petimeter*.

(*=Glabladet – nå også med fremmedord!)

Skyt først, sikt etterpå og la det stå til!

Har du en lidenskap?

Man skulle tro det var åpenbart, men det motsatte viser seg ofte å være tilfelle. Det første og kanskje viktigste du bør tenke på for å bli en suksessfull blogger, er om du har en lidenskap. Enten må du bry deg om det du skriver om, eller så kan du regne med å ende opp som en del av den dystre statistikken over bloggere som “ikke klarer det”. De som bare er ute etter raske penger holder ikke ut den lange tiden det tar å gjøre en blogg profitabel.

Blogging er krevende og du må være i stand til å tenke på og skrive om ditt tema daglig, i en lang tid, hvis du vil bli suksessfull. En som ikke er flink til SEO, markedsføring og “pengifisering”, men som er lidenskapelig opptatt av det h*n skriver om, har en mye bedre sjans til å lykkes på lang sikt, enn en som har masse “internettskills” som prøver å tjene noen raske kroner.

Har du tid?

Som sagt, blogging er krevende. Nytt, innholdsrikt og relevant innhold må produseres på en nesten daglig basis, spesielt i begynnelsen. Det er mye debatt rundt hvorvidt lange eller korte innlegg er det beste, men fellesnevneren for begge metodene er at det kreves en enorm mengde med skriving uansett!

Dette er ikke nødvendigvis begrenset til skriving i ordets rette forstand; bildeblogger og videoblogger blir stadig mer populært, men uansett format på innleggene vil det kreves mye innsats fra din side, og det vil ta tid…

Takler du motgang?

Bloggen din vil feile! Du suger! Tror du virkelig noen vil lese hva du har å si? Sjansen for å få en suksessfull blogg er minimal. Du er ikke spesiell! (…)

Med denne “vissheten”, orker du fortsatt å gjøre research, skrive, publisere og markedsføre hver dag? Det kan være lett for oss bloggere å falle inn i selvdestruktive atferdsmønstre. Vi overvåker febrilsk trafikkstatistikken og kommentarfeltet når vi starter en ny blogg og ser ingenting, og fortsetter å komme tilbake for å levere innhold til et ikke-eksisterende publikum, med et håp om at en dag, sannsynligvis om en lang stund, vil vi ha et…

Husk at det som oppleves som motgang ofte er fremgang i sneglefart. Kritikk betyr også at du når ut til stadig flere. Og statistikken blir ikke bedre av at du ser på den. Har du det som skal til for å holde fokus på rett sted under tøffe tider?

***

Svarte du ja til alle disse spørsmålene? I så fall, ikke drøm om å bli en blogger – bare gjør det! Ingen andre stopper deg enn deg selv.

En av de store fordelene med å flytte hjem igjen til Bergen var å møte gamle venner og bekjente igjen. Det var utrolig sunt og godt å komme seg mer ut igjen – men til en viss grad har bloggen måttet lide litt som følge av hele min nye livssituasjon. Jeg har hatt flere lange, tøffe runder med meg selv for å få klarhet i hva jeg egentlig vil. Og som jeg sa tidligere i år, ønsker jeg faktisk å trappe litt ned på bloggingen til fordel for andre nettrelaterte prosjekter.

Det jeg har funnet ut er at blogging på dette nivået kan være utrolig krevende. Når inntekten avhenger av det hele skal det lite til, av ting som kan skje ellers i livet, før ting kan gå skeis, og det kan være vanskelig å komme på rett spor igjen. Jeg startet Glabladet i en periode av mitt liv hvor jeg var utrolig inspirert, så lyst på livet og leste vanvittig mye om selvutvikling… Jeg leser ikke så mye lenger, inspirasjonen kommer sjeldnere og livet mitt er er langt ifra på topp for tiden – selv om jeg ikke klager av den grunn.

Tross alt har januar vært en av mine mest innbringende måneder på lenge, selv om det er en av de månedene med minst nye innlegg noensinne. Automatikken og den passive inntekten føles fortsatt helt fantastisk. Men jeg kan ikke skrive virkelig godt innhold med mindre jeg er i “virkelig godt humør” og omringes av støttende omgivelser.

For nøyaktig et år siden hadde jeg skrevet 240 artikler. I dag skriver jeg Glabladets 408. innlegg. Jeg skulle gjerne sett at de to siste sifrene var byttet om og at det sto “480″, altså dobbelt så mye. Men man må både ta og gi her i livet og noe måtte ofres hvis jeg i det hele tatt skulle “få meg et liv”.

Jeg er mye “stuck” i mitt eget hode for tiden, kanskje litt for mye. Jeg har perioder hvor jeg er utrolig inspirert av én idé, for så å plutselig miste gnisten og få mer lyst til noe annet. Det går mer tid på tenking og filosofering over hva jeg skal gjøre, enn å faktisk få noe gjort. Ofte kan det skje pga. omstendigheter utenfor min kontroll, som f.eks. at det tar akkurat litt for lang tid å registrere en ny nettside, og dermed overtar noe annet oppmerksomheten min… Jeg har vært tålmodig hele livet men kanskje jeg er litt lei?

Noen ganger føles det bare ikke som at noe skal funke. Andre ganger har jeg full tro på meg selv igjen, og føler at alt jeg ønsker meg er “rett rundt hjørnet” – det avhenger bare av meg selv. Men bare vent – en dag skal jeg på nytt virkelig vise hva jeg er god for.

Tusen takk alle sammen!

Og nå, over til noe helt annet. Etter å ha lettet de vektene vekk fra skuldrene mine gjennom skriving, samt vissheten om alle de uendelig støttende kommentarene jeg kommer til å få (hint, hint), kan jeg omsider gå løs på den delen av innleggets tittel som villedet deg til å tro at dette var et positivt innlegg! Haha, sucker!!

Jeg er så sykt glad for at dere, deg, DU har gitt meg anledning til å drive Glabladet til nå, og faktisk kunnet leve av det, om enn for mindre i enkelte måneder enn sosialklienter og studenter. Det er utrolig hva som er mulig med dagens teknologi, og jeg er glad for at mange som har fulgt mine råd og tips, skrevet i mine beste perioder, virkelig har fått noe ut av det. Enten det var noe så lite som å starte en blogg eller noe mye større og langt mer personlig relatert til deg selv.

Jeg vil også rette en stor takk til Camilla, Melissa, Ole og Jonas som i en kort periode gjorde Glabladet til et enda mer fargerikt og innsiktsfullt sted, og minner samtidig om at Glabladet fortsatt er åpen for innlegg skrevet av andre! Enten fra gamle kjenninger eller nye fjes! –> Send inn!

Takk til sponsorer og annonsører, menneskene bak Wordpress, de som har laget alle plugins og themes, folka i SolidHost, alle supre folk som har hjulpet meg og støttet meg, linket til meg og blitt inspirert av meg, kommentert og kritisert.

I LOVE YOU ALL!

Takket være denne suksessen har jeg kunnet bruke de inntjente pengene til noe fornuftig, som først og fremst kommer kundene tilgode: Jeg har investert i en lisens for å kunne bruke verdens kanskje beste theme, Thesis, ubegrenset! Dette gir meg muligheten til å kunne tilby Thesis, som egentlig koster $87 (tilsvarer 522,- med dollarkurs på 6 kr.), helt gratis, inkludert i prisen når du benytter deg av Glabladets Bloggservice.

Men hvorfor er Thesis-themet egentlig så bra? Fordi du kan forme det akkurat som du vil. Mulighetene er ubegrenset, og du trenger ingen forkunnskaper med koding eller design. Du har nemlig tilgang til et avansert, men lett forståelig kontrollpanel hvor du kan styre den minste lille innstilling over hvordan themet skal se ut. Vil du ha bilde i header? Ikke noe problem. Vil du ha 1 eller 2 eller 3 kolonner? Du bestemmer. Vil du flytte sidemenyen fra høyre til venstre? Det kunne ikke vært lettere.

Her er en video fra Thesis-siden som gir deg et innblikk i de uendelige mulighetene du får:

Hvis du er helt fersk i gamet kan du altså få profesjonell blogghjelp OG et ultra-proft theme på en gang. Themes som Thesis koster penger for en grunn. Men ikke hvis du velger Glabladets Bloggservice:

>>>Hurtigstartsblogging<<<

Glabladets Bloggservice – Bare svindel?

Jeg observerte forøvrig på en annen nettside at noen mente at tjenester som tilbyr å installere Wordpress mot betaling var svindel. Dette fordi det er relativt lett å opprette en Wordpress-blogg og at det finnes gratistjenester du kan blogge hos.

Gratis hjelp til å gjøre alt selv finnes mange steder på nettet, ja… Bl.a. i Glabladets egen guide om “Hvordan installere Wordpress på eget domene innen 24 timer“, samt en rekke andre artikler jeg har skrevet relatert til dette. Hvis du er typen som ønsker å gjøre alt selv og bruke de månedene det trengs for å sette seg inn i Wordpress, themes, plugins, markedsføring, pengetjening, RSS, SEO, HTML og mye mer, må du selvfølgelig gjøre det. Jeg tok faktisk den ruten selv, i sin tid, og det funker bra det også. Poenget med å tilby en slik tjeneste er at det finnes folk som rett og slett ikke har tid eller lyst til å gå gjennom denne prosessen – selv om den ikke er så “vanskelig” – og det er denne kundegruppen som pleier å ta kontakt med meg for blogghjelp.

Gratis bloggtjenester bør du unngå som pesten. De fleste av oss som driver med blogging profesjonelt har sagt i flere år at hvis du velger å blogge på steder som blogg.no, blogspot.com osv, så vil du ikke ha full kontroll selv. Bloggen din kan plutselig bli nedlagt og du har ingen kontroll over hvilke eventuelle annonser som vises. Som om ikke det var nok, hjelper du eierne av bloggnettverket med å tjene seg styrtrike på dine anstrengelser.

Hvis noen har fulgt med på hva som skjedde da blogg.no fant ut at Ida Wulff var blitt veldig populær, snakker dette for seg selv. De ville ikke la henne samarbeide med andre annonsører og ville ha en stor del av kaken selv. Den eneste løsningen for Ida Wulff, ble til slutt å flytte hele bloggen sin fra blogg.no til (trommevirvel…) Wordpress – på eget domene.

Dermed bør det være hevet over enhver tvil at selvstendig blogging er veien å gå. Dette er et eksempel fra virkeligheten, og ikke et fantasifullt “worst case scenario”. Hvis du skal satse seriøst på bloggingen din gjør du som andre seriøse bloggere og tar full kontroll selv.

Hvorvidt du velger Glabladets Bloggservice eller å gjøre jobben selv er fullt og helt opp til deg selv. Alle jeg har jobbet med har blitt strålende fornøyde og er samstemte i at “jeg leverer” – som regel mer enn forventet. Nå tilbyr jeg også gratis Thesis-theme hvis du velger meg, inkludert i prisen. Og skulle du ikke ha lyst eller mulighet til å velge meg, så har du fortsatt min fulle støtte. Jeg er klar over at prisene kan virke høye for ganske mange, men så er det også “dyrt” å drive for seg selv i Norge. Med tanke på trekk av skatt, MVA og avgiften jeg betaler pr. Thesis-theme (240,-) så blir jeg ikke akkurat rik på dette med det første, men det er heller ikke målet. Jeg vil bare benytte mine kunnskaper til å hjelpe deg i gang!

Takk for oppmerksomheten! Du kan klikke her nå:

>>>Hurtigstartsblogging<<<

(PS. Jeg tilbyr ikke lenger den tidligere “Proff”-pakken og holder meg til de to andre. Disse har dermed flyttet opp et hakk på navn: “Newbie” er blitt “Standard” og forrige “Standard” er blitt “Proff”. Enjoy!)

Men nå har jeg endelig lansert noe jeg kaller “Hurtigstartsblogging“. Jeg har laget 3 pakkeløsninger som inneholder alt du trenger for å komme i gang med blogging. Dette er det beste tilbudet jeg har hatt til nå!

Jeg vet at det er stor etterspørsel rundt dette, men jeg er ikke sikker på hvor lenge jeg kan tilby denne servicen, så i første omgang vil jeg begrense det til maksimalt 10 bestillinger. Etter det vil jeg slå av PayPal-knappene og la nye potensielle kunder registrere seg på en notifikasjonsliste hvor man vil få umiddelbar beskjed når tjenesten åpner igjen (hvis den gjør det).

Akkurat nå vil dette bare være et “eksperiment” for meg. I det siste har jeg fått stadig flere henvendelser fra venner og bekjente om starthjelp til blogging. Det var dette, samt de stadige mailhenvendelsene fra leserne som fikk meg til å se på dette på nytt.

Dette kan altså bli en svært begrenset tjeneste. Jeg skal se an hva jeg gjør og hvordan jeg gjør det etter de 10 første bestillingene. Prisene kan stige eller tjenesten kan forsvinne helt – men det jeg kan forsikre om er at alle som “beta-tester” dette er garantert det høyeste nivået av service fra min side!

Så, for samtlige spesifikasjoner og oversikt over pakkeløsningene, klikk her:

>>>Hurtigstartsblogging<<<

- “I want to do good. I want the world to be better because I was here.”

…er kanskje favorittsitatet mitt fra denne samlingen. Jeg håper du likte videoen like mye som meg!

…og takk til Frank som henviste meg til denne videoen.

Klikk her for å retweete denne videoen og spre budskapet!

Jeg skrev nylig om hvordan du kan lage en fanside for bloggen din på Facebook. Noen har allerede lagt merke til at jeg har fått en ekstra “tab” på siden min hvor det står “GRATIS BLOGGEKURS”. Trykker man på den, kommer man direkte til en spesiallaget side som jeg har “lurt inn” på Facebook-siden, med nok et skjema hvor du kan registrere deg for å abonnere på nyhetsbrevet mitt og dermed motta et gratis bloggekurs.

Dette kan være en god måte å få nye registreringer og bygge mailinglisten din videre på. Hvis du har fulgt med når jeg har fortalt hvordan jeg tjener penger på blogging, vet du hvor viktig mailinglisten er. Jeg la til Aweber-registreringsskjemaet ved hjelp av applikasjonen Facebook Static FBML. Her er en screenshot av hvordan sign up-boksen på min Facebook-side ser ut:

Applikasjonen vil altså legge til en side på din Facebook-side som du kan legge inn HTML på. Så når du legger inn HTML-koden fra eksempelvis Aweber, vil sluttresultatet bli omtrent som du ser over. Her er en engelskspråklig video som forklarer prosessen steg for steg:

Hvis dette innlegget hjalp deg, bli medlem på min Facebook-side.

Men det jeg ikke visste var at jeg allerede hadde nådd et tak som ville være vanskelig å komme over med min daværende fremgangsmåte. Jeg har pr. dags dato aldri tjent over 10.000 kroner på en måned via blogging. Trekk fra skatt og MVA og enhver skjønner at det ikke er mye man sitter igjen med til syvende og sist.

Dette i seg selv gjorde at ting begynte å skurre for meg. Selv om den såkalte “dot .no-livsstilen” medførte en rekke fordeler som å være sin egen sjef, jobbe hjemmefra, etc., begynte det etterhvert å føles litt feil å skulle fremstå som et eksempel på noen som hadde lyktes (økonomisk) med blogging, når jeg i realiteten stadig måtte streve for å holde den relativt beskjedne inntekten oppe. Det er én ting å tjene penger på internett, noe jeg definitivt gjør, men en helt annen ting å tjene nok til å leve godt av det. Ettersom jeg har et sterkt ønske og behov for å flytte ut hjemmefra igjen, for å konsentrere meg 100% om det jeg virkelig vil drive med; skape verdier og inspirasjon for andre via internett, måtte jeg bare innse at min fremgangsmåte ikke så ut til å ta meg til det neste nivået.

Personlig gikk jeg på en stor smell da jeg måtte flytte hjem igjen i slutten av 2008. Selv om jeg prøvde mitt beste, og ofte lyktes overraskende godt (når jeg ser i arkivet), føltes det innvendig som at det bare ble vanskeligere og vanskeligere for meg å kunne bidra på best mulig måte med inspirerende innhold når jeg ikke selv hadde det så bra som jeg skulle ønske. Mitt liv i begynnelsen av 2008 og mitt liv i slutten av 2008 var som natt og dag… Eller kanskje dag og natt.

Etterhvert følte jeg at jeg sjanglet rundt som en hodeløs Twitter-fugl i en verden full av muligheter, uten evne til å velge noen av dem til fordel for å desperat holde liv i en stadig synkende skute kalt Glabladet. Kaptein Sindre var ikke lenger skikket til å holde skuta oppe alene, og et skrik etter forandring begynte å åpenbare seg. Effektene av dette kan sees i “blogge-hver-dag-i-en-måned“-eksperimentet, “Glade Talenter“-konkurransen, helomvendingen fra nyetablert magasin tilbake til enmannsblogg igjen, bloggepausen og Julekalender-konkurransen.

Disse tingene ble alle sett på som eksperimenter, men i motsetning til f.eks. mine 2008-eksperimenter; “Stå opp kl. 6 hver dag + begynne å trene” og “Polyfasisk søvn“, som alle var dedikert til min egen personlige utvikling, var 2009-eksperimentene kun relatert til blogging. Jeg hadde et behov for å finne meg selv i bloggverdenen, fordi jeg bare ikke kunne fortsette 100% på samme måte som jeg begynte, etter at jeg flyttet hjem til Bergen igjen.

Alle eksperimentene var artige å gjennomføre og bragte mye verdi både for meg selv og leserne – så jeg angrer dem ikke. Jeg har lært utrolig mye om meg selv. Og på en måte kan man si at hele 2009 var en oppladning til 2010: Nå trapper jeg ned bloggingen i den forstand at innlegg trolig vil komme litt sjeldnere, men være bedre når de først kommer. Min hovedinntektskilde skal ikke lenger bare være blogging. Da det er fullt mulig å leve av en blogg i Norge, er det vanskelig med Glabladets fremgangsmåte med fokus på innsiktsfulle, positive og inspirerende selvhjelpsartikler, som for en relativt sta og staut (har jeg erfart) norsk befolkning fort kan oppfattes mest som woo woo “ikke ta helt seriøst”-stoff – dessverre. Jeg utelukker ikke at dette kan ha med måten jeg skriver på å gjøre. Fanbasen jeg har er heldigvis sterk, men det er vanskelig å nå ut til de store massene.

Så med denne introduksjonen (på steroider), her er mine hovedfokus i år 2010:

Forbedre og utvide “businessen” min for å VIRKELIG tjene penger på nettet

Businessmessig, med tanke på å faktisk tjene en relativt god og noenlunde stabil inntekt på nettet, kommer jeg til å ha et solid fokus på å sette opp en rekke “systemer” og “modeller” som forhåpentligvis kan bidra til å oppnå mine økonomiske mål. Tidligere har jeg ikke vært den som starter opp ting i hytt og pine, men det skal jeg faktisk bli flinkere til. Jo mer man prøver, jo større er sjansen for å endelig få “jackpot”. Hvis jeg ser på hver lille nye ting jeg starter som en aldri så liten “business”, blir det bare om å gjøre å finne den businessen som oppfølger de nedenforstående kravene best mulig, og videreutvikle derfra:

1. Være gøy å holde på med
2. Bidrar med noe meningsfylt av verdi
3. Tjener meg penger nok til å ha den som hovedfokus

Det fine med internettbusinesser, er at selv om du starter forskjellige prosjekter, kan du faktisk kombinere flere av dem hvis du vil, så selv om jeg finner en “hovedbusiness” kommer jeg ikke nødvendigvis til å legge ned Glabladet f.eks. Kanskje blir Glabladet også hovedbusinessen til syvende og sist. Bare her på Glabladet har jeg jo flere individuelle små “businesser”, utenom bare det å skrive blogginnlegg og tjene penger på annonsørene.

Noen av mine planlagte prosjekter i 2010:

• Å starte en “slags” finn.no-aktig side (dette har jeg allerede begynt på)
• Å starte et bloggnettverk
• Lage en medlemskapsside dedikert til bloggere (denne var også premien til vinneren av Julekalenderkonkurransen)
• Starte egne, små nettsider dedikert til å promotere et enkelt produkt, samt prøve litt AdWords-annonsering og muligens Facebook Advertising i den forbindelse
• Og litt til…

Men businessmålene mine går ikke bare ut på å starte opp nye ting. Vel så viktig kommer det til å være å forbedre det jeg allerede har:

• Nyhetsbrevet mitt skal legges om. Mål: Å skape Norges BESTE nyhetsbrev – uansett hvilket tema det gjelder
• Bloggekurset (en del av nyhetsbrevet) skal gjøres om til en e-bok
• Tjenestene jeg tilbyr i form av å installere Wordpress ++ kommer til å bli enda bedre og kommer i 3 forskjellige pakker (informerende post om dette snart!!)
• Jeg vil “la meg kjøpe” i mindre grad når det gjelder produktomtaler – etter at bortimot en samlet leserskare mislikte min omtale av CCP
• Og garantert mye mer…

Mitt “personlig”-fokus…

Bloggen kommer til å bli enda mer personlig enn før. Den har til en viss grad alltid vært personlig, men jeg tenker mer spesifikt på å la leserne bli enda bedre kjent med meg i form av historiefortelling, personlige anekdoter osv. Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig dette er for alle seriøse bloggere. De fleste bloggere gidder knapt lage en egen “Om“-side engang, og om de så lager den, får vi neppe stifte noe særlig bekjentskap med eieren. Navn, bilde og personlige historier uteblir ofte til fordel for en vag beskrivelse av nettstedet. Jeg lover deg: Who cares??!?

Dessverre blir de fleste nye pengebloggere for opptatt av tanken på å tjene penger at de glemmer at de har med mennesker å gjøre på den andre siden. Hvis du demonstrerer din menneskelighet vil flere personer begynne å like deg som en person, og dette er trolig det beste utgangspunktet du kan ha når det gjelder å selge noe. Hvis du leser bloggen min og abonnerer på nyhetsbrevet mitt vet du at jeg ikke er den som prøver å selge deg alt jeg kommer over i håp om en rask provisjon. Dessverre er dette dog tilfellet for mange som hopper inn i dette “gamet”, og når de ikke engang har noen emosjonell forbindelse med leseren, er det ikke rart disse bloggerne går dunken først, og taper like fort som de startet.

I 2010 kommer du til å motta flere eposter fra meg via nyhetsbrevet som består kun av kvalitetsopplæring og tips. Det føles alltid best å sende ut eposter som er skrevet av meg 100% for å hjelpe noen (eller som sender deg videre til innhold som eksisterer kun for å hjelpe), uten å be om noe annet enn din oppmerksomhet. Så bak kulissene kommer jeg til å “rigge” autoresponderne på nytt og skrive mange nye eposter, for å bedre reflektere mitt nye fokus. Når alt dette er på plass vil jeg ha en enda bedre maskin som går på automatikk, så jeg kan bruke tiden min på nye prosjekter. (“Autorespondere” er automatiske oppfølgingseposter ved å bruke et system som Aweber).

Så – for å oppsummere “business”:

• Nye prosjekter
• Forbedrede tilbud
• Mer personlighet
• Mer automatikk

Og dette skjer med bloggen:

• Bloggen kommer til å være samlingsstedet for kvalitetsinnhold, tips og inspirerende innlegg skrevet ut fra mine erfaringer med prosjektene underveis
• Innlegg vil trolig postes noe sjeldnere, men til gjengjeld være bedre når de kommer
• Det kommer fortsatt til å postes vanlige selvutviklingsartikler som før – positiv tankegang er viktig for enhver gründer
• Samtidig vil mitt bloggfokus flyttes mer over til blogging (tips) og internettmarkedsføring enn før
• Det vil bli flere intervjuer enn før, av personer som de fleste av oss kan lære noe av
• …og generelt vil Glabladet fortsette å være en inspirerende, alternativ blogg, som før, bare med litt forandringer i selve fokuset

Jeg har ikke skrevet så mye om konkrete målsettinger i dette innlegget. Litt usikker på om jeg skal dele de offentlig eller holde de litt for meg selv. Å dele de offentlig er mer i tråd med mitt nye fokus på å være “personlig”, men jeg har erfart at mange av mine tidligere mål har mistet litt av gløden og gnisten når jeg har fortalt om dem til andre, og dermed fått målene “filtrert” gjennom en annen persons “filtreringssystem”, som i verste fall kan være fylt med langt mer skepsis og energitappende spådommer enn de ville vært i mitt eget syke, mentalt ustabile, crazy, opp-i-skyene, woo woo-sinn. Så jeg lurer på om ikke enkelte av målsettingene sitter tryggest her, enn så lenge.

Det var tross alt sånn Glabladet ble til.