Hva er mine styrker?

Jeg tenkte å gå litt dypere inn på hva som er mine styrker, etter at jeg i gårsdagens post spurte deg om det samme. Denne artikkelen ble ganske lang, og funker greit hvis du vil bli bedre kjent med meg, eller bare trenger mer inspirasjon og forslag til hva som kan betegnes som styrker. Det handler egentlig om å finne seg selv litt. Hva man er god på. Hva man vil. Hva man kan gjøre, bør gjøre, skal gjøre og må gjøre.

Sindres styrker

«Styrke». Et ord jeg forbinder med Asterix og hans styrkedrikk. Fysisk styrke har derimot aldri vært min sterke(!) side. Jeg er faktisk litt undervektig. Dermed kan jeg enkelt stryke en god del ting fra listen over hva jeg skal gjøre med livet mitt:

• Sumobryter
• Bokser
• Verdens sterkeste mann-deltaker
• Lisenskontrollør
• Skatteinnkrever
• Parkeringsvakt 

Osv.

Jeg har det mer i huet, som man sier(?). Jeg er en person som tenker og filosoferer mye. Jeg liker å være kreativ, noe som har ført til en masse musikkproduksjon og en albumutgivelse (vil åpne iTunes på PC’en din.) Jeg liker å uttrykke meg skriftlig, og hadde alltid en sterk karakter i norsk. Stilene mine ble omtalt av læreren som «rosinen i pølsen». Jeg var vel ganske enkelt høydepunktet i bunken. Forståelig nok. Når jeg ser tilbake på mine gamle stiler, så skrev jeg hysterisk morsomme historier. Skjønner ikke hvordan jeg klarte det.

De som tror at jeg er en hjernevasket selvhjelpsfreak som tror blindt på alt jeg hører, tar skammelig feil. Det er ikke lenge siden jeg knapt nok visste hva personlig utvikling overhodet innebærte. Samme gjelder Law of Attraction. Men det artige er at jeg har hatt disse tankegangene hele livet. Jeg har vel egentlig bare funnet noe å kalle dem. Og det er ganske deilig. Når jeg oppdaget at det var såpass mange andre som var på min bølgelengde, lærte jeg masse nytt. En kar ved navn Steve Pavlina kan vel nesten sies å ha forandret hele livskursen min. Han var faktisk hovedgrunnen og inspirasjonen til at jeg startet denne bloggen. Han vekket det indre potensialet i meg. Man skal leite lenge og grundig etter mer gjennomførte og geniale artikler enn det han presterer å skrive.

Mitt mål er å etterhvert ha en tilsvarende effekt på de som leser min blogg. Og etter hva jeg vet, eksisterer det ikke en lignende selvhjelpsblogg i dette landet overhodet. Så det var kanskje på tide.

Blekkspruten Sindre

Jeg har en fot innenfor begge verdener. På den ene siden ser jeg verden som «alle andre», og holder alle nye tanker og idéer på en armlengdes avstand. Jeg er ikke en religiøs type og har vel alltid vært litt skeptisk til ting som høres for godt ut til å være sant.

På den andre siden har jeg klart å legge skepsisen mye mer bak meg i det siste, og er mer åpen og nysgjerrig enn noengang før. Jeg liker å leke med nye idéer, og jeg er 100% sikker på at Law of Attraction faktisk har noe for seg. Om noe høres for godt til å være sant ut, så kan man i det minste være enig i at positiv tankegang alltid vil være bedre enn negativ tankegang, dersom man vil oppnå gode resultater. Det er egentlig bare en variant av sunn fornuft. Så selv om jeg fronter Law of Attraction-filosofien ganske sterkt her på Glabladet, så er jeg fremdeles åpen, og på ingen måte hjernevasket.

Jeg har vel alltid sett saker fra to til hundre forskjellige sider, og kan vel like gjerne se på meg selv som en blekksprut med mange «føtter» innenfor mange verdener. Det er ikke alltid like lett å bestemme seg, og det er ikke mulig å bevise at en tankegang er mer riktig enn en annen. Hvordan kan man vite hva slags verden man lever i? Hvordan kan man vite hva som er virkelig? Har du sett The Matrix? Kan du motbevise at vi lever i et dataprogram? Lever vi i en objektiv eller subjektiv virkelighet? Hvordan kan du vite at verden eksisterer utenfor akkurat det området du selv har oversikt over akkurat nå? Har vi alle guddommelige evner, eller lever vi i en verden hvor tilfeldighetene avgjør hva som skjer?

Den som visste.

Hva driver Sindre med nå?

Nå for tiden er det Glabladet som er hovedprioriteten min. Styrkene mine som får sitt frie utløp her, er skrivingen og livsveiledningen, idéene og filosofiene. Meningene og den personlige utviklingen både for meg og for deg. Jeg føler jeg har så mye å by på, at det noen ganger er vanskelig å holde seg til det jeg skal her på Glabladet. Men det er dette dere får. Jeg har bestemt meg for å ikke sette meg spesielle regler for hva jeg kan skrive om her. Selv om de fleste artiklene har et gjennomgående tema, tar jeg meg litt friheter i blant. Jeg elsker å leke nettavisredaktør. Jeg driver min egen «avis», en drømmeavis, i grunn. Jeg har fått så og si ensidig gode tilbakemeldinger hittil, og jeg håper flere og flere vil sette pris på innholdet her etterhvert. Du må gjerne spre ryktet om Glabladet hvis du faktisk syns det er verdt tiden din å lese det du leser akkurat nå. Vennene og familien din, som du kanskje er mer eller mindre på bølgelengde med, ville kanskje også likt noe her?

I tillegg er jeg så smått i gang med noe som forhåpentligvis skal bli et filmmanus. Jeg vil ikke si så mye mer om det enda, men jeg tror dette kan bli veldig bra. Det bygger på en idé jeg fikk for ganske nøyaktig et år siden. Også da var jeg skikkelig giret, og hadde store ambisjoner. De forsvant etter en uke. Denne gangen er idéene pusset litt opp og jeg har større tro på prosjektet enn noengang før. Historien begynner virkelig å ta form, og jeg merker at det er nå det virkelig er gøy. Kanskje får du se en film jeg har skrevet på norske kinoer om noen år?

Sindre har drukket styrkedrikk i dag

Jeg har nemlig mer på lager. Jeg kan utrolig mye om musikk. Og film. Og kultur generelt. Jeg vet ikke om det er noe å skryte av eller noe jeg bør rulle meg rundt i gjørmen og hyle av skam over, men når det kommer til kjendisstoff, så har jeg peiling. Jeg er en person som følger med, noen ganger ufrivillig, på hva som skjer. Jeg får det bare med meg. Jeg husker ting. Ting som andre ikke bryr seg om å huske. Jeg er programmert sånn. Det har alltid vært sånn. Jeg har riktignok nettopp skrevet en artikkel om hvor irrelevant det er å få med seg f.eks. nyhetene, men jeg ser ut til å få med meg det meste likevel. Om ikke akkurat vanlige nyheter, så gjelder det i hvert fall kjendis -og sladderstoff. Huff.

Når det gjelder musikk, kan jeg spesielt mye om 80-tallet og hele veien frem til i dag. Og jeg er født i 1985. Allerede da jeg satt i baksetet i bilen til mine foreldre, «digget» jeg musikken de spilte, som på den tiden var moderne 80-tallsmusikk. Ikke rart jeg er musikalsk. Jeg har faktisk en litt artig historie bak det:

For en del år siden fortalte mamma at da hun var gravid med meg, pleide hun å se på en eller annen britisk TV-serie på NRK (som tilbake i steinalderen var den eneste eksisterende norske TV-kanalen; tenk det du!). Denne serien hadde en kjenningsmelodi som ble spilt i begynnelsen av hver episode.

Vel ute av magen og hjemme fra sykehuset, fortsatte mamma å se på denne serien. Jeg lå ved siden av og hylte. Men så begynte kjenningsmelodien. Plutselig ble jeg helt stille, begynte å smile og le! Mamma mente at jeg måtte ha kjent igjen kjenningsmelodien fra da jeg enda var inne i magen.

Så man kan vel trygt si at jeg oppdaget musikk tidlig.

De neste årene ble jeg som sagt hjernevasket av 80-talls popmusikk. Dette førte til at jeg ble interessert i å finne igjen disse låtene etterhvert som jeg ble eldre. Jeg hengte meg på dance-bølgen på 90-tallet, og fyllte opp CD-stativ etter CD-stativ. Jeg elsket å spille inn musikk på kassetter. I 2000 overtok minidisc for kassettene. Det likte jeg enda bedre! Bedre lyd, fine farger. Jada, kall meg sær. Andre fortalte meg at de gjerne ville høre på favorittmusikken samlet på ett og samme sted, men ikke orket tanken på å finne den frem og spille den inn. Jeg tilbød meg å hjelpe. Jeg elsket det. Mikse og trikse. Passe på at begynnelsen på neste låt begynte akkurat i det den forrige sluttet, uten rom for stillhet. Ahhh.

Flaks for dere latsabber at MP3-spilleren kom på markedet.

Dette er ting som taler for at jeg burde bli DJ og/eller radio-mann. Jeg vet ikke hvor interessert jeg kunne vært i å snakke på radioen, men jeg kunne i hvert fall spilt musikk. Jeg hadde vært en kløpper med jingles og sånt, i f.eks Radio 1. Jeg har riktignok en forkjærlighet for trance, men jeg liker å spille all musikk. Jeg liker å gjøre andre folk fornøyd med den musikken jeg spiller. Og da er det ikke så farlig om jeg ikke er forelsket i musikken selv.

Så hvorfor ble jeg ikke DJ? Til tross for alt jeg har beskrevet, frister det ikke 100%. Jeg har selv vært på konsert med DJ Tiësto, og det ga ikke akkurat mersmak. Å spille musikk for syrehuer som veiver med armene, hopper og danser som noen huleboere fra steinalderen, syns jeg liksom ikke er helt meg. Jeg vil ikke bli assosiert med det. Jeg elsker trance, men bare den trance’n som faktisk er melodiøs og inneholder fine, rolige partier, samt fete synthlyder og melodier. Men jeg er ikke den typiske fest-fyren. Jeg liker egentlig å ta det med ro, og nyte livet.

Så, her har vi musikkeksperten Sindre, som ikke ville bli DJ, selv om han elsket å jobbe med musikk. Dermed endte jeg opp med å faktisk mekke musikk selv. Og det til tross for at jeg ikke kunne noter. Mine tidligste verker må ha hørtes ut som bakgatas lokale kattekor i slåsskamp, blandet med tonene fra en blind sekkepipespiller fra Skottland. Jeg har kommet en lang vei siden 2001.

Sindre koker over

Ja, sånn føles det faktisk. Noen ganger får jeg så mange idéer på en og samme gang at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Som du kanskje har skjønt nå, så er jeg en allsidig fyr. Jeg har for tiden mange planer om hvordan jeg skal klare å gjøre Glabladet enda mer populært, samtidig som jeg går og tenker på en film, samt en helt annen idé, som er så genial at jeg må ta patent på den før jeg kan si noe.

Og hva gjør man i en sånn situasjon? Jo, man bruker den styrken som forhindrer totalt kaos i toppetasjen: Livsglede. Å nyte livet, og å ta det med ro. Ta en ting av gangen, og stole på at ting ordner seg, fremfor å løpe rundt som et hysterisk vrak og bekymre seg for alt og ingenting. Jeg tar det egentlig ganske med ro. Jeg gjør det som passer meg, når det passer meg. Det funker for meg.

Det er viktig å presisere at den livsgleden jeg snakker om, ikke kunne ha eksistert dersom jeg fortsatt jobbet på Kiwi. Da hadde ikke ting vært fullt så organisert i toppetasjen, og jeg hadde ikke engang vært i stand til å ha alle disse tankene, idéene og motivasjonen som jeg har nå.

Den viktigste styrken Sindre har lært seg å leve etter de siste månedene er: Vær deg selv.

Del på Twitter | Del på Facebook |  Send til en venn |  Skriv ut

• Relativt relatert:
• Hva er dine styrker?
• Anmeldelser på Glabladet
• Musikkens positive innflytelse på kroppen
• Livet er herlig
• Intervju med Ole fra Glade Talenter

Dette innlegget ble publisert av Sindre på torsdag 13. mars 2008 klokken 13:24 i kategoriene: Bevissthet, Inspirasjon, Selvutvikling,

www.Glabladet.no drives av Låstad Communications | Org. nr: 992 171 332 MVA
www.Glabladet.no 2008-2013 - Hostes av SolidHost | >> Personvern | >> Disclaimer |