Hvordan takle lange blogginnlegg
Skrevet av Sindre | 16. mars, 2008Det er ingen hemmelighet: Glabladet skriver til tider enormt lange innlegg. Og ikke alle er interessert i å lese lange innlegg. Noen bare scroller nedover, ser at innlegget er for langt, og dropper å lese det. I beste fall skummer de kjapt gjennom det.
Glabladets tilnærming
Lange og dype innlegg er kanskje litt uvant for de som leser andre blogger. De fleste forbinder en blogg med korte, greie innlegg om et tema som opptar bloggeren, eller bare hva som har skjedd i bloggerens liv siden sist. Men da jeg startet Glabladet var det bestemt at denne bloggen skulle handle om personlig utvikling (eller selvhjelp). Og for å bidra til å gjøre en forskjell, og virkelig skape noe av verdi for folket der ute, kan jeg dermed ikke skrive korte, overfladiske innlegg som ikke går i dybden på temaet. Da føler jeg ikke at jeg har gjort jobben min.
Å skrive en fengende tittel eller gripende innledning er ikke alltid lett. Jeg tar selvkritikk på mitt forrige innlegg, som forøvrig er en personlig favoritt hittil; Samfunnets hjernevask. Innlegget handler om, som tittelen foreslår, hvordan samfunnet manipulerer befolkningen til å følge slaviske rutiner.
Likevel presterer jeg da å starte innledningen som om det var en artikkel om filmer. Jeg nevner The Matrix, The Island og The Truman Show. For de som ikke har sett disse filmene, eller ikke bryr seg om film generelt, blir det kanskje uinteressant å lese videre. Det er synd dersom jeg mistet lesere pga. den innledningen. Fortsettelsen er nemlig veldig aktuell for tiden vi lever i, og kunne vært av interesse for mange.
Jeg kunne gjerne tenkt meg tilbakemeldinger på hva dere mener er rett og galt. Kan et innlegg tillate seg å snakke litt rundt temaet før det kommer til saken, eller bør det »cut the crap» og komme til saken med det samme? Selv om noen måtte mene det siste, kommer jeg ikke nødvendigvis til å forandre måten jeg skriver på. Men det er greit å høre hva folk syns. Når det er sagt, er man jo alltid i konstant utvikling. Jeg kan godt tenke meg at et innlegg jeg skriver om 5 år kan være vesentlig annerledes enn noe jeg har skrevet i dag. Kanskje til og med selvmotsigende. Det er konsekvensen av at man stadig vokser og utvikler seg som person. Og det er jo positivt.
Er du typen som ikke leser bøker? Guess what: Jeg og! Selv om jeg skriver uhyre lange innlegg, leser jeg ikke bøker. Den siste boken jeg leste var The Secret, og det var første boken min siden Det kom et skip til Bjørgvin i 1349, som vi var nødt til å lese på ungdomsskolen! Egentlig måtte vi lese et par bøker på videregående også, men disse klarte jeg selvsagt, på elegant vis, å snike meg unna. 
Jeg har altså ikke fått særlig kunnskap fra bøker. De ytringene jeg kommer med i mine eviglange innlegg på Glabladet, er meninger og erfaringer jeg har gjort meg opp gjennom årene. Jeg har vel stått litt på sidelinjen, kan man si. Hatt et litt utenfra-og-inn-syn på hvordan mennesker oppfører seg og reagerer på ting. Jeg har aldri vært den som har snakket høyest eller deltatt i flest diskusjoner. Det er ikke det at jeg ikke bryr meg. Men jeg er mye mer fascinert av hvordan folk oppfører seg i forhold til hverandre. Jeg liker ikke å ta sider. Ikke fordi jeg er redd for fiender, men fordi jeg mener at alle har litt rett. For meg er det klin umulig å stemme ved valg. Tro meg. Dette kommer fra en som gikk fra å tro at Fremskrittspartiet var tingen, til å stemme på RV ved et skolevalg, og deretter hoppe litt rundt omkring på venstresiden, for så å gå tilbake mot høyre igjen. Jeg er ingen steder og overalt. Alle har rett. Og alle tar feil. Jeg er enig om å være delvis enig og uenig. Fortsetter jeg nå, kommer jeg til å høres ut som en krysning av Morten Harket og Ari Behn, så let’s cut to the chase:
Hvordan takle lange blogginnlegg
Omsider. Jeg klarte det igjen: Skrive en innledning som ikke hadde så mye med selve overskriften å gjøre. Men en ting skal du vite, hvis du enda er med meg: Jeg setter stor pris på at du holder ut. Takk!
Så, når du stirrer et milelangt innlegg inn i pixlene, hvordan skal du orke å komme deg gjennom det? Du har da kanskje ikke all verdens tid. Hvem har vel det i våre dager? Min fremgangsmåte er å spørre meg selv:
«Er det noe som helst her som jeg kunne hatt interesse av å lese?»
- Hvis svaret er ja; begynn å les. Hvis du lot deg forføre av overskriften og/eller innledningen, eller designet på siden, eller noe som helst: Gi det en sjanse. Og vær tålmodig. Selv om ikke innlegget går rett på sak, kommer kanskje poenget til slutt. Det verste som kan skje er at du har sløst bort noen minutter av ditt liv. Det beste som kan skje, er at du virkelig fant noe du likte, og du blir en fast leser som ser frem til hva vedkommende kommer til å skrive om neste gang.
- Hvis svaret er nei: Ikke? Vel, stikk. Ingen tvinger deg til å være der. Next.
Kort sagt: Løsningen på hvordan man kan takle lange blogginnlegg, er simpelthen å bare begynne. Tillat bloggeren å komme med en og annen uvesentlighet; vi er tross alt bare mennesker alle sammen. Ikke scroll nedover og sjekk hvor langt et innlegg er først! Det er smartere å bare begynne. Hvis innlegget faller i smak, glemmer du tid og sted uansett. Det er vinn-vinn for både deg og bloggeren. Husk det neste gang. Bare begynn.
Tålmodighet er en dyd
I vår hektiske hverdag er det viktig å ta seg tid. Selv om du føler du ikke har tid. Ved å ikke ta seg tid, blir man et stresset og hysterisk menneske som bare kommer til å få mindre og mindre tid. Hei, du!! Ja, du ja! *Dunke borti skulderen* Hvorfor stresser du egentlig? Relax. Take it EEEEEE-eeeeaaasyyyyy! Og nå fikk du den på hjernen og. Er jeg ikke snill? 
Jorden har eksistert i 4.6 milliarder år. Hvis hele jordkloden var dekket med sand, er livet ditt nærmest et sandkorn å regne i den store sammenhengen. ET SANDKORN! Det er viktig å gjøre det beste utav livet her og nå, for deg selv og alle andre, men ikke stress med det. Ikke la det gå deg til hodet. Ta deg litt tid til å gjøre andre ting.
Ironisk at de som for meg ser ut til å være i det mest stressende yrket, nemlig eiendomsmeglere, neppe har tid til å lese dette her. Jeg syns ikke folk skal ta seg selv og sin dyrebare tid så høytidelig. 
Folk i dress og fettsleik tror ofte de er på et oppdrag fra Gud himself, der de farter fra møte til møte, snakkende i sin dyre mobiltelefon i sin dyre bil, men hallo. Du er et sandkorn, remember? Du skal dø en dag. Det skal vi alle. Solen skal spise jorden til middag om noen år. Hvem bryr seg om det du gjorde i dag da? Hm? Så vidt vi vet, er det ikke engang intelligent liv på andre planeter. Så når alt kommer til alt vil ikke engang grønne menn ha gleden av å oppleve ditt verk.
Så neste gang du ser et innlegg med en tittel som «Samfunnets hjernevask», tenker du kanskje: – Hmm.. «Samfunnets hjernevask».. høres interessant ut. Jeg syns jo selv at samfunnet hjernevasker enkelte mennesker.. Nå hadde jeg jo egentlig ikke så god tid, men.. Ah, what the hell. Jeg er et sandkorn. La oss se hva han skriver om. Kanskje han tenker det samme som meg? Kanskje han mener noe helt annet? Bare en måte å finne ut. Men.. hva i all.. «The Truman Show?» Jim Carrey? Matrix? Hva faen har dette med at noen blir hjernevask.. aah.. kanskje noen i filmene blir hjernevasket også. Kanskje han har et poeng med å skrive det han gjør. Kanskje jeg skal være tålmodig og lese videre, selv om denne innledningen virket litt usaklig for meg. *2 min senere* Hahaha. Han sammenligner oss med hunder. Også det med iPod’en. Og sjefen. Og TV’en. Jeg er så enig, så enig! Nei, denne bloggen må jeg legge til i RSS-leseren min, og anbefale til alle jeg kjenner! Nå skal jeg ta meg en tur i arkivet og se hva mer denne tilsynelatende intelligente personen skriver om! Dette var i hvert fall ikke bortkastet tid! Angrer ikke et sekund(!) på at jeg tok meg tid til dette her! *1 time senere* GENIALT!! Jeg har lest hele arkivet! Det er tydeligvis mye verdi i denne bloggen! Jeg ble faktisk så imponert at jeg tar og kjøper en haug med annonser med det samme, så denne fyren får midler til å fortsette som han gjør, og kan oppnå sin visjon om å leve av å blogge!! ……………
*Kremt*
Del på Twitter | Del på Facebook |
Send til en venn | 
Skriv ut
Dette innlegget ble publisert av Sindre på søndag 16. mars 2008 klokken 3:33 i kategoriene: Blogging, Humor, Selvutvikling,
Kommentarer er stengt.
www.Glabladet.no 2008-2013 - Hostes av SolidHost | >> Personvern | >> Disclaimer |
