10 grunner til hvorfor du ikke trenger høyere utdanning

Dette inlegget synes jeg var i overkant blærete. Du er ikke rik enda. To unger på kjerringa og du er tilbake på Kiwi!

Så fordi jeg ikke er rik enda kan jeg ikke uttale meg om høyere utdanning? Ånei. Logisk! Og enda mer logisk blir det når du sier at hvis jeg får to unger er det tilbake på Kiwi. Jeg tjente like mye i mai som da jeg jobbet på Kiwi uansett. Og det overgår jeg i juni.

(Beklager hvis det var en blærete ting av meg å si.)

He he, hadde ikke trodd at det forrige inlegget mitt ville gå igjennom sensuren.. Ble litt provosert.
Det jeg egentlig mente er at jeg synes det er et dårlig råd til unge mennesker å ikke ta høyere utdannelse. Da synes jeg det er bedre å råde dem til å ta høyere utdannelse og heller jobbe med noe konstruktivt på si (f. eks blogge)

Jan

Statestisk sett så er da folk med høyere utdanning både smartere og har høyere lønn enn alle som ikke har det. Forøvrig synes jeg du skal være forsiktig å snakke om suksess da du ikke har smakt det selv enda.

Søren, at jeg ikke tenkte på det. Her har jeg tatt høyskoleutdanning og så kunne jeg bare ha kastet meg inn i helsevesenet som liksomsykepleier med en gang istedet.

HAHAHAHA….
Greit det er såklart mange som har gjort det bra uten utdannelse. Du kan starte for deg selv og tjene gode penger. MEN hvor mange nyoppstartede selskaper går bra?? 9 av 10 går konkurs etter ett år. Det er SVÆRT få som faktisk blir rike på egen business, og da er det i tilfellet i godt voksen alder, om du ikke har en solid familieformue å investere.

Hvem er det som blir først arbeidsledige i nedgangstider?? Folk uten utdanning, greit at du ikke er sikret drømmejobben med høyere utdanning, men uten den utdanningen er du iallefall totalt sjanseløs på den samme jobben.

punkt 1: Du er såklart ikke sikret jobb med høyere utdanning, men dersom du velger en samfunnsnyttig studieretning er det svært få som ikke får relevant jobb.

2: Det er dyrt å ta utdanning og ikke alle utdanninger lønner seg. Men dersom målet er (som det ser ut som her) å bli rik velger du en utdanning der du får godt betalt og du tjener fort inn igjen studielånet og den tapte arbeidsinntekten.

3: ehm…er vel ikke mange som har mulighet til å starte for seg selv rett etter videregående. Altså må du uansett jobbe for noen. Du har større mulighet for å starte for deg selv med en solid utdannelse og spesialkompetanse.

4: Såklart ikke, MEN viser til punkt 2.

Resten av punktene er stort sett repetisjon av deg selv, og usaktligheter som stort sett faller på sin egen urimelighet.
Artikkelen ser ut til å være skrevet av en som er bitter fordi han ikke har evner til å ta en god utdannelse og desperat prøver å finne unnskyldninger for å ikke gjøre det.

HEHEHEHE…. (en god latter forlenger livet )
Greit, noen går konkurs, men for meg høres det ut som du har latt deg skremme litt for mye av statistikk, Haldor Ramp. Hva som er mulig når det gjelder å bli rik på egen business er det en selv som setter grensene for. Det er derfor jeg har startet for meg selv, uten noen som helst slags fordommer om at «de fleste går konkurs eller sliter hardt» – og jeg mistenker denne tankegangen for å være medskyldig til at jeg gjør det så bra for tiden.

Dette er nettopp den tankegangen jeg ønsker å bidra med til andre også, sånn at bl.a. disse arbeidsledige, utdanningsløse du henviser til, innser nye muligheter. Jeg er på en måte arbeidsledig nå, men samtidig ikke. Jeg blogger som selvstendig næringsdrivende og tjener en brukbar inntekt på den måten!

Når det gjelder dine svar på mine punkt 1-4 ser det ut til at du er enig i at jeg har et poeng. For å svare nærmere på ditt punkt nummer 3: Ehm… Dette er pølsevev, min venn. Jeg har ikke høyere utdannelse, og klarte fint å starte for meg selv. Alle kan starte for seg selv! Og det trenger ikke være dyrt og vanskelig engang. Les også min guide «Hvordan registrere enkeltpersonforetak på nettet» for mer informasjon.

Når det gjelder unnskyldningen din om hvorfor du ikke gadd å svare på punkt 5-10 tror jeg det skyldes mer at du rett og slett ikke hadde noen gode motargumenter.

Artikkelen er skrevet for å opplyse folk om at høyere utdanning ikke nødvendigvis er så smart som noen får det til å høres ut som. Til din informasjon har jeg tilbakelagt 3 år på videregående skole, som igjen betyr at jeg har studiekompetanse, og dermed «evnen» til å ta høyere utdanning, men jeg syns det er et uintelligent valg for meg.

Dette innlegget var lavmål Sindre. Du har et så snevert syn på hva slags muligheter som ligger der ute at jeg synes ikke du bør begynne å belære andre om veien til suksess.

Ta i hvertfall rådet fra Kenneth: Opplev suksess selv, så kan du begynne å gi andre råd om formelen etterpå. Å gjøre det i motsatt rekkefølge faller på stengrunn, og får deg til å fremstå som ganske grunn.

Jeg har fulgt bloggen din siden du startet opp, og syntes til å begynne med at du hadde et morsom tilnærming til det å starte opp for deg selv. Men underveis ser det ut til at du har sporet litt av. Du snakker stadig om en suksess, som om du har opplevd den allerede, mens vi som sitter på utsiden ser at du snakker om en suksess du kanskje/kanskje ikke oppnår en gang i fremtiden.

Selvfølgelig er det morsomt å oppleve det å tjene sine første penger som sin egen sjef. Jeg gjorde det selv på din alder, men for å sette virksomheten din litt i perspektiv: Jeg tjente mer den første uken på mitt firma, enn det du har gjort til nå.

Så av respekt for dine leseres intellekt: Ikke mål din suksess med eget firma opp mot hva du tjente på Kiwi med en lav stillingsbrøk. Det er ikke suksess! Og bruk det ihvertfall ikke som et forsvar for dine argumenter mot høyere utdanning. Alle som besitter en, tolker det nemlig som mangel på en…

@ Egil: Hvor får du det fra at jeg har et snevert syn på muligheter? Du påstår å ha fulgt bloggen min fra starten – og da burde du vite bedre enn å dømme ut ifra et enkelt innlegg. Hvis du likte bloggen før, hvorfor kommenterte du ikke noe den gang? Hvorfor kommenterer du først når du er uenig? Kan det tenkes at du selv har tatt høyere utdanning, og følte dette som ukomfortabel lesning fordi det er en rekke snev av sannheter her? Det kan nok tenkes, men neppe innrømmes.

Det merkelige er at jeg ikke har nevnt «suksess» med et eneste ord i denne artikkelen. Dette handler om høyere utdanning – ikke suksess. Dermed syns jeg både din og Kenneths kommentar om «suksess» kom på et merkelig tidspunkt. Hva som defineres som suksess er uansett opp til hver enkelt å bedømme. Sånn som jeg ser det har jeg allerede oppnådd en rekke suksesser, og stadig overgått dem. Om du tjente mer enn meg på din første uke syns jeg det er flott. Håper det går like bra fremdeles!

Kommentaren min om Kiwi var et direkte svar på en annen som kommenterte noe om Kiwi. Mitt mål har alltid vært å få Glabladet til å bli en minst like inntektsbringende kilde som jobben på Kiwi var, og det målet har jeg oppnådd. Nå er målet mitt å tjene det jeg anser som en «normal månedslønn», noe jeg vet at jeg skal klare.

Jeg synes heller artikkelen skulle hatt en vinkling rundt valget om å ta høyere utdannelse, for sant som Sindre sier, det er mange som slenger seg på lasset uten å vite hva de vil. Å vinkle en artikkel negativt rundt en høyere utdannelse synes jeg blir litt dumt rett og slett. Negativt for noen, positivt for andre. Ser at det nevnes i en del av artikkelen, men ikke gjennomgående.

Nøkkelen ligger i å vite hva man vil selvfølgelig. Vet man hva man vil, så er saken biff. Da søker man jobben, starter for seg selv, eller tar et utdannelse som tilsvarer jobben.

Vet man derimot ikke hva man vil så er det litt værre, og det er få som vet dette. Da har man et par alternativer å vurdere hvorav høyere utdannelse eller vilkålrig jobb på kiwi står på listen. Ettersom jeg vet hva du mener om kiwi, Sindre, så burde du da si deg enig i at videre utdannelse kan være et smart trekk. Men da gjelder det å tenke seg om, noe som veldig få gjør. Folk som tar en utdannesle bare for å ta en utdannelse, ender som oftest opp med å ikke få noe utbytte av det, annet enn et studielån, hvilket heller ikke er så stort med tanke på lønningene fra en jobb som krever utdannelse.

Tror det kommer mye ann på studiet man velger. Studerer du kjønn og kultur, så er vel kanskje ikke arbeidsmarkedet så veldig tilfredsstilt av dine bidrag.

Ellers så kan det absolutt være verdt å prøve på noe annet før man starter studiet. Mange er for unge og udisiplinerte og urealistiske til å starte rett på et hardt studie.

la oss si man interesserer seg veldig for psykologi og hvordan menneskehjernen fungerer. det er det man har lyst til å jobbe med i fremtiden. skulle man da ha driti i å lære seg skolepensum, men plukket ut det man interesserer seg for i pensum og lært seg det på egenhånd? hvordan hadde man fungert i arbeidslivet da? man kunne jo starta som privat psykolog, men veien til å bli stevnet for «malpractice» er nok rimelig kort uten noe bevis på endt utdanning og at man kan det man skal kunne for å praktisere. helt enig i at det er mye unødvendig man lærer i lange utdannelser, men det er også mye som er nødvendig uten at vi nødvendigvis syns det er interessant å lære om. tror verden hadde vært riv ruskende gal om alle hadde gjort akkurat det de ville og mennesker i de prestisjetunge yrkene var selvlært… skolen er viktig! passer kanskje ikke for alle, men er et slags kontrollsystem som sørger for at f.eks. kirurgen som tok blindtarmen din ikke tok nyren din istedet..

Sindre: Dette innlegget viser at du har et snevert syn på muligheter.

Du setter utdanning / ikke utdanning opp mot hverandre som to absolutte motpoler. Slik må det jo ikke nødvendigvis være.

Selv valgte jeg å skaffe meg et fundament innen mitt fag, og har senere bygget på med kurs/etterutdanning ved behov. (Så insinueringen din om at jeg føler meg truffet av artikkelen, og dermed må forsvare mine valg er så feil som det kan få blitt.)

Dette er bare én alternativ vei til din motpolstankegang.

Min bruk av ordet suksess kommer nettopp av at jeg fulgt bloggen din siden starten. Du har hatt flere innlegg hvor du oppsummerer din suksess. Og selv om du definerer suksess som det å tjene like mye som en stillingsbrøk hos Kiwi, gjør ikke omverdenen det. Og det er omverdenen du skriver for, – og blir vurdert av.

Målet ditt om å tjene en normal månedslønn bør du selvfølgelig klare. Jeg synes faktisk du burde ha klart det allerede!

Grunnen til at jeg har større ambisjoner på dine vegne enn du tydeligvis har selv er dette:
Du har startet opp en bedrift som krever en investering på linje med månedslønna til en fjortis. Du har 37,5 timer til rådighet hver uke + overtid som du bør legge inn når du starter opp for deg selv. Markedet du sikter deg inn på (annonsemarkedet) går for ‘nte år mot en «all-time-high». Og noe jeg tror du ser deg litt blind på: Inngangsmulighetene til markedet ditt er nær sagt uendelige.

Så jeg synes du burde ha nådd målet om en månedslønn etter kanskje to måneder.
Ikke se på dette som surmaget kritikk, eller nedslakting av prosjektet ditt – det er ment tvert om! Jeg er nemlig overbevist om at du kan lykkes mye bedre, og mye fortere om du tar en justering av den kursen du holder nå.

Veldig godt skrevet, Egil!

Slik du skriver nå Sindre, tror jeg mange er innom for å se hva i all verden du klarer å lire av deg denne gangen, og den type interesse er ikke noe som vil holde i lengden.

Har selv høyere utdanning, og angrer på ingen måte. Må ikke undervurdere artikkelforfatteren heller. Neste post blir kanskje: 50 grunner til å ta høyere utdanning

@ Egil: Hyggelig at du har troen på prosjektet!

Ellers.. Jeg lar omverdenen få et innblikk i min reise mot å klare å leve av å blogge, og sånnsett ser jeg ingenting galt i å definere mine små overgåelser av et foregående resultat som en liten suksess. Om du ikke mener det kan kalles en suksess så er det din sak, men jeg tror jeg, og omverdenen generelt, anser det jeg har skrevet om som små suksesser. Alt avhenger av hvordan man definerer «suksess». Hvis du definerer det ved å overgå et resultat som du syntes var bra i seg selv, som jeg gjerne gjør, så blir det jo riktig.

Jeg er delvis enig i at jeg kunne ha kommet enda lenger innen denne tiden, faktisk. Jeg kunne ha startet 100 småblogger og postet febrilsk hver eneste dag, uten unntak. Da ville jeg uten tvil ha tjent langt mer allerede. Men jeg har nå en gang valgt denne fremgangsmåten; nemlig å fokusere på kvalitet for mine lesere, og få en mest mulig brukervennlig side. Glabladet er ikke tjent med å ha flere innlegg hver eneste dag. Jeg bruker god tid når jeg skriver artikler, og akkurat denne artikkelen er et godt eksempel på det.

Og så vil jeg si at hovedfokuset mitt er på personlig utvikling. Denne artikkelen visste jeg kom til å få reaksjoner, og det er nettopp det som er bra med den. Det tvinger folk til å tenke over sine egne holdninger til temaet. De som automatisk tenker at de er uenig, må dermed tenke over hvorfor de er uenig og hva de er uenig i. Mens de som tenker at de er enig får en fornøyelig lesning, og sier seg enig basert på mine allerede reflekterte meninger i artikkelen, samt muligens også egne meninger, som jeg ikke fikk frem.

Utdanning kan være flott det. Men hva vinner jeg på en nøytral artikkel som heter:
«10 grunner til at kanskje ikke egentlig akkurat høyere utdanning nødvendigvis er noe for deg«? Hva vinner leserne på det? En artikkel som tar en bestemt side er bedre for vår personlige utvikling. Det er ikke sikkert jeg er enig med meg selv her engang. Det kan godt hende det i fremtiden kommer en artikkel som fremstår som dobbeltmoraliserende i forhold til denne, eller andre artikler. Vel, det betyr bare at jeg har utviklet meg, så det bør være et godt tegn.

@ Jens: Les min kommentar til Egil.

@ Magnus: Nettopp, endelig en som har skjønt det!

Her var det mye unødvendig hetsing. Så klart har ikke alle suksess – men det er vel kanskje ikke til de menneskene denne posten er skrevet. Jeg tør å påstå at dem som ikke har nok vurderingsevne til å ta en avgjørelse på dette: Vel – de har ikke nok handlekraftighet til å klare seg på egenhånd med egne selskap.

Det ligger utrolig mye potensiale i enkelte mennesker. Sant skal sies: de jeg kjenner som var «high-school-dropouts» på ungdomsskolen – er de jeg kjenner i dag som tjener mest. En jeg kjenner (Ikke fra ung.skole) fant seg en hammer etter endt år på ungdomsskolen og gikk til nærmeste byggeplass og forlangte jobb. Han måtte jobbe gratis i en uke før de ansatte han. Han jobbet der i noen måneder før han hadde råd til en spikerpistol. (Var dyrt da) Og dermed startet han for seg selv ikke så lenge etter det. I dag er han blandt Bergens største eiendomsinvestorer. I fjor hadde han overskudd på 150 mill i selskapet(ene) sitt. Den mannen tenkte på NØYAKTIG samme måte som innlegget ditt – og han gikk for det. Morsomt nok: flere av punktene du nevner har han sagt til meg nesten ordrett. Han er 34 år i dag.

Jeg valgte å avbryte min høyere utdanning. Startet for meg selv og i dag har jeg en bedre inntekt enn hva mine venner som har «høyere» utdanning har. Det er FULLT mulig. Det er tøft. Det er vanskelig. Det er motbydelig jævlig. Du kommer til å spy blod og du sover lite. Forhåpentligvis etter 20 år slapper man av.

Fra BT idag:
– Jeg drev rovdrift på meg selv de siste årene før Spania. Det var et tempo som verken var helsemessig smart eller mulig å fortsette med, sier Vollvik.

I utgangspunktet tok han med seg familien til Spania for ett år. Nå er det gått to.
– Det blir i hvert fall tre år, sier Vollvik.
Fra en hektisk tilværelse hvor aksjekurser styrte hverdagen, emigrerte Vollvik til idylliske Marbella.

– I to år har jeg blitt vekket av barna – eller vekket dem – badet, og deretter kjørt dem til skolen.

Legg merke til siste setningen…..
Det er hvertfall et liv JEG har tenkt å prøve å leve. Kos dere med utdanningen. Vi snakkes i Spania.

@ Adrian: Flott og inspirerende kommentar.

Der ser dere, folkens. Det er mulig. Det er hva man gjør det til i tankene som setter grensene for hva som er mulig og ikke mulig. I bunn og grunn er det opp til hver enkelt å finne ut av hva som passer seg selv. Om ikke denne artikkelen på noen måte var forståelig for deg, så for all del: Fortsett på den stien du går på! Ingen hindrer deg i det. Det viktigste er at det føles riktig for deg!

At det er mulig betyr ikke at man bør anbefale det. Som sagt, 9 av 10 bedrifter overlever ikke det første året. Hva hører vi om dem?

Dette er akkurat som det nyhetsbildet du skrev om tidligere Sindre. Folk snakker ikke om de bra tingene som skjer i verden. Du vil aldri se nyheten «Ola på 60 år ble NESTEN påkjørt av bussen». Derimot «Ola på 60 påkjørt av bussen» er nyheten vi hører om.

På samme måte er det i grunderverden. Vi snakker selvfølgelig ikke om de 9 som ikke klarte det siden det rett og slett ikke er noe å snakke om. Derimot den 1 som lykkes er en person vi vil snakke om.

Jeg også kjenner flere fra ungdommen som droppet ut eller ikke tok seg noe utdannelse. Av en eller annen grunn tenker jeg på de få av dem som i dag som har en ganske så bra inntekt og et flott liv. Men tenker jeg litt mer etter, så kan jeg nevne langt flere som jobber på en eller annen fabrikk eller bensinstasjon.

Utdannelse er ikke for alle, men du må være tvert igjennom idiot for å si at det ikke lønner seg. Jeg har allerede tjent gode penger på min bedrift og fakturerte som 19 åring 600 kroner timen + mva for å jobbe, men allikevel tar jeg meg nå en utdannelse. Hvorfor? Jeg liker studielivet, det gir meg mer tid i livet til å reise, jeg utvider kunnskapene mine, jeg kan bygge nettverk og jeg blir en stor erfaring rikere. Viktigst av alt, om jeg ikke skulle lykkes på egenhånd, så slipper jeg iallefall ta meg en bensinstasjon-jobb, for da kan jeg bare lene meg tilbake på utdannelsen min!

Egentlig syns jeg mange snakker om de som ikke klarer det. Jeg har inntrykk av at mange frykter å begynne for seg selv nettopp fordi de hører om alle skrekkhistoriene med konkurs, etc. Jeg fokuserer på min blogg om at det er mulig, men jeg påstår selvsagt ikke at det er for alle. På samme måte som høyere utdanning kan være en god idé for noen, passer heller ikke dette for alle. Og for all del, flott at du nyter studielivet, jeg er sikker på det er en fin opplevelse. Men for min del er det ikke noe jeg kommer til å prioritere med det første.

Er nå enig i at ting kanskje er satt litt vel på spissen her… Tror slett ikke det er alle som ville lykkes i å starte et enkeltmannsforetak, det krever at man er ekstremt målrettet, disiplinert og tålmodig! Helt enig i at mange kan klare seg uten høyere utdanning, vi ser jo det, men for mange er utdanning viktig. Det kommer jo helt av på hva man drømmer om å jobbe med!
Selv har jeg lyst til å lage filmer, jeg og noen kamerater er faktisk iferd med å starte eget firma, til det trenger jeg ikke høyere utdanning, selv om det kan være greit å ha. Si nå at det faktisk var kirurg jeg ville bli (vet at det ble skrevet tidligere), ville det da vært like greit å kutte høyere utdanning og starte for meg selv?

På måten artikkelen er skrevet på virker det som om du totalt svartmaler utdanning og skolesystemet, men det er viktig å ha!
(Men nok en gang, bra og inspirerende artikkel )

Høyere utdannelse er noe dritt!
Selv vlagte jeg bort høyere utdannelse for å tjene penger, så hadde jeg vel da også tjent min første million før mine klassekamerater hadde fullført halve av studietiden sin. (Hva millionen bruktes på er en annen diskusjon).
I dag har disse «idiotene» som satt og slet på skolebenken omtrent et hav av jobber å boltre seg i om de ønsker, og jeg får vel jobbe overtid på en industribedrift, om jeg er heldig. Så nei, høyere utdannelse er noe dritt, rett og slett

Ikke dermed sagt at man ikke kan lykkes uten utdannelse, men hovedtyngden av de som har lykkes har også måtte etterutdanne seg for å følge med i ting de selv driver med, så spørsmålet er vel heller på hvilket tidspunkt man velger å utdanne seg. Og der må jeg si at ett par års arbeidserfaring før man bestemmer seg for en videre utdanning etter ungdomsskolen nok ikke er det dummeste.

Blitt som en god stor bok disse kommentarene på innlegget.

Har selv startet for meg selv, det har gått bra hittil. Tjener godt, gode fremtidsutsikter. Noe ved hjelp av at AS Norge går så det suser! Gode tider for Ola Nordmann.

Jobb deg hardt opp til du er i en posisjon der du har penger til å ansette de som går i skolesystemet. La dem gjøre jobben du selv ikke kan. Bedre å sitte på toppen og nyte godt av det. Syns skolesystemet er godt, for da får man tilgang på disse menneskene Selv likte jeg skolen, droppet videre utdanning da det ikke var noe som fristet og tilbudene på læreplass var fraværende.

Når 9 av 10 bedrifter feiler, så er det jo bare å holde på til man har den siste 1/10 som lykkes, om man gir opp på veien kommer man ikke noe sted og da havner man bakpå.

Lær deg salg, ha kunnskap om en lukrativ bransje og lær deg administrative ting som pengestyring, alt om avtaler osv… Da kommer man langt.

Startet jo jobberfaringen som liten, var vel 12 år i første jobben, jobbet i flere forskjellige yrker ved siden av skolen frem til jeg var 18 og startet for meg selv, bestilte bedin pakken som 13 åring med rare blikk fra foreldrene mine. Vær målbevist og ikke gi opp drømmen om du vil starte eget, men det er absolutt ikke for alle. Har du rot i privatøkonomien fra før så ikke prøv deg på bedriftsøkonomi

Du skrev: «Hvis du virkelig vet hva du vil her i livet, vil høyere utdanning bare være i veien. Skolen er bare et sikkerhetsnett du ikke trenger.»

Jeg vet nesten ikke helt hva jeg skal si til dette. Har du egentlig tenkt igjennom hva du skriver? Jeg er imidlertid enig meg deg, hvis det du vil her i livet IKKE innebærer en jobb som ikke krever høyere utdanning, men de blir det stadig mindre av.

Beklager, det snek visst seg inn en *ikke* for mye. Følgende er riktig:

Jeg er imidlertid enig meg deg, hvis det du vil her i livet IKKE innebærer en jobb som krever høyere utdanning, men de blir det stadig mindre av.

Hehehe… skal si du klarte skape debatt med dette innlegget, Sindre. Synes diskusjonen rundt det var mer fornøyelig enn selve innlegget, men det får jeg ta på min kappe;)

Når jeg leser disse kommentarene ser jeg en stor flokk som har bestemt seg for å skrike ut sin motstand, samt noen forsøk på personlige fornærmelser mot artikkelforfatter, men jeg savner enda å høre noen virkelig gode motargumenter…? Haldor Ramp prøvde seg, men ga seg etter et tappert, men ikke akkurat overbevisende forsøk på å motsi punkt 1-4. Har dere tenkt gjennom hvorfor dere er uenig, eller er dere bare «uenig»?

Tips: Les hele artikkelen. Og lykke til… med å finne motargumenter!

Det hjelper jo ikke å komme med argumenter mot deg uansett, for du vrir og vinkler jo på alt uansett.

*Ler* Ja, Kenneth, og derfor bør du ikke komme med argumenter. Skyld på meg.

Leste artikkelen og vet egentlig ikke om jeg er enig med deg eller ikke. Hadde alle som starter på høyere fullført, så hadde det vært vell og bra, men veldig mange som starter dropper ut før de er fullført og da har de det dårligste fra to sider. Studiegjeld og ingen papirer å vise til, men da får de bare gjøre som meg og Sindre og bli sin egen sjef. Det eneste minuset er at de ikke har noen å klage på hvis det går dårlig…

@ Ståle: Godt poeng. Jeg håper at denne artikkelen kan hjelpe til med å forhindre at flere sitter med unødig gjeld grunnet høyere utdanning de kanskje ikke trenger. Jeg håper at denne artikkelen bidrar til å få de som er usikker til å tenke seg om to ganger, sånn at de slipper å sitte igjen med det verste fra to sider, som du sier.

Jeg hadde selv en lang periode hvor jeg vurderte høyere utdanning, og i 2006 søkte jeg faktisk, men jeg trakk meg (heldigvis) unna. Angrer ikke på det i dag.

Er det noen som kan anbefale gode bøker, nettsteder eller andre ressurser som tar for seg emner som er nyttig å kunne noe om hvis en har planer om å starte noe for seg selv etterhvert? For eksempel bøker som omhandler regnskap og økonomistyring, webdesign, foto, grafisk design, salg, å jobbe som frilanser, å ta patent på noe, å kjøpe domener, det å starte enkeltmannsforetak.. Bare noen stikkord..

Jeg er en ung jente som har planer om å starte en nettbutikk, men alle planer er helt i startfasen enda. Ønsker å lære, men er helt i startgropa enda. (Kom gjerne med tips til «viderekomne» bøker også hvis dere har noen hete tips – jeg kommer dit etterhvert;)

@ squeeky: Heisann, har samlet noen linker til deg:

Bedin.no – Her finner du mye nyttig om alt mulig som har med det å drive bedrift å gjøre
www.Glabladet.no – *kremt* Jeg skriver mye om det å starte for seg selv, og du finner en rekke nyttige artikler i arkivet
Bloggdesigns.no – Nyttig side som handler mest om blogging, men han som driver den kan litt om webdesign, og laget bl.a. designet som Glabladet har akkurat nå
Frilansliv – En informativ og grei liten blogg som handler om hverdagen til en frilansjournalist
Frilansinfo – Informasjonsportalen for kreative frilansere
Noyos – Her kan du kjøpe (Norges billigste?) webhotell og domener, bruker de selv på Glabladet (aff-lenke)
Enkel guide til å registrere enkeltpersonforetaket ditt på nettet – Gjort på få strakser

Sånn – det skulle hjelpe deg så smått å komme i gang!

Motargumenter kan man alltids komme med, men om de går inn hos mottakeren er en annen sak. Spørs jo hvor åpen han eller hun er for andres argumenter eller bare stoler blindt på sin egen oppfatning av en sak. Men tror diskusjonen angående akkurat denne saken kan bli litt vel stor for å ha i kommentarområdet:)

Tja… Sånn som jeg ser det er ikke poenget hvorvidt det går inn hos mottakeren eller ei. Målet bør ikke være å prøve å overbevise andre. La heller folk få tro og mene det de vil. Jeg har aldri som mål å overbevise mine lesere om at det jeg skriver er sant, men heller å tilby et annet perspektiv. Målet med motargumenter, eller argumenter generelt, bør være å finne ut hva man virkelig står for selv – samme om mottakeren er enig eller ikke. Når jeg etterlyste flere motargumenter var det for å utfordre hjernene deres litt ekstra. Hva mener du? Hvorfor er du egentlig så uenig i det som står i denne artikkelen? Hva er du uenig i?

Motargumenter ville gagnet alle de som leser denne artikkelen og er dønn uenige. På den måten ville både motstandere og forkjempere av høyere utdanning fått noe utav dette, enten ved å lese artikkelen eller kommentarfeltet. Men, jeg etterlyser altså litt skikkelige motargumenter, fremfor det som for meg fremstår mer som et samhold mellom de som er uenige, uten å egentlig helt vite hvorfor. Det er jo tross alt såpass «uhørt» å tilby et perspektiv som dette, når de aller fleste i Norge i dag antakeligvis er vant med å tro at høyere utdanning er en smart og fornuftig ting. Så da forventer jeg litt gode og reflekterte motargumenter. Ikke bare «hahahaha så feil du tar».

Utdanning er det som driver et samfunn fremover, bringe lærdom og erfaringer videre til neste generasjon.

Vi som bor i Norge er så heldige at vi har et fantastisk skolesystem der vi får støtte til alt vi trenger, og når vi kommer ut etter 3 eller 5 år med skole venter det arbeidstakere med åpne armer. Hvorfor ikke benytte seg av det?

Når alt kommer til alt handler det om å skape verdier, og de tror jeg det hadde blitt lite av hvis alle droppa ut, satt seg i en kjeller, blogga og spiste ostepop.

Jeg tror det det egentlig handler om er å benytte tiden riktig, tipper du lett kunne klart å holde liv i den bloggen her samtidig som du gikk på skolen.

Hei Sindre
Mange negative kommentarer til teksten din her…
Vil gjerne si meg uenig i noen, kanskje alle punktene dine. Selv mener jeg en høyere utdanning ikke er nødvendig, men utdanning, praktisk eller faglig, er positivt i enhver situasjon.
Så til hovedgrunnen til at jeg legger igjen denne kommentaren; du (og faktisk de fleste som omtaler det du skriver) bruker ordet artikkel. Det du skriver er langt fra noen artikkel, hadde du hatt høyere utdanning ville du visst det. (ikke at jeg har det). Og det er netopp det jeg savner på siden din, artikkler, ikke dagbøker/drømmer/kommentarer og usaklig info om din inntekt på Kiwi.

Dersom du lurer på hva jeg mener med artikkel (hentet fra wikipedia):

Artikkel (fra latin articulus, ledd, del, i betydningen del av en tale, og i denne betydningen brukes ordet fremdeles i forbindelser som «trosartikler») er en sakprosasjanger som informerer om et emne i en saklig stil. Hoveddelen kan ikke være subjektiv (si dine egne meninger). Artikkelen består av en innledning som gir en antydning om emnet eller problemstillingen, en logisk oppbygd hoveddel og en avslutning som inneholder en oppsummering eller konklusjon. Denne kan hvis du ønsker være subjektiv.

Det er vanlig å skille mellom informerende artikler og kommentarartikler. En kommentarartikkel uttrykker avsenderens holdninger til emnet på en tydelig måte. En lederartikkel er redaktørens daglige kommentarartikkel på en fast plass i en avis, og uttrykker avisens offisielle syn i saken.

Artikler forekommer i aviser, tidsskrifter eller som egne utgivelser i artikkelsamlinger.

Det som gjesteinlegger erik skrev var artikkler, du var også inne på noe interresant med LoA, men det du lirer av deg om oppvaskmaskiner, timelønn på Kiwi, høyere utdanning osv er VÅS, og er langt i fra «den røde linjen» du påstår å skulle ha på siden din… Du påstår også at folk som kommenterer negativt er i forsvarstilling, men når man leser «artikkelene» din (meningsoppkastet ditt), kan man helt klart se en «rød tråd»; at du forsvarer din mangel på innsikt/inntjening/selvverd el.l.(muligens høyere utdanning??)

«En fast leser ble plutselig mindre fast, helt til han forsvant, sammen med inntektene til Glabladet.»

@ Lars: Hva som er artikler og ikke, lærte i hvert fall jeg på ungdomsskolen og videregående, så at du tror man ikke lærer det før man tar høyere utdannelse vitner om en tilsvarende manglende innsikt hos deg som det du påstår at jeg har.

Men det er greit, jeg skal ikke uttale meg om hva som er korrekt definisjon av en artikkel, men det ser i hvert fall ut til at jeg er langt ifra alene om å tolke f.eks mine innlegg, og mange andre bloggeres innlegg som artikler, og for å være helt ærlig: Jeg tror ikke folk flest bryr seg så veldig.

Dette innlegget minner uansett veldig om en artikkel, i følge den definisjonen du kopierte, bortsett fra at hoveddelen kanskje kan tolkes subjektivt for noen. Merk imidlertid at jeg aldri har påstått at det jeg skriver virkelig er mine egne meninger. Men, det er påstander jeg syns virker fornuftig, ja.

Flott sitat du avsluttet med! Ser jo at det går sport i å prøve å ta fra meg motet med bloggingen min så snart dere er uenige, og ikke klarer å komme med saklige motargumenter. Da er det lettere å bli personlig, ikke sant? Vel, for min del viser det bare nok en gang hvor viktig personlig utvikling er, og motiverer meg bare til å fortsette med det jeg gjør. Så ikke kast bort tiden med å bli personlig. Finn ut hvorfor du er enig eller uenig, og kommentér på grunnlag av det!

«Du vil ganske snart innse at sosialstønaden du lever på inntil du får en jobb, ikke akkurat dekker dine behov til mat, klær, frimerker og nedbetaling av studielånet ditt.»

Man begynner ikke å betale ned på studielånet før omtrent syv måneder etter endt utdanning.

I tillegg er studielån et lån med muligheter for betalingsutsettelser ved arbeidsløshet og sykdom.

Når det gjelder frimerker, så er det vel knapt noen som kun ønsker jobbsøknader per papir i dag. Alt foregår via e-post.

«Studiegjelden kan henge over deg som en byrde i resten av ditt voksne liv. Den kan hindre deg i å ta opp andre, viktigere lån, som f.eks. til hus og bil. Den kan bidra til at du aldri har penger til overs. Ikke gjør dette mot deg selv.»

Et menneske med utdannelse og studielån vil likevel i de fleste situasjoner ha en bedre mulighet til å få lån enn et menneske uten utdanning. Bankene vurderer jo din evne til å betjene lånet frem i tid, og med en utdanning er denne ofte større.

«Hvis du virkelig vet hva du vil her i livet, vil høyere utdanning bare være i veien. Skolen er bare et sikkerhetsnett du ikke trenger. Ved å droppe droppe dette “sikkerhetsnettet” lærer du å bli selvstendig tidligere.»

Å flytte avgårde til en annen by eller et annet land for å studere – mener du at dette ikke gjør en person selvstendig?

Jeg vil jo tro at det er flere som blir boende «hjemme hos mor» blant de som ikke tar en utdanning enn de som gjør det.

«Start livet tidlig – ikke utsett det i mange år ved å ta høyere utdanning. På denne måten kan du starte en familie tidligere, og få barn som blir voksne og er ute av huset før du er gammel og grå!»

Dette stemmer jo overhodet heller ikke med virkeligheten!
Tror du virkelig at man ikke kan stifte familie mens man studerer?

Å få barn mens man studerer, kan på mange måter være bedre enn å vente til man er ferdig utdannet. Som student kan man styre tiden sin mer selv, og det er foreksempel ofte lettere å få barnehageplass via lærestedet enn ellers.

Bra, Jens! Keep em’ coming!

Hei Sindre
Det var ikke meningen å prøve å ta fra deg motet, snarere tvert i mot.
Jeg mener at det er ønskelig, fra min side, at artiklene dine skal være mer objektive og kanskje mindre i rettning av debattinnlegg. Tidligere har jeg oppfordret til en debattside her på glabladet og der ville denne artikkelen fungert som et veldig godt innlegg. Du sier jo hele tiden at du vil ha motargumenter, og oppfordrer ofte til debatt…
(Subjektivt betyr ikke nødvendigvis dine egne, men meninger som er vinklet fra en side av saken. Så hvis man legger sammen ditt innlegg og kommentarene blir det vel en mer objektiv tekst. )
Tar du utfordringen? Artikler og debatter omkring de temaene som er her på glabladet… Alstå en oppfordring til utvikling og utviding.

@ Lars: Jeg vet ikke helt om mer objektive artikler er veien å gå, Lars. Som jeg var inne på i en kommentar lenger oppe, så tror jeg at artikler/innlegg som tar en bestemt side er bedre for vår personlige utvikling, fordi man blir nødt til å tenke over hva man egentlig mener, og hvorfor. Objektive artikler tror jeg fort kan bli for «snille», og helt ærlig talt litt uinteressante. Hvem er interessert i å lese nøytrale artikler, som drøfter begge sider, men ikke tør å mene noe? Det er i hvert fall ikke like utfordrende for tankene våre.

Forum? Det skal du ikke se bort ifra etterhvert! Kanskje jeg skal ta en liten «markedsundersøkelse» (poll) på om det kan være av interesse for flere! Min plan har hele tiden vært å ha et forum, så sant interessen er der blant leserne! Det vil nok ikke skje de aller første månedene, men etterhvert kan det bli aktuelt.

Der fikk du jo motargumenter av både Jens, så hvorfor svarer du ikke på dem? «keep em coming»?

Jepp, keep em’ coming hvis dere har flere motargumenter. Det er fint at folk kommer med litt velmenende, gjennomtenkte argumenter, sånn som Jens klarte å prestere til en viss grad, fremfor folk som ikke har noe fornuftig å si. Men jeg er uansett ikke enig, så jeg ser ikke grunn til å svare ytterligere. Mine «svar» står jo allerede i artikkelen, så jeg ser ikke behovet for å gjenta meg selv.

Her påpeker jeg rene faktafeil, og din kommentar er at «du ikke er enig»?

Kom deg ut i samfunnet, arbeidslivet, verden og ta en kikk på de faktiske forhold

Faktafeil??? Nå må du virkelig gi deg. Motargumentene dine fungerer som dine personlige oppfatninger av hvordan ting er, og kan ikke sammenlignes med hva som er fakta. Jeg tror at hvis du selv drar deg ut i «samfunnet, arbeidslivet og verden» så vil du se at hva som er fakta for noen ikke nødvendigvis er fakta for andre.

Dersom du ikke er i stand til å se dette, mangler du sannsynligvis empati og forståelse for andre.

Det er vel helt opp til hver enkelt om man skal ta utdanning eller ikke. Tror ikke man kan overbevise hverandre til å endre drømmer. Noen drømmer om yrker som trenger utdanning, andre drømmer om yrker som ikke trenger det. Likevel syns jeg kanskje denne artikkelens mål er litt unødvendig. Hvorfor overbevise andre om at de ikke trenger utdanning? Den kan selvfølgelig være et positivt spark bak for dem som drømmer om å starte noe eget – men som enda ikke har turt, men for andre vil den bare bli et unødvendig forsøk på å overbevise om å gå mot sine drømmer.

Vi kan ikke leve i en verden uten utdanning. Jeg skjønner selvfølgelig at det ikke er det du sier her, og derfor får jeg personlig ikke så mye ut av artikkelen. Jeg mener det med utdanning kan konkluderes ganske enkelt: de fleste yrker krever utdanning. Likevel bør folk tørre å satse på det de vil, enten det har med lang utdanning å gjøre eller om det har med å tørre og starte for seg selv. : )

Dette ble kanskje litt rotete. Vanskelig å få frem hva jeg mener på en forståelig måte, men konklusjonen min er altså at mennesker bør gå etter sine drømmer uansett hva andre sier om det. Det gjelder å ha tro på seg selv. Det er godt å se at du har det. Du har allerede kommet langt med bloggprosjektet ditt, og jeg må si jeg blir inspirert av pågangsmotet ditt.

Lykke til videre!
Drea.

Hei Drea!

Takk for det, hyggelig at du lar deg inspirere! Det gjelder å ha tro på seg selv ja, som du sier, og det er jo hovedmålet bak denne bloggen: Å øke folks bevissthet, og dermed selvtillit (tro på seg selv).

Det burde ha gått klart frem på bakgrunn av de mange artiklene jeg allerede har skrevet, at mitt formål er å hjelpe andre. Denne artikkelen er ikke et forsøk på å overbevise andre. Jeg tilbyr bare et annet perspektiv på ting. Jeg sier ikke «sånn er det, og det gjelder for alle». Men hva folk tolker det til, må jo nødvendigvis bli opp til hver enkelt.

Ellers er jeg enig i kommentaren din!

Lykke til videre med den blogg også, Drea!

Takk for linkene, Sindre:) Noen var kjente, men det var også noen nye der og de skal jeg titte nærmere på!

Heller for øvrig mot å støtte mye av motbøren du har fått i dette kommentarfeltet… For en utenforstående leser ser det ut som konstruktiv, saklig kritikk og ikke som forsøk på å ta fra deg motivasjonen til å blogge. Ser det snarere som en mulighet for deg til å forbedre bloggen din ytterligere, så jeg synes det er litt rart at du kommer i forsvar.

Når du skriver et innlegg som er en så tydelig meningsytring og oppfordring til debatt, virker det også litt rart at du ikke svarer på de (høyst relevante) motargumentene som Jens Svendsen presenterer, med annet enn «keep’em coming». Særlig ettersom du svarer på mange andre kommentarer under i kommentarfeltet. Dessuten, for å sitere deg selv;
«Når jeg etterlyste flere motargumenter var det for å utfordre hjernene deres litt ekstra. Hva mener du? Hvorfor er du egentlig så uenig i det som står i denne artikkelen? Hva er du uenig i?» Når du så får motargumenter som holder mål, bør du svare på disse, for å utfordre hjernene våre (og din) enda litt ekstra.

Hvis du driver en blogg, og du ønsker å beholde leserne dine, er det et poeng å framstå som en som har godt belegg og dokumentasjon for påstandene sine, og ikke blir furten av konstruktiv kritikk. Kritikk er også en måte å utvikle seg på, ikke bare ved at en blir faenivoldsk alltid og «kjører på», de som utvikler seg velger også å stoppe opp noen ganger og tenke etter om kritikken har noe for seg.

«Som jeg var inne på i en kommentar lenger oppe, så tror jeg at artikler/innlegg som tar en bestemt side er bedre for vår personlige utvikling, fordi man blir nødt til å tenke over hva man egentlig mener, og hvorfor. Objektive artikler tror jeg fort kan bli for “snille”, og helt ærlig talt litt uinteressante. Hvem er interessert i å lese nøytrale artikler, som drøfter begge sider, men ikke tør å mene noe? Det er i hvert fall ikke like utfordrende for tankene våre.»

Dette er jeg helt uenig i. JEG er i hvert fall interessert i å lese artikler som drøfter begge sider (og har dokumentasjon for de påstander som fremsettes). Det er vel mer utfordrende for tankene til de fleste, ettersom vi da selv er nødt til å veie argumentene for og i mot, i motsetning til når en leser et innlegg. Da er det ofte lettere å godta den andres synspunkter. Hvis en ikke er en evig kverulant, eller vet nok om emnet fra før til at en lett kan sable ned de bastante argumentene i innlegget. De som virkelig brenner for et emne, har sannsynligvis gjort seg opp en mening allerede, men de som kanskje er litt interessert men ikke føler de vet nok enda, tror jeg lett man kan «miste» med flammende innlegg hvor bare en side av saken belyses. Hvis da målet er at folk skal gjøre seg opp en mening selv, og ikke overtales.

Dette er i alle fall min erfaring, hvis jeg leser en saklig artikkel hvor begge sider belyses har jeg lavere terskel for å både søke mer informasjon, gjøre meg opp en mening (på et solid grunnlag) og delta i en debatt.
En artikkel gir større troverdighet da den klargjør for leseren på hvilket grunnlag et standpunkt i en sak kan tas. Mer informasjon, større utfordring:)

Jeg ser allikevel ditt poeng med at et «enveisinnlegg» kan provosere fram en reaksjon hos den som leser og skape engasjement. Tror disse to tingene ville balansert hverandre godt her på siden hvis du valgte en løsning med forum (godt forslag!) og å skrive artikler, eventuelt både artikler og innlegg. Intervjuer ville også vært interessant å lese etterhvert hvis det er aktuelt!

Lykke til videre:)

Squeeky: Værsågod!

Ellers: Hva er egentlig «forsvarsposisjon»? Det er en reaksjon som bygger på frykt og benektelse, som gjerne forekommer når man hører noe man ikke ønsker å høre. Og hva er «saklig diskusjon»? Vel, les mine svar i kommentarene her, og du vil se at jeg etter beste evne har prøvd å svare så saklig og fornuftig jeg bare kan. Jeg har holdt meg for god til å gå løs på personen som ytrer meningen sin i kommentarfeltet mitt, enn hvor usaklig den har vært. Hva har jeg fått til gjengjeld? En masse forsvarsposisjoneringer.

Selvsagt gjelder ikke dette alle kommentarene, men majoriteten.

Det at enkelte ikke er «enig» i artikkelen syns jeg er synd, da mye av dette faktisk er sant! Har dere så vanskelig for å innse realiteter?

Kan noen virkelig motsi at man kan ende opp med studiegjeld og slite i mange år med nedbetalingen av det? Kan noen virkelig motsi at man stiller ganske svakt dersom man faktisk ikke får jobb med det første? Kan noen virkelig motsi at dersom du mister jobben etter 10-20 år vil det i mange tilfeller være vanskeligere å få seg en ny jobb innenfor samme felt? Nei, ingen kan motsi disse poengene! Likevel reagerer dere som små unger som blir frarøvet godteriet…

«Hvis du driver en blogg, og du ønsker å beholde leserne dine, er det et poeng å framstå som en som har godt belegg og dokumentasjon for påstandene sine, og ikke blir furten av konstruktiv kritikk. Kritikk er også en måte å utvikle seg på, ikke bare ved at en blir faenivoldsk alltid og “kjører på”, de som utvikler seg velger også å stoppe opp noen ganger og tenke etter om kritikken har noe for seg.»

Jeg har ikke blitt furten over kritikk. Om det virker sånn på grunnlag av noe jeg har skrevet her, så bør du også huske på at du leser bare bokstaver. Det er vanskelig å se kroppspråket mitt gjennom å lese en tekst. Det er vanskelig å vite om jeg smiler eller griner. Men – jeg blir til tider oppgitt over uholdbar og ukonstruktiv kritikk. Kom med konstruktiv kritikk og jeg smiler! Da tar jeg gjerne utfordringen med å svare konstruktivt tilbake også. Jens sine motargumenter var et av de beste forsøkene på motargumenter hittil, men jeg syns likevel ikke de var gode nok – fra MITT synspunkt. Derfor svarte jeg ikke ytterligere på dem. Ut fra kommentarene hans skjønte jeg at vi aldri kom til å forstå hverandre uansett, så hvorfor skal jeg kaste bort tiden min på å diskutere med en som lever i en annen verden enn meg?

Og til slutt, Squeeky, at du er uenig i at en artikkel som tar en bestemt side er bedre for vår personlige utvikling tror jeg betyr at du ikke har tenkt over hva «personlig utvikling» faktisk vil si, og at du svarte «uenig» på grunnlag av noe helt annet, nemlig gleden av å lese en artikkel. Forstår du hva jeg mener? Denne artikkelen fungerte åpenbart bra på din personlige utvikling, med tanke på den lange kommentaren og alle de meningene du ytrer ovenfor. Ville du ha reagert i nærheten av samme måte hvis jeg skrev en nøytral artikkel? Jeg kan være enig i at artikler som drøfter flere sider av en sak kan være mer behagelig å lese. For et år siden ville denne artikkelen blitt drøftet fra flere sider av meg også. Men denne gangen (og dette er faktisk første gang på bloggen) gikk jeg litt drastisk til verks. Og resultatet? Artikkelen er i ferd med å bli den hittil mest kommenterte på Glabladet. Det skal sies at 99% av de som er innom aldri legger igjen en kommentar, så det sier litt om hvor mye oppmerksomhet denne artikkelen egentlig har fått.

Det er ikke sikkert dere innser dette enda, men i realiteten har alle dere som har kommentert faktisk utviklet dere littegran. Dere har ytret meninger fremprovosert av en artikkel størsteparten av dere var uenig i, og har dermed blitt nødt til å tenke over hvor dere står selv. Om dere har lagt meg for hat, eller ikke ønsker å lese mer på Glabladet av den grunn, så er det ingen som hindrer dere i det. Men glem nå ikke at de aller fleste andre artikler som ligger på Glabladet er skrevet for å hjelpe dere på en mer «behagelig» måte, så jeg ville kanskje tenkt meg om to ganger før jeg ble i fyr og flamme fordi jeg kanskje var litt uenig i noe jeg leste.

Vi kan ikke alle være enig – tenk hvor kjedelig verden ville vært da!?

Herlig artikkel

«Kan noen virkelig motsi at man kan ende opp med studiegjeld og slite i mange år med nedbetalingen av det? Kan noen virkelig motsi at man stiller ganske svakt dersom man faktisk ikke får jobb med det første? Kan noen virkelig motsi at dersom du mister jobben etter 10-20 år vil det i mange tilfeller være vanskeligere å få seg en ny jobb innenfor samme felt?…»

- hvem har sagt at man trenger å ta studielån for å studere? mange klarer å utføre en utdanning uten offentlig støtte, og bare jobbe ved siden av:) man kan feks ta utdanningen over flere år,og derfor få tid til mye annet.
i tillegg er studielån mer fleksibelt enn andre lån når det kommer til tilbakebetaling, tidsrom, hvor stor sum en velger i mnd osv. et tips er at du leser på lanekassen.no, så ser du at det nødvendigvis ikke trenger å være så ille:)

hvorfor stiller man svakt hvis en ikke får jobb med det første? man stiller da ikke svakere enn tilsvarende personer som søker uten å ha utdanning? hvis man står på,så får man jobb etterhvert uansett. man trenger jo ikke å gå rett i drømmejobben med det første,men å jobbe seg oppover. i dag er det få utdanninger som begrenser seg mot kun en stilling,så mulighetene er mange!

-hvis man mister en jobb etter 10-20 år, hvorfor skal det da være vanskelig å få jobb innen sammen felt? kan du vise til en kilde her? er man rett mann for rett jobb,så får man jo jobben! det er da ikke noe vanskeligere enn hvis folk uten utdanning skulle miste sin jobb og måtte søke igjen:P hvis man har hatt en jobb i 10 år,har man opparbeidet seg mye erfaring.

«Unge, nyutdannede vil være mer attraktive for en bedrift enn deg fordi du vil kreve (og ha rett på) høyere lønn enn dem. Bedriften sparer dermed penger på å ansette de som er yngre enn deg»

nyutdannende….her sier du jo på en måte at det lønner seg å utdanne seg,for da stiller man sterkere fra bedriftens side:P og det samme gjelder jo for de uten utdanning!

og hva med det sosiale aspektet? noe av det beste med å gå på skole er jo at man blir kjent med nye mennesker,og at man får nye venner! det er jo det man husker fra ungdomstiden! man lærer utrolig mye mer enn det som står i pensum. jeg klarer ikke å se det negative ved å skape seg et godt sosialt nettverk. selvsagt er det bortkastet hvis man ikke bruker det, men det gjelder jo alle ting her i livet. gjennom skole møter man ofte nøkkelpersoner i bransjen som man ikke ville ha møtt på annen måte, og det kan være gull verdt:)

jeg ser du skriver om personlig utvikling, suksess og lignende ting,og jeg synes det er litt merkelig at du aldri nevner det med vennskap, kolleger,og sosiale forhold.. en god indikasjon på suksess,er å se på vennene en har:) suksess føles ikke nødvensigvis ut som suksess hvis man ikke har noen å dele det med…:)

«Studiegjelden kan henge over deg som en byrde i resten av ditt voksne liv. Den kan hindre deg i å ta opp andre, viktigere lån, som f.eks. til hus og bil. Den kan bidra til at du aldri har penger til overs. Ikke gjør dette mot deg selv.»

igjen, kilde? ta en prat med banken din, og hør om dette stemmer. studielån blir sett på som en inntektskilde og en investering på en fremtid,og det vil i mange tilfeller gjøre det motsatte! det kan være et hinder hvis du ikke klarer å betale det tilbake, akkkurat som alle andre lån..

tilslutt vil jeg legge til at i Norge i dag er det søkers marked, og det er ikke vanskelig å få jobb hvis en går inn for det. det er langt flere arbeidsplasser enn søkere, og vi har faktisk begynt å hente inn arbeidskraft fra andre land. denne trenden kommer til å fortsette pga globalisering, uføretrygd osv. og da kommer det til å stilles høyere krav til utdanning. vi ligger langt bak andre land når det kommer til høyere utdanning, og det er ikke vanskelig å lokke til seg arbeidskraft når en kan tilby norske lønnstrinn. så i mange tilfeller vil nok utdanning være lurt:) hvis man ønsker det vel og merke:)

det er mye mer jeg ville likt å kommentere, men dette får holde for denne gang..:)

@ Camilla: Hva med å gi meg en kilde på det siste avsnittet ditt? Arbeidsmarkedet kan ha forandret seg til det negative igjen før folk er ferdig med sin mangeårige utdanning. Så… kilde?

Jeg spør bare etter kilde fordi du gjennomgående maste om kilder på mine argumenter. Mye av det jeg skrev i artikkelen baserer seg på ting jeg har hørt gjennom bekjente og generelle oppfatninger og erfaringer jeg har gjort. Det fremgår kanskje ikke på noen statistikk som Statistisk Sentralbyrå har tatt seg bryet med å gjennomføre, det er sjeldent man hører om bakdelene ved å ta en utdanning. Det er derfor jeg skriver denne artikkelen her.

Generelt vil jeg si til kommentaren din: Ikke prøv å snu mine negative poeng til noe positivt. «Hvem har sagt», osv. Det blir tull. Som jeg har sagt, så gjelder ikke dette for alle, og dine «hvem har sagt»-argumenter gjelder jo nettopp for dem jeg sier artikkelen ikke gjelder for. Skjønner?

Det finnes gode og vonde sider ved å ta en utdanning. Jeg dekket ulempene. Men jeg syns det er flott at de denne artikkelen gjelder for er i et fåtall. At dere ikke opplever det sånn. Mitt formål er å hjelpe de som er i tvil om hvorvidt de skal ta en utdanning eller ei. Mitt formål er å si at det finnes andre muligheter, se bare på meg, og mange andre som er kommet mye lenger enn meg. Ingen utdanning, masse intelligens, og et friere liv enn hva skole/jobb tillater.

Iom at du etterlyser konstruktiv kritikk så skal jeg da prøve mitt ytterste å fortelle deg hva jeg synes blir feil med innlegget ditt, punktvis.

1. «Høyere utdanning garanterer deg ikke en jobb».

Selvfølgelig er man ikke garantert jobb. Det er man ikke uansett hva man gjør i livet. MEN, det er ikke til å legge skjul på at du har større sjanser for å lykkes både som ansatt og selvstendig hvis du har en utdannelse relevant til det du driver med. Dette kan du rett og slett ikke argumentere mot. Utdannelse er jo rett og slett bare erfaring og det sier seg selv at man kommer lengre med erfaring. Selvfølgelig finnes det unntak, men disse unntakene baserer seg som oftest på flaks. Man kan ikke basere karrieren sin på flaks og uflaks hele livet. Da kan man like så godt basere fremtiden på lotto.

2. Studiegjeld
Nå skal det nevnes at når man studere får man også stipend, noe som kan ses på som «gratis penger». Det er ikke noe du får av å ikke studere. Greit nok at man sitter igjen med litt gjeld også, men så sitter man også igjen med et mye større nettverk av venner. Om du en dag faktisk får en velykket bedrift Sindre vil du også merke hvor viktig nettverk er. Man har jo også mange flere erfaringer og opplevelser i livet sitt da det ikke er noe hemmelighet at studenter er sosiale dyr som gjerne oppsøker det meste som er spennende. Dette har jo også sin verdi.

Og sånn ellers så er det et faktum at folk med høyere utdannelse får lettere jobber enn folk uten. Gjennomsnittlønnen er også mye høyere blant folk med utdannelse, så de fleste som ikke har valgt usakelig sære yrker eller har gjort dumme valg etter studietidene sliter ikke med studielånet sitt. Når det gjelder andre lån, så har også de med høyere utdannelse lettere for å få lån av banken. Du som driver en liten blogg du tjener småpenger på hadde vært sjanseløs for å få et huslån alene uten noe kausjonist. En person med utdannelse hadde da hatt mye større sjanser.

Eller så skal det nevnes at ingen lån har så gode vilkår som studielån. Du kan jo utsette deg i evigheter bare ved noen søknader, lav rente og generelt sagt et drømmelån uten å bli usakelig.

3. Investér heller studiepengene i å starte for deg selv
Studier viser jo at overraskende mange er fornøyd med å ha en sjef over seg. Som selvstendig er det ikke uvanlig å ligge våken om natta og uroe seg over et eller annet jobbreltatert. Som 8 til 16 ansatt slipper du sånt. Og sett at sjefen ikke har utdannelse heller, kanskje han sliter med et område av bedriften han må få ordnet opp i, men det er ikke økonomisk forsvarlig å ansette noen til å gjøre det og selv tok han ikke utdannelse?

Faktumet er at det er ikke bare bare og drive for seg selv heller. Det er jo like mange ulemper med det. Ingen garanti for lønn, mindre sosial omgang, mindre ressurser i mange tilfeller og listen er lang.

4. Høyere utdanning sikrer deg ikke økonomisk rikdom
Så du sier at alle statestikker som har blitt publisert om dette temaet er løgn? Jeg har sett statestikker som som informerer om hvilke utdannelser som tjener hva og «ikke-utdannet» ligger alltid nederst. Jeg har vanskelig for å tro at disse aller er løgn. Om du påstår dette, så vil jeg si du har et alvorlig problem.

Det er et faktum, om man ser på gjennomsnittet, at de med høyere utdanning har høyere lønn. Dette er ikke til å legge under bordet. Det er bare ren statestikk hvor folk ikke har hatt muligheten til å lyve engang, så fremt ikke de som bearbeidet statestikken gjorde det.

5. Ta heller betalt for utdanningen din
Hvordan skal man bli lærling uten litt grunnutdanning først? Lærlinger fra frisør og lignende arbeidslinjer starter med 50 kroner timen og har en lønning på rundt 7000 i måneden om dem er heldig. Jeg studerer selv økonomi og markedsføring nå og de jeg har snakket med som har gått ut med den utdannelsen jeg jobber med startet som trainees (visstnok et finere ord for lærling når man har høyere utdannelse) og en stor posjon av dem har over 300 000 i året og en rekke frynsegoder i form av mobil, internett, lån av firmahytter osv. Du klarer helt sikkert å finne noen med liten utdannelse som fikk like gode resultater, men faktumet er at de fleste ikke får det.

6. Heller selvlært enn tvangslært
Iom at du ikke har utdannelse regner jeg med du tenker tilbake på u.skolen/videregående hvor dem tvangslærte oss en rekke ubrukelige ting. Selv erget jeg meg mest over nynorsk, da jeg visste godt at dette aldri noen sinne ville være nyttig for meg. Men, nå studerer jeg det jeg vil jobbe med i fremtiden, nemlig markedsføring og økonomi. Jeg gleder meg til hver gang vi starter på et nytt tema og jeg følger med som en hauk i undervisningene fordi jeg synes det er spennende. Det er trossalt dette jeg liker og vil gjøre. Ingenting av det jeg gjør nå er tvangslært. Om du jobber med høyere utdanning og føler deg tvangslært har du valgt feil yrke for da kan du ikke ha interessen for det.

Når det gjelder høyere utdanning, så ligger ikke alltid pensumlinjen tilgjengelig (faktisk vet jeg ikke om en eneste en). På mange universiteter endres denne flere ganger under semesteret. Man har også andre ting som er nyttig, som gruppeoppgaver. I arbeidslivet vil du jo støtte på gruppeoppgaver, hvordan skal du få til det på egenhånd? Det er også det med nettverk, at du blir satt i kontakt med bedrifter, caseoppgaver som lærer deg masse og alle de andre ressursene du får tilgang til. Selvfølgelig lærer du mer av å gå på en skole som gjennom år har optimalisert seg for å lære best mulig, fremfor å lese 2 timer hver kveld på det lokale biblioteket.

7. Start livet tidlig
Jeg startet selv tidlig og gjorde det veldig så bra, men firmaet mitt opplevde vekstsmerter. Jeg hadde mer vekst enn forventet og klarte ikke selv holde følge. Jeg ble introdusert for områder innen business jeg ikke hadde erfaring innenfor og ble stilt i et dårlig lys i forhold til mine konkurrenter som hadde utdanning og erfaring. Jeg var god på et område, nemlig internettmarkedsføring, men det hjalp meg lite på alle andre området innenfor firmaet. Og det er ikke alltid bare å ansette noen til å gjøre det andre, det vil du merke selv om du blir større.

Jeg synes oppskriften din er litt for lite gjennomtenkt. Start firma, få unge og bli rik mens de som tar utdanning panter flasker for å få råd til en halv nuddelpakke. Så enkelt er dessverre ikke livet. Den kommentaren var igrunn bare usakelig.

8. Den mastergraden er ikke verdt så mye uansett
Kanskje ikke sjansene er like store med mastergrad nå som for 50 år siden, men det skal nå uansett sies at du stiller sterkere enn ikke-utdannede som har null sjanse. Forøvrig så tar de fleste bare en bachelorgrad, så da vil du stille sterkere med en mastergrad.

9. Skolen trener deg til å bli et A4-menneske
Hvordan kan du som ikke har noe utdanning uttale deg om dette?

Og tørr jeg spørre hvor du har det fra at man trenger bare 2-5% av det man lærer i utdanning i det virkelige liv? Det er virkelig noe av det mest trangsynte jeg har lest på denne bloggen. Jeg har ikke noe bevis på at det ikke er feil, for jeg sitter rett og slett ikke med slik statestikk (hvem gjør vel det?), men jeg vil tro at alle oppegående mennesker er enig i at det er feil. Kan du bevise den påstanden?

10. Er du virkelig så sjenerøs?
Les gjennom dette argumentet ditt en gang til og tenk deg om. Skoler er til for å tuvikle samfunnet. Visste du at de fleste gjennomslående forskningene kommer fra universiteter? Uten utdannede mennesker ville ikke samfunnet gått framover i samme tempo som det gjør i dag.

Jeg leste i en av kommentarene her at du sier disse tipsene ikke gjelder for alle, men da synes jeg du går i mot deg selv i argumentene i hovedinnlegget da du pent og greit kjører alle gjennom samme kam med noen av utdannelsene dine. Se på #10, der du igrunn kaller utdanningstilbudene vi har for svindel og pengesluk. Mange av de store skolene i Norge er det jo gratis å studere på. Mange av vennene mine med høy utdanning har ikke en krone i studielån og dem har heller ikke fått hjelp av foreldrene sine. Hva gjorde dem? Vel, mange gikk på UIO som er en av norges beste universiteter og bodde hjemme. Eneste utgiftene var transport og bøker. Selvfølgelig finnes det skoler som koster penger også, men så gir dem ofte også en annen kvalitet uten at jeg skal gå inn på om det er bra eller dårlig kvalitet. Selv betaler jeg over 90.000 i året her jeg studerer og jeg er kjempefornøyd. Jeg har lært så utrolig mye på denne tiden jeg aldri ville lært ellers (selv om jeg prøvde på egenhånd).

Det er greit nok at du sier dette ikke gjelder alle, og det er sant. Ikke alle er ment for utdanning, selv om dem er både oppegående og intelligente. Men jeg synes da også du bør formulere innlegget ditt annerledes, for på mange av punktene kjører du alle under samme kam.

@ Kenneth: Jeg er imponert. Jeg skulle ønske du bare hadde postet dette, og ikke de andre kommentarene. Du tilbyr et annet perspektiv enn det jeg gjorde, så da får leserne enda mer verdi utav å lese denne artikkelen. Ellers kan jeg svare på et par av punktene dine:

@ #5. Ta heller betalt for utdanningen din
Du kan bli lærling som en del av den videregående opplæring, og da får man betalt, i stedet for å ta opp et massivt studielån. Selv om man ikke begynner med en kanonbetaling, så er dette likevel de aller fleste ungdommers første jobb, og jeg tror de fleste setter pris på den betalingen de får uansett. Ofte er det sånn at man f.eks. tjener en vanlig årslønn på 2 år. Er man heldig kan man også bli fast ansatt der man er lærling, som Renate ble.

@ #9. Skolen trener deg til å bli et A4-menneske
Selv om jeg ikke har høyere utdanning selv så kjenner jeg mange som har det. Det jeg mente med utsagnet er jo at man trenes opp til å følge de samme mønstrene dag ut og dag inn, og det er i hvert fall ikke noe jeg kunne tenkt meg. Men det er jo mulig at ikke alle studier vil oppfattes sånn. Selvsagt må man ta mine utsagn med en klype salt, alt etter hvilken utdanning man tar.

Jeg vil bare avslutte med å si at: Artikkelen min er ment for et fåtall mennesker som er usikker på hvorvidt høyere utdanning er noe for dem eller ei. Hvis de er som meg, og ser muligheter til å klare seg på egenhånd, så kan denne artikkelen være avgjørende. Jeg tenker tilbake på meg selv for 2 år siden, da var jeg i ferd med å hoppe ut i utdanningslivet jeg også. Men jeg var fyllt med usikkerhet. «Var det verdt det?», osv. Mitt største problem med høyere utdanning var at jeg følte det kunne vært bortkastet. Hva jeg «vil» her i livet har vært så mangt, og førsteplass på listen har stadig vært noe nytt. Sånnsett så jeg det som høyst usikkert at jeg fortsatt ville det jeg studerte for å bli, etter endt utdanning.

Jeg sendte inn søknad, fikk positivt svar, men droppet ut før skolestart. I stedet tok jeg noen nye «vanlige jobber», mens jeg brukte enda litt mer tid på å tenke over hva jeg ville her i livet. Og dette førte til at jeg etterhvert opprettet Glabladet. Jeg er sikker på at Glabladet kommer til å bli en hovedprioritet for meg fremover, men neppe for evig og alltid. Jeg tenker som en entreprenør og ser muligheter mange steder, så jeg er ikke bekymret for det videre livet.

Alle de som mener at artikkelen min er for krass bør få et annet synspunkt hvis de leser kommentarene mine her i feltet. Jeg har gjentatte ganger nå sagt at utanning kan være fint det. Du bør bare vite at du har valgt riktig, og du bør ha tenkt over det økonomiske aspektet. Jeg skrev ikke denne artikkelen for å være slem mot dem som har/tar/skal ta høyere utdanning, men hovedsaklig for de som er i tvil, som jeg var.

Uansett så gir den noe å tenke på, virker det som, dette er vel herved den mest kommenterte artikkelen jeg noensinne har skrevet.

Sindre, du glemmer et vesentlig punkt om utdanning (og ikke bare høyere utdanning). Du tenker kun penger, men utelater det vesentlige poenget at utdanning gir opplyste mennesker som er i stand til å tenke selv. Utdanning av alle slag har drevet gamlelandet framover fra et stamme- klan og føydalsamfunn til å bli et av verdens best fungerende demokratier med stor likhet mellom kjønnene, bra sosial trygghet, stor frihet til å velge hva man vil gjøre i livet, materiell velstand og et sted med respekt for andres ve og vel. Osv. Da universitetene dukket opp i Europa førte det til framskritt på mange plan, både politiske og økonomiske og levekårsmessige.

Hvis du tar en titt på alle landene som sliter både økonomisk og sosialt er det utdanning som mangler. Uutdannede er klart svakere som gruppe og mye lettere å manipulere, noe statsledere over hele verden utnytter. Hadde ikke norske ungdommer giddet å utdanne seg og hadde ikke staten oppfordret til at folk får seg en utdanning er det sannsynlig at vi hadde hatt det som på den pakistanske landsbygda, med tvangsgifting, analfabetisme, kvinneundertrykkelse, klanfeider, religiøs ekstremisme osv. Sånn som vi hadde det i førmiddelalderen, ikke sant? Innlegget ditt er utrolig korttenkt og umodent. Du som prøver å se sammenhengene i livet, ved «tiltrekningsloven», kunne med fordel sett litt utenfor stuevinduet og du ville innsett at utdanning ikke bare handler om hva man skal gjøre for å tjene penger eller ikke, men i enda større grad om personlighetsbygging. Som igjen er et vesentlig bidrag til å bygge samfunnet.

Det var da sterke meninger, Atle. Noe sier meg at du ikke har lest det jeg har skrevet i de andre kommentarene her. Du sier til og med at jeg kun tenker penger, og da lurer jeg på om du i det hele tatt leste artikkelen ordentlig.

Les #6. Dette avsnittet i seg selv burde være nok til å forstå at jeg ikke er motstander av utdanning og kunnskap. Det jeg derimot er kritisk til er hvordan samfunnet legger det opp til at «alle bør ta høyere utdanning», når det så absolutt ikke passer for alle. En BI-reklame, som jeg omtalte i dette innlegget, med klipp fra YouTube som viser hva jeg mener (nederst i innlegget), fremstiller jo folk uten utdanning som evneveike og uvitende. Jeg syns det er litt latterlig hvordan høyere utdanning blir fremstilt som den eneste kilden til å «bli noe» her i livet på. Og det er verken korttenkt eller umodent av meg å prøve å opplyse usikre sjeler om dette. Jeg sier bare at utdanning ikke passer for alle, og ja, jeg bruker sterke (og muligens noen provoserende) virkemidler for å få frem budskapet. Målet er jo ikke at vi alle skal være enige, men at enhver må finne ut hva man selv vil.

Ser hva du skriver i #6 men jeg er av den oppfatning at innlegget ditt er for snevert. Ser du det store bildet vet du at mennesker ikke nødvendigvis trekkes mot kunnskap. Folk må ofte dyttes litt for at samfunnet skal gå i riktig retning, og til har vi heldigvis hatt fornuftige statsledere. Noen av oss har det slik at vi er nysgjerrige og er i stand til å lese oss til ny kunnskap, men de fleste er bare interesserte i å få dekket primærbehovene sine.

Hvis utdanning var uviktig med tanke på å drive verden i retning mindre barbari og mer fornuft, ville nok Afrika sett noe annerledes ut i dag.

Jeg er helt for kreativitet og eget initiativ, og jeg er selv skeptisk til skolesystemet og hva den gjør med folk, men jeg tror det ville vært mye verre uten. Fordi flertallet av oss har en dragning mot dumskap og middelmådighet

Det må jeg si. Litt av et innlegg. Si meg, er det kun penger som betyr noe her i livet? Er det den eneste grunnen til at man skulle ønske å ta en høyere utdannelse? Så lenge man opplever suksess med å starte for seg selv, og tjener bøttevis med penger trenger man ikke å vite noe som helst utover det man lærer på grunnskolen og evt. videregående?

Dette synes jeg var forferdelig trangsynt. Når jeg selv tok høyere utdannelse var det ikke for å tjene masse penger, men simpelthen for å lære mer. Om alt.

Etter noen måneder ser jeg idag en ny god grunn omtalt i avisen:

11. Studenter får psykiske plager

Les artikkelen i VG.

[...] på en skolebenk igjen om jeg så fikk betalt for det. Jeg var lei. Jeg så ingen mening i å ta høyere utdanning bare for å ta “høyere utdanning”. Det kunne fort ende med å bli like bortkastet som VGS. [...]

Det her var hærlig å lese! Jeg er ikke dømt til å jobbe som kassedame på matbutikken resten av livet selv om jeg velger å droppe høyere utdanning!

Jeg tror suksess er forskjellig for alle!
Suksess er ikke nødvendigvis å tjene godt! For mange er suksess noe helt annet. Å ha gode venner, en jobb man TRIVES i, ha en god kjæreste, være et godt menneske o.s.v.

[...] Egentlig handler det om tid. Frihet. Muligheten til å leve livet som man vil og å kunne gjøre det man vil, når man vil. Folk flest vil aldri klare overgangen til denne livsstilen fordi de er programmert fra fødselen av til å tenke på en bestemt måte. F.eks. at man skal ta seg en god utdanning, få seg en jobb og pensjonere seg når man blir 67. [...]

Noe sant i det der da.Kan bare nevne at jeg tar høyskoleutdanning og akter å ta mastergrad innen helse og sosialfag.Har gått en stund på skole og er enda ikke færdig på en stund,men uansett tjener min mann som «bare» er forskallingssnekker MYE mer en det jeg kommer til å tjene når jeg er færdig enda han bare har 2 års skole og 2 år i lære.Skolen kom han seg gjennom med bunnkarakter på toppen av det hele ,men anses likevel for å være den dyktigeste forskallingssnekkeren i et digert firma.
På en annen side så må man jo ikke oppfordre unge til IKKE å ta utdanning da Norge desperat trenger folk med høyere utdanning,spesiellt innen helse!!

For å lykkes i å bli rik med blogging, så må du ha høyere utdanning i «hvordan bli rik med blogging»……..

[...] Sindre taler i mot høyere utdanning, jeg mener at de av oss som ikke er gründere, hvilket, når sant skal sies, er de fleste av oss, bør satse på utdanning. [...]

[...] Men noen måneder etter at jeg begynte å få hjulene til å gå rundt, innså jeg 10 grunner til hvorfor man ikke trenger å ta høyere utdanning (advarsel: Vil ikke gjelde alle yrkesfelt, som kirurgi… ) [...]

[...] Jeg kan tenke meg at eiere av slike blogger ser på Glabladet og ikke skjønner hvordan en fyr uten høyere utdanning, som kom “fra intet”, som bruker masse “useriøse” sammenligninger i innleggene (noen som sa katt og Cher?) likevel kan være så ustyrtelig populær og til og med tjene opp mot en fulltidsinntekt på én måned. [...]

[...] Jeg har investert i en rekke programmer fra utenlandske «guruer» innen internettmarkedsføring og pengetjening. Hvem trenger høyere utdanning innen markedsføring når man kan lære av folk som har lykkes med det i det virkelige liv – i motsetning til grå professorer og eplekjekke selgerdudes med fettsleik? [...]

Jeg mener forholdet mellom utdanning og suksess er følgende:

Vil man bli ansatt resten av livet, så er utdanning best. Men vil man starte for seg selv, så er ikke utdanning helt nødvendig, men utdanning kan være nyttig.

Utdanning er ikke helt nødvendig for suksess, men utdanning kan være nyttig for suksess. Så suksess uten utdanning, eller utdanning uten suksess er selvfølgelig helt mulig.

Men for suksess, så er kunnskap og evner viktig uansett. Og det får man enten som selvlærd, eller ved en formell utdanning. Og begge har både pluss og minus sider.

Minussider med selvlæring er blant annet at man ikke har rett til lån fra lånekassen, det betyr man må jobbe ved siden av «utdanningen» og dette kan gjøre utdanningen vanskeligere. Og det andre er at det krever litt selvdisiplin, og man får ikke et «papir» eller tittel som viser hva du kan. Og det tredje er at det blir litt problematisk når man ikke vet helt «hva man bør vite».

[...] Det starter når vi er små og gleder oss til å begynne på skolen. Mot slutten av barneskolen er vi mer enn klar for ungdomsskolen. På ungdomsskolen er vi spent på videregående. På videregående ser vi frem til høyere utdanning (vel, noen av oss). På universitetet er vi opptatt med å planlegge vår fremtidige karriere, og når vi endelig får en jobb er vi opptatt med å klatre høyere og høyere opp i stillingsstigen. Hva er på toppen? Ikke mye, hvis du ikke likte klatringen. Hvis du lever på denne måten inntil du dør, vil du ankomme slutten og lure på hvor livet ditt ble av. Oops! Du glemte å leve det. [...]