Syke bloggere, misforståelser og muligheter

I går kveld innså jeg noe. Nemlig at mange bloggere er syke. Altså, ikke syke i hodet eller psykopatiske, men rett og slett syke. Noen bloggere har en sykdom, en diagnose. Og det er ganske logisk. Jeg kan nemlig tenke meg at dersom jeg var uføretrygdet og/eller ute av stand til å gjennomføre vanlig arbeid, så ville blogging vært en høyst nærliggende aktivitet for meg å bedrive. Det ville kanskje vært bortimot det eneste jeg kunne bedrive, som var produktivt.

En annen ting jeg innså var at en god del av leserne av Glabladet foreløpig er bloggere. Dette er en naturlig konsekvens av at jeg, som blogger, benytter meg av mange av de samme markedsføringskanalene som andre bloggere. Jeg har et ønske om at Glabladet skal kunne nå ut til langt flere enn bare mine medbloggere, men inntil videre må jeg forholde meg til realiteten som den er.

Og her er tingen. Jeg har den siste tiden skrevet to innlegg hvor jeg sier at «fattige mennesker er egoistiske».

Dette nevner jeg i følgende artikler:

• Det er egoistisk å være fattig (!)
• Hvordan tjene mer penger 

Når man da tenker på at veldig mange av mine lesere er bloggere, og at en god del bloggere er syke, sier det seg selv at den slags uttalelser ikke vil falle i god jord. Mange av disse sitter hjemme, ute av stand til å motta annet enn trygd hver måned, og er dermed spesielt utsatt for å oppfatte mine beskjeder den siste tiden helt feil.

Dette var ikke i tankene mine da jeg skrev de gjeldende innleggene. Jeg skriver innlegg til Ola og Kari Nordmann. Når jeg skriver, ser jeg for meg at leseren er en helt vanlig, norsk statsborger, med de samme muligheter som meg. Man kan jo ikke klandres så veldig heller, når man er vant til at de aller fleste er friske og i god form. Men faktum er at mange av mine lesere ikke er like friske og raske som meg selv. Dermed skal det ikke så mye til før mine innlegg blir stemplet som frekke, naive og nedverdigende. De fleste leserne er riktignok friske, men ikke alle. Jeg var ikke så veldig bevisst på dette inntil i går.

Møtet med Lars Martin

I går kom jeg i kontakt med Lars Martin, som driver imadeablog.net. Han ga klart uttrykk for hva han syntes om min fremstilling av fattige som egoistiske. Trolig det samme som de aller fleste andre syntes. «Hæ? Er fattige liksom egoistiske?? Hva feiler det han her da???» Ey, ingen kan kritisere meg for å mangle *litt* selvinnsikt.

Jeg lot artikkelen hete «Det er egoistisk å være fattig«, ikke fordi jeg mener dette bokstavelig, men fordi jeg ville utdype en påstand jeg hadde hørt på et forum. Jeg tenkte også at det var en overskrift som ville få folk til å klikke(!) og lese av nysgjerrighet. Men etter å ha lest artikkelen hadde jeg kanskje trodd at de fleste ville skjønne hva jeg mente. Dette viste seg å ikke nødvendigvis være heeelt tilfelle. Jeg kan visst be folk om å «legge vekk følelsene et øyeblikk» så mye jeg makter, uten at jeg kan regne med at folk faktisk gjør det. Greit nok. Jeg kunne nok ha skrevet den artikkelen litt bedre, så jeg fulgte etter med en litt oppklarende artikkel; «Hvordan tjene mer penger«, spesielt beregnet for de som følte seg støtt av innlegget uken før. Men, selv om jeg i den artikkelen forklarer ting på en måte jeg personlig er fornøyd med, reagerte likevel Lars Martin, siden jeg klarte å gjenta at «det er egoistisk å være fattig».

Lars Martin lider av kronisk sykdom, og han forklarer det best selv, i disse innleggene:

• En forstyrret skriver om personlighetsforstyrrelser
• Hvordan er det å leve med angst?

Han beklaget, ironisk, at han led av kronisk sykdom og dermed var for egoistisk til å kunne tjene mer penger. Han hadde blitt så forbanna av det første innlegget mitt at han ikke tok seg bryet med å kommentere engang. Jeg svarte han på epost, forklarte litt, og vi fant straks tonen igjen. Lars Martin er en fyr jeg tidligere har lagt merke til i kommentarfeltet, en som jeg hadde veldig godt inntrykk av. Jeg syntes derfor, naturlig nok, at det var synd om han skulle boikotte Glabladet på grunn av den ene påstanden. Det var Lars Martin som fikk meg til å innse et par ting i går, inkl. at det var flere der han kom fra. Og at det ofte er folk som har problemer med noe psykisk eller fysisk som faktisk har interesse av «selvhjelp».

Alt i alt fikk dette meg til å tenke litt. Jeg tror det var nettopp det Lars Martin ønsket også. Jeg tror faktisk det er det folk generelt har tenkt de siste dagene. At jeg bør tenke litt mer over hva jeg skriver, og den slags. Og jeg skjønner den tankegangen – ut fra at folk misforstår det jeg sier. De ser på overskriften «Det er egoistisk å være fattig», leser gjennom artikkelen uten noen særlig innstilling om å forandre det som var den umiddelbart negative reaksjonen da de leste overskriften, og bestemmer seg for at «Sindre er en dust». Vel, det er synd. Da jeg forklarte en eller annen fyr at jeg bare forsøkte å få frem et poeng, fikk jeg følgende tilbakemelding: «Vel, Sindre, du får unektelig frem et poeng. Men jeg er redd det er et poeng om din egen mangel på empati, ikke om virkelige fattige mennesker».

På en absurd måte får det sitatet meg til å le. Men – jeg respekterer at noen kan ha fått den misforstående oppfattelsen. Selv faste Glabladetlesere klarte muligens å spyle kaffe ut av nesen da de leste det innlegget. Men forhåpentligvis begynner faste Glabladetlesere å skjønne at når Sindre skriver noe sånt, så er det ikke for å sjokkere, det er ikke for å lage kvalm, være ekkel, drittsekk, you name it. Det må, bør, vil, skal og kan bare være:

At det ligger et dypere poeng bak.

Oppklaring av misforståelser

Jeg bruker litt «trener-taktikker» for å få frem noen av poengene mine. Tenk deg en fotballtrener for smågutter. Kanskje kunne han funnet på å kalle noen av guttene for «jenter» hvis han ikke var helt fornøyd med innsatsen. Kanskje kunne han spurt om noen av guttene hadde «perioden sin» (eksempel tatt fra virkeligheten!). Betyr dette at treneren mener at guttene faktisk er jenter, eller at han har noe imot jenter? Selvfølgelig ikke. Det er noe han sier for å få frem et poeng, til en lukket gruppe mennesker. Tidligere hadde jeg ikke særlig sansen for den måten å trene på, men jeg innser i ettertid at det kan være vanskelig å la vær. (Så lenge det gjøres med humor så er det forsåvidt ok.)

Men hva har dette med mine sammenligninger av fattigdom og egoisme å gjøre? Jo, målgruppen. Da disse artiklene ble skrevet, så jeg for meg at leseren var, som jeg har sagt ovenfor, en frisk, oppegående nordmann, klar – og i stand til å – tjene mer penger. Jeg føler at jeg «coacher» folk litt i hvordan å tenke når man skal lykkes med noe, som f.eks. å øke inntekten sin. Som sagt så var ikke folk med fysiske eller psykiske lidelser i tankene mine da dette ble skrevet. Jeg kan så absolutt forstå hvordan beskjeden om at «fattige er egoistiske» kan slå helt feil ut for en mengde mennesker. Innlegget var rett og slett skrevet med tanke på «viderekomne» i «coachinggruppen» min.

Men nettopp dette illustrerer et av de største problemene med blogging. Ikke bare går mye av beskjeden tapt i skrivingen i seg selv, men jeg kan heller ikke vite hvilken bakgrunn samtlige lesere kommer fra. Jeg har ingen mulighet til å sette meg inn i alle lesernes situasjon. Jeg har mulighet til dette på tomannshånd, som jeg fikk med Lars Martin, men når kommunikasjonsformen er «én-til-mange», som bloggingen min er, sier det seg selv at tusen forskjellige mennesker vil reagere på tusen forskjellige måter. Det var ikke som om jeg ikke skjønte at det innlegget kom til å skape reaksjoner blant veldig mange, men jeg hadde en spesiell målgruppe i tankene da det ble skrevet. Det viste seg, og jeg tar gjerne selvkritikk for å ikke ha tenkt på, at målgruppen min ikke var så «lukket» som jeg umiddelbart tenkte meg da jeg fikk den spontane idéen om å skrive om den uttalelsen jeg hadde hørt.

Om du ennå ikke skjønner hva jeg mente med å si at «fattige er egoistiske», anbefaler jeg at du leser denne artikkelen. Der vil det bl.a. stå at alt har med perspektiv å gjøre. Ser man på hva penger faktisk er, og hvordan man får penger, (hvis vi går ut fra at du bidrar og ikke stjeler), så vil en fattig mann være egoistisk i den forstand at hans inntekt reflekterer hvor mye verdi han har tilbudt omverdenen. Denne gangen tar jeg forbehold om at saken selvfølgelig forandrer seg dersom man er syk eller av andre grunner ikke er i fysisk eller psykisk stand til å utvide sin verdiskapning (altså arbeid, og dermed inntekt). Men, hvis du føler deg fattig, eller «er» fattig ut fra hva du anser som «normale standarder», så skal du vite dette: Du er overhodet ikke egoistisk. Ikke la deg lure av den dystre overskriften og de ville påstandene jeg kom med i den artikkelen. Jeg er sikker på at du bryr deg om deg selv, dine nærmeste, barna i Afrika, og folk generelt. Den eneste forskjellen på deg og de som tjener mer enn deg, er at de spiller et større spill. Du har tatt til takke med å spille et lite spill. Dette er greit hvis du ikke er i stand til mer. Men hvis du er blant de «viderekomne» i «coachinggruppen» min, så er jeg ikke helt fornøyd med innsatsen din. Du kan bedre.

Fattigdom og penger er et ømfintelig tema for mange. Og er man i en situasjon hvor man tjener lite penger, knytter man raskt negative følelser til begrepet «penger». I noen tilfeller vil man kunne føle en slags misunnelse og/eller avsky mot de som tjener mer. Jeg vil råde folk til å heller la seg inspirere av dem. Det er det jeg gjør. I stedet for å se på rikdom som noe uoppnåelig, se på det som en utfordring som du med glede tar imot. Skriv opp en liste med overskrift: «Slik skal jeg skaffe mer penger», og skriv ned absolutt alt som faller deg inn. Hvis noen av idéene føltes spesielt inspirerende, handler du på intuisjonen din, og lar det stå til. Jeg snakker ikke nødvendigvis om å oppnå ubegrenset rikdom, men rett og slett finne muligheter til å tjene mer. Kanskje én eller to tusenlapper ekstra i måneden ville hatt utrolig mye å si for deg? Vet du, det er ikke så vanskelig som du tror. Men jeg skal ikke si at det ikke kreves noe fra deg. Det er du som må finne ut hva du vil gjøre. Så snart du vet hva du vil gjøre, har du ingen unnskyldning til ikke å sette i gang, selv om du ikke vet «hvordan». Hvis du føler at du sitter fast, prøv å tenk deg hva du ville gjort hvis du garantert ikke kunne feile. Jeg har sagt det før, og sier det igjen: De aller fleste som har oppnådd noe visste ikke hvordan de skulle gjøre det. De visste bare at de skulle gjøre det. «Hvordan» er ofte nettopp unnskyldningen som holder deg tilbake. Vel, jeg kan love deg at hvis du fortsetter å gjøre det du alltid har gjort, så vil du fortsette å få det du alltid har fått.

Noen artikler som vil hjelpe deg til den rette tankegangen og innstillingen i denne forbindelsen:

• Økonomisk uavhengighet
• Slik blir du suksessfull
• Bestem deg for å være rik
• Økonomiske begrensningstanker
• Hardt arbeid

Om du ikke har tid til å lese alle nå, kom gjerne tilbake senere, eller bokmerk de sidene. Hvis du fortsatt syns jeg er krass mot deg, som «fattig», så husk at personlig utvikling noen ganger krever at man må innse litt realiteter. Man kan ikke bare forvente motiverende snakk og å høre «det man vil høre» hvis man vil tilnærme seg personlig utvikling fra en intelligent vinkel. Vær ærlig med deg selv: Hvordan kan du regne med å tjene mer penger hvis du ikke er villig til å ta tak i din egen situasjon? Det er mulig du har en sykdom av noe slag, så ikke regn med at alt jeg sier nå vil passe for deg, men bruk heller ikke sykdommen som en unnskyldning for hvorfor du ikke kan gjøre det ene og det andre. Klart, noen tilfeller vil gjøre enkelte ting umulig for deg, men prøv å ha et åpent sinn når du leser artikler som denne.

Muligheter for folk med «begrensede muligheter»

Jeg har aldri hatt sansen for å skjære alle over én kam. Jeg vet inderlig godt at vi alle er forskjellige. Jeg er ganske god til å løse problemer på tomannshånd, så snart jeg får satt meg inn i vedkommenes situasjon, men inntil jeg eventuelt starter en coachingvirksomhet, så er det vanskelig for meg å gjøre noe annet enn å skrive generelt.

Når jeg skriver «Muligheter for folk med begrensede muligheter» tenker jeg på folk som har en sykdom, eller lignende. Jeg har selv ingen sykdom, og er utrolig takknemlig for det. Men inntrykket mitt er at mange som er syke og går på trygd (og må forholde seg til NAV), føler seg litt utenfor. De føler at de har begrensede muligheter på arbeidsmarkedet, noe som så absolutt er tilfelle i mange situasjoner. Men noen ganger setter man muligens seg selv i en litt mer «handicappet» situasjon enn hva som nødvendigvis trenger å stemme overens med virkeligheten. Saken er at hvis du tror at du herved er dømt til å leve på trygd for resten av livet, så blir det som regel sånn. Hvis det å ha en vanlig jobb i normal forstand ikke er aktuelt for deg, gjelder det å tenke annerledes. Hvordan kan du, likevel, til tross for din situasjon, være i stand til å tjene mer penger?

En enkel løsning som kan passe for mange, er internett. Hvorfor internett? Fordi, mange som lider av sykdom ikke er i stand til å fungere i en vanlig jobb grunnet sykdommens ustabile tilstand, og dermed blir det mest nærliggende alternativet å jobbe hjemmefra, på en eller annen måte. Og hvilke muligheter har man hjemme? Internett fremstår som en veldig god mulighet, sånn som jeg ser det. Den krever ikke at du må stille opp til ethvert tidspunkt, du blir rett og slett din egen sjef. Men hva kan man egentlig gjøre på internett?

Trolig er blogging det billigste og letteste å komme i gang med. Det er penger å hente i blogging. Alle som prøver å fortelle deg noe annet tar feil. I januar gikk jeg inn i den norske «bloggosfæren» relativt uvitende om muligheter ved å ha en norsk blogg, kun forhåpningsfull på grunnlag av å ha lest på mange utenlandske blogger i flere måneder, og hørt deres suksesshistorier. Men så kom tankene om at «Norge er et lite land, med få mennesker», som er en gjenganger hos alle som prøver å ta fra deg motet. Fuck that, sier jeg. Hittil i september har jeg nok en gang tjent mer på blogging enn hva jeg gjorde i min 40%-stilling på Kiwi, og jeg ser at denne inntekten enda bare er på et barnenivå i forhold til hva jeg kommer til å tjene når jeg innfører mange av de fremtidige planene jeg har.

Og, selv om jeg alltid har vært opptatt av muligheten av å tjene penger på blogging, så har det aldri vært hovedfokuset mitt. Å tjene penger er hyggelig, men det aller viktigste er å gjøre noe man liker. Jeg hadde et brennende ønske om å skrive hjelpsomme artikler, spre positivitet og bidra med noe av verdi for andre, samtidig som jeg så på dette som en fin mulighet til å utvikle meg selv. Jeg har måttet ta noen dype runder i meg selv for å kunne skrive mange av artiklene jeg har skrevet, og det har vært verdt det. Jeg har også fått tilbakemeldinger fra mange av mine lesere om at de har vært vitne til en meget positiv utvikling på artikkelnivået mitt. Jeg får også stadig nye mailer, fra folk i alle aldre, representanter fra begge kjønn, om at de akkurat har oppdaget Glabladet og liker det jeg driver med. Dette, for meg, er blant det aller beste med å drive en blogg.

Det jeg prøver å komme frem til er at blogging ikke må sees på som en enkel måte å tjene penger på. Mange starter flere småblogger som de nesten aldri skriver innlegg på, i håp om å tjene noen kroner. Jeg satser heller alt på én blogg, fordi jeg har troen på denne idéen. For meg virker det slitsomt og uengasjerende å blogge «bare for å blogge», gjerne i håp om å tjene penger. Jeg har et mål, og mener noe med det jeg gjør. Derfor – velg din nisjé med omhu. Skriv om et tema du kan noe om, hvor du har noe å bidra med. Ha som mål å bli den beste innen din nisjé.

Er du enda ikke klar for å begynne å blogge? Da kan en annen form for internettentreprenørskap muligens være noe for deg. Hva med en online business hvor du f.eks. kunne solgt noe du lager? Er du flink til å lage noe? Det kan være en fysisk artikkel eller noe direkte internettrelatert. Peter André Jensen lager bloggdesign. Og, Peter André Jensen lider av leddgikt. Jeg har hatt kontakt med Peter André siden begynnelsen av året, og mitt inntrykk er at han stadig er inn og ut av sykehus, dessverre. Det står derfor utrolig respekt av det han klarer å få til med sine bloggdesigns. Han laget bl.a. designet Glabladet, og mange andre norske blogger bruker i skrivende øyeblikk. Han bruker også sine egne design på sine egne blogger; Agurkposten, Bloggdesigns og Giktbloggen. Ja, han blogger i tillegg til å lage design, og alle bloggene oppdateres jevnlig med nytt innhold. Peter André tjener altså penger både på å lage bloggdesign og på å blogge.

Peter André er bare ett eksempel. Selv om han er i stand til dette, betyr det ikke at alle er det. Men, det viser jo en mulighet. Det viser at det går an. Om du ikke har peiling på bloggdesign, finnes det massevis av andre alternativer, som sagt. Ta en titt på min artikkel om Brukbarbok.com for et eksempel. Lars Martin, som jeg nevnte lenger oppe i artikkelen, kom med et forslag hans samboer har drevet med en stund. Hun er flink til å strikke, så hun lagde seg en nettbutikk hvor hun tar bilder av det hun lager, og selger det. Det kan kanskje virke banalt, men gode, hjemmestrikkede sokker er faktisk kjempepopulært! En annen idé Lars Martin kom med, passer for folk som har peiling på data. Hva med å sette inn en annonse i avisen hvor du tilbyr å sette opp PC’en til folk, løse enkle problemer med ting som nettverk, drivere osv. I det hele tatt, det finnes muligheter, og det gjelder å se dem. Det du må gjøre som leser, er å finne ut hva du er god på, for så å finne ut hva du kan tilby/gjøre ut fra det.

Nå innser jeg at ikke alle er datageeks. Til og med noe så enkelt som blogging kan virke vanskelig å komme i gang med, hvis det meste du er i stand til på internett er å surfe, og å lese artikler som dette. Ettersom denne artikkelen har rukket å bli den lengste hittil i Glabladets historie, ser jeg meg nødt til å komme tilbake med hvordan man virkelig kan komme i gang med blogging en gang for alle i en artikkel om noen dager. Jeg kommer også til å presentere en perfekt løsning for deg som vil starte en annen internettvirksomhet enn akkurat blogging, noe mer typisk «businessaktig», men som ikke aner hvordan du skal gå i gang. Løsningen er nærmere enn du tror, og jeg vil presentere løsningen for henholdsvis «blogging» og «business» i hver sin separate artikkel. Følg med i dagene fremover.

Noen siste tanker

Jeg håper denne artikkelen har bidratt til å oppklare noen misforståelser, samt gitt håp i en ellers (eventuell) håpløs hverdag. Man skulle kanskje ikke tro det, men jeg har selv mine ups and downs i hverdagen jeg også. Hvis jeg virker irriterende positiv, så er det fordi jeg prøver å fokusere på det som faktisk er positivt. Jeg har ikke alltid gjort dette, men jeg merker betydelig forskjell nå som jeg gjør det. Jeg har det rett og slett mye bedre. Men jeg vet av erfaring hvor lett det er å fokusere på det negative. Det er kanskje nettopp derfor så mange reagerer sterkt hvis de anser noe jeg skriver som «negativt», når jeg ellers bare viser tegn til positivitet og vilje til å hjelpe. Jeg kan ikke klandre noen for dette. Men som jeg sa – prøv å ikke la deg provosere, selv om du ikke ser noen åpenbare grunner til å la vær med en gang. Jeg kan være lett å misforstå, så jeg ville satt pris på om du ikke var så rask med å dømme, og ga meg en mulighet til å forklare – hvis noe var uklart.

Det aller siste jeg vil si er dette: Glem våre eventuelle uoverensstemmelser. Hvis du ikke tror på Law of Attraction et sekund, så fortsett med det. Hvis du er religiøs, ikkereligiøs, frisk eller syk, høy eller lav, svart eller hvit, nordlending eller sørlending (evt. østlending eller vestlending), rocker eller hiphopper, gammel eller ung – det spiller ingen rolle for meg. Mine artikler og idéer avhenger ikke av at du tror på det samme som meg. Hvis jeg skriver om Law of Attraction (LoA), og dette står i konflikt med din egen virkelighetsoppfattelse, er det bare å ignorere det. 80-90% av mine artikler har ingenting med LoA å gjøre. Mine artikler baserer seg ikke utelukkende på en tro på LoA, og krever heller ikke denne troen fra leseren. De fleste tips og idéer jeg kommer med er faktisk ganske universale, og kan implementeres uavhengig av hvilket livssyn du har. For min del ville det vært utrolig arrogant dersom jeg skulle nektet å høre på alle som trodde på Gud. Jeg bryr meg virkelig ikke om hvilken tro et menneske har, så lenge det de sier er interessant. Hvis jeg skulle boikottet alle som trodde på Gud, ville jeg gått glipp av mye visdom. Min barneskolelærer var veldig kristen, men lærte meg å lese og skrive til tross for at jeg var uenig i hans tro. Jeg trenger ikke dele en persons tro på Gud for å finne andre ting ved personen interessant.

Ellers vil jeg anbefale bloggen til Lars Martin til både folk som er i en lignende situasjon, og til folk som ikke er det, for å få en dypere innsikt om problemer som rammer mange mennesker. Han skriver innsiktsfulle innlegg om angst og depresjon, personlighetsforstyrrelser, mobbing, NAV og andre ting. Lars Martin skriver mest om psykiske plager, mens Peter André, i Giktbloggen (som også anbefales) skriver mer om fysiske plager. Begge skriver de om hvordan det er å forholde seg til NAV, som selv undertegnede kan bekrefte er noe herk, da jeg har vært arbeidsløs i perioder, og gruet meg til å åpne all post fra NAV, fordi NAV lever i sin egen verden, uansett om det er arbeidsledige eller uføretrygdede de behandler.

Har du flere relevante blogganbefalinger, del de gjerne i kommentarfeltet.

Del på Twitter | Del på Facebook |  Send til en venn |  Skriv ut

• Relativt relatert:
• Glabladet kåret til ukens blogg på MyMagazine
• Meddommerne i Glade Talenter og programoversikt
• Blogg for moro skyld, ikke for penger
• Erfaringer etter 30 dagers Idolkonkurranse
• Mine beste råd til andre bloggere

Dette innlegget ble publisert av Sindre på fredag 26. september 2008 klokken 8:22 i kategoriene: Bevissthet, Blogging, Business, Helse, Inspirasjon, Jobb & Karriere, Penger, Produktivitet, Selvutvikling, Suksess, Teknologi, Verden & Samfunn,

www.Glabladet.no drives av Låstad Communications | Org. nr: 992 171 332 MVA
www.Glabladet.no 2008-2013 - Hostes av SolidHost | >> Personvern | >> Disclaimer |