Gi en donasjon (Les mer...) Donér via PayPal eller kredittkort ved å klikke på knappen under.

Smil til verden og verden smiler til deg

Skrevet av Sindre | 13. oktober, 2008

Her forleden opplevde jeg noe uvanlig. En tenåringsjente kom mot meg mens jeg var på vei hjem fra butikken, og hun smilte til meg! Wow. Det er kanskje bare meg, men jeg er ikke vant til at tenåringsjenter gjør sånt. Faktisk har jeg ikke lagt merke til at folk generelt gjør sånt – til meg. Kanskje fordi jeg ofte går litt i min egen verden og ikke akkurat ser mine forbipasserende dypt inn i øynene. Jeg merket forøvrig at jeg syntes det var hyggelig å få et slikt uoppfordret smil, og jeg gliste litt sånn skjevt tilbake. Pga. den enkle lille hendelsen, merket jeg at jeg følte meg litt ekstra glad den kvelden. :)

Jeg har lagt merke til at folk smiler og hilser, uten at de kjenner hverandre. For meg har dette bare virket merkelig. Jeg ville ofte reagert med å lure på hva som foregikk i hodet på folk som faktisk sa «hei» til noen de ikke kjente. Hva var vitsen med det? Det var som om resten av verden hadde en slags «understanding», men jeg ble holdt utenfor. Renate er en smile – og hilse-magnet. Jeg har flere ganger måttet spørre: «Kjente du han/henne?» fordi noen faktisk sa «hei» til henne(!) og ikke meg. Men dette kan rett og slett ha hatt noe med at jeg ikke «fulgte med» eller «åpnet meg» for den slags.

Dagen etter den lille hendelsen med tenåringsjenten, i det jeg gikk ut døren, ble jeg møtt av en eldre nabo med en hund. Jeg så på han, han så på meg. Han sa «hei» og smilte. Hvorpå jeg sa «hei» og smilte. Og så slo det meg. Dette var jo faktisk ganske så koselig. Plutselig skjønte jeg hvorfor folk faktisk gjør sånt. Og jeg kunne ikke unngå å tenke på hvorvidt dette kunne ha noe med gårsdagens lille hendelse å gjøre. Kanskje jeg var blitt mer observant på muligheten? Dette var tross alt ikke noe som pleide å skje meg.

Så nå har jeg bestemt meg for å smile mer til verden. Løfte hodet opp, smile til folk i enda større grad enn før, gjerne utveksle et «hei» eller enda flere ord – det er jo tross alt bare hyggelig. Jeg kommer jo fra en «storby» (Bergen City), noe som igjen er med på å forklare hvorfor jeg ikke er helt vant til dette. Her i Drammen er det mer sånn innavl og «alle kjenner alle»-opplegg. (Hei Renate! Bare kødder med deg, ikke noe innavl… *kremt*). Så her virker folk rett og slett mer hyggelige mot hverandre. Selv om Drammen fortsatt er en by, er det en mye mindre by, og det har litt å si. Man skal ikke så langt utenfor storbyer som Bergen heller, før slikt begynner å bli mer vanlig.

Hva med å utfordre deg selv til å gjøre det samme mot de du møter (i den grad du ikke allerede gjør det, selvsagt)? Hva har man egentlig å tape på å opprette en liten samtale med en fremmed? Det verste som kan skje er å få et «himle-med-øynene- :roll: -blikk», en dusj med selvforsvarsspray i pupillene, eller hamring i hodet med paraply av en gammel dame. Men, det er heller lite sannsynlig. Ta sjansen. Om ikke vedkommende virker interessert, så tar du deg ikke nær av det, selvsagt, men bare smiler videre til verden – og du vil oppdage at verden smiler til deg. ;)

Etter dette har jeg kommet opp i flere tilsvarende situasjoner, og begynner allerede å bli vant til det. Tar jeg med meg denne vanen tilbake til Bergen en gang, på en bytur i sentrum, tenker jeg at mange vil reagere som jeg selv ville gjort før. Jeg ville kanskje reagert «hyggelig», men jeg ville likevel tenkt mine tanker for meg selv. Men ikke nå lenger. Nå ville jeg tenkt: «Ah, enda en som har skjønt det! :) »

Tar man det så langt som til å prøve å starte en liten samtale med en fremmed, kan det sees på som en fin måte å øve seg til det å faktisk sjekke opp noen av det motsatte (evt. samme) kjønn – når/hvis det behovet melder seg. Folk flest er livredd for å innlede en samtale for første gang med en potensiell kjærestekandidat. Men har man erfaring fra å starte opp enkle små samtaler med folk fra før, så har man en fordel når man skal begynne å date også.

Så er det ikke på tide å vise verden hvor god du faktisk er? :P


| | Send til en venn Send til en venn | Skriv ut Skriv ut

Hvis du ble inspirert av dette gratis innlegget og ønsker å vise din takknemlighet med en donasjon, klikk på PayPal-knappen til venstre.

Dette innlegget ble publisert av Sindre på mandag 13. oktober 2008 klokken 5:45 i kategoriene: Bevissthet, Sjekking & Dating,

LESERNE MENER:
14 kommentarer så langt

13.10.08

Et smil er absolutt noe som gjør dagen bedre. På dagligvarebutikken hvor jeg som oftest handler så er det spesielt en av de vakre kvinnene som sitter i kassen som alltid smiler til meg, og dette gjør absolutt at jeg kommer tilbake. Det skal ikke så mye til for at man skal føle seg velkommen.

13.10.08

Eller, du får en knyttneve i trynet, eller et ballespark. Kommer litt an på timingen, selvsagt, men jeg anbefaler ikke strategien i taxikøer eller generelt på byen etter kl. 02.00 om natten.

For øvrig så håper og tror jeg at folk ikke begynner med denne (u)vanen her i byen… da blir jeg deppa ganske kjapt tror jeg, om jeg må gå rundt å enten ignorere en haug med smilende, hilsende tullinger, eller enda verre, måtte gå rundt og smile og hilse selv.

Smile gjør jeg til folk jeg kjenner (og muligens pene piker), andre mennesker ignorerer jeg i størst mulig grad. Takk og lov for mp3-spillere sier jeg bare.

Men, for all del – det funker sikkert for noen.

3. Sindre
13.10.08

TVForum: 1, PoPSiCLe: 0! Dette blir spennende, dere. :P

4. Lise
13.10.08

Hehe, det har nok mye med at du har åpnet deg å gjøre. Folk hilser ikke på mennesker som er lukket og ikke gir blikk-kontakt (= ikke bryr seg / ikke er interessert) når de er ute og går.

Du vil jo lett se om noen er hyggelige og åpne, – de møter blikket ditt. Og er de helt lukket og går i sin egen verden, så kan du jo gå bort og stille deg i veien for dem og insitere på å hilse og ha blikk-kontakt. (Men da mangler man sosiale antenner og risikerer å få en litt ubehagelig tilbakemelding.)

Det er forøvrig en litt sånn ting med det å hilse når man er ute og gå tur, man er liksom ute og gjør det samme på en felles arena. På fjellet hilser de fleste. Og er man på tur med unger, så får man veldig mange smil om man ikkke er helt i sin egen verden.

I Bergen sentrum … vel, jeg tror ikke jeg ville forventet så mye der. Men du kan søke blikk-kontakt. Etter mange år på en litt liten plass var det himmelsk å oppleve at fremmede møtte blikket mitt igjen når jeg kom til Oslo og Bergen. Blikk-kontakt er undervurdet! :)

5. Sindre
13.10.08

@ Lise: Blikk-kontakt har jeg faktisk opplevd et par ganger i Bergen sentrum også, men det hører sjeldenhetene til. Alle er jo travelt opptatt med sitt. Men det skader uansett ikke å være åpen for den slags. Andre vil automatisk oppfatte deg som mer positiv/få et bedre inntrykk hvis du er åpen for sånt. Dette går litt på hva både jeg og Donald Trump tidligere har sagt når det gjelder selvtillitt og vinner-holdning.
Jepp. Meg og Donald. :cool:

14.10.08

Det er hyggelig å prate med fremmede, men velg sted og tid med omhu. En gang ventet jeg på toget, det var over en halvtime for sent, og jeg snakket med en eldre herre. Jeg tok initiativet til praten, og han hadde en del meninger som ikke var helt stuerene kan man si, og han la ut i det vide og det brede, og jeg satt jo og ventet på toget og kunne liksom ikke gå noe sted heller. Det ble direkte pinlig, og jeg ønsket bare at han skulle forsvinne, eller at jeg skulle synke i jorden, eller begge deler.

Å velge sine samtalepartnere med omhu kan være smart. Er du parat til å snakke om hva som helst, så kjør i vei, men har du lyst til å ha det stille og rolig, er det greit å holde kjeft. ;)

Bergensere er forresten noen av de som jeg vet som har mest munndiare, kan være hyggelig det egentlig. Her i Oslo holder folk stort sett kjeft, medmindre det skjer noe ekstraordinært. ;)

Per

7. Morten
14.10.08

Heter det ikke at en Bergenser elsker å høre sin egen stemme da? c»,)

Fra spøk til alvor, det er helt klart at et smil og en hyggelig tone gir mangfold tilbake.

8. Sidsel
21.10.08

Hei Sindre

Det er lett å smile, hvis en bare lærer seg kunsten å tenke på noe positivt, og et smil smitter når du smiler til andre, akkurat slik du har beskrevet det… også i Bergen.

Jeg vet at det er skrevet et dikt om det «smittsomme smilet» men klarer ikke å finne det på nettet !!
Dersom noen kan hjelpe kommer jeg til å smile enda mer :)

Ha en smilende dag :)

9. Sidsel
21.10.08

Hei Sindre.
Jeg fant diktet tilslutt selv og deler både det og smil med deg og andre:

Det var en som smilte til meg i morges, og straks begynte jeg også å smile.

Jeg gikk rundt hjørnet, og der var det en som så mitt smil.
Da vedkommende smilte tilbake visste jeg, at jeg hadde smittet ham/henne.

Jeg tenkte over hva som hadde skjedd, og forstod verdien av et smil;
Et enkelt smil, et ganske alminnelig smil kunne reise hele jorden rundt.

Så, hvis du kan merke at et smil er på vei, så ikke gjem det,
gi det videre. La oss sammen starte en epidemi, og la oss smitte hele jorden.

Send dette smilet videre til en venn, spesielt til en du vet trenger til et smil
Et smil er smittende; du kan bli smittet av det som en influensa.
Det var en som smilte til meg i morges, og straks begynte jeg også å smile.

[...] Så hyggelig at hun ble så glad, bare fordi jeg sa ”hei” til henne, tenker jeg. Ordtaket “smil til verden, og verden smiler til deg” kan vel ikke beskrive det bedre. [...]

11. sara
16.11.09

Da jeg kom til dette landet syntes jeg at folket var så anderledes. ingen hilset på med deg , ingen snakket med deg uten at de skjenner deg. og jeg viste det jo ikke så jeg hilset og SMILTE til alle som jeg så. noen syntes at det var merkelig, men jeg brydde meg ikke. Men til min store glede begynte naboene mine og hilse på meg :) og det var jo noe nytt. Etter vært slå jeg en prat med dem som hilset tilbake og det gikk greit :) så du har rett, da med deg denne SMIL TIL VERDEN GREIA og sprede i Bergen også for folket vil ha godt av det :)

[...] Vel… Hvis du smiler til verden… Har du lagt merke til at verden har en tendens til å smile til deg? (Seriøst, prøv det, om du ikke har gjort det, les om mine egne erfaringer med dette her.) [...]

[...] Og jeg smilte, ah, jeg smilte! Ikke fordi noen beordret meg til det, men fordi et smil kan forandre en persons dag totalt! Det smilet, det lille øyeblikket, fikk mange til å glemme hvor kjip dag de hadde hatt, og hvilke gjøremål som ventet dem. [...]

[...] Du skal ikke smile. [...]

www.Glabladet.no drives av Låstad Communications | Org. nr: 992 171 332 MVA
www.Glabladet.no 2008-2014 - Hostes av SolidHost | >> Personvern | >> Disclaimer |