Polyfasisk søvnlogg dag 8-10
Skrevet av Sindre | 17. november, 2008Jeg skulle ønske jeg kunne si at alt har gått strålende og at jeg nå er inni et polyfasisk sovemønster, og at jeg merker en formidabel livsforbedring, økt motivasjon og produktivitet, samt klarere hode enn noen gang. Vel… nei.
Snarere tvert imot på sistnevnte punkt (se «Polyfasisk sløvhet»).
Sannheten er mer i retning av at jeg fortsatt sliter med overgangsperioden min. Det går bra i perioder, men så faller det tilbake til monofasisk-aktig søvn, og som regel skjer det midt på dagen, fremfor natten, irriterende nok.
I lange perioder, ofte bortimot hele dager, har jeg i det siste følt meg så trøtt i våken tilstand at jeg kunne bannet på at jeg hadde et underskudd av søvn. Noe som faktisk stemmer, med tanke på hva denne kroppen er vant til.
Jeg antar at det var dette som førte til at jeg på søndag (dag 10) nok en gang befant meg i et koma i over 6 timer midt på dagen. Jeg skulle bare ta en rask 30-minutters blund, men jammen meg endte den opp med å vare i over 360 minutter i stedet.
Og nå har dette eksperimentet for alvor gått negativt utover bloggen min.
Polyfasisk sløvhet
Jeg sier bare: John Chow er virkelig så ond som han beskriver seg som. 
For de som ikke vet hvem John Chow er, er han en verdenskjent blogger som tjener ca. $40 000 i mnd på bloggen sin. Han tjener penger på å fortelle andre hvordan man skal tjene penger på internett, sier han, mens han i realiteten kun har så mange besøkende fordi de lurer på hvordan i svarte han klarer å tjene så sinnsykt mye. Med andre ord – besøkene hans er nesten bare fra mislykkede pengebloggere, som tror de finner fasit på suksess ved å gjøre det samme som John.
Og nettopp derfor er jeg selv aldri på bloggen hans. Glabladet er en unik sammensetning av mine tanker og idéer på et bredt spekter av livets mange områder, og jeg går definitivt mine egne veier her. Jeg har dermed ikke behov for å belæres av en som ikke egentlig lærer oss noe annet enn å «være oss selv», som man kan lære av alle selvstendige bloggere. Det er tross alt disse blogerne som er suksessfulle. Ikke de med mest lesere, ikke de med den feteste inntjeningen. Men de som har noe unikt å by på, og som tør å være seg selv.
Men selv om jeg altså ikke leser John Chow, gjorde jeg et unntak forleden, for å se hvordan det faktisk stod til med en av verdens mest kjente bloggere. Det var da jeg kom over en morsom video som viste hva som ville skjedd dersom The Matrix ble kjørt på Windows. Under tittelen «Why Top Bloggers Use Mac» brukte han denne videoen for å demonstrere en diskutabel påstand om at toppbloggere bruker Mac.
Så til alle som lurte på hvor jeg fikk «Mac» fra, når videoen overhodet ikke handlet om Mac, blame it on John Chow! 
…og, litt polyfasisk sløvhet. Da jeg postet samme video, kalte jeg nemlig innlegget «Mac vs. Windows». Ikke lurt. Ikke bare ble ikke Mac nevnt i videoen, men jeg sammenlignet faktisk en datamaskin (Mac) og et operativsystem (Windows), noe som kan sies å være merkelig nok i seg selv. Dette var pure, polyfasisk sløvhet. Jeg aner ikke hvilket operativsystem som kjøres på Mac, men det heter vel ikke Mac? Jeg har overhodet ikke peiling på geeky detaljer om data og teknologi, og burde tenkt meg om flere ganger før jeg postet det innlegget, på reaksjonene å dømme.
«Mac» var altså noe jeg fikk fra John Chow. Jeg syntes orginaltittelen hans var bra, og mer passende enn min egen. Jeg vurderte derfor å bare oversette hans tittel til norsk. Men jeg gjør ikke sånt. Jeg er ikke fan av å «rippe» andre bloggere, og syntes faktisk det var ille nok at jeg «stjal» samme video som John Chow brukte, når jeg kunne vært sikker på at flere av de som var innom Glabladet sannsynligvis hadde fått med seg samme video to dager tidligere hos John, noe som viste seg korrekt allerede i første kommentar. Dessuten vil jeg ikke si at alle toppbloggere bruker Mac. Men det kunne funket i spørsmålsform.
Bare fordi tittelen i seg selv var så dum, og for å ikke sende ut mer feilaktige signaler som potensielt kunne fått enhver geek med for mye fritid til å engasjere seg med hjernedød diskusjon i en hel dag, har jeg nå forandret tittelen på det gjeldende innlegget til «Hvis The Matrix ble kjørt på Windows«. Akk… hadde jeg bare gjort det med én gang!
Altfor mye tid til overs
Jeg er våken hver eneste natt. Jeg sover bare 20-120 minutter av gangen. Jeg får med meg mesteparten av alle døgnets tider, og har følgelig utrolig mye tid til overs. Foreløpig har ikke mye av den tiden gått med til å være mer produktiv, fordi jeg ikke er inni et vellykket sovemønster enda. Når jeg klarer å slutte å sove flere timer av gangen vil kanskje produktiviteten øke, men inntil videre bruker jeg som regel bare denne tiden på «hjernedød» underholdning, som TV/film og generell surfing på internett. Jeg har enda ikke oppgradert til «TV-spill», men har tenkt på det og hatt lyst til det gjennom hele eksperimentet. Problemet er bare at det er så tiltak å koble det til. Hver gang jeg begynner å tenke på det, får jeg umiddelbart følelsen av at jeg har bedre ting å gjøre. Dette fører ofte til at jeg prioriterer bloggen i stedet, noe som er bra.
Jeg gikk inn i dette eksperimentet uten å knytte meg til noe bestemt utfall. Jeg har derfor ikke noe annet mål enn å bli en erfaring rikere. Og hvis produktivitet og mental klarhet skulle vise seg å bli permanente bieffekter av det hele, så ser jeg på det som kjempepositivt. Men jeg er ikke knyttet til et slikt utfall, og lar ting gå som det går. Jeg har dedikert meg til å fortsette eksperimentet frem til fredag (minst), altså 2 uker sammenlagt. Men jeg er blitt vant til denne måten å sove på, og syns på mange måter den bringer en rekke fordeler. Det jeg sliter med er å virkelig holde på den. Noen ganger ligger det utenfor min egen selvdisiplin, som f.eks. når jeg lar klokken ringe og ringe, og rett og slett ikke hører den. Eller når Renate regelrett må dra meg opp av sengen for at jeg skal se et program på TV hun vet jeg pleier å se, mens jeg i realiteten befinner meg i et gående koma helt til jeg faller sammen på sofaen og fortsetter blunden i mangfoldige timer til. (Based on a true story!)
Men jeg kan ikke avskrive meg selv for alt ansvar her. Hadde jeg virkelig villet få system på dette, hadde jeg lagt meg til faste tider (som opprinnelig planlagt) uansett. Jeg har tidligere begrunnet hvorfor dette ikke er interessant for meg, men jeg antar at jeg dermed bare må leve med de resultatene jeg måtte få. Hvis dette er en medvirkende årsak til at jeg føler jeg må gi opp dette eksperimentet innen kort tid, så får jeg bare konkludere med at jeg denne gangen ikke var klar for å gjøre det som trengs for å lykkes med polyfasisk søvn, som f.eks. mangel på selvdisiplin nok til å legge meg til faste tider. Det gjør meg ingen verdens ting. Jeg har likevel fått prøve noe de færreste har mulighet til å prøve ut, og jeg har likefullt plenty med anledninger til å prøve det samme eksperimentet flere ganger i løpet av livet. Jeg har definitivt lært noe, og har hverken feilet eller bestått. Jeg har erfart.
Det er derfor vi er her, er det ikke?
Del på Twitter | Del på Facebook |
Send til en venn | 
Skriv ut
Dette innlegget ble publisert av Sindre på mandag 17. november 2008 klokken 5:29 i kategoriene: Søvn,
Nei, men det var kanskje ikke så langt unna en fyrstekakeoppskrift heller! Gratulerer forøvrig med at bloggen din nå betaler husleien din! Det er vel fortjent, og viser bare et godt eksempel på de mange mulighetene som finnes der ute! 
Det finnes jo mange «Mac vs. PC» filmer der ute (noen er lagd av Apple, andre er amatørfilmer), som et enkelt søk å youtube viser:
http://www.youtube.com/results?search_query=mac+vs+pc&search_type=&aq=f
Forståelig at slikt kan misforståes.
Ps: Mac’s operativsystem heter vel Mac OS X, med forskjellige versjoner og kodenavn.
Likte denne teksten veldig bra. Synes noen av blogginnleggene, sånn som f.eks. «Tiden går så fort!», var et relativt dårlig innlegg. Dette tenkte jeg sikkert var på grunn av at du var/er inne i en overgangsperiode. Men det er bra at du kan tenke gjennom prosessen du er i for å vurdere fordeler og ulemper, bare ikke konkluder noe enda. Det må du vente med til du er ferdig med prosjektet. Gjerne etter du er fullstendig restituert og klar i hodet.
@ Erik: Hehe, takk skal du ha. Det er bra du sier ifra. Jeg vet at «Tiden går så fort!» ikke var mitt mest geniale øyeblikk, men det innlegget skyldtes vel at jeg lenge har tenkt på at alle klager over hvor fort tiden går, og fikk dermed idéen om å skrive et forslag til noe man selv kan prøve for å oppleve at tiden snegler seg sakte forbi i stedet.
Sånn generelt når det gjelder Glabladet er jeg opptatt av at det skal være en viss kvalitet over det jeg legger ut, men noen ganger føler jeg nesten for å legge lista litt lavere, fordi det noen ganger er tungt og krevende å skrive om mange av de temaene jeg begir meg ut på. Jeg klarer ikke alltid helt å riste av meg «nettavis»-feelingen jeg får av designet, og skulle seriøst ønske mange ganger at Glabladet var litt mer som en «nettavis», med bare gode nyheter og hjelpsomme artikler. Gjerne av flere skribenter, og gjerne med gode sjanser for å oppdateres flere ganger daglig. Jeg ville i så fall opprettholdt min egen avdeling på Glabladet, men jeg kunne hatt en ny avdeling for de eventuelle andre skribentene, med mer variasjon i artiklene, og… Jah, nå drømmer jeg litt selvsagt. Men hvem vet? Hva syns du om idéen forresten? (Snakk om å bryte sine egne kommentar-retningslinjer!)
@ Sindre
Hadde ikke vært dumt det nei. Det er litt mangel på nytt innhold på siden, men det er ikke noen oppfordring om at du skal begynne å masseprodusere dette ettersom det kan medføre dårligere kvalitet på artiklene. For min del skriver du heller én bra artikkel i måneden enn ti dårlige om dagen.
Jeg savner gladnyheter på både siden din, og internett generelt. Nyheter som kan inspisere Ola Nordmann til å gjøre noe fysisk bedre for seg selv og verden. F. Eks om arbeidet til en frivillig organisasjon som Røde Kors eller lignende. Der kan jo alle melde seg inn. Eller om arbeidet til Redd Barna, Leger uten Genser osv i utlandet. Rette fokus mot de viktigere aspektene i verden, uten en skremselsvinkling. Skrive om skoleelever som gjør noe positivt for samfunnet. Om de menneskene som ikke sitter på rumpa og syter men går ut og gjør små tiltak som nytter. Det er nyheter som inspirerer.
Desverre tar jeg alt litt for seriøst til å orke å skrive alt med positiv vinkling. Men jeg har et ønske om å skrive et innlegg om hvor «siviliserte» nordmenn egentlig er.
@ Erik: Her beskriver du nettopp den type nyheter/omtaler jeg hadde i tankene da jeg aller først fikk idéen om Glabladet. Det er ingen tvil om at jeg ikke har oppnådd orginalformålet mitt med siden, men det har heller ikke vært så viktig for meg. Jeg innså at den idéen virket veldig fin og forlokkende da jeg fikk den, men at det fort viste seg vanskelig å gjennomføre. However, jeg utelukker ingenting om Glabladets faktiske fremtid, og jeg har allerede vært i kontakt med en potensiell annen skribent med erefaring fra media, og hun sa seg veldig interessert. Den neste jeg hadde i tankene å kontakte, vet du hvem det var? Vel, det var deg det.
Jeg tror the 3 of us kunne blitt et godt team til å begynne med, og jeg skulle også sørget for at dere kunne tjent litt på arbeidet dere måtte utføre. Jeg har skrevet en detaljert mail om dette, så si fra hvis du vil ha et eksemplar av den, hvis dette hørtes interessant ut. Men jeg har stadige enmannskamper oppi hodet mitt om hvorvidt det er en god idé å gå den veien, eller om jeg skal fortsette som før, og bare innse at GB blir mer som min private blogg enn den gladnyhetskilden det var ment å være. Det er et surr uten like, og jeg blir aldri enig med meg selv. Betegnelsen «surrehue» kunne neppe passet bedre.
Oh well… Den som lever får se, oh yeah!
@Sindre: Ja takk. Jeg er interresert, men bare på et hobbynivå. Har ikke tenkt til å droppe studiene mine for å drive blogg
@ Erik: Bare på hobbynivå selvsagt. Jeg skal sende deg mailen etterhvert!
www.Glabladet.no 2008-2013 - Hostes av SolidHost | >> Personvern | >> Disclaimer |
Jeg stussa også litt på det innlegget, men det resulterte i det minste i at jeg lasta ned eboka til godeste Chow som gav meg en halvtimes underholdning. Du poste i det minste ingen fyrstekake oppskrift.
Så vil jeg forresten anbefale deg å lese den siste artikkelen på bloggen min (ikke ment som reklame sånn egentlig) med tanke på artikkelen du skrev om «Syke bloggere, misforståelser og muligheter».