Å finne seg selv
Skrevet av Sindre | 28. desember, 2008Å finne seg selv kan være en utfordrende prosess. Så lenge du blir boende hjemme, finner du neppe deg selv. Hvis du bor hjemme nå, er du på en måte under kontroll av dine foresatte. Du har én eller flere personer der som påvirker deg, enten du liker det eller ikke. I hvor stor grad denne påvirkningen virker inn på deg, vil variere alt etter forholdene. Noen er veldig påvirket, andre nesten ikke i det hele tatt. Men først når du flytter for deg selv, vil det gå opp for deg hvem du egentlig er.
Dette vil du innse så snart du kommer hjem på besøk etter at du flyttet ut. Litt tid har gått, du har vært opptatt med deg og ditt, og vips blir du påminnet hvordan det var å «bo hjemme». Men nå er du bare på besøk. Du ser ting fra utsiden og inn, og ikke lenger fra innsiden og ut. Ting du syns var greit med påvirkningen du ble utsatt for, har du tatt med deg videre. Ting du ikke syntes var så greit med påvirkningen la du fra deg allerede dagen du dro. Du er allerede godt i gang med å forme deg selv.
Det å flytte for seg selv er en av de mest målbare vokseopplevelsene man får i livet. På mange måter kan man si at jo tidligere man flytter ut, jo bedre er det. Man lærer seg raskere å ta vare på seg selv, finne seg selv, og takle de muligheter og utfordringer som dukker opp. Jeg kan ikke huske å ha hørt om noen som har vært misfornøyd fordi de flyttet hjemmefra «for tidlig». De fleste syns det er greit å bli kastet ut i det, og ikke ha annet valg enn å klare seg selv. Og de fleste lykkes.
Noe av det aller fineste med å finne seg selv, er at det bringer klarhet. Nå som du blir bedre kjent med deg selv, vet du bedre hva du vil ha. Du kan innrede ditt bosted akkurat som du vil. Du kan velge eventuelle samboere basert på dine egne kriterier. Du er ikke lenger under en makt som alltid har vært der, som du ikke engang har bedt om. Nå er det du som ber, og ting blir heretter på dine premisser. Det er en ganske fantastisk, deilig situasjon å være i.
Klart, å bo hjemme har sine fordeler. Du blir vartet opp med mat og strøm. Du slipper å betale regninger. I enkelte tilfeller slipper du å betale husleie. Du slipper ganske billig unna, rett og slett. Og du har en unik mulighet til å spare opp egne penger, som kommer godt med den dagen du skal flytte for deg selv.
Og det å bo for seg selv kan by på utfordringer. Du må vaske klærne dine selv, finne ut hva du skal ha til middag, klare å betale alle regninger og mye mer. Det er både fordeler og ulemper uansett hva du gjør.
Men hvis du er lei av å ikke ha total frihet til å gjøre som du vil, når du vil, er det på tide å ofre et par frynsegoder og stå på egne ben. De frynsegodene du nå har i vente er langt bedre uansett. Og det ekstra ansvaret du får, ville du fått før eller siden likevel.
For å virkelig skinne som du var ment å skinne, er det bare en ting å gjøre: Bli kvitt alle forstyrrende elementer. Bli kvitt alle distraksjoner. Å flytte ut er en enkel og effektiv måte å gjøre det på.
Hvor lenge er du villig til å utsette livet?
Del på Twitter | Del på Facebook |
Send til en venn | 
Skriv ut
Dette innlegget ble publisert av Sindre på søndag 28. desember 2008 klokken 15:45 i kategoriene: Selvutvikling,
Hei Mats! Skjønner hva du mener. Og jeg tviler ikke et sekund på at du er deg selv. Jeg var også meg selv før jeg flyttet hjemmefra… Det hele handler mest om i hvor stor grad man er påvirket av de man bor med. Og ofte må man flytte ut før man skjønner hvor påvirket man faktisk var. Nå som jeg midlertidig har måttet flytte hjem igjen, innser jeg at jeg var langt mer «påvirket» enn jeg hadde trodd før jeg flyttet hjemmefra. De fleste vil vokse en del når de flytter ut, og tillate sitt sanne selv å flyte mer frem. Dermed kan man være seg selv til tross for at man bor hjemme – men man vil «finne mer av seg selv» når man flytter ut.
Håper du skjønner sånn ca. hva jeg mener. Du må nesten bare prøve det selv. 
Jeg skjønner hva du mener. Har selv opplevd noe lignendes, jeg flyttet ut, dog bare en time unna hjemmet. Men jeg flyttet likeverdig ut. Jeg bodde borte et halvt år, så ble jeg kastet ut av hybelen av diverse grunner og ble tvunget til å flytte hjem.
Forferdelig følelse, måtte gjøre det foreldrene sier du må gjøre. Føle seg som en liten gutt på 12 år igjen. Takke seg til det man får servert på fatet, kan ikke klage på at man ikke foretrekker fiskeboller til middag, men heller vil ha spaggeti og kjøttdeig. Du skjønner hvor jeg vil.
Flytter ut igjen tidlig på nyåret. Gleder meg allerede! 
@ Chris Berge: Det ser ut til at vi er i ganske så samme båt ja. Skjønner godt at du gleder deg til å komme deg ut igjen. Mitt mål er å komme ut før sommeren.
Vil bare legge til at jeg tror det gjelder de stolte foreldre også. De gleder seg på mange måter at avkommet flytter ut og får sitt eget liv.
Det er ett av milepælene i livet det. Å flytte for seg selv.
Tror de fleste har bodd hjemmefra i mange år før de finner seg selv. Man tror stadig at man finner seg selv, men så finner man seg selv igjen og igjen…
@ Lance: Grunnen til at man stadig finner seg selv igjen og igjen er at man stadig vokser. Man lærer nye ting, blir kjent med nye mennesker og utvikler seg som person for hver nye utfordring man står ovenfor. Dette er et godt tegn. Det viser at du lever, og ikke bare «eksisterer».
Ved nærmere ettertanke burde jeg ikke brukt uttrykket «å finne seg selv» i denne artikkelen. «Å finne seg selv» er som å finne en bestemt destinasjon, og slå seg til ro med det for resten av livet. Et dårlig uttrykk i voksesammenheng.
Det jeg refererte til i denne artikkelen er egentlig ikke noe annet enn å finne sin «midlertidige destinasjon». Altså finne litt ut av hvordan man vil ha det rundt seg og hvordan man vil leve for å ha det best mulig. Dette er dog noe som fint kan forandres over tid.
Det å «være seg selv» er noe man kan være hele tiden. Men å finne seg selv er mer som et uoppnåelig mål. I hvert fall hvis du vil leve bevisst og ikke ta til takke med middelmådighet.
Så, takket være den lille kommentaren din, Lance, ga du meg litt å tygge på, og jeg følte at jeg vokste enda litt mer akkurat nå. Dette er på ingen måte en fullgod konklusjon jeg slår meg til ro med resten av livet, men jeg føler jeg kom enda litt nærmere nå, i forhold til da dette innlegget ble skrevet.
To be continued… 
Ja, å finne seg selv er virkelig et definisjonsspørsmål. Så et tv-program i går om ungdom som elsket seg selv og hadde funnet seg selv på den måten. Trodde de. Men i virkeligheten var de egoistiske. Det er noe helt annet.
[...] Jeg skrev nylig en kortere artikkel om å finne seg selv. Jeg vil dog presisere at å “finne seg selv” er å “finne en destinasjon“. Og som jeg allerede har presisert finnes det ingen endelige destinasjoner for høyt bevisste mennesker. Ingenting varer evig, så kvitt deg med alle destinasjonstanker du har for ethvert område av livet. [...]
[...] Jeg leste glabladet sin artikkel om å finne seg selv ved å flytte hjemmefra. Han avsluttet artikkelen med: ”Hvor lenge er du villig til å utsette livet?”. Og da tenkte jeg: ”hæ? Utsette livet? Jeg lever da virkelig livet nå”. Det var sikkert for å sette ting litt på spissen, men uansett. Det fikk meg til å tenke. [...]
Å flytte hjemme fra har ingenting med å finne seg selv og gjøre. klart, man kan bli mer selvstendig og skjønne hvor stor påvirkning mamma og pappa har på deg.
Men å finne seg selv, trenger absolutt ikke ha noe med å flytte ut og gjøre….
www.Glabladet.no 2008-2013 - Hostes av SolidHost | >> Personvern | >> Disclaimer |
på mange måter må jeg si meg enig, men jeg mener enda at jeg er meg selv, selv om jeg enda bor hjemme. Men hvem vet kanskje det forandrer seg når jeg flytter ut.