Gi en donasjon (Les mer...) Donér via PayPal eller kredittkort ved å klikke på knappen under.

Hvorfor vi er som vi er

Skrevet av Sindre | 25. januar, 2009

Det er ingen tilfeldighet at dette innlegget postes på en søndag. Dette er nemlig ikke et vanlig innlegg. Det er en atombombe av et innlegg, skrevet av gjesteskribent Stig Atle Grimsrud, kjent som «dineVibber» i kommentarfeltet.

Dette innlegget er på nesten 2500 ord, og er trolig blant de lengste i Glabladets historie. Jeg syns uansett dette er såpass interessant stoff at jeg bare måtte ha det med! Det utfyller på en grei måte mye av det jeg tidligere har skrevet om.

Stig Atle går i dybden på mye av det jeg skriver mer «overfladisk» og lett forståelig om. Dette kan kanskje minne om en litt langtekkelig forelesningstime for de som er vant til mine innfallsvinkler, men samtidig vil mange kunne få en dypere forståelse ved å lese dette. Derfor vil jeg anbefale alle som er interessert i selvutvikling og menneskelig atferd å sette av tid til dette innlegget.

Avslutningsvis vil jeg si at hvis du har et (gjerne litt kortere :P ) gjesteinnlegg du ønsker å få publisert på Glabladet, kan du sende det inn via kontaktskjemaet.

Og da overlater jeg ordet til Stig.

Hvorfor vi er som vi er

Mennesket kan sees på som en biologisk mekanisme bestående av kropp, nervesystem og sanseapparat. Egenskapene til disse tre elementene er blitt utviklet gjennom evolusjon. Vi blir født inn i et miljø, og evnen til å tilpasse oss og overleve i miljøet er avhengig av kvaliteten på de tre elementene. Jo høyere kvalitet, jo større er sjansen for at vi overlever og får forplantet oss.

Dette er utgangspunktet for min tilnærming til mennesket. I tillegg har mennesket evne til å reflektere og løse problemer ved hjelp av tankene, og vi har en psyke. Mennesket har med andre ord et selv, det som rommer den bevisste delen av oss. Videre er jeg overbevist om at mennesket består av mer enn den legemlige, biologiske kroppen og selvet. Mitt syn er at mennesket som en helhet består av tre deler. Mennesket består av legemet, selvet og en sjel. Sjelen kan sees på som en «indre kropp», der hvor livsenergien springer utfra. Sjelen har like mye påvirkning for hvordan vi er som menneske, som de utviklingsmessige menkanismene jeg skal ta for meg. Men det er vanskelig å bevise eller motbevise de sjelelige egenskapene våre. Derfor forblir de bare teorier. Vi må inn i metafysikken når vi skal behandle de sjelelige egenskapene. Jeg kommer tilbake til dette mot slutten av artikkelen.

I denne artikkelen syr jeg sammen flere psykologiske teorier om mennskets utvikling og væren. Den må sees som min personlige mening etter å ha studert emnet. Den er overhodet ikke noe fasit på spørsmålet om hvordan mennesket er, og mange vil sikkert ha sine tilføyninger og egne teorier å komme med. Artikkelen er heller ikke vitenskapelig forankret, men baserer seg på andres teorier og funn, samt mine egne observasjoner av meg selv og menneskene rundt meg.

Mennesket som et produkt av arv og miljø

Når vi blir født, har vi med oss en innebygd genetisk kode som bestemmer vår fysiologiske oppbygging. F.eks. øyenfarge, høyde og kjønn. Videre er vårt nervesystem bestemt av arv, og det får innvirkning på hvordan vi tenker og føler, vår intelligens og hvordan vi bearbeider de impulsene vi får utenfra. Våre arvelige egenskaper er så og si konstante, og en skulle tro at det er umulig for oss å endre på disse. Imidlertid, eksterne inngrep som operasjoner og tilføring av hormoner og kjemiske stoffer kan påvirke vår biologiske oppbygging. Det samme gjør også det sosiale miljøet vårt.

De arvelige egenskapene kan best observeres hos eneggede tvillinger. De ikke bare ser like ut rent fysisk, men forsøk som er gjort har vist at de også tenker påfallende likt, reagerer påfallende likt på eksterne impulser, og de har omtrent samme intelligens.

Samtidig som vi er født med arvelige egenskaper, er vi også født inn i et miljø. Variasjoner i miljøet fører til at vi blir påvirket på forskjellig måter. En som vokser opp i et land lenger sør vil tilegne seg annet språk og kultur, enn en som vokser opp i nord. Dette er de store og overfladiske rammene for miljøpåvirkning. Vi har også mindre og mer personlige rammer for miljøpåvirkning. Det er det lokale miljøet vi påvirkes av, f.eks. familien og vennene våre. I tillegg har vi påvirkning fra det vi ikke fysisk omgir oss med, men som allikevel kan sies å være en del av miljøet. Som f.eks. media.

Tilsammen setter de store og de små rammene betingelser for hvordan vi blir som vi blir. Du tenker annerledes enn meg, du er interessert i andre ting enn meg, din atferd er forskjellig fra min. Du er rett og slett forskjellig fra meg som person på grunn av arv og miljø.

Arv og miljø er i interaksjon med hverandre

Arv og miljø er i interaksjon med hverandre. Det vil si at inne i oss foregår det hele tiden en justering og tilpasning, både i forhold til oss selv og i forhold til vårt miljø. Et annet ord for interaksjon, er samhandling. Frem til vi er voksne og ferdig utviklet, er samhandlingen mellom arv og miljø enorm. Vi utvikler oss i racerfart. Etter at vi er voksne, avtar den arvelige utviklingen. Den topper seg, for deretter å gå «bakover» igjen. Vi eldes. Men miljøet fortsetter sin påvirkning, dog i noe mindre grad, fordi vi som som voksne som oftest har skapt et klart bilde av hvordan vi selv og verden er. Det skal mye til for å endre dette bildet, mye på grunn av at det sitter forankret ubevisst i oss. Men det er fullt mulig ved hjelp av terapeutiske midler som f.eks. NLP. Selvutvikling er vel også en måte å endre det nåværende bildet på.

På bakgrunn av at mennesket er et produkt av arv og miljø, kan vi si at vår utvikling er todelt. Vi har en biologisk utvikling, og vi har en miljøpåvirket utvikling. Den miljøpåvirkede utviklingen reflekteres i det som kalles kognitiv utvikling. Kognisjon er den mentale delen av oss. Den sitter i sentralnervessystemet, hjernen, og tar for seg de mentale prosessene i mennesket. Dvs. læring og erfaring, hvordan vi tolker og behandler det som skjer rundt oss, og hvordan vi ser på oss selv som person. Kognisjon er rett og slett hvordan vi oppfatter verden mentalt sett. Den kognitive utviklingen er avhengig av å ha et sanseapparat som kan ta imot impulsene fra miljøet. Et menneske med mangler i sanseapparatet, f.eks. døv eller blind, vil ha en helt annen oppfatning av omverdenen enn en som har sanseapparatet inntakt. Et annet ord for sanseapparatets tolkning av verden rundt, er persepsjon.

Den kognitive utviklingen er også bestemt av biologiske faktorer, og den følger i prinsipp den samme modningsutviklingen som våre fysiologiske egenskaper. Den følger en epigenese. Epigenese er modning av våre kognitive egenskaper i interaksjon med miljøet. Språket er et eksempel på epigenetisk utvikling. I en bestemt periode av livet (ca. mellom 1-8 år) er vi mer åpne for å lære språk enn senere i livet. Hvordan språket vårt blir, avhenger av våre omgivelser. Altså en samhandling med miljøet. Språket er et av de aller viktigste egenskapene vi har for å tilegne oss ny kunnskap, og blir derfor en viktig faktor for vår evne til å tilpasse oss. Språket har en enorm betydning for utviklingen. Gjennom språk kan mennesket formes i ulike retninger. Og det er denne funksjonen bl.a. NevroLingvistisk Programmering (NLP) benytter seg av.

Utvikling av personligheten

Mennesket består ikke bare av fysiologiske og kognitive egenskaper. Vi har også som nevnt et selv. Selvet inneholder vår bevissthet, hvordan vi ser på oss som individ og vår personlighet utad. Det finnes utallige utviklingsmodeller og teorier omkring personlighetsutvikling og utvikling av selvet, og utviklingsmodellene tar også for seg respektive sider av personligheten. Denne artikkelen blir like lang som en stor bok hvis jeg skal innom alle. Som en slags konklusjon, vil jeg si at alle teoriene har sitt å bidra med. For å forstå helheten i utviklingen av personligheten, må en inkludere alle. Personligheten er et bilde av hvordan vi er som menneske, og er et resultat av arv, kognisjon, læring/erfaring og sjelen (mer om sjel senere).

Ordet personlighet kommer fra det latinske ordet «persona» som betyr maske. I overført betydning er personligheten vårt ansikt utad. Personligheten er slik andre oppfatter oss. Sett i lys av at mennesket er et produkt av arv og miljø, er vår personlighet også et resultat av arv og miljø. Personligheten blir således utviklet som et resultat av hvordan vi oppfatter verden, hvordan vi oppfatter oss selv, hva vi mener er rett og galt (moral).

Det gjengse syn på personlighetsutvikling har variert fra tid til tid. Det har kommet an på hvilken utviklingsmodell som har vært den dominerende. Den modellen som har hatt aller størst innvirkning på hvordan vi oppfatter oss selv (sett i et historisk perspektiv), er Psykoanalysen med Sigmund Freud i spissen. Han var den første som kom med en komplett teori om menneskets (personlighets) utvikling. Du har garantert hørt om id, ego og superego, forsvarsmekanismer og bevissthetsnivåer (bevisst, underbevisst, ubevisst). Alle er begrep som står sentralt i psykoanalytisk personlighetsteori.

Psykoanalytisk teori går ut i fra at vi er biologiske individ som møter samfunnets normer og regler (miljøet), og må tilpasse oss deretter. Aggresjon og sex er de grunnleggende (les: er biologisk nedarvet i oss) driftene i mennesket, men disse driftene er ikke bra i et sosialt samfunn og bør undertrykkes. De er ikke godtatt og det vil derfor oppstå en konflikt mellom mennesket og samfunnet, og mellom menneskets bestanddeler internt (id, ego og superego). Måten vi løser konflikten på er bakgrunnen for den personligheten vi inntar. Hver gang vi kjenner at driftene kan komme til overflaten, får vi en angstfølelse pga. normene i samfunnet vi lever i. Til hjelp har vi utviklet ulike forsvarsmekanismer som skal hindre at det skjer, og hindre at vi blir angstfylte mennesker.

Resultatet er at mennesket mer eller mindre hele tiden går rund i konflikt med seg selv og samfunnet. De som oppfattes som sunne og friske, er de som lettest klarer å håndtere indre og ytre konflikter.

I dag har vi et mer nyansert bilde av hvorfor vi er som vi er.

Mennesket må være bevisst på sine behov

En mer moderne utviklingsteori står Humanistene for. Humanistene setter det bevisste mennesket i fokus. Det er menneskets evne til å vite hva det vil som er utgangspunktet for utvikling. Bevisst tenkning blir derfor et viktig begrep.

En kjent humanistisk psykolog ved navn Abraham Maslow forkynte at vi mennesker lever etter ulike behov. Vi befinner oss hele tiden i ett av fem behovstrinn:

5) Behov for selvrealisering.
4) Behov for respekt og anerkjennelse (fra andre óg fra oss selv).
3) Behov for å være sammen med andre mennesker (sosiale behov).
2) Behov for trygghet.
1) Fysiologiske behov (mat, varme etc.).

Vi kan bevege oss enten oppover eller nedover i trinnene, alt ettersom hva slags behov vi har. Men utvikling består i å bevege oss oppover. Motivet for atferd blir derfor å fylle de krav hvert enkelt trinn inneholder for å rykke oppover til neste trinn. Det blir et behov for oss, et mål i livet. For å nå disse målene må vi være bevisste på dem. Vi må vite konkret hva enkelt trinn krever, og vi må vite hva som skal til for å imøtekomme kravene. Bevisst handling for å nå et bevisst mål.

Falske behov skaper misnøye

Vi mennesker vokser opp i et miljø og blir sosialiserte. Vi tilpasser oss, og blir integrert med de verdiene som finnes der. Mange av oss går rundt i den tro at vi må skaffe oss en vanlig jobb, enebolig og familie for å bli fornøyde. Vi blir hjernevasket til å mene at dette er våre egne behov som må dekkes for at vi skal komme oss videre i utviklingen.

Problemet er at de bevisste verdiene vi blir påført gjennom sosialieringsprosessen (eksempelvis fra våre foreldre), ikke behøver å være i samsvar med de vi egentlig står for. De som finnes inni oss ubevisst, Vi går rundt og tror at de verdiene som samfunnet rundt oss har skapt, er de samme verdiene som vi har selv. Dette er feil og det er, etter min mening, roten til menneskets misnøye i livet. Vår sosialisering gir oss falske behov, og vi setter i gang med å handle ut i fra de falske behovene for å rykke oppover til neste trinn i behovshierarkiet.

Noen klarer å komme seg ut av den falske rammen, og det er mennesker som har lært seg å lytte til sin indre stemme. Stemmen fra sjelen.

Veien ut av misnøyet er å se holistisk på mennesket

Innledningsvis nevnte jeg at mitt syn på mennesket som en helhet er noe mer enn bare kropp, nervesystem, sanseapparat og et selv. Mennesket har også sjel, eller ånd. Sjelen har på sin side kontakt med universet. På denne måten er mennesket en del av en større helhet. En universell helhet.

Koblingen mellom sjel og legeme finnes ett sted langt inni oss. Sjelen er selve kjernen, og det er fra kjernen våre virkelige behov springer utfra. I kjernen finnes alt vi trenger av opplysning om oss selv, i tillegg til kraft (østlig filosofi kaller denne kraften for chi) til å utføre det vi må for å oppnå målene. Det er bare så synd at kjernen blir skjult under det tjukke laget som kalles sosialisering.

For å finne frem til kjernen, må vi helt ned til det ubevisste stadiet. Rett under det ubevisste, gløder kjernen. Vi kommuniserer med kjernen vår via det ubevisste i oss. På den måten kan sjelen komme i kontakt med vår bevissthet. Vi er i stand til å finne frem til det vi egentlig vil i livet ved å bli bevisst det ubevisste.

Bli bevisst det ubevisste

Det ubevisste er ikke bare en kanal inn til kjernen. Det ubevisste er også en lagringsplass for alt vi tar inn gjennom sanseapparatet. Alle erfaringer og opplevelser. Det ubevisste oppfatter ALT som skjer rundt oss og med oss. Ta f.eks. opplevelser i oppveksten som blir lagret i ubevisstheten. Er opplevelsene sterke nok, vil de påvirke vår bevisste tenkning. Vi kan ha atferd og sider av oss som vi bevisst ikke skjønner hvorfor vi har. For å bli bevisst våre ubevisste (skjulte) motiv og våre sjelelige behov, må vi komme i kontakt med ubevisstheten. En metode å komme i kontakt med det ubevisste på er å meditere. En annen er hypnose.

Hypnose får oss inn i en tilstand hvor ubevisstheten blir avdekket. Hypnose åpner rett og slett en dør ned. Enten ved å la andre hypnotisere oss, eller ved hjelp av selvhypnose, kan vi hente frem det vi har i ubevisstheten. De skjulte motivene og de egentlige behovene våre. Vi kan finne ut hva våre oppriktige mål består av, siden ubevisstheten kommuniserer direkte med kjernen. NLP er en meget populær retning innen hypnose og psykologi. Med teknikker fra NLP kan vi påvirke både atferd og bevisst tenking i oss, ved å kommunisere med det ubevisste. En som praktiserer NLP har evne til å snakke direkte med det ubevisste, og programmere den til å påvirke oss i forskjellige retninger. Vi kan sågar lære oss teknikkene selv, og programmere oss selv.

Praktiserer du Loven om tiltrekning, er du kjent med at dine tanker er en del av hele universet. Mennesket er holistisk. Hvis du finner frem til din indre kjerne og blir den bevisst, vil du begynne å tenke de tankene som er riktige for deg. Du kan da begynne å tenke på å oppnå de målene som er dine.

Jeg håper du nå skjønner mer av hvorfor vi er som vi er. Vi er et produkt av arv og miljø, blandet med psyke og sjel. Blir du bevisst på mekanismene for utvikling, blir du i stand til å påvirke den du er i riktig retning for deg selv.

Stig Atle Grimsrud har bakgrunn i psykologi fra Universitetet i Oslo og Trondheim, samt eksamen i anatomi og fysiologi ved Høgskolen i Oslo. Hans blogg finner du her: dineVibber -for inspirasjon og ettertanke.


| | Send til en venn Send til en venn | Skriv ut Skriv ut

Hvis du ble inspirert av dette gratis innlegget og ønsker å vise din takknemlighet med en donasjon, klikk på PayPal-knappen til venstre.

Dette innlegget ble publisert av Sindre på søndag 25. januar 2009 klokken 7:34 i kategoriene: Bevissthet, Selvutvikling, Verden & Samfunn, Vitenskap,

LESERNE MENER:
21 kommentarer så langt

1. Ramona
25.01.09

Eg vil bare gi ein stor takk til detta innlegget! Nå vet eg ka eg må gjør for å finna min «vei»! For nå står eg bare fast for eg vet ikkje ka eg vil her i livet for det e ikkje noe spesielt yrke så inntresere meg, men alle mase jo om at ein må ha jobb, men pga eg ikkje vet ka så e rett for meg jobbrelatert passe eg aldri inn og klare aldri å fullføra og missnøyen blir stor i forhold til meg sjøl og de rundt meg… Så takk takk:) Eg fekk mær elle mindre bekrefta det eg alltid har trodd på!!!

2. Joakim
25.01.09

Konstruktiv kritikk følger :)

Fint du har gjesteinnlegg, men blir fort mye av det.
Leser mye denne bloggen på grunn av DINE meninger og saker og blir derfor litt fjernt for meg om det stort sett postes innlegg av andre hele tiden.

Waaaay for langt innlegg :)
Kortere, konkrete er iallefall mine favoritter, må ærlig innrømme at jeg faktisk ikke orket/gadd lese hele greia.
Kan være jeg ikke fant det interessant nok, men dog.

Men ser selvfølgelig at gjesteinnlegg gagner deg, da du slipper å skrive selv og kan bare lese mellom for så å poste om det er godkjent .. :)

3. Sindre
25.01.09

@ Joakim: Jeg setter pris på at du kommer til denne bloggen for å lese mine innlegg, men vil minne om at denne kritikken er feilaktig plassert og jeg burde egentlig ikke latt den stå. Kommentarer som går på andre ting enn innholdet i innlegget er et klart brudd på retningslinjene. Den typen kritikk du kommer med her burde vært sendt via mail.

Det virker som at du har misforstått konseptet med gjesteinnlegg. Det har ingenting med at jeg skal slippe å skrive selv å gjøre. Det har med å få et større mangfold, prøve nye ting (en rekke probloggere gjør allerede dette), hjelpe andre skribenter ved å la dem skrive på en veletablert nettside osv.

Lar disse to kommentarene våre stå, som et eksempel for andre på hva som ikke godkjennes. Alle kommentarer som fortsetter denne «diskusjonen» vil slettes.

Følg Ramonas eksempel! God kommentar! :)

4. Erik
25.01.09

Heisann

Først lurer jeg på hvordan du definerer ordet sjel? Mener du at det er en del av det ubevisste, et dypere bevissthetsnivå, eller en ikke-materiell (supernaturlig) eksistens i oss?

Hadde litt problemer med teksten. Første halvdelen var som å lese naturfag, bortsett fra at jeg hadde problemer med å vite hva som var dine teorier, og hva som er andres teorier. Er min oppfattning om at «Mennesket som et produkt av arv og miljø» & «Utvikling av personligheten» & «Mennesket må være bevisst på sine behov» er kjent teori, korrekt?

Likte veldig godt avsnittet om falske behov :) Men den siste setningen får det ut til å høres litt galmannsprat ut uten å vite hva du mener med den. :P

Du beskriver også NLP uten å si så mye konkret om hva det er. Synes du kan føye til litt ekstra info så det ikke blir så forvirrende :)

Jeg vet ikke om jeg forstår hundre prosent av alt som du skriver, ettersom dette sikkert krever en lengre studie av området, men jeg prøver iallefall. Jeg vil prøve å oppsummere det jeg forstod, så får du korrigere meg om det blir feil.

Du mener noe som: «For å best oppnå velvære er det lurt å finne ut av sine indre drifter og behov ved å komme i kontakt med sine dypere bevissthetsnivåer. Gjerne ved bruk av disse teknikkene du beskriver.» Forstod jeg deg noenlunde rett?

@ Sindre
Hvorfor er «Folk vil ha porno» en relatert artikkel? ;P Så det nå nettopp. Ttenkte jeg skulle si ifra at ingen av artikklene var spesielt relaterte :)

5. Sindre
25.01.09

@ Erik: Vel, jeg har funnet ut at jo lengre innlegg, jo mindre relaterte er artiklene som dukker opp under «relaterte artikler». Har noe med å gjøre at den finner relaterte artikler bestemt på ordene i seg selv. Jo større artikler, jo fler ord, og jo mindre relaterte artikler. Litt dumt det der, irritert meg over det før også. Er på utkikk etter en bedre plugin til det formålet der. :)

6. Erik
25.01.09

@ Sindre: Det beste er kanskje å legge de til manuelt, sett at det er noen relaterte artikler. For de som vil lese mer av samme type stoff kan jo bare søke på samme kategori. men nå går vi off-topic :)

25.01.09

@Ramona: Hyggelig å lese at du fikk noe ut av det jeg har skrevet! Hvis du setter deg ned og spør deg selv om hva du vil, lytter ditt ubevisste og setter igang prosesser for å gi deg svaret. Svarene vil vise seg som f.eks. at du begynner å interessere deg for ting du ikke har vært interessert i før, du legger merke til f.eks. andre deler i en film du har sett, din oppmerksomhet dreies mot det ditt indre har behov for.

@Erik: Til det første spørsmålet: Nei, dette er ikke mine teorier, men evolusjonsteori og grunnleggende psykologiske teorier om menneskets utvikling. Jeg håper jeg har gjort det klart at artikkelen baserer seg på andres teorier og funn. Jeg har imidlertid skaffet med en grei oversikt over de fleste teoriene, og gjort mine egne tanker om hvorfor vi er som vi er.

Psykologi som vitenskap inkluderer ikke metafysiske begrep. Det er mer den filosofiske delen, uten noen basis i vitenskapelig empiri. Psykologi har sitt utspring fra Descartes filosofi om at mennesket er dualistisk, mennesket består av både sjel og legme. I opposisjon til det, mener jeg personlig at mennesket er holistisk, og foruten å inneholde sjel og legme er mennesket en del av en større helhet kalt universet(ikke astronomi), Gud, Det altomfattende, det evige o.l. At noen mennesker har f.eks. synske evner, eller (fjern)healende evner er mulig fordi de er en del av en større helhet som alle mennesker er en del av. De kan påvirke andre mennesker uten å være i fysisk kontakt med dem. (Forskere i kvantemekanikken har så vidt jeg har forstått, gjort funn som tyder på at en partikkel kan påvirke en annen partikkel uten at de fysisk er nær hverandre).

Problemet med å definere et ord som sjel, er at begrepet tilhører metafysikken. Meta betyr som kjent «over» eller «etter», og det som er over eller etter det vi fysisk klarer å oppfatte med sanseapparatet, er utrolig vanskelig å sette riktig ord på. Jeg skjønner at ordet «sjel» for en som har et mekanistisk verdensbilde (som deg), kan virker uhåndterbart. For å bruke dine egne ord, er sjel en ikke-materiell (supernaturlig) eksistens. Hvis jeg skal gå mer i dybden, ser jeg sjelen som det som «virkelig» er oss. Menneskets legeme (innebefatter nervesystem, kropp og sanseapparat), er kun en manifestasjon, en fysisk utgave av det som virkelig er oss, tilpasset livet på jorda. For ytterligere å illustere det, ville vi hatt andre legemlige attributter hvis vi levde på en annen planet veldig forskjellig fra jorda. Sjelen er det ubevegelige i oss. Det er kilden eller kjernen til den enkelte skapning som blir kalt menneske.

Med dette som utganspunkt, mener jeg at det er den indre stemmen din som er den virkelige/orginale stemmen. Stemmen som ikke kan la seg farge, eller er farget av omgivelsene. Men under utviklingen blir vi sosialisert, og begynner å ta etter omgivelsene. Det du tror du er dine egne meninger (din egen stemme), er egentlig bare et speilbilde av det som har påvirket deg til å bli «deg». Det er ikke det riktige bilde av deg.

Og du har oppfattet ganske godt det jeg prøver å formidle. For å finne hva den virkelige deg, det som kjernen (sjelen) trenger (dine oppriktige behov), kan du benytte f.eks. NLP eller meditasjon. Det virkelige deg er ikke et bevissthetsnivå, men kommuniserer direkte med ditt ubevisste. Det ubevisste er et bevissthetsnåvå med to porter. En inn til sjelen, og en inn til din bevissthet. Det ubevisste er som en portal inn til sjelen. I tillegg rommer det ubevisste alle erfaringer gjort via sanseapparatet som jeg har skrevet om i artikkelen.

Jeg har planer om publisere en lengre artikkel om NLP i nær fremtid, så følg med på min blogg.

8. Erik
25.01.09

Takk for langt svar.

Det kommer jo ganske tydelig frem at vi har to helt ulike menneskesyn. Jeg tror bare at vi er et legme der du mener vi i hovedsak er en sjel med tilhørende legme eller noe i den dur :)

Lurer litt på om du mener at sjel er noe som er påvirket av arv eller miljø, eller om det er noe helt eget.

Er nok ikke så mye vits i å krangle om dette, men kan jo nevne hvorfor jeg mener at en sjel ikke kan eksistere… bare for å være kverrulant:P
Eksistensen av en sjel som påvirker hvordan vi tenker vil føre med den nødvendigheten at det må oppstå konkrete krefter fra sjelen som griper inn i den fysiske verden. Termodynamikkens første lov (energi kan ikke oppstå eller forsvinne) kombinert med Newtons første, som jeg er ganske overbevist om at holder, tolker jeg at dette er en umulighet ettersom det trengs krefter for å medføre forandring, og energien til disse kreftene kan ikke oppstå fra ingenting og derfor ikke fra sjelen som ikke er en del av den fysiske verdenen. Men det er jo bare meg som rabler avgårde da :)

Men selv om jeg er ganske så uenig med dine syn på ting, er jeg fortsatt ganske interresert i psykologi:)

9. Botta
26.01.09

Hvor står retningslinjene for kommentarer til innlegg?

10. Thomas
26.01.09

Denne «kjernen» kalles også for «intensjon» og er roten til ALT. Bra artikkel!

26.01.09

@Erik: Sjel er ikke påvirket av arv eller miljø. Sjelen ER, før den manifisteres i en kropp. Høres litt alternativt ut dette her, men det får være så:-) Termodynamikk vet jeg ingenting om, men har et spørsmål: kan tankekraft, eller bevisst tenkning forklares med fysiske lover i det hele tatt?

12. Gjertrud
26.01.09

Måtte bare innom for å si at jeg fant denne siden i dag, utrlig bra laget:)

13. Erik
26.01.09

Ingen forskere har vel klart å finne ut av hvordan hjernen fungerer, men det virker logisk at selv den overkompliserte hjernen vi har vil til slutt kunne tolkes. Du kan jo tenke deg at medikamenter og rusmidler kan påvirke hvordan hjernen vår fungerer, og også hvordan vi sanser, tenker og oppfører oss med enkle kjemiske formler og reaksjoner. For det er jo slik at om vi ikke har en hjerne som fungerer ordentlig, så har vi heller ikke en bevissthet som fungerer ordentlig. Det er en sterk sammenheng akkurat der som ikke lar seg bortforklare. Det vil si at det er i hjernen alt foregår. Skulle f. eks. en sjel eksistere, så eksisterer den i hjernen.

Det er mange tankemønstre som forskere kan klare å kjenne igjen. Så en repportasje om en lam mann som hadde på seg en slags tenkehette som gjorde det mulig å velge en og en bokstav for å skrive setninger. Tok kanskje 10-20 sekunder for tenkehetten å sanse hvilken bokstav han tenkte på. Dette sier meg at tenking er fysisk observerbare fenomen, og derfor også fysiske fenomen.

14. Sindre
26.01.09

@ Erik: Jeg så også det programmet, det var 60 Minutes. :) Helt utrolig å se på. Viser bare hvor mye vi enda ikke vet. Tankens kraft skal i hvert fall ikke undervurderes!

15. Thomas
26.01.09

Hvilket norske ord passer for det engelseke ordet «mind»?
Tenker da ikke på den fysiske tingen «brain» som kan oversettes til hjerne.

16. Sindre
26.01.09

@ Thomas: Hva med «sinn»?

27.01.09

Noen som har en link så jeg kan se programmet om tenkehetta? Interessant.. En tenkehette inspirert av tenkehatten i Harry Potter!

18. Erik
27.01.09

Pft. Tenkehetta til Petter Smart kom mye tidligere!

19. Ithil
28.01.09

Takk for et meget interessant innlegg!

Det med å lytte til underbevisstheten for å gjøre det som er mest riktig for meg, kjenner jeg meg veldig igjen i. Jeg har opplevd flere tilfeller av å lytte til eller ignorere magefølelsen og jeg har lært at jeg alltid må gjøre det som føles intuitivt riktig for _meg_, ikke det som er forventet av omgivelsene. Det tok litt tid før jeg «overga» meg fullt og helt til min underbevissthet, for det er ikke alltid man er helt sikker når folk med «peiling» overøser en med «gode råd».

:)

28.01.09

@Ithil: Det du sier belyser det jeg mener på en veldig bra måte.

21. Frode
05.08.09

Dette var en meget interessant artikkel. Jeg hadde psykologi som valgfag på skolen, og det har alltid fascinert meg. Å forstå hvorfor vi blir som vi blir kommer til nytte i mange settinger. Bl.a. markedsføring.

www.Glabladet.no drives av Låstad Communications | Org. nr: 992 171 332 MVA
www.Glabladet.no 2008-2013 - Hostes av SolidHost | >> Personvern | >> Disclaimer |
Gratis bloggekurs! Lær å:

- Sette opp en proff blogg på 15 min.
- Skaffe trofaste lesere
- Tjene penger på blogging!



Sponsorer

Tekstlinker

Partnere