Aldri jobb for penger

Ah, Sindre – bare det å lese dette, og tillate meg å tenke tanken, gjør at jeg kjenner at dette blir en god dag…
Man faller lett inn i «skal bare gjøre det først» – tankegangen. Problemet kommer selvsagt når man har ørten munner å mette, og er på hæla så det synger med alle regninger allerede, men det går an å forsøke å snu tankemønstrene – se muligheter istedet for begrensninger. Takk for en god start på dagen!

Dette er både vel og bra, men når kommer dette forumet du prata om tidligere? Et forum på www.glabladet.no tror jeg hadde slått an.

@ Stine: Bare hyggelig!

@ Leif: Jeg tror også det hadde slått an, men har ikke bestemt noen dato enda. Vurderer å fjerne kommentarfunksjonen, og da vil nok et forum overta relativt kjapt.

En bra artikkel som gir inspirasjon! Det beste er jo å gjøre det man har lyst til, men desverre er det mange som ikke tørr å satse i de baner..

Mye bra her.

Hva syns du om fattige folk som prøver å presse på sine egne meninger om hvordan tjene penger på andre mennesker?

@ Thomas: Å tjene penger på andre mennesker er den eneste måten å tjene penger på. Pengene du tjener kommer fra andre mennesker. Penger er en «energi» satt i system og oppfunnet av mennesker. Det er en felles «understanding» vi har. Du ser ingen dyr bruke penger seg imellom. Bare mennesker. Så skulle man ikke kunne tjene penger på andre mennesker kunne man ikke tjent penger, rett og slett.

Det finnes jo etiske og uetiske måter å gjøre det på, men det er et annet kapittel.

@ Sindre: Muligens jeg formulerte meg feil, men det var dette jeg mente:

Hva syns du om fattige mennesker som prøver å lære bort «kunnskap» til andre mennesker om hvordan de kan tjene penger?

Jeg kom over ei nettside som drives av 3 selverklærte «guruer» og de prøver å formidle at deres kunnskap om markedsføring og hvordan tjene penger er «fasiten» og når jeg sjekket skattelista er de fattigere enn min 19 år gamle søster (som bare jobber på HM).

Helt herlig, og SÅ tatt på kornet! Digger det!

@ Thomas: Beklager misforståelsen. Det er forkastelig å prøve å lure folk til noe hvis man ikke vet hva man snakker om, eller hvis det er snakk om sleipe triks, «klipp og lim inn» fra eksisterende artikler på nettet, utgi seg for noe man ikke er osv, men den slags er det mye av på nettet. Man må egentlig bruke sunn fornuft og tenke litt selv når man vurderer hvem man skal ta imot råd fra.

Det er dog ingenting galt i å motivere andre til suksess uten å ha konkret erfaring selv, så lenge man er ærlig om det. Folk som Tony Robbins osv, blir hyret til å få golfspillere til å lykkes, selv om Tony Robbins himself ikke har peiling på golf. Han har derimot peiling på motivasjon. Noen ganger kan dette faktisk være en fordel, fordi man får et totalt utenfra-perspektiv på ting.

Thomas kommer med et godt poeng, og det bør ikke være vanskelig å se hvem som har noe å fare med og hvem som utgir seg for å ha noe å fare med. Teori og praksis er heller ikke det samme. Som Stine sier, så blir verden litt anderledes når man har en familie å ta vare på. Man kan gjerne drømme, men man forlater ikke sin trygge jobb på grunnlag av en teori eller drøm om hvordan vi ønsker at verden skal virke. Penger er ikke noe som kommer dalende inn på konto bare man ønsker det eller fokuserer på det. Giroene fra Husbanken, banken, strømleverandør, forsikringsselskap, kommune, teleselskap (m.m.m.) kommer likevel dalende ned i postkassen – og de skal betales med noe. De fleste av oss har likevel så mye fritid at vi har mulighet til å realisere noen av våre drømmer i tillegg til fast jobb. At vi skal kaste alt på båten fordi livssituasjonen ikke er «ideel» er et heller dårlig råd. Det er ingen menneskerett at livet skal være ideelt eller lystbetont i alle faser, og for de fleste vil det være uansvarlig (i forhold til familie og økonomiske forpliktelser) å si opp en fast jobb. Det er nok av dem som nå sørger over å ha mistet jobben sin og de konsekvenser dette får for sin egen – og familiens – situasjon.

@ Magnus: Det som er uansvarlig er å ikke tillate seg selv å leve det livet man vil leve. Du nevner familie og økonomiske forpliktelser og sier det er uansvarlig å si opp en fast jobb pga dette. Jeg vil si at det er mer uansvarlig av familien din å ikke støtte deg. Kanskje du er i feil familie?

Er ubetalte regninger verdens undergang? Er det å ha gjeld verdens undergang? Nesten alle suksessfulle mennesker jeg ser opp til har vært dypt i gjeld. Det beviser for meg at det er mulig å komme seg opp igjen. Hvis mer gjeld er konsekvensen av å si opp en jobb, godta det. Du kommer deg ut av det igjen. Hvis du tilfeldigvis liker å spise, ha tak over hodet, etc, så kommer du deg ut av det. Du finner en måte.

Den viktigste personen i livet ditt er deg selv. Folk må bli flinkere til å innse dette og ikke forbinde den slags tanker med egoisme. Hvis min (fremtidige) samboer kommer hjem fra jobben en dag og sier: «Nei, nå gidder jeg ikke mer. Jeg vil gjøre noe som gir livet bedre mening», ville jeg reagert med å svare: «Flott! Hvordan kan jeg hjelpe deg med å oppnå det?»

Når vi snakker om menneskerett… Hva er vel en menneskerett? En fastslått menneskerett er fastslått av andre mennesker. Det er bare lover, regler og ord. Ingenting er en menneskerett, all verdens forsikringer og lovnader gir ingen garanti. Lær deg dette først som sist. Gå dine egne veier og stå på egne ben. Jo fortere jo bedre. Trygghet er en illusjon.

Tror du forstår meg litt feil her Sindre, eller så er vi grunnleggende uenig. Det handler ikke om å få familiens støtte, men å ta ansvar for familien – ikke fordi man er i «feil familie», men fordi man ønsker dem økonomisk trygghet. En ubetalt regning er for meg meget alvorlig. Å ikke betale for seg er tyveri!!! Om man stjeler fra en butikk eller ikke betaler en regning fra samme butikk, så har man ervervet seg noe uten å gjøre opp for seg. Å slå seg opp og frem ved ikke å gjøre opp for seg (altså ved å påføre andre tap) er for meg en forkastelig fremgangsmåte. Å bli (eller å risikere å bli) gjeldsslave synes jeg ikke er en anbefalt måte for dem som vil endre kurs i livet. Positive tanker, selvfølelse og selvbilde blir lett ødelagt i en slik situasjon. Når det gjelder min egen situasjon, så for all del: Jeg står på egne ben og har – i tillegg til fast jobb – mulighet til å gå egne veier. Det handler mye om å utnytte tiden og å bruke den effektivt.

@ Magnus: Tror ikke vi er så uenige, vi har bare litt forskjellige måter å se det på. Hvis du en dag finner ut at du vil slutte i jobben, så regner jeg med du har en plan om hva du heller vil gjøre. Hvis vi bruker min gode gamle historie som eksempel, så skjønte jeg at det ville komme til å være mer ansvarsfullt for meg å droppe Kiwijobben til fordel for noe som ga mer mening. Dette virker helt omvendt av all logikk, ikke sant? Men tingen er at man må kunne tillate at det tar litt tid før man begynner å se de store pengene rulle inn. De kommer som kjent ikke over natten. Jeg har holdt på med dette i over et år og har fortsatt ikke mer enn en (til tider dårlig) deltidsinntekt i måneden. Likevel innså jeg at penger og økonomi ikke er den eneste måten å ta ansvar på. For å fungere godt i familien og livet generelt, må man ta ansvar for at man selv har det bra. Selv om det innebærer et midlertidig økonomisk nederlag. Med tålmodighet og stå-på-vilje, kommer også økonomien på rett spor etterhvert. Man finner en løsning på det, så lenge man fortsetter å jobbe med det man har begynt på.

Svaret på dette: Sindre, du er så ung, si det samme etter et par unger ( da er det ikke du selv lenger som er den viktigste personen i livet ditt) og et huslån som skal betales.

@ Eva: Med mindre det skulle skje et hendelig uhell så har jeg overhodet ingen planer om å få unger før økonomien er mer eller mindre stabil (og større enn nå). Jeg har ingen problemer med å forstå at det er vanskelig for dere som «sitter fint i det», men ikke bruk det som en unnskyldning for å ikke komme noen vei videre.

Hei Sindre
Dette er ikke meg det gjelder, jeg har vokns barn som har flyttet ut og greier seg fint på egenhånd. Jeg har opparbeidet en bedrift (som går bra og greier seg fint uten meg nå)og er i gang med min andre oppstart, jeg følger drømmen min i og mener at jeg skal lykkes denne gangen også.
Det jeg mener er at du kan være litt lite nyansert noen ganger.
Jeg skal si det at jeg liker denne siden din, og at jeg for det meste er enig med deg, du kommer med mange positive ting som er vel verdt å ta med seg.Ellers ville jeg ikke ha lest og kommentert på denne siden.
Men jeg er også en person som ser saker fra mange vinkler, og mener at hvis vi skal være enige hele tiden kommer vi heller ingen vei.
Jeg har to livsmotto.
Veien blir til mens man går seg vill
Gud hjelper den som hjelper seg selv.
Og her er en som jeg har lært mye av: Hva ville jeg ha gjort hvis jeg ikke var redd.
Står i boken «Hvem tok osten min» av dr. Spencer Johnson. Moro og lesverdig.

Heihei, Eva!

Gratulerer med å ha opprettet en suksessfull bedrift. Det står det respekt av!

Ellers må jeg jo nesten si meg uenig i at jeg er lite nyansert, men jeg skjønner at man kan få det inntrykket når man leser en enkelt artikkel og er litt kjapp med å dømme. Jeg mener at arkivet mitt representeret et mangfold av idéer og innfallsvinkler, og leter man godt nok, finner man faktisk et par ting som kan virke «dobbeltmoralsk» med tanke på at det er skrevet av samme person (meg). Dette fordi jeg stadig vokser og utvikler meg og er ikke enig med meg selv hele tiden.

Men jeg skal fortelle en liten hemmelighet, som jeg forøvrig har sagt før: Jeg benytter meg bevisst av denne fremgangsmåten (den som virker «lite nyansert») noen ganger for å «polarisere» folk mest mulig. Jeg mener at dette er en av de beste måtene å vokse og utvikle seg på. Når man leser en litt bastant og bombastisk artikkel blir man tvunget til å tenke over sine egne synspunkter, hvor man står og hvorfor man mener det man mener. På mange måter er dette «mission accomplished» for meg.

Jeg syns altså det er bedre å velge en konkret side å vinkle en artikkel fra, enn å ha en artikkel som drøfter utallige synspunkter og sider av en sak, for å ta hensyn til flest mulig mennesker. Slike artikler fungerer også dårligere for folks personlige utvikling fordi de slipper å tenke så mye selv.

Nå, hvis det faktisk er sånn at noen føler seg helt uenig i noe jeg skriver, så respekterer jeg det fullt ut. Jeg ga deg i det minste en sjans til å tenke over hvor du selv står og hvorfor du mener det du gjør. Om mine artikler ikke forandrer din tankegang er det 100% OK for meg. Om artiklene får deg til å tenke i nye baner på ting er det også helt i orden. Det er sistnevnte jeg håper å oppnå, men det er ikke noe «krav».

Så generelt sett (ikke bare til deg, Eva) syns jeg folk skal slutte å syte over det faktum at jeg er ung og ikke har så mye erfaring, og bruke dette mot meg, som en grunn til hvorfor man ikke skal høre på meg. Dette minner meg mest om dårlig argumentasjon, muligens utløst av at kommentatoren leste noe han ikke likte/tålte å lese.

Jeg har ekstremt gode observasjonsevner og har studert menneskene rundt meg, både voksne og gamle, så lenge jeg kan huske. Jeg hører hva de sier, ser hvordan de reagerer, vet på mange måter hvordan de tenker. Ingenting av det jeg skriver er egentlig «superunikt». Så godt som alt som kommer ut av kjeften min (tastene mine) er ting jeg har fått bekreftet av andre at er mulig. Jeg leser og studerer utrolig mye for en person som ikke er tilhenger av utdanning. ( ) Jeg følger med på hva som foregår, både rundt meg og rundt i verden, via internett. Mitt mål er ikke at folk skal følge mine artikler (eller kommentarer) som om det var en Bibel, men våge å tenke selv og finne ut for sin egen del hva de faktisk vil her i livet.

Ser man mer på bloggen i sin helhet, og ikke henger seg for mye opp i enkeltartikler, vil man se at jeg har lyktes ganske godt med dette.

«Jeg hører hva de sier, ser hvordan de reagerer, vet på mange måter hvordan de tenker.»

Noen gang vurdert poker, Sindre?

@ Magnus: Har spilt poker noen få ganger. Fikk Royal Straight Flush på mitt andre forsøk, noe ingen av de andre spillerne hadde opplevd at noen hadde fått noensinne, hehe. Kanskje det er der min fremtid og fremtidige formue ligger?

Hehe, ikke umulig det nei! artig å få den hånda så tidlig da, du har visst 0.000154% sjanse for å få Royal Flush…;)

Hei Sindre!
Er innom for å fortelle at bloggen min har fått ny adresse Den er nå flyttet fra http://miriel.mymanythoughts.com til http://mirielsverden.com
Har fått nytt utseende også

Håper du oppdaterer linken du har til meg

Sindre kommer som vanlig med mange gode poenger. Det er dessverre slik at de fleste av oss har latt seg fange av studielån, billån, huslån, hyttelån, båtlån osv. osv., samt familie og karriere.

For noen år siden pratet jeg med en sivilingeniør som kunne fortelle at han bar på mange gode ideer som trolig kunne ha livets rett om de ble realisert. Men, med 4-5 hundretusen i årslønn (dette var noen år siden) flere barn og divers gjeldsposter så innrømmet han gjerne at det var både behagelig og trygt å møte opp på det daglige søvndyssende middelhavscruiset som en normal åtte til fire jobb gjerne er.

Det at vi lar oss fange av systemet til et altfor ofte kjedelig og monotont liv gjør ikke bare at enkeltpersoner går miste om sin selvrealisering, men også for samfunnet som helhet er dette svært uheldig. Masse gode ideer blir liggende i skuffen og en rekke nye arbeidsplasser går tapt som følge av dette hvert eneste år.

Stå på og hold trøkket Sindre!

Et innlegg helt i tråd med essensen av det du driver med, og som jeg digger å lese. Tommelen opp!

JEG VET!!! Åh så deilig å lese dette, et bevis på at det ikke bare er jeg som er gal som tenker sånn.

MEN å faktisk gjøre det du sier, slutte i jobben, det er for tøft altså, må liksom ha en back-up plan for å klare det.

Men jeg har en plan som skal finplanlegges…jeg skal nok leve det livet jeg drømmer om, ganske snart. Har et 5-års perspektiv ;-D Kanskje jeg bare skal sette en deadline? Ja det skal jeg! Takk for inspirasjonen Trenger alltid litt påfyll med det!