Gi en donasjon (Les mer...) Donér via PayPal eller kredittkort ved å klikke på knappen under.

Lev som om du skulle dø

Skrevet av Sindre | 15. mars, 2011

En gang i blant skjer det noe i livet som ikke bare minner deg på hvor viktig det er å leve livet fullt ut, men også får deg til å verdsette det du allerede har. Slike opplevelser er ofte dramatiske, og kanskje til og med «nær døden».

Jeg har hatt noen slike:

  • En gang jeg var liten falt jeg i vannet og kunne ikke svømme. Heldigvis var jeg ikke alene og min onkel reddet meg.
  • En gang etter at en kompis av meg akkurat hadde fått lappen, skulle han selvfølgelig briefe med hvor fort han hadde funnet ut det var kult å kjøre (mens jeg satt i passasjersetet.) På en relativt smal vei med biler parkert på høyre side, satte han inn gassen, og jeg tenkte med meg selv: «Jeg håper ikke bussen kommer rundt den bratte svingen der.» Tror du ikke bussen kom? Min kompis bråbremset, og vi fortsatte å seile fremover, mens bussen kjørte forbi oss. Heldigvis kom vi ikke inn i bussens kjørebane, men det hele ga alle involverte et skikkelig støkk. Han tok det usedvanlig rolig på hjemveien…
  • En gang satt jeg på med en dopet kollega som krasjet i en mur… Men den historien kan du lese mer om her.
  • Mange ganger har jeg sett mennesker enten på sykehus eller i dokumentarer som har det mye verre enn meg.

Disse opplevelsene har alle fått meg til å innse at jeg ofte glemmer hvor heldig jeg er og hvor mye jeg har å være takknemlig for. Det er synd at det må slike drastiske opplevelser til for å bli påminnet hvor fantastisk man egentlig har det, men det er sånn de fleste mennesker er koblet.

Etter opplevelser som dette har jeg nærmest blitt injisert med en fornemmelse av takknemlighet. Jeg var 100 ganger mer takknemlig for alt i livet mitt som min friske kropp tillot meg å oppleve. Opplevelsene minnet meg på hvor dødelige og sårbare vi faktisk er. Takket være dette har jeg utviklet en filosofi som jeg dessverre glemmer å følge noen ganger: «Lev som om du skulle dø».

Lev som om du skulle dø – fordi du skal…

Grunnen til at vi burde leve som om vi skulle dø, er fordi vi skal dø. Ingen slipper ut herfra i live. Vi antar at vi har årevis igjen å leve her på Jorden, men sannheten er at vi ikke kan vite sikkert. Livet kan plutselig endre de mest gjennomførte planene… Som opplevelsen med meg og kompisen min. Å nesten krasje inn i en buss sto ikke på «to do»-listen min ved siden av «plukke opp noen bananer». Ingen av oss vet sikkert hvor lenge det er til vi kaster inn håndkleet. Det kan være i morgen, neste uke, neste måned eller neste år…

Intensjonen min med å dele denne filosofien er ikke å deprimere deg eller skremme deg. Den er å inspirere deg til å leve livet fullt, dypt, rikt og godt… Hvis du visste at du skulle dø i morgen, ville du sagt det du trengte å si. Du ville gått etter ditt livsformål, selv om du bare hadde noen måneder igjen. Du ville umiddelbart fått orden på dine prioriteringer.

Lev i nuet

- «En mann bruker hele livet på å klatre opp en stige, bare for å nå toppen og finne ut at han klatret opp feil vegg.»

Grunnen til at de fleste av oss ikke tar til oss rådet om å «leve som om du skulle dø» er fordi hjernene våre konstant er i fremtiden. Vi er aldri i stand til å leve livet fullt ut fordi vi alltid er opptatt av morgendagen.

Det starter når vi er små og gleder oss til å begynne på skolen. Mot slutten av barneskolen er vi mer enn klar for ungdomsskolen. På ungdomsskolen er vi spent på videregående. På videregående ser vi frem til høyere utdanning (vel, noen av oss). På universitetet er vi opptatt med å planlegge vår fremtidige karriere, og når vi endelig får en jobb er vi opptatt med å klatre høyere og høyere opp i stillingsstigen. Hva er på toppen? Ikke mye, hvis du ikke likte klatringen. Hvis du lever på denne måten inntil du dør, vil du ankomme slutten og lure på hvor livet ditt ble av. Oops! Du glemte å leve det.

Når du lever som om du skulle dø, lever du i nåtiden, ikke fremtiden. Å huske på vår dødelighet inspirerer oss til å leve i nuet og verdsette hvert øyeblikk. Vi begynner å leve livet vi virkelig vil leve, ikke det som har blitt diktert av samfunnet gjennom oppveksten. Når du lever som om du skulle dø, husker du hva livet handler om.

Hvis du begynte å ta beslutninger som om du bare hadde et år eller to igjen å leve, hvordan ville livet ditt forandret seg?

  • Ville du fortsatt i din nåværende jobb? Hvis ikke, hva ville du gjort istedet?
  • Ville du blitt i ditt nåværende forhold? Ville du inngått et nytt?
  • Hva ville du jobbet for å oppnå?
  • Hva ville du gjort i fritiden?
  • Hvor mange timer ville du jobbet/hvilt/lekt?
  • Hvor mye tid ville du tilbragt med familien?
  • Kunne du tilgitt deg selv? Andre?
  • Ville de 4-5 ekstra kiloene virkelig betydd noe?
  • Ville du sett på «Farmen» eller sittet utenfor med noen du var glad i og telt stjernene?

Hva hvis det var noen du brydde deg om som hadde en begrenset tid igjen? Hvordan ville du behandlet dem annerledes? Hva ville du sagt til dem? Hvordan ville dere tilbragt tid sammen? Kunne du tilgitt dem? De som har såret deg gjorde det fordi de ikke visste bedre. Vi er alle «ofre av ofre».

Igjen, jeg prøver ikke å ødelegge dagen din… Jeg prøver å vekke deg. Når du bestemmer deg for å leve som om du skulle dø, vil du leve fullt ut, uten å angre på noe. Du vil leve som du var ment å leve: Med ærefrykt, dyp takknemlighet og påminnelsen om hvor fantastisk livet er.

Jeg vet det høres ut som en klisjé, men: Lev som om du skulle dø i morgen… Fordi en dag vil du.


| | Send til en venn Send til en venn | Skriv ut Skriv ut

Hvis du ble inspirert av dette gratis innlegget og ønsker å vise din takknemlighet med en donasjon, klikk på PayPal-knappen til venstre.

Dette innlegget ble publisert av Sindre på tirsdag 15. mars 2011 klokken 11:56 i kategoriene: Bevissthet, Helse, Inspirasjon, Jobb & Karriere, Samliv, Selvutvikling, Verden & Samfunn,

LESERNE MENER:
11 kommentarer så langt

1. Chris
15.03.11

Mahatma Gandhi sa en gang:
Lær som om du skulle leve evig, lev som om du skulle dø i morgen

2. Kristine
15.03.11

Dette må være Norges mest inspirerende blogg. Tusen takk skal du ha :)

15.03.11

Bra innlegg og enig i det meste! Noen ting blir jo satt litt på spissen, men poengene kommer tydelig og godt fram :)

PS: Hadde du og han kompisen din kjørt ned en liten jente hadde du vært medskyldig ;) Gi beskjed!

4. Sindre
15.03.11

@Deltidspoker: Det siste du skrev stemmer bare hvis jeg hadde hatt sjans til å gripe inn. Dette skjedde så fort at hadde jeg prøvd å gripe inn, kunne det gått enda verre. Saken blir vel en annen dersom vi hadde som mål å kjøre fort og begge var inneforstått med det, men det var ikke akkurat tilfelle, da jeg tar avstand fra all uforsvarlig oppførsel i trafikken.

Jeg vet hva jeg snakker om her. Sitat:

«Grunnen til at jeg selv har måttet vitne i en rettssak var at jeg var passasjer i en bil hvor føreren var påvirket av medikamenter – uten at jeg visste det. (…)

Dermed var jeg naturligvis litt bekymret for å bli beskyldt for å kunne ha avverget hele situasjonen. Men ettersom jeg selv visste at jeg var i full uvitenhet om dette, klarte jeg etterhvert å ta det ganske med ro. Og sant nok – jeg slapp å bli grillet. Ingen la skylden på meg, jeg forklarte meg bare om hva jeg husket fra hendelsene 14 måneder tidligere.»

15.03.11

Det er ikke den nye fine sofaen eller den fine dyre bilen du husker best når du ligger på dødsleiet. Så sant alt sammen.

Takk for et bra innlegg :)

6. Kim J.
15.03.11

Leve er å være og gjøre. Jeg kontrollerer hva ting betyr for meg. Jeg har kontrollen, og trenger ikke være redd for forandringer. Alt har en hensikt. Jeg har en mening med livet. Noe å se tilbake på. Noe å være stolt over.

16.03.11

Du gjør det igjen Sindre!

8. Rebecca
19.03.11

…med dette er jeg veldig stolt av meg selv fordi jeg endelig skal hoppe i fallskjerm neste måned! Og heldigvis lever jeg det livet jeg ville levd om jeg så skulle leve i morgen (bortsett fra altfor mye facebooktid)

[...] Det er selvfølgelig umulig for de aller fleste av oss å leve hver dag som om det var vår siste. Det vi derimot kan gjøre, er å stoppe å konsentrere oss så mye om hendelser som hører både fortiden og framtiden til. Hvis vi snakker for mye om hva vi gjorde i går, tyder det på at vi ikke har gjort noe særlig i dag! [...]

[...] Jeg håper det vi kan ta med oss videre fra alt dette, er å gjøre det beste ut av livet mens vi kan. Tiden vi har her, varer ikke evig. Jeg kan være død før jeg rekker å skrive ferdig dette innlegget. Selv om jeg rekker å publisere det, kan jeg være død rett etterpå. Det kan kanskje virke usannsynlig, men man vet aldri. Derfor: Ikke bare lev som om hver dag var den siste (da vil jeg tro at en stor dose dødsangst vil medfølge), men som om livet faktisk var kort… For guess what… Det er det… [...]

[...] Selv har jeg hatt noen «nær døden»-opplevelser, som har fått meg til å innse hvor glad jeg er for å være i live og hvor kjipt det ville vært å hoppe av i svingen (høhø)… [...]

www.Glabladet.no drives av Låstad Communications | Org. nr: 992 171 332 MVA
www.Glabladet.no 2008-2014 - Hostes av SolidHost | >> Personvern | >> Disclaimer |