Hvorfor være profesjonell når du kan være deg selv?
Skrevet av Sindre | 09. juli, 2011På mellomlandingen i København forrige uke satt vi oss på en heller fancy restaurant og fikk servert den mest fancye retten jeg noensinne har konsumert. Godt var det også, men det er ikke poenget. Inn kom jeg på denne «VIP»-restauranten med joggebukse og daffejakkegenser, mens alle de andre gjestene var mer eller mindre pent kledd. Jeg digger å reise i behagelige klær, okey? Jeg gidder ikke stresse med dongeribukser og fancy sveis når det finnes bedre alternativer. Dresscode meg i rævva. 
Men jeg sporer av… Uheldigvis klarte vi å sette oss ved siden av noen businessfolk; en tilsynelatende hyggelig mann og dame, men akkompagnert av den mest blærete britiske fettsleik-businessmannen jeg noensinne har hatt ulykken av å overhøre bable om seg selv og hvor fantastisk han var og hvor idiotisk alle andre var, for ikke å snakke om hans «company» som han skrøt av og wannabe-»ekspertise».
Jeg sier «wannabe» fordi det var så åpenbart at alle de fancye ordene og bastante meningene («sånn skal det gjøres, jeg vet best») fungerte som et skalkeskjul for all hans usikkerhet på gud-vet-hvilke områder i livet. Han gjorde opp for denne usikkerheten ved å omtale seg selv på den flotteste måten og alle andre som ignorante tullinger.
Hadde det ikke vært for at fyren var britisk skulle man trodd han hadde kommet rett fra BI. Det hele fikk meg til å tenke: Hvorfor er denne såkalte «profesjonelle» businessmann-væremåten overhodet noe å se opp til? Og kjære BI: Hva er galt med å si «Ehhh» og bruke betenkningstid før man svarer? Klart, hadde Mr. Blærete Businessmann vært den som stilte et spørsmål til noen som sa «eeeh» og virket usikker, hadde vedkommende umiddelbart vært en ignorant idiot i hans øyne. Men hva slags idealer er det BI med sine drittreklamer og selvtilfredse, arrogante businessmenn med fettsleik EGENTLIG legger opp til at man følger?
Spør deg selv: Vil du virkelig bli en av disse typene? Det er uansett bare snakk om en falsk front. Du «er» ikke profesjonell uansett, du kan bare PRØVE å være det. Men det er falskt. Så la vær??? Please?!??
I Norge er jeg kjent som den første «probloggeren» i den forstand at jeg lever av å blogge. Folk anser meg som en bloggekspert som følge av dette. Når BT eller BA vil ha meg til intervju, har de en rekke spørsmål klar, som regel fra et ståsted som jeg ikke er vant til og ikke alltid kan svare på på stående fot. For å virkelig svare på ethvert spørsmål innen eksempelvis blogging på en tilsynelatende «profesjonell» måte, må jeg fordype meg litt ekstra i forkant. Og det i seg selv kan noen ganger funke, men andre ganger gjøre meg mer nervøs (jeg føler prestasjonsangsten enda sterkere).
Sannheten er at jeg vet aldri hvordan jeg kommer til å fremstå på forhånd. Det må bare gå som det går. Jeg foretrekker å være i «avkoblet» modus når jeg ikke jobber direkte. Jeg foretrekker å ikke tenke kontinuerlig på min virksomhet og alltid være beredt til å besvare merkelige spørsmål om sidevisninger og lovlighet rundt sponsede omtaler på stående fot. Jeg foretrekker… å være meg selv!
Det er det som er cluet: Jeg har gått inn for å skape meg en karriere hvor jeg faktisk kan være meg selv hele tiden. Dvs. den jeg faktisk er, også når jeg er «privat». Det betyr ikke at jeg alltid utleverer enhver detalj fra privatlivet med alle og enhver, men hvis jeg faktisk gjør det, vil det som regel være en fordel fordi jeg bare knytter sterkere bånd til mine lesere og kunder. De anser meg som en «kompis», en de kjenner, og de kjenner seg igjen i mye av det jeg skriver. Jeg setter ord på følelser og situasjoner de selv kjenner til, og fungerer også som en ekstra kul kompis som kan komme med innsiktsfulle tips i blant. 
Når jeg besvarer mailer til folk prøver jeg mitt beste å IKKE fremstå som «profesjonell». Det betyr dog ikke at jeg prøver å fremstå som en uvitende amatør. Det betyr bare at jeg prøver å være meg selv, uten å la meg villede av samfunnets påprakking av hva som er «profesjonelt» i enhver gitt situasjon. Jeg driter i normen. Det er derfor jeg gjør det jeg gjør!
Så kom gjerne og spør meg om hva du vil innen blogging eller andre ting du tror jeg kan hjelpe deg med. Men ikke forvent at jeg kan vite alt. Og selv på relativt enkle spørsmål må jeg kanskje tenke meg om. Det betyr ikke at jeg ikke elsker det jeg gjør. Det betyr bare at jeg holder verdien av frihet som den aller høyeste verdien i livet mitt. Frihet innebærer IKKE følelsen av å alltid være beredt og «på jobb» til enhver tid. Frihet medfører å kunne gjøre som jeg vil, når jeg vil. Derfor har jeg heller ingen faste arbeidstider, med mindre jeg bestemmer meg for det en periode.
Profesjonalitet er en illusjon. Deg selv er på en stadig reise gjennom livets ups and downs, forandringer, opplevelser og åpenbaringer. Å være seg selv i en verden som konstant prøver å få deg til å være noe annet er det største en kan oppnå, sa Ralph Waldo Emerson. Hvorfor leve opp til en falsk illusjon skapt av samfunnet når du heller kan flyte bekymringsfritt gjennom livet ved å bare være deg selv?
Del på Twitter | Del på Facebook |
Send til en venn | 
Skriv ut
Dette innlegget ble publisert av Sindre på lørdag 09. juli 2011 klokken 13:48 i kategoriene: Bevissthet, Blogging, Business, Inspirasjon, Jobb & Karriere, Selvutvikling, Suksess, Verden & Samfunn,
www.Glabladet.no 2008-2013 - Hostes av SolidHost | >> Personvern | >> Disclaimer |
[...] Jeg har tidligere skrevet om «hvorfor være profesjonell når du kan være deg selv?» og «hvorfor ta seg selv så høytidelig?». [...]