Ditt eget private univers
Skrevet av Sindre | 19. november, 2011Kan du bevise at universet eksisterer utenfor din oppfatning av det?
Alt du opplever av universet kommer gjennom din oppfatning eller finner sted i fantasien din. Alt. Det du oppfatter som vitenskapelig, logisk eller objektivt kommer fortsatt gjennom sansene og tankene dine. Mennesker, steder, hendelser, drømmer… alt.
Her er noen spørsmål du bør vurdere:
Hvordan vet du at du ikke er inne i en simulasjon hvor alt du oppfatter blir fôret deg, inkludert minnene du anser som dine egne?
Hvordan kan du i det hele tatt vite at du eksisterte for et år siden eller et minutt siden? Hvis du ble til akkurat nå med alle minnene dine, hvordan ville du visst det?
Hvordan vet du at noen av de andre menneskene du møter faktisk er bevisste og ikke bare er projeksjoner? Har du noengang opplevd noen annens bevissthet?
Hvordan kan det være hold i påstander om eksistensen av et objektivt univers utenfor deg selv når du ikke har noen måte å unnslippe ditt eget begrensede synspunkt på?
Hvordan kan du bevise eksistensen av noe som helst utenfor simuleringen uten å referere til simuleringen i seg selv?
Når du ikke oppfatter noe eller tenker på noe, eksisterer det fortsatt? Kan du bevise at en stein fortsatt eksisterer når du ikke aktivt oppfatter den? Fortsetter menneskene i livet ditt å eksistere når du ikke er med dem? Eller er simuleringen mer effektiv enn det – og bare genererer hva du opplever i akkurat dette øyeblikk?
Når du har en drøm, er karakterene i drømmen bevisste, eller er de projeksjoner av ditt eget sinn?
Hvis du drømmer at du er i et rom, eksisterer det noe utenfor det rommet? Gidder drømmeverdenen din å simulere noe du ikke kan oppfatte?
Hva får deg til å tro at din våkne verden er noe annerledes enn din drømmeverden? Hvorfor tror du den ene forekommer i sinnet og den andre utenfor? Er det mulig at begge kun forekommer i tankene dine?
Kanskje du er det eneste bevisste vesenet som eksisterer i universet ditt? Er dette en mer eller mindre gyldig antagelse enn å konkludere med at alle de andre karakterene du møter er like bevisste som du er? Gjør du denne antagelsen når du drømmer?
Du har blitt opplært til at du er et tenkende objekt som vandrer rundt i en materiell verden. Men er det mulig at den materielle verdenen bare er en simulering som eksisterer i sinnet ditt?
Hva om hele universet bare består av det du oppfatter akkurat nå, i dette øyeblikk? Hva hvis ingenting eksisterer utenfor det du oppfatter?
Har du noen gang sett en svikt i simuleringen din?
Har du noengang prøvd å bevisst styre tankene dine til å gjøre endringer i simuleringen (dvs. handle på simuleringen selv i stedet for inni den)? Vet du hva som skjer når du gjør dette?
Når tankene dine ikke stemmer overens med simuleringen, hvem av dere tilpasser seg den andre?
Når du intenst fokuserer på noe, øker tilstedeværelsen av det i universet ditt?
Simulerer du en fortid og fremtid for deg selv for å skape en illusjon av tid?
Lærer simuleringen deg hva du skal tenke på, eller lærer du den hva den skal simulere?
Hvorfor blir du trøtt jo lenger simuleringen pågår? Hvorfor trenger du å sove? Hva skjer med simuleringen når du gjør det?
Hva gjør din tro på en objektiv virkelighet med simulering din? Hva ville skjedd med simuleringen hvis du trodde den var helt subjektiv?
Er du fri til å tenke hva du vil?
Når hadde du sist en tanke som ikke var en reaksjon på en del av simuleringen?
Hvor ofte slår du av simuleringen? Hvordan føles det når du gjør dette? Vet du i det hele tatt hvordan du slår den av?
Noe å tenke på…
Del på Twitter | Del på Facebook | Send til en venn | Skriv ut
Dette innlegget ble publisert av Sindre på lørdag 19. november 2011 klokken 16:48 i kategoriene: Bevissthet, Inspirasjon, Law of Attraction, Selvutvikling, Verden & Samfunn,
Kommentarer er stengt.
www.Glabladet.no 2008-2013 - Hostes av SolidHost | >> Personvern | >> Disclaimer |