Å angre er bortkastet energi
Skrevet av Sindre | 20. juni, 2012Et av de viktigste prinsippene i mitt liv er å ikke tillate meg selv å dvele ved ting i fortiden som kunne vært gjort annerledes.
Jeg kan selvsagt være ydmyk og innrømme mine feil. Jeg kan beklage dem, for å vise at jeg forstår og respekterer at andre mener jeg gjorde noe galt. Og selvsagt kan jeg føle en viss grad av anger idet jeg blir påminnet noe slikt. Det er mye i fortiden min jeg gjerne skulle tatt tilbake eller gjort annerledes hvis jeg kunne. Men jeg har dessverre ikke pønsket ut den magiske formelen dette ville krevd.
Jeg godtar istedenfor at jeg ikke er perfekt, og tillater meg selv å gjøre feil. Å leve opp til en utopi hvor alt ble gjort riktig til enhver tid, ville medført en masse frustrasjon som jeg klarer meg uten. Jeg bryr meg null og niks om å «tape ansikt» eller å skulle «føle meg flau» over noe som allerede er gjort. Shit happens and life goes on.
Hva godt skulle det komme ut av at jeg konstant gikk og angret over ting? Jeg ville aldri ha kommet over den gjeldende «fadesen», og ville fått store problemer med å vokse og utvikle meg videre. Det er bedre for meg og alle rundt meg at jeg heller tar lærdom av mine feil, enn å grave meg ned i et svart hull jeg aldri kommer ut av, fordi jeg gjorde noe «pinlig» en gang i tiden.
Og hvis du leser dette og lurer på hvordan du kan tilegne deg den samme mentaliteten, kan du begynne med å slutte å sammenligne deg selv med andre. De du tror er «perfekte» og aldri gjør feil, gjør feil de også. Å gjøre feil er en naturlig del av å være menneske, og en forutsetning for å lære. Tillat deg selv å gå på trynet så det kimer i veggene. Ja, faktisk burde du dra en liten seiersdans når det skjer!
Hvis noen fortsetter å bitche, syte og mase over en liten ting du gjorde feil, innse at du har å gjøre med en person med uanstendig høye standarder, sannsynligvis blottet for selvinnsikt i sine egne dårlige sider. Ditch slike personer fra ditt liv – de vil forsøke å kneble deg i det svarte hullet lenger enn nødvendig! Innse at dere ikke lenger er en kompatibel match, og at det vil gagne deg mye bedre å omgås jordnære folk hvis ego ikke er steroidesprengt så høyt opp i himmelen at skylapper blir en naturlig konsekvens.
Å angre og å dvele ved ting i fortiden er blant det dummeste du kan gjøre hvis du vil komme deg videre i livet. Alt som har skjedd til nå, på godt og vondt, har gjort deg til den du er i dag, og det kan du, og må du, til syvende og sist være takknemlig for. Hvorfor? Vel:
Ved å lese dette og kjenne hvor riktig det føles og at «Sindre nok en gang treffer blink», innser du nemlig at alt det kjipe som skjedde tidligere måtte til for at du skulle kunne være akkurat den du er i dag, som har evnen til å dra nytte av denne informasjonen, kvitte deg med anger, boikotte «venner» som hindrer din utvikling – og få deg et mye bedre liv!
Hvis du vil lese mer om min grunnleggende tankegang rundt disse tingene, anbefaler jeg å lese innlegget mitt om tilgivelse.
Del på Twitter | Del på Facebook | Send til en venn | Skriv ut
Dette innlegget ble publisert av Sindre på onsdag 20. juni 2012 klokken 12:00 i kategoriene: Bevissthet, Helse, Inspirasjon, Selvutvikling,
[…] Jeg strevde i lang tid med målsettingen av å våkne tidlig. Noen ganger var målet 6 om morgenen, andre ganger 7, 8 eller 9. Det nøyaktige tidspunktet var ikke det viktigste. Det viktigste var at jeg anså å våkne tidlig som en god idé. Jeg trodde det ville gjøre meg mer produktiv. Jeg trodde det ville fremskynde min fremgang mot målene mine. Men mest av alt tenkte jeg det ville gi meg «personlig utvikling-gatekredibiliteten» jeg lengtet etter. Jeg drev jo tross alt Norges største selvhjelpsblogg, så noe annet ville vært flaut! […]
[…] Folk frykter fiasko fordi de er stolte. […]
www.Glabladet.no 2008-2016 | >> Personvern | >> Disclaimer |
[…] Som en oppfølger til forrige innlegg hvor jeg begrunnet hvorfor jeg ikke dveler ved fortiden og kaster bort energi på å tenke over hvor mye jeg angrer på noe jeg har gjort, eller hvor kjipt det var at noe ble gjort mot meg, kom jeg over denne passende buddhistiske bønnen av tilgivelse. […]