Det er med en viss stolthet jeg nå kan si at jeg har gjennomført 30 dagers utfordringen jeg ga meg selv i slutten av mai, om enn ikke helt etter planen. Før du leser dette innlegget anbefales det at du leser «30 dager til suksess» og «30 dagers utfordring – Oppsummering dag 1-14» hvis du ikke allerede har gjort det. Dette innlegget fortsetter der det forrige slapp.
Poenget med sånne utfordringer er å lære noe. Det er ikke nødvendigvis å lykkes. Idéen om å stå opp klokken 6 hørtes veldig flott og fornuftig ut der og da, men det viste seg fort (etter ca. 1 uke) at dette var utrolig vanskelig å opprettholde for en kropp som ikke var vant til det.
Det som skjedde like etter forrige oppdatering var at jeg fant ut at det var greit å tillate seg å forandre klokkeslettet til 9 i stedet for 6. Å stå opp kl. 9 var nemlig overkommelig, samtidig som det også var en stor forbedring i forhold til det jeg var vant til. Det var rundt kl. 9 jeg sto opp i hele uke 2, og dermed ble det dette tidspunktet som ble gjeldende de to siste ukene også.
Den eneste dagen jeg sprakk var lørdag i uke 3. Jeg hadde sovnet på sofaen, men våknet likevel kl. 9, som jeg var blitt vant til. Jeg gikk ut på badet, pusset tennene, gikk inn på soverommet og sovnet til 12:15! Jeg var rett og slett så trøtt at jeg trengte den ekstra søvnen. Dette skyldtes i hovedsak for lite søvn i flere av nettene før den lørdagen.
Når det gjelder treningen (som også var en del av utfordringen) har det faktisk dabbet noe av de siste to ukene. Jeg har falt ned i to ganger i uken, i stedet for tre, som var planen. Jeg tror dette skyldes flere ting. Deriblant at det er utrolig kjedelig å trene hjemme. Jeg har aldri likt å trene alene. Det føles stusselig og kjipt, og jeg føler alltid at jeg har bedre ting å gjøre.
Hva nå?
Alt i alt har dette vært en positiv erfaring. Når det gjelder sovingen har det vært godt å få mye mer ut av dagen enn før. Jeg må likevel innrømme at jeg føler en viss lettelse nå som jeg ikke lenger er bundet av reglene til utfordringen. Jeg liker å gjøre som det passer meg, og veldig ofte passer det meg best å være produktiv på nattestid. Hvis dette begynner å skje ofte nok, vil det være vanskelig å opprettholde det å stå opp kl. 9. Det som kan bli aktuelt å prøve ut etterhvert, er å sove færre timer om natten, for så å kompensere dette med et par timer midt på dagen. Jeg har faktisk vært borti den typen døgnrytme før også. Det viser seg ofte å fungere bra.
Ekspertene anbefaler oss riktignok å sove om natten. Men så er ikke jeg kjent for å være den som lar meg diktere mest av hva ekspertene sier. Jeg ser rett og slett for mange tilfeller fra virkeligheten der de såkalte ekspertene blir motbevist at jeg mener vi lever i en verden hvor vi ikke kan forvente at alt skal fungere likt for alle. Det som er riktig for noen er ikke nødvendigvis riktig for andre.
Når det gjelder treningen er jeg meget usikker. Det føles alltid godt etter å ha trent, og det er også godt å føle at man klarer stadig flere repetisjoner hver gang. Her i Drammen kjenner jeg ingen jeg kunne ha gått på et helsestudio og trent sammen med heller. Det kunne nemlig vært løsningen for meg. Det er litt mer sosialt, litt mer givende, enn å trene i stuen helt mutters alene på morgenkvisten.
Jeg er i hvert fall en erfaring rikere nå, og ser så absolutt nytten av å stå opp tidlig. Jeg kommer til å fortsette med dette, og som sagt, kanskje prøve ut metoden hvor jeg sover litt mindre om nettene for så å kompensere ved å sove et par timer midt på dagen også. Hvis jeg virkelig går inn for dette, kommer jeg nok til å blogge om det. 
