De som husker at jeg skrev artikkelen 30 dager til suksess i slutten av forrige måned lurer kanskje på hvordan det har gått med min fremgang. Vel, nå er jeg bortimot halvveis gjennom 30 dagers utfordringen min, og kan røpe at resultatet har vært varierende.
Dette var utfordringen jeg ga meg selv:
Min utfordring disse 30 dagene, er å stå opp tidlig hver eneste dag. Også i helgene. Nærmere bestemt klokken 6! Og, ikke nok med det: Jeg skal vie en hel time til styrketrening like etter jeg står opp hver mandag, onsdag og fredag! Klarer jeg alt dette vil det virkelig være snakk om en stor forbedring i mitt liv. Når man har blogging som «yrke» skal det nemlig lite til før døgnet sklir helt ut. Faktisk har jeg hatt en uvane med å snu døgnet de siste 4-5 årene nå. Det er på tide å gjøre en innsats for å kvitte seg med denne uvanen en gang for alle.
Jepp, der ser dere et typisk eksempel på syke innfall man får som høres fornuftig ut der og da, men som man fort kan ende opp med å angre bittert på de dagene man ligger langstrakt ut i sengen, klokken begynner å pipe, og det siste man kunne tenkt seg i verden er å trene…!
En sann utfordring
Men, jeg har virkelig innrettet livet mitt etter disse nye forandringene. Treningen har gått veldig bra, men akkurat tidspunktet jeg har stått opp på har ikke alltid vært som planlagt. Hele den første uken klarte jeg å stå opp klokken 6. Men så begynte ting å skje.
Jeg hadde trodd at det å stå opp klokken 6 skulle øke produktiviteten min, fordi jeg fikk bedre tid enn før og var mer våken. Det jeg ofte gjorde før, var å bruke nettene til å være kreativ. En del av de artiklene du har lest på Glabladet kan med sikkerhet sies å ha blitt skrevet om nettene.
I stedet fant jeg ut, og noen av dere har kanskje også merket dette, at jeg faktisk ble mindre produktiv, og det i en så stor grad at det gikk direkte utover antall artikler jeg har postet på Glabladet. Den 12. juni hadde jeg bare postet 6 artikler i juni, mens på samme tidspunkt i april hadde jeg allerede postet 13 samme måned, altså over dobbelt så mange.
Nye erfaringer
I begynnelsen likte jeg godt den «ekstra tiden» det medførte å stå opp klokken 6, og jeg likte tanken på at jeg var såpass tidlig våken, og dermed hadde hele dagen til å skrive artikler. Det var også usedvanlig digg å være våken tidlig, fordi jeg følte at jeg fikk med meg hele dagen.
Men etter en uke begynte jeg intenst å savne det gamle livet. Jeg ville f.eks. kunne velge å se en film om kveldene, hvis jeg ønsket det. Men neida, i stedet måtte jeg legge meg. Ikke gøy! Jeg fikk også smake på hvordan Renate faktisk har det. Vanligvis har det vært hun som står opp først, og prøver å vekke meg hvis jeg har bedt om det. Vel, nå har jeg flere ganger fått i oppdrag å vekke henne om morgenen, noe som ikke alltid har vist seg å være lett. Så jeg skjønner hennes frustrasjon de gangene hun prøver å vekke meg, og jeg ikke reagerer. Men jeg kan risikere å bli direkte voldelig – Renate er heldigvis «bare vanskelig å vekke». Hun er forresten utrolig søt om morgenen! 
Når det gjelder produktiviteten, så har den altså ikke fått seg et «boost», sånn som jeg håpet på. Faktisk har jeg opplevd det som vanskeligere å skrive artikler enn vanlig. Jeg liker jo å skrive artikler, men de siste 14 dagene har det vært frustrerende til tider, fordi jeg gjerne begynte på en artikkel, syntes den var crap, og slettet den. Dette tror jeg har sammenheng med at kroppen prøver å godta en ny døgnrytme, og trenger litt tid til å innrette seg.
Hver gang jeg får gjort noe virkelig bra, er det om natten. Sånn har det vært de siste årene. Selvsagt er jeg i stand til å prestere bra om dagen også, men da må alt ligge til rette for det. Om natten «krever» jeg mindre. Jeg tror dette har med å gjøre at om nettene sitter jeg alene på datarommet, i full visshet om at jeg ikke vil bli avbrutt. De fleste andre sover, så det vil ikke være noe særlig aktivitet i kommentarfeltet til Glabladet, eller andre steder på internett, og jeg klarer dermed å slappe av bedre.
Dette har vært tilfelle før Glabladet sin tid også. Mens jeg enda var aktiv musikkprodusent, lagde jeg mesteparten av all min musikk om natten. Noen ganger kunne jeg sitte til langt ut på morgenkvisten og jobbe med detaljene på en låt. Personlig syns jeg det var veldig verdt det å ofre både litt søvn og døgnrytme, hvis jeg til gjengjeld fikk gjort noe skikkelig bra. Men, jeg syns det er synd at jeg ikke kan snu dette til dagtid oftere. Og det var nettopp en av hovedgrunnene til at jeg prøvde meg på denne 30 dagers utfordringen.
Økt selvdisiplin
Jeg har ikke perfekt selvdisiplin, og kunne definitivt tenkt meg å øke denne. 30 dagers utfordringen var ment til å hjelpe meg med det. Vel, selv om jeg ikke har lyktes med å stå opp klokken 6 hver eneste dag den siste uken, så har jeg likevel stått opp mye tidligere enn før. Jeg kunne ofte sove til 11-12, men etter innføringen av utfordringen har jeg aldri stått opp senere enn 9. Og det er faktisk et resultat jeg kan leve med.
Halvveis ut i utfordringen sitter jeg altså igjen med følelser om at klokken 6 er for tidlig. Det kan definitivt gjøres når det trengs, men det kommer neppe til å bli et fast tidspunkt å stå opp på. Det er mer sannsynlig å satse på tidsrommet mellom 7-9 i første omgang. Men, så lenge jeg fortsatt har halvparten igjen av denne utfordringen vil jeg selvfølgelig prøve å fortsette å stå opp kl. 6. Det kan jo hende jeg sitter med et annet inntrykk i slutten av måneden?
Det å forandre noe som har vært et fast mønster så lenge, er ikke lett. Noen ganger begynte det bare å føles feil også. Motstridende tanker som at «Jeg er den jeg er, la meg fortsette sånn», begynte å komme oftere. Men samtidig visste jeg at det ville vært fornuftig å stå opp 6, og jeg har dessuten lovet både Renate og Glabladets lesere at jeg virkelig skulle prøve dette i en hel måned. Så selv om den siste uken har vært noe turbulent, kommer jeg til å fullføre utfordringen.
Jeg er altså bare halvveis i utfordringen nå, og det er ikke tilstrekkelig til å dra en konklusjon enda. I følge forskningen jeg refererte til i 30 dager til suksess, kreves det hele 30 dager før en ny vane faktisk er innført i et menneskes liv. Det er litt slitsomt å tenke på at jeg har over halvparten igjen enda, men hvem vet, det kan jo gå lettere med tiden? Jeg skal nå i hvert fall fortsette, og så tipper jeg at neste oppdatering i denne saken kommer 30. juni, dagen jeg er ferdig med den obligatoriske utfordringen.
