30 dagers utfordring: Poste et innlegg hver dag

…minimum! :) Denne utfordringen har jeg tenkt på en stund, og jeg tillater meg å si at jeg begynte på den allerede 12. januar, men unnlot å meddele det på bloggen inntil nå. Det var nemlig et bevisst valg tatt før 12. januar, men jeg valgte å vente litt med å si fra, for å forsikre meg om at jeg ikke.. øh.. ombestemte meg.. *kremt*

Jeg har tidligere avstått fra dette med å blogge hver dag. Jeg har vært veldig kvalitetsfokusert og har ment at å blogge hver dag fremfor «en gang i blant» vil føre til økt kvantitet i forhold til kvalitet. Og jeg har sikkert rett. Du vil få et litt mer personlig «glablad» fremover. Det vil ikke være nye, supergode og übergjennomtenkte innlegg hver dag. Men det vil heller ikke bli slutt på dem. Jeg øker simpelthen bidragsytelsen, så får vi se hvordan det blir. Jeg tror det kan bli morro.

Som leser får du et større innblikk i tankene til en tulling som tror han kan leve av en blogg. Du vil lære mer om hvordan jeg tenker (les: hvor gal jeg er) og på mange måter bli enda bedre kjent med personen bak alle disse utradisjonelle blogginnleggene du har blitt servert i bortimot et år. (Stakkars deg! :? )

Hvorfor gjør jeg dette?

Well, Timmy, I’m glad you asked!

Spørsmålet burde være: Hvorfor gjorde jeg det ikke tidligere?

  1. Leserne vet herved at de kan forvente daglige oppdateringer, og kommer derfor innom oftere for å sjekke etter oppdateringer.
  2. Mindre markedsføring nødvendig… Woohoo!!
  3. John Chow anbefaler det.
  4. Jeg lever av blogging. Ergo ønsker jeg fortgang i maskineriet. Min nåværende fremgangsmåte er for treg.
  5. Det kan bli interessant å se hvor dypt jeg må synke for å klare å lire noe av meg.
  6. Jeg tillater gjesteskribenter å bidra, så jeg forhåpentligvis kan slappe av i blant likevel.
  7. Jeg får testet ut nye måter å jobbe med bloggen på. Dette innlegget er f.eks. skrevet sent natt til 15. januar, satt til å postes enten 16. eller 17. januar, alt etter når jeg setter de 3 andre innleggene jeg har skrevet i natt til å postes. ;)
  8. It’s a learning experience! Jeg vil blogge om eksperimentet i seg selv, spesielt når jeg ikke har en dritt annet å bidra med, sånn at andre bloggere som vurderer det samme kan følge meg.
  9. Fordi du fortjener det!
  10. Fordi jeg trengte 10 grunner, fordi det ser kulest ut.

Dessuten kom jeg nylig frem til at jeg ville utforske John Chow-metoden å blogge på, fremfor den mer tungvinte og langsomme Steve Pavlina-metoden jeg har brukt til nå. Mer om dette kan du lese her.

Som du skjønner trenger jeg alle innspill jeg overhodet kan få når det gjelder hva jeg skal blogge om. Jeg har faktisk en lang «to blog»-liste, men det dreier seg stort sett om ting som vil utgjøre ganske omfattende artikler. Jeg tar derfor gjerne imot tips til ting jeg ikke trenger å skrive et milelangt innlegg om. :)

Ny kommentargodkjenningsprosess

Nå som ting vil automatiseres i større grad enn før her på bloggen, har jeg funnet ut at min nåværende godkjenningsprosess på kommentarer er en smule tungvint og kjedelig for kommentatorene. Jeg må nemlig inn og godkjenne hver eneste kommentar manuelt. Dette er det herved slutt på, for de som tidligere har fått kommentarer godkjent. Er du førstegangssynser må du derimot finne deg i å bli holdt igjen for godkjenning.

Jeg har også lagt inn noen ord i sensurfilteret som kan gjøre at enkelte kommentarer vil bli holdt igjen til tross for at du tidligere har fått godkjent kommentarer. Ikke ta det personlig (selv om jeg i enkelte tilfeller har tillatt meg å holde igjen navnet/ip’en til enkeltpersoner som noen ganger liker å bråke! :P ).

Men make no mistake (Fysj, det hørtes ut som Bush): Jeg pulveriserer umiddelbart frekke drittkommentarer så snart jeg kommer tilbake. I ren Terminator-stil, og med østerriksk aksent. Dette vil også resultere i en permanent ban, uten mulighet til å kommentere på nytt noensinne. Hittil har jeg utestengt én pøbel på heltid, men jeg nøler ikke med flere. Så følg retningslinjene for kommentarer, og du har intet å frykte.

Alt i alt vil det bli bedre flyt i kommentarene altså, men regn dermed også med at jeg ikke nødvendigvis får anledning til å svare på alle spørsmål/kommentarer direkte rettet til meg. At din kommentar vises betyr ikke lenger at jeg akkurat har vært inne og godkjent den. Det betyr at du akkurat trykket på send-knappen. ;)

Jeg gjør alt dette for å få litt mer frihet, faktisk. Jeg vet det må høres rart ut. Hvordan kan økt bloggpostfrekvens medføre økt frihet? Vel, jeg er ikke sikker på at det vil. Men det er det jeg vil finne ut. Jeg vil nemlig prøve å få et litt mer avslappet forhold til bloggen min. Nytteverdien og de gode tipsene består, men samtidig vil jeg ta den mindre høytidelig enn før. Jeg vil koooose meg med bloggingen, fremfor å se på det som en «stor og utfordrende oppgave», som jeg har falt i fellen av å gjøre ved et par tidligere anledninger. Jeg har nemlig følt at leserne forventer mer av meg enn jeg føler jeg kan gi noen ganger. Det er sikkert bare i hodet mitt, though.

Nå tar jeg nivået litt ned, samtidig som jeg bevarer det.

Det blir et spennende eksperiment! Og nå som du vet at det vil komme nye innlegg hver dag, har det vel aldri vært en bedre tid å legge til Glabladet i din RSS-leser, eventuelt benytte muligheten som gjør at du får hvert daglige innlegg sendt direkte til mail.

Legg igjen en kommentar