I dagens medielandskap, mer enn noen gang før, kan enkelte politiske figurer fremstilles som trusler på en måte som utvider frykt og usikkerhet til uante dimensjoner.
Trump er et eksempel på en slik figur. Hans seier i valget har, ifølge VG, utløst økt frykt blant flere grupper i Norge, som kvinner, unge mennesker, innvandrere og LGBTQ+-miljøet.
Krisetelefonene rapporterer om økt aktivitet, og mange beskriver det som en «angstboost» som henger sammen med utfallet av valget i USA. Denne reaksjonen speiler en generell bekymring og usikkerhet om hva Trumps politiske seier kan bety, ikke bare på nasjonalt nivå, men for verden som helhet.
Uttalelsene hans utløser sterke reaksjoner
Trumps politiske innflytelse er ikke ubegrenset, og han møter betydelig motstand, også fra sitt eget parti. Likevel får hans uttalelser stadig kraftige reaksjoner som forsterker den kontroversielle rollen han spiller på den politiske scenen.
Men som med alle politikere gjennom tidene, er han en person som snakker mye og lover enda mer – samtidig som mange ser bort fra at man ikke trenger å gå mer enn 4-8 år tilbake for å finne utallige eksempler på uoppfylte løfter, manglende endringer og en rekke direkte usannheter, i forhold til tidligere presidenter i USA.
Mange av de mest provoserende kommentarene hans forblir bare ord, men mediebildet som bygges rundt ham, fokuserer sterkt på disse negative sidene. Dette skyldes at mediene vet at frykt selger, og dette fører til økte annonseinntekter. Resultatet blir at den oransje mannen fremstår som en konstant trussel, ikke bare i USA, men på global skala.
Algoritmer skaper ekkokamre
Denne ensidige fremstillingen øker frykten, spesielt blant dem som allerede føler på usikkerhet. Når mediene hele tiden vektlegger de mest dramatiske aspektene ved hans politikk, blir det lettere å se ham som en trussel blant dem som er engstelige for hva fremtiden kan bringe.
En annen faktor som spiller en stor rolle er hvordan algoritmer på sosiale medier fungerer. Plattformene som TikTok, Instagram og Facebook, som mange benytter jevnlig, er designet for å maksimere engasjement – ofte ved å fremheve innhold som vekker sterke følelser eller skaper debatt.
Når folk kontinuerlig blir eksponert for videoer og innlegg som fremstiller Trump som en enorm fare, uten å gi rom for nyanser eller kontekst, kan dette ytterligere forsterke frykten. Det er også viktig å merke seg at vi sjelden vet hvem som står bak innholdet, eller hvilke motiver som ligger bak det som deles.
Når politiske spørsmål presenteres gjennom korte, følelsesladde klipp, er det nesten umulig å få et nyansert og helhetlig bilde. Det er bekymringsfullt at algoritmer har makten til å bestemme hva folk blir eksponert for, uten at vi vet hvordan denne eksponeringen påvirker våre synspunkter, frykt og angst, særlig på lang sikt. Mye tyder på at dette kan føre til en økning i irrasjonell frykt, samt en svekkelse av toleransen for motstridende synspunkter.
Konklusjon
Den økende bruken av algoritmedrevne plattformer kan skape en informasjonsstrøm som forsterker polarisering og angst. Uten en bevissthet om hvordan vi blir eksponert for informasjon, risikerer vi at våre synspunkter blir mer ensidige og overbeviste, samtidig som vår evne til å møte motstridende perspektiver svekkes. For å motvirke dette er det avgjørende å utvikle en større forståelse for hvordan mediene påvirker vår virkelighetsforståelse, og aktivt oppsøke nyanserte og objektive kilder.
