All fremgang er et resultat av latskap

For noen dager siden satt jeg benket foran TV’en og svitsjet fra kanal til kanal fordi jeg ikke fant noe å se på. Jeg stoppet midlertidig opp på en eller annen dokumentar om noen folk som lagde tunneler. Selv om de hadde moderne og avanserte hjelpemidler og maskiner, måtte de likevel arbeide i høyt tempo og sørge for at alt var helt nøyaktig for å unngå at den svindyre gigaborren deres skulle sette seg fast midt inni fjellet.

Det hele så litt stressende ut. Og det var da jeg begynte å tenke litt. Her satt jeg, en 24 år gammel gutt som allerede har «pensjonert» seg fra arbeidslivet og surfet gjennom kanaler midt på dagen mens folk flest er på jobb. Jeg lever av å blogge. Hvis jeg ville «jobbet», hadde jeg ikke trengt å gå ut engang, jeg kunne bare gått noen steg inn på et annet rom og satt meg ned ved datamaskinen. Nei, faktisk kunne jeg bare tatt den bærbare Mac’en med inn i stuen foran TV’en om jeg ville.

Er ikke jeg… Er det ikke bare å innse at… jeg… Jeg må vel være… eh… Jeg er vel kanskje litt lat?!

Det er lett å falle for fristelsen å anklage seg selv for å være lat når man sammenligner sin egen situasjon med mange andres. Sånn sett kan de fleste nordmenn sies å være lat i forhold til hvordan folk lever i U-land.

Men jeg «er» ikke lat. Jeg liker faktisk å ta i et tak når det trengs. Men jeg liker å ta det litt «chill». Jeg gjør ting i mitt eget tempo (og det tar ofte litt tid…). Jeg legger meg som regel sent på natten og sover ofte til langt ut på dagen. Jeg tar meg tid til å «nyte maten», og slafser det aldri i meg på kun 5 minutter. Jeg løper ikke etter bussen hvis det ikke er krise. Jeg venter heller på neste buss, selv om det betyr at jeg kommer 20 minutter senere frem. Alt i alt lever jeg et ganske bekymringsløst liv og har aldri dårlig tid. Jeg gidder ikke stresse. På overflaten kan dette sikkert virke naivt og bortskjemt. Men sannheten er at jeg er meget bevisst over hvordan jeg har valgt å leve.

Sannheten er at hovedmotivasjonen min for å gjøre det jeg gjør, er ikke for å få anerkjennelse for å ha jobbet hardt for å komme meg noen vei, men heller å oppnå resultater med så lite anstrengelse som mulig. Jeg kaller det «smart-latskap» og jeg er stolt av det. :)

Slik jeg ser det ville ikke vi mennesker gjort noen særlig fremgang hvis det ikke var for vår latskap. Du syns kanskje ikke de som jobber med tunge fysiske oppgaver som å lage tunneler kan kalles late. Men i forhold til jernbanearbeiderne som brukte 2 år på å hakke ut noen få meter-lange tunneler på Bergensbanen for hånd på begynnelsen av 1900-tallet*, har dagens tunnelarbeidere det lett.

*=Kilde: En annen dokumentar jeg så forleden.

Hvis vi ikke hadde blitt for lat til å gni pinner mot hverandre for å lage ild, hadde vi aldri utviklet fyrstikker og lightere. Når vi ble for lat til å tenne oljelamper hele tiden, fant vi opp lyspæren. Takket være latingene som ble lei av å bruke beina hele tiden, begynte vi etterhvert å lære å ri hester, for så å bygge hestevogner, for så å finne opp sykkelen og bilen.

Vår menneskelige latskap er drivstoffet til vår fremgang og utvikling. Likevel prøver samfunnet å innbille oss at latskap er en negativ egenskap. Dette igjen, er en av grunnene til at mange ikke engang prøver å tjene penger på internett, fordi ingen vil bli stemplet som «lat».

Hvis en del av deg har lyst til å legge jobben bak deg og jobbe for deg selv og tjene penger hjemmefra som en internettentreprenør, mens en annen del av deg tror man må «jobbe hardt» for å lykkes i livet, kommer du til å ha store problemer med å komme noen vei på nettet.

Jeg lykkes ved å fortsette å skrive relativt gode og forhåpentligvis inspirerende blogginnlegg. Jeg blogger ikke engang hver dag. Noen dager tar jeg meg helt fri, og noen dager jobber jeg bare noen få timer. Noen innlegg har blitt skrevet på ferie, på besøk hos andre, på altanen eller i hagen. Alt jeg har trengt er en laptop og noen visdomsord formulert som et blogginnlegg. Hvert nye innlegg jeg skriver sørger for å drive min lille business fremover, i form av at jeg til syvende og sist sitter igjen med penger for latskapen «smart-latskapen» min.

Jeg kan sitte halvnaken med beina på bordet i hagen og bade i sol, slurpende på milkshake mens jeg tjener til livets opphold kl. 14, etter å «nettopp» ha stått opp, mens resten av verden enda er på jobb. Dette er fordelen med å leve «The Dot No Lifestyle» og jeg har null skyldfølelse for det, selv om andre «er nødt til» å gå på jobb.

Hvorfor?

Fordi jeg i fire år har vært besatt av tanken på å «finne en annen måte» å leve på. Jeg lot meg inspirere av alt som IKKE lignet på en «A4-måte» å jobbe på og leitet konstant etter en måte å klare å gjøre dette på selv. Jeg innså dog at det meste kostet penger, og jeg måtte selv jobbe for å livnære meg på denne tiden. Når jeg kom hjem jobbet jeg med diverse businessplaner og idéer, gjorde research og lot meg inspirere – mens resten av verden så på fotballkamper og festet. Jeg brukte fritiden min etter jobb på å finne måter å tjene penger så effektivt og tiltaksløst som mulig, for at jeg i fremtiden kunne være så «lat» jeg ville. Det er en forskjell på «lat-lat» og «smart-lat»…

Det kan sammenlignes med å sykle til en destinasjon fremfor å gå. Det er ikke latskap, det er mer effektivt. En sykkel er mer effektivt enn å gå, en bil er mer effektivt enn en sykkel, et fly er mer effektivt enn en bil og å bruke et webkamera fremfor å reise et sted er mer effektivt enn alle de andre sammenlagt.

Begynn å analyser noen late aktiviteter i ditt eget liv, og finn ut hva som er «lat-lat» og hva som er «smart-lat». Gratuler deg selv hver gang du finner aktiviteter som er «smart-lat», og husk å aldri mer ha dårlig samvittighet for å «være lat» når du utfører dem. Du er «smart-lat» – og all fremgang i livet er et resultat av det.

Legg igjen en kommentar