En av de mange tipsene superbloggeren John Chow har kommet med, er: «On and off blogging doesn’t work». Han oppfordrer til å skrive innlegg på kontinuerlig basis, og minimum ett hver eneste dag. Dette er et tips jeg selv har fulgt tidligere.
Men jeg kan fortelle deg, etter mer enn 2,5 års erfaring, at «av og på-blogging» fungerer helt fint. Det har sine fordeler og ulemper som alt annet. La meg forklare:
Etter mitt forrige innlegg, skrevet 17. august, hadde jeg ingen planer om at det skulle ta så lang tid før neste innlegg kom. Jeg hadde allerede hatt en pause på noen dager, da jeg hadde planlagt et massivt innlegg om «hvordan tjene penger på blogging» (jeg vet; enda et)… Men samme dag ble jeg faktisk syk. Og jeg ble tatt på sengen jeg også ble liggende i den dagen.
Jeg pleier aldri å bli syk helt uten videre. Jeg hadde ikke hørt om noen andre som var syke og skjønte ikke hvorfor jeg ble det. Jeg var skikkelig utslått med influensasymptomer i en halv uke, før det så smått begynte å bli bedre. Alt i alt tok det over en uke å bli helt frisk igjen.
Interessant nok, var det jo faktisk mange flere som ble syke på samme tid som meg. Men vanligvis opplever jeg å bli syk når det allerede er mange andre som har blitt det. Denne gangen var jeg først, etter hva jeg hadde fått med meg. Jeg tror ikke det var jeg som smittet dere andre, så ikke bli altfor sur… Men man vet jo faktisk aldri. 
Man skulle kanskje tro at blogging var enkelt å utføre selv om man var syk, men jeg orket ikke tanken på å bidra med noe kreativt i den tilstanden. Det verste var at i løpet av sykdomsperioden forsvant også all motivasjon sakte men sikkert. Og jada, som vanlig kom det flere henvendelser fra folk som lurte på om jeg hadde fått «skrivesperre». 
Jeg har sjeldent skrivesperre, men det hender i blant at jeg får motivasjonsproblemer. Det mange ikke tenker på er at jeg har jobbet aktivt hele sommeren gjennom, mens folk flest hadde ferie. I slutten av juni jobbet jeg hardt med Glabladets nye design. I halvannen måned deretter, blogget jeg som om jeg aldri hadde gjort annet. Og så kom det en pause.
Tingen er at jeg trenger også pauser i blant, som alle andre. Det er ikke uten grunn at folk flest ser frem til ferier og fridager, ikke sant? Vel, jeg har ingen fastsatte ferier og fridager å se frem til. Noen ganger kommer de bare når jeg selv minst venter det, og da har jeg ofte ikke noe annet «valg» enn å ta dem.
Det jeg innser etter å ha gjort dette så lenge, er at jeg har egentlig aldri fri, selv når jeg har «fri». Jeg tenker konstant på enten bloggen eller min videre virksomhet på internett. Jeg kommer ikke bare til å blogge for resten av livet. Etter 2,5 år med blogging har jeg oppnådd utrolige inntektsresultater i forhold til 99% av bloggere flest. Rett og slett fordi jeg har gått inn for det, og trodd på at det er mulig. Men når sant skal sies, setter bloggingen i seg selv et «tak» på inntektene mine, og det kan også medvirke til å gjøre mine andre planlagte prosjekter forsinket.
Jeg føler at jeg har et slags ansvar ovenfor mine lesere, annonsører og kunder. Men når jeg føler dette ansvaret/presset på sitt sterkeste, føler jeg meg minst motivert. Dette fordi jeg ikke handler ut fra inspirasjon, men mer ut fra «nødvendighet». Derfor er det noen ganger viktig for meg å la det gå litt tid, for å «reloade» batteriene. Og jeg har ofte dårlig samvittighet ovenfor de som må vente. Det vil si at selv i «fri»-periodene mine, kan jeg bli psykisk sliten til tider.
Det jeg ville frem til med dette innlegget, var at mine beste innlegg blir skrevet når jeg er inspirert til å skrive. Jeg tvinger ikke meg selv til å skrive når jeg ikke føler for det. Jeg får heller ikke panikk når jeg merker det begynner å nærme seg en uke siden forrige oppdatering. Jeg aksepterer at det må gå litt tid før jeg er inspirert igjen. Så hvis jeg kan avslutte innlegget med å gi deg et tips:
Ta alle råd med en klype salt. Selv de som kommer fra de største guruene. Selv de som kommer fra meg. Kjør de gjennom ditt eget filtreringssystem og finn ut om det kan stemme for deg personlig. Ikke bli stresset når du merker at du ikke følger ekspertrådene til punkt og prikke. Finn din egen greie. 
