Jeg har det jævlig bra! Jeg lever livet. Jeg gjør som jeg vil. Jeg våkner når jeg våkner, og bestemmer selv hva jeg bruker tiden min til. Hvis jeg vil se en film, gjør jeg det. Hvis jeg vil komponere musikk, gjør jeg det. Hvis jeg vil skrive et nytt innlegg i bloggen min, gjør jeg det. Jeg er min egen sjef. Jeg kan ta meg fri når jeg vil. Eller rettere sagt: Jeg er fri hele tiden. Jeg har ikke en jobb. Jeg har en blogg. Det er her jeg hovedsakelig bidrar til verden. Det og musikk. Jeg bor sammen med en flott jente, og livet er skjønt. Jeg kan egentlig rett og slett ikke klage!
Kan du si det samme?
Hvordan kom jeg meg hit? Hva skulle til for å leve dette livet? Svaret er veldig enkelt. Det som skulle til, var å si disse to ordene: «Jeg slutter!»
Gledestilstand
Er du i en gledestilstand akkurat nå? Hele livet lurte jeg på hva jeg skulle bli når jeg ble stor. Jeg trodde jeg måtte finne meg en jobb for å tjene penger. Jeg trodde hele livet gikk ut på å tjene penger. Folk flest er bare ute etter penger. Folk flest er opplært til å ta den første og beste jobben de får, for å tjene penger. Og deretter forbedre seg selv og bli flinkere. Satse på at trivsel og dyktighet kommer etterhvert. Utvikle sine kunnskaper, og tjene mer penger etterhvert. *BIIIIIP*, wrong answer.
Det er her den største feilen ligger. Dette er hva jeg kaller bakvendtmentaliteten. Man må først finne ut hva man vil. Hvem man er, hvordan man på best mulig måte kan være seg selv og dermed gjøre det man elsker. Pengene er ikke så viktig. Jeg ville heller vært fattig og gjøre noe jeg liker, enn å være rik og gjøre noe jeg hater. Og da jeg jobbet på Kiwi, f.eks., var jeg nesten fattig OG gjorde noe jeg hatet. Jeg jobbet 40% og tjente lommerusk. De resterende 60% tok livet av all min kreativitet og livsglede. Jeg var så langt unna en gledestilstand jeg kunne komme. Renate kan bekrefte dette. Enda jeg akkurat hadde flyttet sammen med henne, og burde være glad, right? Nei. Jeg kunne ikke ha det bra med meg selv så lenge jeg visste at jeg måtte på den meningsløse Kiwi-jobben. Det var bare feil.
Penger? Pøh. Livet er viktigere enn penger. Finn ut hva du elsker, og gjør det! Penger vil komme etterhvert som du utvikler deg innenfor det du elsker, og skaper større verdi for andre. Enten det er gjennom å skrive en bok, lage et maleri, komponere et musikkstykke eller noe annet.
Jo lenger tid som går uten at du er i en gledestilstand, jo verre vil du føle deg. Du kan prøve så hardt du orker, men livet vil alltid føles som en kamp. En evig oppoverbakke. Selv om du faktisk skulle tjene godt, vil du ikke bli lykkeligere av den grunn.
Flow, feel og groove, ikke sant?
Er du i en gledestilstand akkurat nå? En måte å tenke på, er å finne ut om det du gjør gir deg noen mening. Gruer du deg til jobb? Syns du jobbing er hardt og slitsomt? Gjør du det bare for å tjene til livets opphold, og that’s it?
Det er først når du virkelig føler at du gleder deg til jobb, at du er på rett spor. Når du virkelig er deg selv, 100%. Da gjør du det du elsker. Ingenting føles som en kamp, og livet er lett. Du har kommet deg inn i en god sirkel.
Ikke la deg styre av bakvendtmentaliteten. Finn ut hvem du er. Vær den du er. Gjør det som gir deg aller mest glede, og som du aldri trenger å grue deg til. Når du gjør det, vil andre se at du er inspirert, og at du har det bra. Og andre vil dermed selv bli inspirert til å gjøre det samme.
Jeg vil avslutte med noen kloke ord fra en tidligere Idol-dommer: Jeg savner litt flow og litt feel og litt groove, ikke sant? Når du flower deg gjennom livet og feeler deg good, da føles livet som en god groove. Da er du på rett road! 
