Det sies at hovedpersonen i enhver god film egentlig er deg. Hvordan kan hovedpersonen være deg? Du kan ikke huske å ha boltret deg på et filmsett, gått den røde løperen og bosatt deg i en Hollywood-mansion i det siste, sier du? Vel, hovedpersonen er «deg» fordi du setter deg inn i filmen fra hans ståsted. Du kan relatere til ham og forstå ham. Tenk på det… Dette stemmer med bortimot alle gode filmene du har sett, ikke sant?
Vel, jeg så en video fra Randy Gage som inspirerte meg til å skrive dette innlegget. Der snakket han om noen av de mest inntjenende filmene noensinne, samtidig som han bragte opp hvordan vi blir programmert av samfunnet gjennom TV, radio, internett, filmer osv. Dette er, som Glabladet-lesere vet, et tema jeg selv har skrevet «en del» om.
Enter Titanic
Titanic var inntil nylig den mest suksessfulle filmen gjennom alle tider. Her møter vi Jack, en livsglad og spontan ung mann, full av energi. Hvorfor er han så happy? Fordi han er fattig og dermed «fri». Han kan gjøre som han vil, og han tror til og med han er kongen av verden, woohoooooooooo!!
Hvordan kom han seg i det hele tatt ombord Titanic? Jo, fordi han vant lotteriet! Han trengte ikke bekymre seg for alt rike mennesker må bekymre seg for som f.eks. bordmanerer og «hva hvis tjeneren blir syk?».
Deretter møter vi Rose. Stakkars Rose er virkelig ikke happy. Hun må jo gifte seg med den onde, rike fyren. Moren sier «du må gjøre dette for familien!!» Hennes utvalgte er en kvalmende, vemmelig, blærete dritt som ingen kunne tenke seg å være.
Hva lærer underbevisstheten vår av dette? Den lærer noe som samsvarer sterkt med de mentale virusene folk flest innehar. Disse virusene kan sammenlignes med datavirus på PC’en som påvirker hele systemet (og det underbevisste sinnet). Noen av de mest velkjente virusene som eksisterer i dag er: Penger er skittent, rike folk er onde, fattige mennesker er glade, osv.
Videre fortsetter historien med bl.a. middagen på første klasse hvor Rose er stuck med alle disse stive, kjedelige rikfolkene som snakker om polospilling mens de sipper brandy og røyker sigar. For ikke å glemme jenten som får smekk på hånden av moren fordi hun ikke vet hvordan hun bruker de 53 forskjellige østersgaflene, osv. 
Heldigvis kommer Jack til unnsetning og ber henne ned på party-hardy tredje klasse, «og så skal jeg VISE deg hvordan du fester!» Vel nede på tredje klasse møter vi de glade fattigmenneskene som synger og danser, forteller vitser og ler. Jack og Rose danser på bordet og hun har virkelig «the time of her life».
Hva har vi «lært»? Rike mennesker er kjedelige og ikke snille. Fattige mennesker er morsomme og glade! Hvis du vil være snill og glad bør du være fattig. Du bør fortsette å spille Lotto som den eneste måten du har sjans til å bli millionær og oppnå store ting her i livet. For, man kan faktisk vinne! 
Videre tryner båten med et isfjell og hva skjer? De rike menneskene ror avgårde i solnedgangen mens de fattige menneskene ble etterlatt bak gitter i den synkende båten. De rike prøver å stjele babyer og bestikke seg inn i livbåtene. De bruker skitne triks for å oppnå ting. Tenk på programmeringen her, folkens!
På tampen av filmen er Rose 183 år gammel og vi ser at hennes fattige barnebarn har tatt seg av henne som en slave, mens Rose har holdt fast på et smykke som sikkert er verdt 40 millioner dollar, som kunne sikret barnebarnet for livet, samt mangfoldige generasjoner… Og hva gjør hun? Mater haiene med det…
Her snakker vi altså nivå etter nivå etter nivå med programmering: Penger er ondskap, rike folk er slemme, fattige folk er glade. Så kan man jo bare tenke seg konsekvensen av dette når den allmenne befolkningen allerede støtter disse synspunktene i underbevisstheten. I denne filmen ble det «bekreftet» og kanskje til og med «spikret fast». Kanskje ikke så rart Titanic ble den mest innbringende filmen noensinne?
Enter Avatar
12 år senere: Regissør James Cameron, som ikke har laget noen filmer siden Titanic, følger opp med Avatar, en film som har nok et hyggelig, underliggende budskap: Det rike, onde firmaet skal voldta og plyndre denne planeten og det stakkars folket for å utnytte dens energikilder for å tjene mer penger!
I begynnelsen av Avatar ser vi at hovedpersonen sitter i rullestol. Han kan få fikset beina og gå som vanlige folk igjen, men han har selvfølgelig ikke penger fordi han har «soldatlønn». Hva blir den gylne løsningen hans? Å jobbe for det onde firmaet, infiltrere den stakkars urbefolkningen og knekke dem, så han kan få fikset beina sine.
Kort sagt følger Avatar i de samme fotsporene til Titanic med programmering som: Profitt er ondskapsfullt, penger er roten til all elendighet, harmoni kan bare oppstå ved å ikke bry seg om penger.
Jeg trenger vel ikke å si at Avatar overtok Titanics førsteplass og ble den mest lønnsomme filmen noensinne.
Ikke misforstå: Jeg elsker James Camerons arbeid. Terminator, True Lies, Titanic og Avatar er alle blant mine favorittfilmer. Men det er viktig å tenke seg om og se filmene med et filter, for å filtrere ut «bullshit»-programmeringen de prøver å drille inn i hjernene våre. Vær bevisst over din underbevissthet – i den grad det lar seg gjøre, og ikke fall for alle de typiske historiene om rike, onde mennesker og fattige, glade mennesker. Vær kritisk og observant så du unngår standard saueflokkmentalitet som du ikke engang vet hvor kom fra, «det bare føles riktig».
Når du har dette kritiske filteret installert kan du fortsatt kjøpe popcorn og kose deg med filmen og ha det moro, men du vil være bevisst over hva filmen prøvde å fortelle underbevisstheten din. Med tanke på at du «er» hovedpersonen er dette filteret en nødvendighet, sånn at du kan relatere med bevissthet og ikke bare blindt la deg rive med.
– «Å være seg selv i en verden som konstant prøver å få deg til å bli noe annet er det største du kan oppnå.» – Ralph Waldo Emerson
Og hva er den egentlige moralen med dette innlegget? Selvsagt at James Cameron er ond fordi han har penger. Hold deg unna ham! 
