Ønsker du å begynne å leve ditt fulle potensial men vet ikke hvordan? Sitter du med hus, barn, kone, mann, søster, datter, bil, båt, hytte og gjeld til langt oppover knærne, og føler deg fastklemt i et A4-liv, uten å ane hvordan du skal klare å bryte ut?
Begynn å blogg!
En ting slo meg for noen dager siden, da jeg skrev ferdig del 6 i mitt 7 dagers bloggekurs. Det som slo meg var hvor utrolig mange nye og spennende muligheter som har åpenbart seg og kontakter jeg har fått etter at jeg begynte å blogge. I dag får jeg regelmessige oppdrag via frilans-siden min og akkurat nå skal jeg gjøre alt fra å skrive artikler og omtaler til å hjelpe noen i gang med WordPress (ekstra hjelp, utenom bloggekurset) – og alle er de villige til å betale meg for det. Som om ikke det var nok, har jeg akkurat fått publisert mitt første innlegg hos Avis2, noe som definitivt kan bidra til at jeg blir lest av enda flere.
Ingenting av dette hadde skjedd hvis det ikke var for et valg jeg tok i slutten av 2007. Et valg om å legge A4-livet bak meg og finne en alternativ måte å bidra til samfunnet på, som i mitt tilfelle ble blogging.
Men vent litt… Hvordan kan dette være mulig?! Hva skjer her nå? Sindre…? «Suksess»? Her er det to ord på S, som likevel SkuRRer ganske kraftig med SkaRRe-R. Det har ikke alltid vært sånn.
Tillat meg å skru tiden tilbake et øyeblikk…
I 2001 begynte jeg på videregående. Jeg ante ikke hva jeg ville bli, men av linjene man kunne velge mellom, var det media og kommunikasjon som virket mest interessant for meg. Alt som hadde med den linjen å gjøre var ting jeg var interessert i… TV, filmer, foto, radio, data, avis osv. Jeg visste at dette var noe jeg kunne tenke meg å jobbe med.
Men 2001 var første året denne linjen ble innført, og i Hordaland var den kun tilgjengelig to steder. «Alle» søkte på den linjen og kun et heldig fåtall fikk plass. Og jeg? Vel… Jeg var nr. sekshundreogåttifemmillioner i køen. Men jeg kom inn på andrevalget… Et «valg» jeg kun hadde fylt inn for å fylle inn noe som helst: Formgiving. Basert på at jeg en gang i tiden var flink til å tegne… En lidenskap som hadde dødd ut for lenge siden (og som dessverre ikke ble gjenopplivet i løpet av 3 års tegne -og malepining).
Og, sannsynligvis bare for at jeg skulle kjenne følelsen av uflaks og mislykkethet enda sterkere på kroppen, hadde selvfølgelig alt det «gøye» på formgiving blitt flyttet over til media samme år: Reklame, design og fotogreiene… Hva satt jeg igjen med? Jo, koselige ting som frisør, søm og gullsmed…! (Jeg lagde et sabla fancy smykke der, forresten…) Så, i teorien tok jeg en utdanning i «Hvordan oppføre seg som ei kjerring!» (Og jeg fikk 5 i frisør, woohoo!)
På denne tiden var jeg ikke kjent med positiv tankegang og «det blir hva du gjør det til»-filosofi. Jeg mistenkte at hele min fremtidige yrkeskarriere trolig hadde gått i dass. Jeg så for meg et kassevarebippingsliv eller en robotaktig, monotonutførende «samme-jævla-bevegelse-for-å-håndtere-ting-på-et-samlebånd»-tilværelse i sterile, Blendahvite slavefrakker i resten av mitt liv. O hellige lykke.
La oss nå skru tiden frem igjen… —>>
…og realiteten er ganske annerledes enn fryktet! Takk Knut for det! Og Jebus, Abdullah, Buddleif, Achmed-Muhammed og Ånden i lampen! Eller kanskje bare meg selv…?
Uvitende om hvorvidt en guddommelig kraft spilte inn eller ei, tok jeg i hvert fall selv et bevisst valg om å ikke lenger leve som en slave under samfunnets hjernevask med Jens Stoltenberg i spissen og tidenes skumleste slagord: «Arbeid til alle er jobb nummer en!» Min reaksjon til dette var omtrent slik:
…fordi jeg etter 4 grusomme «vanlige» jobber forbant ord som «arbeid» og «jobb» med noe på linje med hva dypt kristne forbinder med «Helvete». Ikke fa… sat… hel… om jeg syntes det var et forlokkende alternativ for min del!
Så jeg tok rett og slett saken i egne hender og kombinerte det lille snevet av skrivetalent jeg hadde med evnen og lysten til å hjelpe andre mennesker, og skapte med dette en «business» hvor bloggingen i seg selv skulle være jobben min. Og sånn har det jammen meg blitt…!
Hvordan bruke blogging som springbrett til nye muligheter
Hvis du ikke vil prøve å leve av blogging alene, og heller vil få en fot innenfor døren innen et felt du vil jobbe med, og du mangler nødvendig utdannelse, eller bare har lyst til å «snike litt i køen», kan blogging i seg selv være et genialt springbrett for å oppnå akkurat dette.
Det er i hovedsak hvordan og hvorfor jeg mener dette min første artikkel hos Avis2* handler om, så løp og les (eventuelt sitt i ro og klikk). Ja, jeg prøver å få frem et poeng med det faktum at «del 2″ står å lese i nettopp en annen, veletablert nettavis! Jeg kunne aldri ha hatt noe på trykk der hvis det ikke var for det faktum at redaktøren i Avis2 «oppdaget» meg gjennom bloggingen min.
Og jeg er langt ifra alene om dette. Jeg er faktisk så lite alene om det at jeg tillot meg å intervjue et av våre beste eksempler på hva som er mulig å oppnå delvis ved hjelp av blogging, nemlig Vampus (the one and only), som i dag er både journalist/redaktør og programleder på Studio 5! Så hvis du vil vite hva Vampus mener om saken, ta deg en tur over til Avis2!
Håper du liker å lese min første publiserte nettavisartikkel like mye som jeg likte å skrive den! Håper også du innser kraften en blogg kan ha!
Jeg håper… du er inspirert. 
