Du er ansvarlig for alt som skjer i ditt liv

Det er noe av det mest kontroversielle ved hele «loven». Noe kritikere og skeptikere bruker som argument for at «loven» er bare tull. Det er en sannhet som kan være vanskelig å svelge. Derfor skal jeg prøve å forklare hvorfor du er ansvarlig for alt som skjer i ditt liv.

Jeg vil begynne med å si følgende: IKKE skyld på deg selv. Nei, det er ikke din skyld at du har lite penger, ble banket opp i en bakgate, veier for mye, osv. Det er ikke din skyld, men du er involvert i det.

Vi mennesker er som programmerte roboter. Hvis du tror du har kontroll over alt som skjer med deg, lurer du deg selv. Vi har milliarder av biter med informasjon i underbevisstheten, konstant, mens vi bare er bevisste på ca. 20 biter om gangen.

Hvis du så eller leste The Secret og trodde at resten av livet kom til å være som å sveve på en rosa sky, tro om igjen. Det er ikke så enkelt. For å få livet ditt over på rett spor i et gitt område, må du begynne å bli mer bevisst på programmeringen i den gjeldende delen av livet ditt.

Grunnen til at lite har endret seg etter The Secret eller åpenbaringen om Law of Attraction, er simpelthen at milliarder av programmer fortsetter å kjøre i underbevisstheten din. Du må faktisk ta tak i problemet. Det handler ikke om å overvåke alle tankene sine, men å begynne ett sted.

Det er altfor lett å tenke at noe ikke er din feil, men en annen person sin feil. – «Noen andre gjorde dette mot meg, hvordan kan jeg da være ansvarlig?» Fordi du kjører dine underbevisste programmer på autopilot. Det gjør vi alle. Inkludert meg.

Når noe skjer med deg, som du ellers ville følt var noen andre sin feil, må du heller tilgi deg selv. Du må tilgi deg selv fordi du kjørte et program i underbevisstheten din som var involvert i at det skjedde.

Har du lagt merke til at hver gang det er et problem, så er du der…? Du er der, fordi det er du som oppfatter det som et problem. Når du endrer din oppfattelse av noe som et problem, tar du samtidig bort energien bak problemet. Og da blir det bare en historie du kan fortelle, det blir «omstendigheter».

Noen av de mest vanlige programmene vi roboter kommer med, er offermentaliteten. I tillegg blir de fleste av oss kontinuerlig programmert av media. Denne programmeringen trykker på våre psykologiske knapper og utløser bestemte reaksjoner. Dette er en naturlig del av det å være robot.

Som roboter har vi utviklet våre programmer så bra at vi har forhåndsinnstilte reaksjoner på alt som skjer. Vi responderer ikke på livet, vi reagerer på det. Noe skjer og vi skriker etter personen, blir sinte, blir lei oss, blir trist på andres vegne, osv.

Vi må rett og slett våkne. Når vi har våknet opp og blitt bevisst på at vi har et valg, kan vi innse at – «Åja, det var et program… Hvilken respons kan jeg heller framheve? Hva kunne vært en klokere respons? Hva kunne vært en mer kjærlig respons?»

Når man kommer til det punktet at man virkelig har våknet opp, trenger man ikke engang tenke på disse spørsmålene. Man vil rett og slett ha den mest kjærlige responsen, i de aller fleste tilfeller. Noen ganger, hvis man ble veldig dypt såret, kan det ta litt tid, men det vil komme til slutt.

Men de aller fleste av oss, inkludert meg selv, er roboter. BAM, noe skjer, og vi slår tilbake. Folk flest ønsker som regel en form for hevn, erstatning for ødeleggelse og rettferdighet. Men løser det egentlig problemet? Eller gir det mer energi til det…?

Jeg mener at det er med på å framheve problemet enda mer. Det oppfordrer til mer hat, nedverdigelse, sinne og forvirring. Den beste responsen er å tenke tilgivelse. Det er det eneste som vil hjelpe til med å koble fra programmeringen som bare kommer til å gjøre problemet større så lenge du gir drivstoff til det.

Tenk positivt om dine medmennesker og tenk at de alle representerer en del av deg selv. Alt har med perspektiv å gjøre. Selv prøver jeg så godt jeg kan å tenke på denne måten.

Jeg vil avslutte med det samme sitatet som ga meg idéen til dette innlegget:

– «However men try to reach me, I return their love with my love. Whatever path they may travel, it leads to me in the end.»
– Bhagavad Gita

Legg igjen en kommentar