Hei kjære bloggleser! Det er meg, Sindre, fra Glabladet. Du husker kanskje meg?
Du har sikkert hatt delte meninger om meg. Kanskje har du nikket og smilt gjenkjennende til mye av det jeg har skrevet, men så har du kanskje plutselig lest noe som har fått deg til å undre, eventuelt tvile, eventuelt bli skikkelig skuffet over meg. Men vit at du er bare én av mange, og det du har vært uenig i, har andre vært enig i.
Det er umulig å gjøre alle fornøyde hver gang, og selv om du har hørt det før, er det så utrolig viktig at du tar med deg dette tipset i din egen bloggekarriere. Eller i din egen karriere, uansett hva du driver med.
De siste månedene… Tja, la oss kanskje si det siste halvannet året, har jeg ikke alltid ytt mitt beste for å gjøre denne bloggen til det den var ment til å bli. Jeg har stått på stedet hvil, og bloggen har måttet lide litt på grunn av dette.
Hvis du har lest denne bloggen en stund, husker du kanskje at jeg bodde i Drammen da jeg startet den. Jeg hadde akkurat flyttet dit. Jeg bodde der i nesten et år ut i min bloggekarriere, før kjæresten min i Drammen dumpet meg til fordel for en annen drammenser, og jeg måtte komme krypende tilbake til Bergen igjen, hjem til min mor, fordi jeg ikke hadde fått i gang en stabil inntekt enda.
Snakk om å bli slått under beltestedet multiple times, eller hva?
Til tross for all min kunnskap om tankegang, Law of Attraction og tilsynelatende positive livsholdning, var det ingen vei utenom å bli innhentet av den begredelige offer-rollen som jeg trodde jeg hadde vokst fra. Det er kanskje ikke så rart at man føler seg litt hjelpeløs når man har valgt å gå i en så radikal retning at man ikke har opparbeidet seg noen inntekt enda, og dermed ikke se noe annet valg enn å flytte «midlertidig» hjem (og ja, jeg bor her enda).
Etter det jeg vil kalle et nokså «brutalt» brudd (det er komplisert, men du ble ikke født i går, så du kan sikkert tenke deg en del), så tok det ikke mange månedene etter jeg var flyttet hjem, til mitt pågangsmot tok slutt, og jeg begynte en desperat leiting etter andre måter å drive Glabladet på, eller andre måter å tjene penger på nettet på. Jeg hadde det ikke bra, spesielt i perioden februar-mars 2009, og selv om jeg følte meg bedre ganske fort etter dette, hadde jeg likevel mistet litt av gløden når det gjaldt Glabladet. Jeg bodde hjemme, jeg var ikke fornøyd, jeg var ikke lykkelig. Og det å bo hjemme fungerte nærmest som en ond sirkel av ytterligere zombie-tilstand og mindre bidrag av verdi gjennom Glabladet.
Det var ikke det at jeg ikke hadde lyst til å skrive gode innlegg. Det var mer regelen om at: «For å kunne bidra med sitt beste, må man først ha det bra med seg selv», og det hadde ikke jeg… Selv om jeg har vært flink til å skjule det.
Samtidig var det følelsen av å ha lagt listen så uoppnåelig høyt, innholdsmessig – mens jeg enda var en happy person i Drammen – at jeg gjorde det til en nærmest umulig oppgave for meg selv, i en mindre happy tilstand. Innlegg føltes ofte som store tiltak, og sånn har det fortsatt å være inntil relativt nylig. Det har vært måneder hvor jeg bare har hatt ETT innlegg på én kalendermåned…
Men nå, NÅ… Endelig begynner jeg å føle at jeg er i ferd med å komme så sykt sterkt tilbake, at jeg vil slå så vanvittig knock out på alle som noengang var i tvil. Watch out, sier jeg bare. Glabladet er i ferd med å våkne til liv igjen, og momentum i ferd med å reise seg igjen. Og jeg håper at ved å skrive om ting fra mitt eget liv på den måten jeg gjør her nå, og deler mine oppturer og nedturer gjennom livet, at det i seg selv kan fungere som en personlig utvikling for nettopp deg, og at du kan ta lærdom fra det og kanskje unngå noen av mine feil.
Helt siden jeg kom hjem til Bergen, følte jeg at «listen var satt for høyt» (som om det ikke var meg selv som gjorde det i utgangspunktet) og at det viktigste var å tjene penger for å komme meg UT av min situasjon, for SÅ å fortsette der jeg slapp. Men jeg gjør helomvending på den «strategien», og nekter herved å spille offer og leke ansvarsløs. Det er jeg som har makten i mine hender til å gjøre noe med min situasjon her og nå, og jeg kan ikke lenger «vente» til alt blir lagt til rette for meg. Nei, jeg må legge ting til rette for meg selv. Jeg må gi først, og så få igjen. 
Det er som om jeg har våknet fra en slags dvale, en langvarig hypnosetilstand, og jeg begynner faktisk å lure på «hva jeg har drevet med». Jeg har glimtet til innimellom med noen innlegg, men langt ifra nok til å opprettholde momentum. Nå har jeg ikke bare mange baller i luften, men ballene i seg selv har vokst… øhm…
Dette innlegget er skrevet fra et sted av genuin inspirasjon og en perfekt «flow»-tilstand. Hvis det tar litt lang tid før jeg kommer til poenget er det nettopp derfor; fordi det er lett å få assosiasjoner når jeg skriver, og jeg bruker ofte «flow»-skriveprosessen i seg selv, til å klarne tankene hvis det trengs.
Jeg tror det er mye bedre for en leser å følge med på en blogg hvis innleggene er skrevet av en forfatter full av inspirasjon, enn hvis de er skrevet mer som «fyllstoff» fordi forfatteren «måtte». Og det er lettere å tilgi en inspirert forfatter, enn en uinspirert en.
Så husk det jeg skrev i overskriften; du kan aldri gjøre alle fornøyde. Men det viktigste er at du bare kjører på likevel. Kjør på, stol på deg selv, fordi det er du som har makten. Det er du som bestemmer.
For min del handler dette litt om å tilgi seg selv også, og faktisk godta at man ikke er perfekt. Det handler faktisk om å senke standarden litt (ja, du leste riktig, i sterk kontrast til hva jeg alltid har sagt), men dette er viktig: Det handler om å SENKE standarden bare ørlitegrann, for å tillate seg selv å komme seg opp på hesten igjen og heve standardene gradvis mens man går!
Det handler om å gi seg selv tillatelse til å bygge seg opp igjen. Og det handler om å gjøre det fra et sted av inspirasjon. Det handler ikke om å gjøre «alle» fornøyde – bare de som teller. 
Og de som teller er meg selv og mine mest trofaste tilhengere. Det handler om å gå gjennom denne oppbyggingsperioden, for å så til slutt kunne gjøre veldig mange fler fornøyde til syvende og sist. Inkludert noen som kanskje ikke er fornøyd her og nå.
Savvy?
